Oslo (NTB): Kollektivselskapet Ruter brukte 24.000 kroner på å finne ut at domenenavnet Sporveien.no kun er verdt 5.000 kroner.

De to kollektivselskapene Ruter og Sporveien har begge sitt utspring fra Oslo Sporveier AS. Da Ruter i sin tid ble skilt ut, fikk selskapet med seg domenenavnet Sporveien.no.

Selskapet som nå heter Sporveien, hadde inntil i fjor navnet Kollektivtransportproduksjon AS. Da selskapet skiftet navn, spurte det Ruter om å få kjøpe domenet Sporveien.no, skriver Osloby.

Ruter engasjerte da konsulentselskapet Oslo Economics for å få fastsatt verdien til domenet. Svaret var et domenet var verdt 5.000 kroner. For dette skulle konsulentselskapet ha 24.000 kroner.

Saken endte med at Sporveien fikk kjøpe domenet for 29.000 kroner, slik at Ruter også fikk dekket konsulentutgiftene. (©NTB)

Googles Chromebook-maskiner har funnet suksess i blant annet skolemiljøer, men nå ønsker Google å plassere den nettsky-baserte løsningen også i hendene til forretningsfolk.

Det nye programmet, Chromebooks for Work, skal gjøre det enklere å innføre plattformen i bedriftene. Det innebærer flere forbedringer fra Googles side:

– Enklere innlogging, takket være SAML-standarden. Denne fungerer med de aller fleste påloggings-systemene, og Google legger også til støtte for flere pålogginger, slik at brukere kan enkelt og sikkert bytte mellom personlige kontoer og jobbkontoer på samme maskin.

– Bedre Wi-Fi-støtte. Bedrifter kan nå utstyre Chromebookene med klientsertifikater for å få tilgang til 802.1X EAP-TLS-nettverk. Systemadministratorer kan også konfigurere sikre nettverk eller velge sertifikater som skal brukes med spesifikke nettverk, og det kan gjøres via «Admin Console».

– Administratorer vil også kunne pushe ut spesifikke Chrome-innstillinger til alle brukere, enten det er bokmerker eller applikasjoner.

– Bedre virtualisering – Google har jobbet med både Citrix og VMWare slik at man nå vil kunne kjøre virtualisert Windows og Citrix Receiver for Chrome. Disse funksjonene er godt integrert med andre Google-tjenester, som Cloud Print, har bedre lyd- og videoavspilling, klipp og lim mellom lokale og virtualiserte applikasjoner, og mer.

– Bedre grafikk takket være samarbeid med Nvidia og WMWare, og resultatet er raskere levering av virtualisert 3D-grafikk og krevende applikasjoner.

– Fleksibel prising: Brukere i USA og Canada kan abonnere på alle disse funksjonene for 50 dollar i året (per enhet). Google skriver imidlertid at flere regioner vil følge innen kort tid. Man vil kunne overføre lisensene hvis en Chromebook skulle gått i stykker eller blitt stjålet.

Statsbudsjettet for 2015 ble lagt fram i dag. Vi kan stille oss i rekken av dem som kunne ha ønsket enda mer innen IKT, og kanskje er rammen i budsjettet for knapp til at regjeringen oppnår egne mål. Med et budsjett der de store linjene er satt ønsker vi i IT-bransjen å ta en konstruktiv tilnærming til regjeringens satsning på de tre F’ene; Fornying, Forenkling og Forbedring. Regjeringen gir tross alt et mulighetsrom hvor bransjen sammen kan bidra til å gjøre mulighetsrommet større.

