Washington (NTB-AFP): Kina driver aggressiv datasnoking mot USA, noe som koster amerikansk næringsliv milliarder av dollar hvert år, sier FBI-sjef James Comey.

Kina topper listen over land som forsøker å stjele hemmeligheter fra amerikanske bedrifter, sier Comey i et intervju med «60 Minutes» på CBS.

Ifølge FBI-sjefen er så å si hvert eneste store amerikanske selskap blitt utsatt for kinesiske dataangrep.

– Det er to typer store selskap i USA. Det er de som alt er hacket av kineserne, og det er de som ennå ikke vet at de er blitt hacket av kineserne, sier Comey i intervjuet.

Hvor mye amerikanske bedrifter taper som følge av de kinesiske dataangrepene, er umulig å anslå, medgir han, men er ikke i tvil om at det er snakk om milliarder av dollar.

– Så de slipper å finne opp selv
Tidligere i år reiste en amerikansk domstol sak mot fem medlemmer av en topphemmelig enhet i det kinesiske forsvaret, som angivelig driver dataspionasje mot amerikanske bedrifter.

PLA-enheten skal ha hacket seg inn i amerikanske bedrifter, blant annet innenfor stål- og solcelleindustrien, for å skaffe statlige kinesiske selskap konkurransefortrinn.

Ifølge Comey forsøker kineserne «å stjele nyttig informasjon, slik at de ikke trenger å oppfinne noe selv». (©NTB)

New York (NTB-Reuters): Rundt ni andre banker og meglerhus ble rammet av den samme gruppen hackere som nylig brøt seg inn i datasystemene til JPMorgan Chase, ifølge New York Times.

Før helgen ble det kjent at personopplysningene til 83 millioner personer og småbedrifter ble stjålet i innbruddet hos den amerikanske storbanken.

Den amerikanske storavisen siterer ikke navngitte kilder på opplysningene om de øvrige selskapene som angivelig ble rammet. Hvilke banker og meglerhus det dreier seg om, opplyses ikke.

Datainnbruddet i JPMorgan Chase etterforskes av USAs finansdepartement og amerikanske etterretningstjenester og beskrives som et av de mest omfattende noensinne. (©NTB)

Varsleren Edward Snowden (31) mener det er lite trolig at han får fredsprisen, men er svært beæret over å bli nominert.

Det kommer fram i en times videosamtale han nylig hadde med SVs Bård Vegar Solhjell. Det var Solhjell som sammen med partikollega Snorre Valen nominerte Snowden til Nobels fredspris.

– Så vidt jeg kjenner til har ikke noen andre skandinaviske politikere snakket med Snowden, så jeg setter veldig pris på det. Men grunnen til at han sa ja til meg var nok at han synes det var stort å bli nominert, sier Solhjell.

– Jeg takker deg
– Jeg er beæret over at noen i det hele tenkte på å nominere meg, spesielt en som deg, som representerer så mange. Dette handler ikke om meg, men om oss og de verdier vi representerer. Det handler om prinsipper og hvordan vi vil leve våre liv. Så alt jeg kan gjøre er å takke deg, sier Snowden blant annet i samtalen som NTB har fått en utskrift av.

Solhjell forteller at han jobbet et halvt år med å få til møtet.

– Jeg kom i kontakt via folkene rundt Snowden, og fant ut at et fysisk møte var vanskelig. Så sa de ja til et videomøte, sier Solhjell.

Snowden er naturlig nok svært opptatt av egen sikkerhet, og å ikke kunne spores. Han er innvilget asyl i Russland, men USA ønsker ham pågrepet og utlevert. Snowden har jobbet for flere amerikanske etterretningsorganisasjoner og har avslørt hvordan USA driver massiv overvåking av telefon- og datatrafikk både i USA og utlandet.

Sikkerhetsbevisst
– Det var en omstendelig prosess å få til møtet, med krypterte eposter, egne maskiner og programmer, og møtetidspunkter som først ble avklart helt i sluttfasen. Det er åpenbart at Edward Snowden og de rundt ham er svært opptatt av sikkerhet, og det er jo svært naturlig, sier Solhjell til NTB.

