Madrid (NTB): Den amerikanske etterretningstjenesten NSA avlyttet 60 millioner telefonsamtaler i Spania på bare én måned i fjor, skriver avisen El Mundo.

Avisen henviser i sin mandagsutgave til dokumenter lekket av varsleren Edward Snowden. Bare i løpet av desember måned i fjor ble 60 millioner telefonsamtaler i Spania overvåket.

Opplysningene kommer etter forrige ukes avsløringer om at USA trolig har avlyttet telefonene til 35 internasjonale ledere, deriblant Tysklands statsminister Angela Merkel, i flere år. Også i Frankrike skal 70 millioner telefonsamtaler ha blitt avlyttet i løpet av en måneds tid.

– Bør være takknemlig
Men samtidig som spionavsløringene vekker oppsikt og harme i Europa, er tonen fra enkelte amerikanske folkevalgte at Europa burde være takknemlig for å bli overvåket.

– Dersom franske statsborgere visste hva som faktisk foregikk, ville de ha applaudert og sprettet champagnekorkene. Dette er en god ting. Det gjør Frankrike trygt, og det gjør USA trygt, sier republikaneren Mike Rogers, som sitter i etterretningskomiteen i Representantenes hus, til CNN.

– Denne forestillingen om at vi spionerer på hverandre når det som faktisk skjer er legitim beskyttelse av nasjonalstatenes interesser, den er helt feil, sier han.

Også Rogers partikollega Peter King kommer med et lignende forsvar av NSA.

– Presidenten bør slutte å unnskylde seg og å være så defensiv. Virkeligheten er at NSA har reddet tusenvis av liv, ikke bare i USA, men også i Frankrike, Tyskland og over hele Europa, sier han til TV-stasjonen NBC.

– Obama visste ikke
Ifølge avisen Bild godkjente president Barack Obama i 2010 personlig spionasjen mot Merkel. Men det avviste NSA søndag.

– NSA-sjef general Keith Alexander hadde ikke samtaler med president Obama i 2010 om den påståtte avlyttingen av statsminister Merkel, og han har aldri snakket med noen om de påståtte operasjonene omkring statsministeren, sier talskvinne i NSA, Vaneé Vines.

Obama har i en telefonsamtale personlig forsikret Merkel om at han ikke har kjent til at det foregikk noen som helst overvåking av hennes mobiltelefon.

Ifølge Bild hadde NSA adgang til alle Merkels mobiltelefonsamtaler og SMS-er, men ikke til fasttelefonen hennes, som hun normalt bruker til samtaler med andre stats- og regjeringssjefer.

Saken om NSAs omfattende spionasje begynte å rulle i juni, da den tidligere NSA-ansatte Edward Snowden lekket informasjon til The Washington Post om at NSA hadde direkte adgang til sentrale dataservere hos ni av de største internettselskapene i USA. (©NTB)

TeliaSonera planlegger å stenge ned Lycamobile Norway Ltd (Lyca) fra mandag 4. november klokken 10 om morgenen. Årsaken er manglende betaling.

Det skriver Post- og teletilsynet (PT) i en melding.

Omstridte Lyca hadde ved utgangen av juni om lag 140 000 aktive kunder i Norge, etter det tilsynet erfarer.

Alle disse risikerer at mobiltjenestene skrus av om mindre enn to uker hvis partene ikke kommer til enighet.

PT skriver at de velger å gå ut med et varsel fordi Lyca selv ikke har informert kundene om dette, noe de egentlig plikter å gjøre.

Regulering av det norske telemarkedet har gitt kundene rett til å beholde telefonnummeret ved bytte til annet selskap.

I en dårlig skjult oppfordring til å gjøre nettopp dette gir teletilsynet en lettfattelig oppskrift på hvor enkelt og raskt slik overføring gjøres. Det skal i utgangspunktet ikke ta mer enn én virkedag.

Lyca har også tidligere vært ute i hardt vær, med trusler om tvangsmulkt fra myndighetene da de ikke oppfylte krav om geografisk lokalisering ved nødanrop.

digi.no fikk fredag ikke kontakt med selskapets norske kontaktperson, Edvin Fredriksen.

Hewlett-Packard står midt i stormen som herjer i IT-markedet. På den ene siden svinner salget av PC-er og servere. På den andre siden kommer nettskyen og virtualisering for fullt. For en fordums gigant skaper dette problemer.

Ifølge amerikanske ZD Net bekrefter nå HP at de har lagt omfattende restruktureringsplaner for sin europeiske virksomhet. Dette vil også gjelde HPs norske datterselskap, som har over 300 ansatte.

– HP forventer at omtrent 7 095 ansatte vil forlate selskapet, eller få nye roller som bedre fyller selskapets og kundenes fremtidige behov. Reduksjon i arbeidsstokken vil variere fra land til land, basert på lokale lovverk og forhandlinger med de ansattes representanter, skriver HP i en kunngjøring som den amerikanske teknologibloggen har publisert.

Kutte kommer for å spare kostnader, og for å investere i nye forretningsområder som nettskyen, «big data» og andre områder hvor etterspørselen fra kundene er stor.