Vi applauderer regjeringens klart uttrykte målsettinger om bruk av teknologi og digitalisering som ett sentralt virkemiddel for å oppnå produktivtetsvekst og effektivisering av offentlig sektor. Viljen til å fornye, forenkle og forbedre står sterkt. 500 millioner er satt av til satsing på IKT for å gi bedre tjenester til borgerne. Plan og byggeprosesser skal forenkles og innlevering av anbud skal digitaliseres. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner beskriver tiltakene som byggeklosser som gjør det enklere for offentlige virksomheter å jobbe sammen og derfor også lettere for innbyggere å bruke. Dette viser regjeringens klar vilje til endring og politisk prioritering som kan løfte Norge til neste nivå. Det er en god begynnelse.

I tillegg støtter vi regjeringens storsatsning med 1,4 milliarder til en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Alle statlige virksomheter berøres av denne reformen. Dette vil innebære at statlige virksomheter må tenke nytt og gjøre strukturelle endringer i sine organisasjoner. Vi i IKT-bransjen har lenge hevdet at de store effektiviseringsgevinstene høstes når endringsprosess og IKT går hånd i hånd. Dette er et stort skritt i riktig retning.

I går skrev digi.no om Sykehuset i Østfold som har tatt mål av seg til å bli Nord-Europas mest innovative sykehus. Sykehuset har en ensengsrom-strategi. En måte å løse ressursbehovet på kan være å bruke en Kinect-sensor fra spillteknologiens verden til å utløse en alarm dersom en pasient faller ut av sengen. Enkel hyllevareteknologi fra spillverden som, på en innovativ måte, kan løse et problem for sykehuset. Det finnes mange slike gode eksempler på innovative løsninger på utfordringer i det offentlige.

Min oppfordring er derfor at vi i IT-bransjen står samlet om å gi et konstruktivt bidrag til å Løfte Norge til neste nivå. Vi skal være en del av løsningen og ikke problemet. La oss sammen sørge for at vi blir løsningsorienterte i vår dialog med regjeringen og det offentlige Norge. La oss vise frem hva slags muligheter og alternativer som finnes innenfor vår teknologiske og digitale verden slik at beslutningstakere i det offentlige har et bredt og godt grunnlag når avgjørelse skal fattes. Dette budsjettet gir noen muligheter der vi som bransje kan være medspillere. La oss sammen aktivt vise hvorfor vi mener vi er en viktig del av løsningen for å oppnå Fornying, Forenkling og Forbedring av det offentlige Norge.

Det har lenge vært kjent at neste versjon av Windows, som har fått navnet Windows 10, vil være den første utgaven av operativsystemet med felles kjerne for både smartmobiler, nettbrett og pc-er. Resultatet er blant annet Universal Apps, en ny type Windows-applikasjoner som kan kjøres på alle de nevnte enhetene, uten store tilpasninger til hver enhet.

Men under Gartner Symposium ITxpo i Orlando, Florida, denne uken, gjorde Microsoft-sjef Satya Nadella det klart at selskapet ikke nøyer seg med dette. Han fortalte at Windows 10 også handler om tingenes internett («Internet of Things»), og at operativsystemet vil kunne kjøres på langt mindre enheter enn smartmobiler. Dette skriver ZDNet.

– Windows har gått gjennom en rekonstruering til én sentral Windows som kjøres overalt. Vi har konstruert den riktige Windows i de riktige enhetene med de riktige egenskapene, sa Nadella.

– Windows 10 er et veldig viktig skritt for oss. Det er det første skrittet i en ny Windows-generasjon, ikke bare en ny utgivelse etter Windows 8. Universell databehandling kommer til å kjøre på 200 milliarder av sensorer. Vi har konstruert Windows slik at det kan kjøres på alt, sa han.

Nadella skal blant annet ha nevnt sensorer, kroppsnære enheter og enheter først kommer etter nye dreininger i markedet.

– Endepunktene i tingenes internett vil behøve et operativsystem som er sikkert og som kan administreres. Jeg mener at Windows vil være et fantastisk operativsystem å kjøre på randen.

Det finnes allerede en mange enheter med funksjonalitet som gjør dem til (potensielle) deltakere i tingenes internett. Noen er utstyrt med svært enkle operativsystemer, andre med for eksempel Windows Embedded Compact eller Linux-baserte systemer.