I videosamtalen sitter Snowden med en nøytral bakgrunn slik at det ikke gis noe hint om hvor han befinner seg.

Selv sa Snowden dette om sin sikkerhet i samtalen med Solhjell:

– Jeg er ikke bekymret for min sikkerhet. Jeg gjør det jeg tror på, og da er jeg villig til å ta sjanser. Jeg vil aldri være helt trygg.

Klar outsider
Solhjell, som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, sier Snowden gjorde et svært positivt inntrykk på ham.

– Han framsto som en veldig reflektert og engasjert person. Det var lærerikt å snakke med ham, sier Solhjell.

I samtalen spøker Snowden selv med at han nok ikke er en opplagt favoritt til fredsprisen.

– Vi må vel begge innse at det er lite trolig at nobelkomiteen støtter forslaget ditt, sier Snowden i samtalen.

Solhjell holder selv Snowden som en klar outsider, noe han også sa til ham.

– Bare én kan vinne. Like viktig er det å få bekreftet at det han har gjort, å varsle om overvåking, er et naturlig tema å bli nominert til fredsprisen for. Han blir sett på av mange som en god kandidat, sier Solhjell.

Han tok ikke opp med Snowden om han ville komme til Oslo dersom han skulle få fredsprisen.

– Det synes jeg ikke var naturlig. Det ble for hypotetisk, men personlig må jeg si at skulle han få prisen er det veldig viktig at Norge garanterer for hans trygghet når han er her, slik de har gjort med alle tidligere fredsprisvinnere, sier Solhjell.

Hvem som får årets fredspris blir kjent fredag 10. oktober. (©NTB)

Stockholm (NTB): Valget i Sverige resulterte ikke bare i regjeringsskifte, men også i at et stort antall datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner nå havner på bålet.

Da de borgerlige regjeringspartiene ryddet regjeringskontorene før helgen, måtte statsminister Fredrik Reinfeldt, statsrådene og nærmere 200 andre i deres politiske stab levere fra seg alt av datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner.

Utstyret havner nå på bålet for å beskytte rikets sikkerhet, skriver Dagens Nyheter.

– De inneholder så mye sensitive data at det ikke lar seg gjøre å fjerne på annet vis, sier en kilde til avisen.

Det uvanlige bålet vil bli fyrt opp i all hemmelighet og under streng bevoktning, får avisen bekreftet.

– De går fra rom til rom med ulike vogner, en for det som bare kan kastes, og en for ting som skal destrueres. Den blir fulgt av en vakt, sier en kilde.

Vognen med IT-utstyr blir deretter kjørt til destruering i et pansret kjøretøy med politieskorte, forteller kilden.

– En representant fra hvert av de tidligere regjeringspartiene følger den uvanlige transporten for å forsikre seg om at alt blir destruert på forsvarlig vis, sier kilden. (©NTB)

Selskapet bak tidenes mestselgende mobilspill Angry Birds ser seg nødt til å ty til masseoppsigelser etter sviktende vekst.

Rovio drar hardt i bremsene og sier opp 130 ansatte i hjemlandet Finland. Dermed tar de farvel med rundt 16 prosent av staben, ifølge en kunngjøring som kom i går.

Spillselskapet har ekspandert voldomt og brukt Angry Birds-merkevaren i mange andre sammenhenger foruten en mengde spill. Brus, godterier, leketøy, klær og en tv-serie er bare noen av eksemplene. En tegnefilm er kinoklar til neste år.

De mest entusiastiske har kalt Rovio for Finlands nye teknologihåp etter Nokias fall.

Spørsmålet er om ikke markedet begynner å bli mett på sinte fugler. En plan om børsintroduksjon ble etter flere års planlegging avblåst i våres.

Lønnsomheten i selskapet ble i fjor mer enn halvert sammenlignet med året før, skriver BBC. Omsetningen hadde da stagnert.