Tidligere i år har HP varslet omfattende kuttrunder i sin globale organisasjon. Opptil 15 prosent av arbeidsplassene i selskapet kan bli berørt.

Norgessjef Anita Krohn Traaseth skriver i en melding til digi.no at dette også vil berøre den norske organisasjonen.

– Vi er et lite land i HP sammenheng og vil naturlig nok ikke bli berørt på samme måte som enkelte av de store landene. Vi er i massiv transformasjon i HP, og Norge tar også sin del av ansvaret og implementerer de endringene selskapet pålegger oss, det betyr at vi må levere mer med færre folk, skriver Traaseth til digi.no.

Hvordan dette vil slå ut i det norske datterselskapet er imidlertid ikke klart.

Også Atea, en stor nordisk IT-aktør med betydelig virksomhet i Norge, har varslet om kutt. Tidligere denne uken kunne selskapet melde at 300 årsverk kan ryke som en følge av utfordrende markeder. Tidligere i høst har også finske Tieto varslet betydelige innsparinger.

Samsung hadde fra før oppjustert sine prognoser og varslet om rekordresultater. Så skuffet de heller ikke da de fredag la fram tallene for tredje kvartal (pdf).

Fasiten er et driftsoverskudd på 10,16 billioner won (56,4 milliarder kroner) av en omsetning på 59,08 billioner won (327,7 milliarder kroner).

Begge postene tar den sørkoreanske elektronikk-giganten til nye høyder. Driftsresultatet er 6,6 prosent høyere enn i forrige kvartal. Sammenlignet med samme periode i fjor øker overskuddet med imponerende 26 prosent.

Samsung røper ikke hvor mange produkter de selger i regnskapet. Ifølge analytikere solgte de et sted mellom 85 – 89 millioner smarttelefoner, inkludert flaggskipet Galaxy S4, skriver Wall Street Journal.

Analytikerne regner imidlertid med at rimelige modeller nå utgjør en større andel av porteføljen enn før, noe som svekker marginene.

Ifølge The Verge er det innen halvledere at Samsung opplever størst vekst.

Økt etterspørsel for minnebrikker til mobile enheter og spillkonsoller ga denne delen av virksomheten en omsetningsvekst på 12 prosent siste kvartal.

Her har Samsung etter alt å dømme tjent på andres ulykke. Konkurrenten SK Hynix opplevde i begynnelsen av september brann i minnefabrikken, noe som satte produksjonen ute av spill og sendte prisene til værs.

Forskere ved Vanderbilt University i Nashville, Tennessee, har laget en superkondensator som kan bygges inn i silisiumbaserte databrikker, sammen med de kretsene som superkondensatorene skal drive. Kondensatorene behøver ikke nødvendigvis å kreve noen ekstra plass, for forskerne tror det også vil være mulig å lage disse kraftcellene i det overskytende silisiumet som finnes i dagens solceller, sensorer, mobiltelefoner og en mengde andre enheter, for eksempel på baksiden av komponentene.

Dette er mulig fordi også superkondensatorene for en stor del er laget av silisium.

Mens batterier lagrer energi i ved hjelp av kjemiske reaksjoner, lagres superkondensatorer elektrisitet ved å sette sammen ioner på overflaten av et porøst materiale.

Galskap
– Dersom du spør eksperter om å lage en superkondensator av silisium, vil de fortelle deg at det er en skrullete idé. Men vi fant en måte å gjøre det på, sier Cary Pint, førsteamanuensis i mekanikk ved Vanderbilt, i en pressemelding. Det er Pint som har ledet utviklingen av den nye superkondensatoren.

Ifølge Vanderbilt University anses silisium vanligvis som uegnet for bruk i superkondensatorer fordi det reagerer så lett med visse kjemikalier superkondensatorens elektrolytt. Men forskerne fant ut at de kunne stabilisere silisiumoverflaten ved å dekke den med fem til ti lag med karbonmaterialet grafén. Ett enkelt grafénlag er kun ett atom tykt.

Men ikke bare oppnådde forskerne at silisiumet ble stabilisert. De fant også ut at grafénlaget forbedret energitettheten til med mer enn to størrelsesordener, sammenlignet med superkondensatorer laget av rent, porøst silisium. Men energitettheten skal også være bedre enn det som tilbys av kommersielt tilgjengelige superkondensatorer.

– Alle de tingene som definerer et moderne miljø, krever elektrisitet. Jo mer vi kan integrere effektlagring inn i eksisterende materialer og enheter, desto mer kompakte og effektive vil de bli, sier Pint.

Batteri?
Ifølge Vanderbilt University henger superkondensatorer fortsatt bak litium-ion-batterier når det gjelder energitetthet. En superkondensator tar dermed langt mer plass enn et batteri, dersom den skal kunne lagre like mye elektriske energi. Men ifølge universitetet har avstanden har avstanden krympet betydelig.

Den store fordelen med superkondensatorer, sammenlignet med batterier, er at de kan lades og utlades langt raskere, på minutter i stedet for timer. De tåler dessuten mange flere ladesykluser, opptil noen millioner. I videoen nedenfor kan man se hva ganske stor superkondensatorer er god for.