Kompetansesenteret for fri programvare, Friprog, har vært i hardt vær flere ganger. Sist for to år siden ble senteret reddet i omtrent siste liten, der det ble funnet penger til organisasjonen i statsbudsjettet for 2013.

I år er situasjonen dramatisk annerledes, og Friprog-senteret er nå strøket fra statsbudsjettet for 2015.

Digi.no ringte en tydelig preget direktør Morten Amundsen, som forholdt seg relativt ordknapp:

– Jeg har én kommentar – jeg er sjokkert og veldig overrasket. Vi må nå se hvilken vei vi skal ta fremover. Vi skal gjøre det sammen med styret så fort som mulig, sier Amundsen til digi.no.

Hva betyr det for friprog-miljøet i Norge?

– Som sagt, jeg er passelig sjokkert, vi må nå finne ut veien videre, er alt Amundsen velger å si i denne omgang.

Direktør for næringsutvikling Fredrik Syversen i IKT-Norge melder dette i en epost angående strupingen av Friprog-senteret:

– Vi registerer at Friprogsenteret er strøket fra budsjettet. Senterets arbeidet har vært viktig for å se på alternative forretningsmodeller i det offentlige programvaremarkedet. Vi ser dette i sammenheng med at det også er gjort en god jobb med å etablere forståelse for dette i markedet.

– Som en av eierne er vi nå mest opptatt av å ta vare på den kompetansen som de ansatte besitter og forventer at departmentet også ser denne verdien. Det kan være natulig å vurdere om Difi og/eller KommIT kan ha nytte av den kompetansen senteret besitter.

Bouvet kunngjorde i går ettermiddag at en avtale med Capgemini Norge AS om overtakelse av Capgeminis regionskontor i Trondheim. Avdelingen har 40 ansatte som nå blir en del av Bouvets Region nord, som fra før betjener kunder i Midt- og Nord-Norge. Med oppkjøpet får selskapet hundre ansatte med base i Trondheim, noe som ifølge selskapet selv gjør det til det største rene konsulentselskapet innenfor IT og digital kommunikasjon nord for Dovre.

Bouvet vil som en del av avtalen tre inn i Capgeminis kundeoppdrag i Trondheim. Målet er å sikre en sømløs overgang for kundene. Avtalen ventes å tre i kraft i løpet av et par uker.

Noe av årsaken til overtakelsen, er de to selskapenes temmelig forskjellige strategier.

– I Capgemini orienterer vi oss i retning større oppdrag som har en offshoringkomponent som utføres i India, sier administrerende direktør Ola Furu i Capgemini Norge, i en pressemelding.

– Vårt kontor i Trondheim har en lang tradisjon med å betjene mindre og lokale kunder. Det var derfor strategisk riktig å selge vårt regionskontor i Trondheim. Vi har vært opptatt av å finne en god løsning for våre ansatte i Trondheim. Bouvet er et selskap som passer godt med hensyn til kultur og kompetanse, og vi er derfor glade for at vi har funnet en god løsning i samarbeid med dem, sier Furu.

– Denne overtagelsen er i tråd med vår regionale strategi, sier Sverre Hurum, administrerende direktør i Bouvet, i en pressemelding.

– Vi bygger kompetanse i Skandinavia og legger vekt på å forstå kundenes språk, kultur og forretning. Sterk lokal tilstedeværelse er derfor viktig, avslutter han.

IKT-Norge med generalsekretær Per Morten Hoff i spissen mener at bevilgningene på drøyt 500 millioner kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 er utilstrekkelig til at regjeringen når sine egne mål.

– Det smøres for tynt utover til å gjøre noen forskjell, sier han til digi.no. – Summen på 500 millioner er for liten.

IKT-Norge ønsker derfor at Stortinget gjør regjeringens budsjettforslag mer offensivt innen IKT.