– Vi har bygget teamet vårt på antakelser om raskere vekst enn det som har vært tilfelle. Som en følge av de kunngjør vi at vi planlegger å forenkle organisasjonen ved å satse på de tre områdene vi mener har størst vekstpotensial, nemlig spill, media og forbrukerprodukter, sier konsernsjef Mikael Hed i Rovio.

For ett år siden lovet den nye regjeringen økt taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor. På eKommune-konferansen forleden kom gladmeldingen: Det var nå etablert tilgang på 500 nettjenester via ID-porten – en dobling på 2 år. I den pressemeldingen som Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KDM) la ut om saken, ble gladnyheten tatt til inntekt for at nå har vi fått et taktskifte i digitaliseringen:

«Dette syner at satsinga på felles offentlege IT-løysingar får fart på den digitale tenesteutviklinga», uttalte statssekretær Paul Chaffey.

Jeg og andre, blant annet IKT Norge, stusset på dette: Sier dette egentlig noe om tempo, utvikling og retning på digitaliseringen av offentlig sektor? Hvor mange bruker disse tjenestene, hvilken verdi har de for brukerne, hvor relevante er disse tjenestene, hvilke gevinster har de hatt i form av reduserte kostnader for etatene og brukerne, et cetera?

En gjennomgang med Difi konstaterte at disse tallene egentlig ikke sier noe annet enn at bruk av ID-porten øker. Det er vel og bra, men samtidig er det mange nettjenester som med fordel kan og blir benyttet uten bruk av ID-porten, rett og slett fordi det ikke er nødvendig.

Så tallet er egentlig irrelevant som målestokk for takten i digitaliseringen i offentlig sektor.

Bankvesenet her i landet ville neppe måle digitaliseringen i sin sektor med hvor utbredt BankID er, og hvor mange banker og tjenester en kan nå på den måten. Digitaliseringen i banksektoren måles på verdien av de nettjenestene bankene har, hvor innovative og brukervennlige de er, hvilke effekter de gir for kundene og bankene, et cetera. BankID – og ID-porten – er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, forutsetning for digitaliseringen. I offentlig sektor, er også ID-porten ikke alltid nødvendig – eller hensiktsmessig – for å nå mange av tjenestene.

Digitaliseringen i kommunesektoren
En skulle kanskje trodd – siden det var en eKommune-konferanse som var rammen for denne «gladmeldingen» – at en heller burde ha fokusert på disse spørsmålene:

• Hvor langt har kommunene kommet i samordning av sine digitale tjenester?
• Hvordan går samspillet og samarbeidet mellom kommunal og statlig sektor?
• Hvor langt – og hvor vellykket – har KommIT som prosjekt vært med hensyn til å bidra til å nå resultater på de to spørsmålene ovenfor?

IKT-Norge har gjennomført en undersøkelse i kommunesektoren, og konkluderer med at det ikke er grunn til å juble – utviklingen av selvbetjente løsninger ligger langt etter hva innbyggerne etterspør og politikerne lover. Undersøkelsen sier ingen ting om hvorfor det er slik, men noen hypoteser kan fremmes:

• Kommunal sektor er lite innovativ i å utvikle nye IKT- løsninger – løsningen blir den samme som utgangspunktet, nemlig en »digitalisering» av den papirbaserte prosess. Det er det professor Karl Olsen har kalt «Låst i papirets byråkrati». Kommunesektoren har derfor en betydelig utfordring i å være mer innovative.
• Kommunene er selvstendige; det er ikke lett å få 428 kommuner til å samarbeide. Men ennå viktigere er at kommunal sektor er dominert av noen få IKT-leverandører. Kommunesektoren er derfor mer leverandørdrevet og -styrt enn statlig sektor.

At tilgangen til antallet kommunale nettjenester øker kraftig, er irrelevant for disse problemstillingene. Det er her utfordringene for å få «taktskifte i digitaliseringen» ligger.

Hva er «digitalisering»?
Som jeg skrev i mine 13 teser for digitalisering tidligere, vil mange mene «fullskala automatisert selvbetjening hvor også resultatet av saksbehandlingen er tilgjengelig elektronisk»., er «digitalisering». Altså ikke bare tilgang til skjema. Det er også den definisjonen som IKT Norge legger til grunn når de uttaler seg om digitaliseringen av kommunesektoren.

Kjernepunktet her er at offentlige tjenester ofte har en sammenheng: Søker du om barnehageplass, vil du ofte ha behov for å søke foreldrepermisjon, et cetera. Dette går direkte inn på den sentrale problemstillingen for manglende digitalisering, nemlig at tjenestene utvikles hver for seg uten sammenheng. Denne «silotenkningen» er dominerende i offentlig sektor i dag. Behovet er at tjenestene skal fungere sammen som i en kjede av samhandlende tjenester.

I siste nummer av Stat & Styring fokuseres det på såkalt «tjenestedesign», det vil si at brukeren skal kunne se hvilke relevante tjenester som er aktuelle fra samme eller andre etater når en for eksempel søker om barnehageplass. Altså at en ikke går den tunge veien om «samhandling mellom IKT-systemer», men skaper oversikt over relaterte og kompliserte prosesser med mange etater involvert.

Et sentralt element her er at man tar utgangspunkt i brukerbehovet, og utvikler tjenesten etter det. Betegnende nok heter ett av disse prosjektene «Hvis pasienten fikk bestemme – utredning ved mistanke om brystkreft». Dette blir et helt annet perspektiv enn å ta fatt i digitaliseringen av den nåværende papirbaserte prosessen. Tjenestedesign som innovasjonsmetode skaper derfor spennende nye muligheter for digitaliseringen av offentlig sektor.

Hva er gevinstene ved «digitaliseringen»?
Den nåværende regjering har vært svært tydelige på hva formålet med «digitaliseringen» skal være – forenkle, fornye, forbedre – med andre ord en effektivisering. Effekten av teknologibruken skal være bedre tjenester for innbyggerne og næringslivet og en mer kostnadseffektiv offentlig forvaltning.

Men det går an å problematisere en slik tilnærming siden dette er i offentlig sektor, og ikke en privat bedrift, så må flere hensyn veies mot hverandre:

• Digitaliseringen skal gi bedre og mer brukervennlige tjenester til innbyggerne og næringslivet. Gevinsten skal derfor komme «kundene» til gode i form av redusert tid til å lete frem skjemaer og søke tjenester. Det er en samfunnsmessig økonomisk effekt som er vanskelig å måle. Viktigere enn som så: siden Regjeringen så sterkt fokuserer på nettopp at det skal komme innbyggerne og næringslivet til gode, vil offentlig sektor ofte legge inn effektkalkyler som viser nettopp det. Da slipper man det andre kravet:
• At digitaliseringen skal bli en mer «kostnadseffektiv» forvaltning, det vil si at man skal spare årsverk og kroner slik at dette enten brukes til andre ting, eller – helst – på sikt føre til en mindre offentlig sektor i forhold til brutto nasjonalprodukt. Samtidig ligger dilemmaet her i at IKT-systemer i offentlig sektor er designet for å effektivisere interne arbeidsprosesser, ikke yte mer brukervennlige tjenester.
• En tredje problemstilling er at offentlig sektor har et samfunnsoppdrag som en ikke alltid kan måle effekten av. Et effektivt politi for å takle uforutsette hendelser, er et slikt eksempel. Et annet eksempel er når skatteetaten lager nye IKT-systemer; da vil ofte fokuset være på å redusere økonomisk kriminalitet og å bekjempe svart økonomi. Dette er gevinster som verken kan henføres til innbyggere/næringsliv eller til etatene selv direkte, men er en del av det samfunnsoppdrag offentlig sektor har.

Hva er Difis rolle – egentlig?
Digitaliseringen av offentlig sektor er derfor mer sammensatt og komplisert enn mange – særlig politikerne – tror. En statistikk over hvor mange nettjenester som nåes via ID-porten, gir ikke noe uttrykk for at det har skjedd «et takskifte» i digitaliseringen av det offentlige Norge.