På den positive siden nevner Hoff utvidelsen av Skattefunn, hvor regjeringen utvider foretakenes fradragsmuligheter for forskning og utvikling i foretakene. Beløpsgrensen for kostnader til egenutført FoU foreslås økt fra 8 til 15 millioner kroner, mens beløpsgrensen for kostnader til innkjøpt FoU foreslås økt fra 22 til 33 millioner kroner.

– IKT-næringen vil forsyne seg godt av dette, sier Hoff.

Selv om lettelser i den statlige formueskatten på 0,25 prosentenheter er omstridt, mener Hoff at det er et bra tiltak for IT-gründere.

Selv om regjeringen kutter kraftig i subsidiene til bredbåndsutbygging, mener Hoff at regjeringens erklæring om å fjerne hindre for bredbåndsutbygging er viktigere.

– Det vil kunne fjerne crazy graveregler i mange kommuner.

Derimot er Hoff skuffet over at det ikke tas større grep innen digitale læremidler. IKT-Norge mener at det det bær opprettes et digitalt læremiddelfond på minst 50 millioner kroner som setter av penger til kjøp av digitale læremidler, og med det utgangspunkt at skolene får tilbakebetalt 50 prosent av investeringene ved kjøp av digitale læremidler i markedet. Hoff nevner også det uheldige ved at det er moms på digitale læremidler, men ikke på bøker.

Hoff gleder seg også over forslaget til nøytral merverdiavgift i statlig sektor. Dette fordi statlige virksomheter ofte konkurrerer med private om salg av tjenester, men kan selge disse uten merverdiavgift.

– Dette er en viktig sak for konkurranseevnen til våre medlemmer, sier Hoff.

Han avslutter med å fortelle at han hadde ventet et mer ekspansivt budsjett for hva vi skal leve av i framtiden, i stedet for stadig å øke tilskuddene til gamle næringer som ikke greier seg uten.

I en separat kommentar til digi.no sier Heidi Arnesen Austlid, viseadministrerende direktør i IKT-Norge, at organisasjonen mener at bevilgningen på en halv milliard er sandpåstrøing og for lite til å nå totalmålene om effektivisering. IKT-Norge mener det derfor må stilles digitalkrav til den økte overføringen på 6,2 milliarder kroner til kommunene.

Symantec ser ut til å følge i fotsporene til stadig flere storselskaper som strømlinjeformer virksomheter ved å dele seg opp i mindre deler.

Oppstykkelsen er ikke bekreftet, men Bloomberg siterer sine kilder på at prosessen kan bli kunngjort i løpet av et par uker.

Det er snakk om å dele Symantec opp i to, der det ene selskapet vil jobbe med sikkerhetsprogramvare, og det andre med datalagring.

Ingen flere detaljer er kjent – men det er en tydelig trend at store teknologiselskaper velger å dele seg opp, for bare få dager siden ble det kjent at giganten HP skal dele seg i to, og nylig valgte også eBay å kvitte seg med PayPal og gjøre nettbetalings-tjenesten til en separat enhet.

Symantec har hatt noen røffe år i det siste, med dårlige resultater, som kulminerte i at sjefen Steve Bennett fikk sparken tidligere i år, og først nå i september kom en ny sjef permanent på plass. Selskapet har vært en pionér innenfor sikkerhet, men har ikke helt klart å tilpasse seg den moderne informasjonsalderen, til tross for at mengden dataangrep og andre sikkerhetsutfordringer fortsetter å øke. Nylig tok Symantec tak og bekreftet at deres antivirus-programvare skal bli ryddigere, mer strømlinjeformet og minimalistisk.

NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Abelia, er generelt sett middels fornøyd med statsbudsjettet for 2015, men finner flere av poengene gledelige.

I en pressemelding fra organisasjonen skrives det at Norge trenger mer næringsrettet forskning, flere studieplasser innen teknologi og en tydelig satsning på virkemidler for å bygge opp nye norske vekstnæringer. Abelia mener at det er dette budsjettet som er regjeringens anledning til å få på plass avgjørende byggeklosser for fremtidens Norge.

Det mest essensielle er utdanning av mange nok med teknologikompetanser og bedre tilretteleggelse for innovasjon og gründerskap, ifølge Abelia.

Statsbudsjettet åpner for mye av dette, og responsen fra Abelia er positiv. Finanseringsordningen for forskningsinstitutter (STIM-EU) økes med 115 millioner kroner, og det loves en kraftig opptrapping av langtidsplanen, og Abelia applauderer dette.

– Dette gir våre forskningsinstitutter en reel mulighet til å delta på verdens største forskningsarena. Resultatene av dette vil hentes hjem og stimulere til enda sterkere og mer konkurransedyktige forskningsmiljøer her hjemme, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia.

Abelia mener at regjeringen må prioritere mer enn forskning, det er også nødvendig å investere i virkemidler for mer innovasjon, slik at ideene kan tas i bruk i praksis. Der er foreningen mindre fornøyd med statsbudsjettet – næringslivet har lenge bedt om en økning i antall studieplasser på IKT-utdanning, og dette skjer ikke i denne omgang.

– Mangelen på spisskompetanse innen teknologi truer både utviklingen av en bærekraftig norsk IT-næring og nødvendig omstilling i næringsliv og offentlig forvaltning. Mange virksomheter strever allerede med å få tak i folk som kan utvikle og ta nødvendige verktøy i bruk, sier Haugli.

Abelia har også bedt om 500 millioner kroner til gründere i såkalt pre-såkorn-kapital, der private investeringer matches av staten. De kaller det en «pengebro over dødens dal», som skal gjøre det lettere for nyetablerte norske selskaper å vokse ut av landet. Regjeringen øker nå tilskuddene til nyskapning gjennom blant annet FORNY-programmet og Innovasjon Norges etablerertilskudd, men det er langt fra nok, mener Abelia.

– Regjeringens satsing på nyskaping er bra, men skal vi gi det innovative næringslivet en reell sjanse må sterkere virkemidler til. Det som haster nå er å etablere en konkurranseutsatt pre-såkornordning som mobiliserer privat risikokapital og får flere bedrifter gjennom «dødens dal». Stortinget ba i fjor regjeringen om å vurdere en ny ordning. Nå forventer vi at Stortinget følger opp dette i budsjettforhandlingen, sier Håkon Haugli i pressemeldingen.

Regjeringen la i dag fram sitt forslag til statsbudsjett for 2015. Kommunal- og moderniseringsdepartmentet har gitt ut en tabell over det som framstår som samtlige nye IKT- og digitaliseringstiltak i offentlig sektor i 2015.

– Bruk av IKT er en forutsetning for å oppnå målsettingene i regjeringsplattformen. Ett av målene er å utnytte IKT til å skape et enklere møte med en døgnåpen offentlig sektor. For å få dette til, skal forvaltningen og offentlige tjenester digitaliseres, heter det i proposisjonen fra Kommunal- og moderniseringsdepartmentet.

Den største bevilgningen er på 150 millioner kroner. Den går til utvikling av et nytt fagsystem for særavgifter Skatteetaten og nødvendige systemtilpasninger i Toll- og avgiftsetaten. Systemet vil erstatte dagens TVIST-system.

En rekke av bevilgningene vil komme politiet til gode. Det foreslås bevilget 100 millioner kroner til tilpasning av IKT-systemer til struktur for politidistrikter. 16,5 millioner kroner er satt av til mobile enheter i politiet. Dessuten er det foreslått bevilget 27 millioner kroner tik en ny kontrollapplikasjon og håndholdte enheter som skal gjøre det mulig for politiet å bruke slike enheter til ID-kontroll. Også et styringssystem for informasjonssikkerhet i Politidirektoratet er inkludert i denne summen.