Statsråd Jan Tore Sanner har sagt at det ikke skal lages noen overordnet IKT-plan for det offentlige; det er opp til etatene selv å lage de nødvendige IKT-løsningene for å nå målet om en mer effektiv forvaltning.

Men problemene offentlig sektor står overfor er:

• Bedre samordning av IKT-løsninger på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.
• Større grad av innovasjon og «out of the the box»-tenkning i utviklingen av IKT-løsninger.
• Gevinstrealisering basert på et kompleks samspill mellom gevinster for omverden, etatene selv, og det samfunnsoppdrag offentlig sektor har for proaktivt å løse nye samfunnsmessige utfordringer (eldrebølge, svart økonomi, miljø, et cetera).

Hva skal Difis bidrag til dette være?

I Tildelingsbrevet (pdf) Difi fikk for 2014 står det klart og tydelig at Difi skal ha en «særlig oppmerksomhet – knyttet til samordningsbehov og samlet styring av IKT-virksomheten i offentlig sektor». Det sies også at Difi har en krevende rolle fordi at det har en stor portefølje av aktiviteter og oppgaver som strekker seg fra strategisk rådgivning, forvaltningspolitisk utredning og utvikling og drift av IKT-oppgaver. Oppgaven er nå blitt ennå større og mer komplisert da den også – som følge av etableringen av det nye departementet (KDM) – skal ha «overordnet samordningsansvar både for statlig og kommunal virksomhet».

Men realiteten er at Difis rolle for tiden begrenser seg til å utvikle infrastrukturelle tiltak, kalt felleskomponenter, som etatene oppfordres til å bruke; samordningsansvaret overfor kommunesektoren må skje gjennom – og begrenses av? – det samordningsorgan (KommIT) som Kommunenes Sentralforbund (KS) har etablert og som har nettopp samordning av IKT-tjenester innenfor kommunal sektor som oppgave.

Difi og KommIT har imidlertid samme utfordring:

• Er oppgaven å pushe standarder og felleskomponenter, eller bidra aktivt til utvikling av samordnede fellestjenester overfor enkel-etater og kommuner, altså direkte konsulent- og rådgivningsarbeid? I begge organene står det klart at de bare skal gi bidrag der de – ut i fra sin kompetanse og rolle – kan utgjøre en forskjell. Med andre ord den enkelte statlige etat er like selvstendig i sin IKT-utvikling som den enkelte kommune.
• Skal de bidra med teknologiske løsninger, eller innspill for å bedre innovasjonsevnen i etatene og kommunene? Det er allerede i dag blitt et tema om hvorfor Difi skal bidra til innovasjonsarbeidet i kommunesektoren. Dette ble blant annet tatt opp på et møte (pdf) mellom KS og KDM 22. april i år.
• Hvordan skal Difi (og KommIT) sikre seg at digitaliseringen gir de gevinster som er politisk ønskelig i og med at gevinstproblematikken er komplisert, og at det overordnede målet er en gevinst for helheten, og ikke bare den enkelte etat eller kommune. Hvordan skal helhetsansvaret ivaretas?

Difis oppgaver og rolle blir nå evaluert av et eksternt konsulentfirma (Agenda Kaupang). Mandatet er å vurdere hvor effektivt Difi har utført sine oppgaver ut ifra de rammebetingelser de nå har, og sett i lys av at samordningsansvaret nå også skal omfatte kommunesektoren.

Helt konkret burde mandatet spesifikt ha nevnt:

• Hvordan skal et forvaltningsorgan som Difi løse sin oppgave som «samordner av IKT-tiltak i offentlig sektor» når etatene og kommunene fremdeles har et selvstendig ansvar for utvikling av IKT-løsninger?
• Hvilken rolle har KS/KommiT overfor kommunesektoren, og hvilke eventuelle rollekonflikter vil oppstå når Difi får et overordnet samordningsansvar (på teknologi og innovasjon?) i kommunesektoren?

Digitalisering av Offentlig sektor er noe langt mer enn hvor mange tjenester som nåes gjennom ID-porten.

Geodata måtte på «harrytur» til Sverige for å hente hjem harddisker de hadde sendt til nettskyleverandøren Amazon i Irland.

Det norske IT-selskapet er spesialist på såkalte geografiske informasjonssystemer (GIS) og er følgelig vant til å håndtere store datamengder til kartløsninger.

Hendelsen som skjedde for to år siden er eksempel på rare situasjoner som kan oppstå når internasjonale lovverk skal tolkes av tjenestetilbydere.

– Vi sendte inn harddisker for å kopiere store mengder flybilder (ortofoto) til Amazon Web Services sitt senter i Irland. Det gikk bra, forteller Gaute Aarbakke Solaas, som jobber med Geodatas skyløsninger, til digi.no.

Det var snakk om 30 terabyte med ukomprimerte data. Da kan import/eksport-funksjonen AWS tilbyr være et hensiktsmessig alternativ til å overføre digital over internett.

Men etter importjobben var unnagjort nektet Amazon å returnere diskene. Selskapet viste til egne advokater som mente at det ikke lovlig lot seg gjøre, fordi Norge ikke er EU-medlem.

– De forsto rett og slett ikke at Norge er del av EØS og dermed omfattet av EUs fri flyt-avtale, sier Solaas.

Hos Geodata trakk man på smilebåndet av den absurde situasjonen. Løsningen ble å sende harddiskene til Sverige, nærmere bestemt til foreldrene til en av selskapets svenske ansatte.

– De skjønte ikke stort, men hentet forsendelsen på posten, og plasserte diskene på ingeniørens gutterom, inntil de kunne fraktes tilbake til kontoret i Oslo.

Geodata benytter fortsatt Amazon Web Services, men de har sluttet med å sende datamengdene fysisk. Nå skjer dette med automatiserte rutiner ved at dataene blir lastet opp direkte i nettskyen.

digi.no har tatt kontakt med Amazon og spurt om de senere har endret syn på hvorvidt de lovlig kan returnere kundenes harddisker til Norge, og vil oppdatere saken når svar foreligger.

Antakelig er det sånn. Amazon har en kalkulator for beregning av kostnader ved forsendelse av harddisker til nevnte import/eksport-funksjon. Der er Norge nå listet opp blant 28 europeiske land for retur av disker som er sendt til datasenteret i Irland.

digi.no går nå inn i en ny og svært spennende fase. Norges ledende publikasjon om og for IKT-bransjen er solgt til Teknisk Ukeblad.

Våre om lag 100.000 unike ukentlige lesere kan glede seg. digi.no-redaksjonen jubler i dag selv over å få eiere som virkelig vil satse på oss.

– Dette kjøpet vil gi et løft til både Teknisk Ukeblad og digi.no. TU.no og digi.no passer godt sammen og vil gjensidig styrke hverandre, sier administrerende direktør og ansvarlig redaktør Jan M. Moberg i TU Media AS.

digi.no blir videreført akkurat som du kjenner oss. Hele redaksjonen blir med videre, men blir nå tilført ytterligere årsverk og ressurser fra TU.

IT er et viktig område som Teknisk Ukeblad ikke har dekket godt nok i forhold til våre ambisjoner. Nå styrkes vi av de som kan dette best, sier Moberg.

digi.no ble lansert tidlig i 1996 som Norges første rene nettavis uten papirutgave i ryggen. Siden 2004 har eieren vært danske Aller Media, som også overtok Dagbladet og DB Medialab i fjor.

– Mens flere av våre nettsteder har nytt svært godt av samspillet med Dagbladet, ble det tydelig at digi.no vil kunne utvikles bedre av andre enn av oss. Da er det bedre både for digi.no og oss at vi selger, så vi kan konsentrere oss om å utvikle de nettstedene vi mener passer bedre inn i det nye Aller Media, sier Terje Johansen, ansvarlig for nisjenettsteder i DB Medialab og frem til salget ansvarlig redaktør for digi.no.