19,5 millioner er satt av til modernisering og utvikling av IKT-systemer i Arbeidstilsynet.

15 millioner planlegges brukt på ByggNett, elektronisk samhandling i byggesektoren. Dette gjøres for å øke graden av digitalisering i denne sektoren.

10 millioner kroner settes av til tiltak for å fulldigitalisere, forenkle og automatisere plan- og byggesaksbehandlingen i kommunene.

Regjeringen bevilger 11 millioner kroner til felles infrastruktur for e-handel og digitale adresseregistre. Dette inkluderer digitalisering av anskaffelsesprosesser og videreutvikling og styrking av driften av det sentrale adresseregisteret ELMA.

21 millioner er satt av til deltakelse i CEF Digital (Connecting Europe Facility), EU-programmet for etablering av digital infrastruktur for enklere utveksling av data innen EØS-område.

20 millioner bevilges utredning og forberedelser til innføring av IKT-løsninger i helsesektoren slik at pasienter får én journal, uavhengig av hvor pasienten er blitt behandlet. Det bevilges dessuten 30 millioner til utvikling av registre for de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

10 millioner kroner er satt av til utvikling av nytt saksbehandlingssystem for erstatningssaker etter naturskadeloven. Et tilsvarende beløp foreslås bevilget til utvikling av nytt og heldekkende kontroll- og tilsynssystem for akvakulturtilsyn og ressurskontroll.

Til sammen er de foreslåtte bevilgningene innen disse områdene på 553,2 millioner kroner.

Sikker, digital e-post
Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til ny løsning for sikker digital post. Denne skal være klar til bruk i slutten av 2014. Ifølge regjeringen skal dette være hovedkanalen for digital post fra forvaltningen til innbyggerne. Dette skal gjøre det mulig for forvaltningen å sende vedtak og andre viktige henvendelser digitalt.

Avgiftsfri import
Regjeringen bekrefter at den ønsker å øke grensen for avgiftsfri import av varer for privatpersoner fra 200 til 500 kroner. Det foreslås samtidig at frakt- og forsikringskostnadene inkluderes i vareverdien, slik den generelle regelen er ved import. Regjeringen skriver at det på svært usikkert grunnlag kan det anslås at forslaget gir et provenytap på om lag 180 millioner kroner påløpt og 150 millioner kroner bokført i 2015. Det antas at økt netthandel fra utlandet kan gi et større provenytap på lengre sikt.

For å forenkle tollbehandlingen, foreslår Regjeringen at grensen for når distribusjonsselskaper skal kunne få benytte seg av en forenklet tollprosedyre, økes fra 1 000 kroner til 3 000 kroner.

Regjeringen vil styrke Cyberforsvaret. Selv om denne våpengrenen har hatt et stort investeringsnivå de siste årene, mener regjeringen at de mange nye systemene som tas i bruk vil medføre et høyere utgiftsnivå i 2015.

Regjeringen foreslår å styrke etablerertilskuddsordningen under Innovasjon Norge med 110 millioner kroner i 2015.

Det foreslås å bruke 10 millioner kroner til å videreutvikle samarbeidet mellom Universitetet i Oslo, Simula Research Laboratory og University of California, San Diego, og blant annet 100 millioner kroner til å utvikle flere verdensledende fagmiljøer i høyere utdanning og forskning.

Talegjenkjenning
Regjeringen foreslår bevilge 13 millioner kroner til utvikling av talegjenkjenningsprogram på norsk. Regjeringen ser for seg at programmet vil kunne brukes til å styre datamaskiner og diktere tekst ved hjelp av tale, men også være til nytte for skoleelever med lese- og skrivevansker, samt kunne brukes til teksting av direktesendte TV-programmer.

Regjeringen har ikke flertall alene på Stortinget, noe betyr at foreslagene vil måtte få støtte også hos andre partier for å bli vedtatt.

Vi kommer tilbake med flere detaljer og kommentarer.