Partene går ikke ut med salgssummen.

– Det er på tross av og ikke på grunn av Aller Media at digi.no har klart å holde sin posisjon i markedet gjennom mange år. Det er klart at Teknisk Ukeblad er en mye riktigere eier, og det er svært hyggelig å konstatere at de nå gir full gass og satser på oss, sier redaktør Marius Jørgenrud i digi.no.

Dette er samtidig eksempel på en konsolidering i IT-fagpressen, der digi.no nå posisjonerer seg med enda mer slagkraft og spenst enn tidligere, mener han.

Redaksjonen vil så snart det praktisk er mulig flytte fra lokalene de deler med Dagbladet i Havnelageret i Oslo, for å slutte seg til det redaksjonelle miljøet til Teknisk Ukeblad i Akersgata.

KRONIKK: Som en av de store plattform- og tjenesteleverandørene i IT-industrien jobber vi med oppstartselskaper, programvarehus, konsulentselskaper og kunder for å skape suksess med produkter og tjenester. Vi gir mange råd og lærer bort mange teknikker, men det beste rådet vi gir er alltid – lær av oss.

Lær av våre feil og lær av vår suksess.

Microsoft er et av verdens største programvarehus, med en mengde produkter, plattformer og tjenester som alle må fortjene livets rett. Og nå har kundene våre fortalt oss at de vil handle med oss på en annen måte. De vil kjøpe våre produkter og plattformer som tjenester. Også. Det er så enkelt, og samtidig så vanskelig.

Mange utfordringer
Vi har, som de fleste andre en lang og kompleks arv av gammel kode, arkitektur, produkter og forretningsmodeller som har fungert i opptil 30 år. Å forandre på disse, samtidig som vi beholder fornøyde kunder er ingen enkel oppgave.

Office har vært et av de sterkeste merkevarene for Microsoft i mange år. Mange av oss har gjennom studier eller arbeid lært Word, Excel, PowerPoint og Outlook å kjenne. Å forvandle Office fra standard hyllevare til en tjeneste som er ganske lik Spotify eller Wimp i oppbygning gir mange utfordringer.

Tidligere kunne vi være ganske sikre på at mange av kundene kom til å oppgradere, dersom den nye versjonen inneholdt de riktige nyhetene. Typisk var det 2- 3 år mellom hver versjon som gav oss tid til å pønske ut nye forbedringer. I dag krever kundene at vi fornyer tjenestene fortløpende, Til en mye lavere, løpende avgift. Det er lett å kjøpe tjenesten, og like lett å avslutte tjenesten.

Office 365 er en av de største suksessene Microsoft har hatt. Ikke på grunn av noen nye fantastiske finesser, men fordi vi måtte lytte og lære av de som vet best. Våre kunder.

Inn i fremtiden
Vi har åpnet opp, lyttet, diskutert og lært. Det er vår suksessformel. Så enkelt, men samtidig så vanskelig.

Til neste år er det 30 år siden Microsoft introduserte første generasjon Windows. Windows har siden dette vært hjørnesteinen Microsoft har vært bygget på. Nå er det på tide å ta Windows inn i fremtiden. Vi skal forandre Windows og for å gjøre dette på best mulig måte tyr vi til vår suksessformel. Når vi nå er i gang å utvikle neste generasjon av Windows har vi invitert alle som vi til å være med til å gi oss sin mening.

Microsoft har tatt steget inn i fremtiden. Vi er åpne, vi lytter og lærer. Det er vårt beste råd som vi gir til alle som vil høre.

PS! Mange har spurt meg i de siste dagene om hvorfor vi kaller den nye generasjonen for Windows 10. Til de svarer jeg at det finnes 10 typer personer i verden. De som forstår binære tall og de som ikke gjør det.

OSLO SENTRUM (digi.no): For fjerde året på rad går nå startskuddet til Nasjonal Sikkerhetsmåned i regi av Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS).

På en pressekonferanse torsdag formiddag samlet NorSIS representanter for en rekke viktige institusjoner: Politiet, Justis- og beredskapsdepartementet, Difi, FinansCERT og Slettmeg.no. Samtlige kom med gode innspill relatert til hvordan digital sikkerhet kan utbedres og hvordan samfunnet kan beskyttes bedre.

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen erklærte måneden for åpnet, og påpekte hvor viktig NorSIS er for satsningen på nasjonal sikkerhet, og at det er en essensiell premissleverandør.

– Samfunnet har endret livsstil, folk flest sitter med mobiltelefoner og nettbrett, og hele livet vårt ligger nå på elektronikk. Det skaper helt nye sårbarheter, og det er viktigere enn noensinne å være bevisst på sikkerhet, sier Anundsen.

Anundsen påpeker at regjeringen har nå nedsatt et IKT-sårbarhetsutvalg, som skal se på de nye utfordringene knyttet til datasikkerhet, og presiserer at det er helt avgjørende å sikre samfunnet bedre for å redusere sårbarhet. I mellomtiden ønsket han imidlertid bidragene fra NorSIS høyst velkommen.

NorSIS selv vil igjen bruke oktober på kampanjer og bevisstgjøring. Det er nå tilsammen 30 land i Europa, samt USA, som arrangerer en slik sikkerhetsmåned, og blant planene er 61 arrangementer over hele Norge. Det er mulig for bedrifter og organisasjoner å bestille foredrag fra et bredt utvalg av foredragsholdere til alle deler av landet.

Interessen for opplæringspakken som NorSIS tilbyr har i år økt med 87 prosent sammenlignet med i fjor, og blir i år sendt ut til 215,000 ansatte. Mindre bedrifter vil kunne motta den gratis.

På nettstedet sikkert.no finnes det mer omfattende informasjon om hvordan privatpersoner kan sikre seg bedre, og det er blant annet lansert et verktøy kalt Webdetektiv, som gir tips om hvordan oppdage mistenkelige eposter og lignende.

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) deltok også på presentasjonen, og direktør Kjetil Nilsen pekte på fire grunnleggende poenger: Norge har verdier andre er ute etter, sårbarhetene er for store – og myndighetene har ikke sikret dem nok. Samtidig kan 90 prosent av dataangrepene stanses med enkle tiltak.

– Angrepene er mer og mer avanserte, men få vet at de er rammet, sier Nilsen, og det er også få som melder i fra om at de har vært utsatt for innbrudd. NSM selv oppdager 50 prosent av innbruddene av bedrfiter de jobber med, fordi bedriftene selv ikke fører ordentlige logger.

Nilsen bruker også forrige ukes Bash-skandale som et eksempel på at sikkerheten er dårlig, og at kriminelle vet å utnytte slike muligheter øyeblikkelig.

Politidirektøren Odd Reidar Humlegård var enig, og setter fokuset på generasjonsskiftet. Yngre brukere trenger å bli bevisstgjort på farene av sine foreldre eller lærere. Problemet er at de som skal bevisstgjøre, kjenner selv ikke til problematikken godt nok. Den digitale virkeligheten gjør også at det er lettere å sette i gang med kriminalitet – man trenger ikke lenger å sitte i fengsel for å komme i kontakt med andre kriminelle, man kan lære seg det på nettet, sier Humlegård.

– Tro meg, du vil heller bli frastjålet lommeboka på Karl Johan enn din identitet på nettet, avsluttet politidirektøren.

Også Hans Marius Tessen i Slettmeg.no var enig i at det ofte er de yngre brukerne som er utsatt for forskjellige former for nettmobbing, men at de håndterer alle typer saker, fra veldig alvorlige til mindre seriøse. Tilsammen får Slettmeg.no nå 7000 henvendelser i året. Det er likvel oppsiktsvekkende at 62,4 prosent av sakene de behandler kommer fra brukere eldre enn 26 år – og Tessem presiserer at det er også mange langt eldre brukere som tar kontakt.

NorSIS konkluderer med at deres oppfordring er det samme som de siste årene: Stopp, tenk, klikk.