Ifølge Vanderbilt University brukes kommersielle superkondensatorer, lagd av aktiv kull, på noen få områder i dag. Blant annet brukes det til å lagre energi fanget opp fra bremsesystemer i busser og elektriske kjøretøyer, men også til å forsyne store vindturbiner med ekstra kraft når bladene må justeres på grunn av endring i vindforholdene.

Forskerne tror at de nye, silisiumbaserte superkondensatorene vil kunne brukes i blant annet solceller. Da vil overskuddsenergi kunne lagres i superkondensatorene når solen skinner, for så å bli tappet når lyset blir svakere. Dessuten ser man for seg mobiltelefoner med innebygde kraftceller som kan lades opp på sekunder og utlades over flere uker.

Et tredvetalls større selskaper, inkludert flyselskapene Virgin America og Southwest Airlines, prøver i disse dager ut banner-annonsering i Google, skriver avisa The Guardian og bloggen SearchEngineLand.

I feltet over de såkalte organiske søkeresultatene har det nå begynt å dukke opp reklame-bannere i full bredde i Google.

Det som beskrives som et prøveprosjekt i USA bryter med en lang tradisjon hos søkegiganten.

Initiativet er også brudd på et gammelt løfte fra Google.

Marissa Mayer, daværende direktør for brukeropplevelse og søkeprodukter, kom i 2005 med et uforbeholdent løfte om at de aldri ville besudle søkemotoren med displayannonser.

– Det blir ingen bannerannonser på Googles forside eller i søkeresultatene. Ingen gærne, prangende, grafiske tingester som hopper og spretter over hele Google-nettstedet. Aldri, skrev Mayer, som senere forlot selskapet for å bli toppsjef i Yahoo.

En av hoffleverandørene av IT til offentlig sektor, amerikanske Accenture, har belønnet sine norske toppledere rundhåndet i 2012. Skatteoppgjøret viser nemlig at nåværende toppsjef, avtroppende toppsjef og styreleder i Accenture hadde en samlet skattbar inntekt på over 35 millioner kroner i fjor.

Skal vi dømme etter den skattbare inntekten i fjor var 2012 et meget godt år for Roy Grønli. Han har siden 1988 jobbet i Accenture, med særlig ansvar for offentlige kunder, og kunne i september i fjor klatre til topps som leder av den norske avdelingen. Han tok over etter Nils Øveraas, som gav seg som Accenture-sjef i fjor sommer.

Deler over 35 millioner
For 2012 fikk han en skattbar inntekt på hele 13,39 millioner kroner, viser tall fra Skattedirektoratet. Men også Nils Øveraas, som gikk av som Accenture-sjef i fjor, kunne notere seg meget hyggelige inntekter. Han dro inn 16,6 millioner kroner i skattbar inntekt.
Tonje Sandberg, styreleder i Accenture AS og ansatt i selskapet, fikk en skattbar inntekt på 5,3 millioner kroner.

Dermed har trekløveret som toppen i hoffleverandøren av IT-løsninger til offentlig sektor, blant annet ansvarlig for Altinn-løsningen, håvet inn mer enn 35 millioner kroner i skattbar inntekt takket være sitt ansettelsesforhold til den amerikanske IT-giganten.

Incentivprogram

Det er ikke lønnsinntekter som gjør at det klinger godt i kontofonen hos de tre Accenture-toppene. Årsaken skal være gevinster fra selskapets incentivprogram.

– Accenture tilbyr de ansatte et omfattende aksjeprogram med blant annet aksjebaserte prestasjonsbonuser og aksjebaserte spare- og insentivordninger for ledere i selskapet. Ledere som har høye prestasjoner over mange år og som velger å beholde Accenture-aksjene over tid kan opparbeide seg betydelige verdier når Accenture-aksjene utvikler seg positivt, skriver Georg Andreas Huus, markeds- og kommunikasjonsdirektør i Accenture, i en e-post til digi.no.

Accenture presiserer til digi.no at samtlige ansatte i Accenture med gode resultater kan inkluderes i programmet.

I 2011 offentliggjorde Accenture et prospekt som beskriver programmet i detalj.

Sterk utvikling
Aksjene til Accenture ble notert på New York-børsen i 2001 og har siden den gang hatt en gjennomsnittlig årlig oppgang på 13 prosent, totalt over 500 prosent opplyser selskapet.
I e-posten skriver Huus at størstedelen av Grønlis utlignede inntekt kommer fra aksjeprogrammet, og ikke lønnsinntekter.

Accenture opererer med avvikende regnskapsår som går begynner i september. I årsrapporten for 2012, som da omfatter regnskapsåret som startet 1. september 2011 og ble avsluttet 31. august 2012, var lederlønnen oppført til 2,95 millioner kroner. Dette var imidlertid lønnen til tidligere toppsjef, Nils Øveraas.

Tjener penger
Accentures norske avdeling har vært lønnsom. Selskapet omsatte for 1,6 milliarder kroner og fikk et resultat før skatt på 46,5 millioner kroner. De måtte imidlertid bite i seg en ørliten nedgang i omsetningen, og et fall i resultatet på 13 millioner kroner fra regnskapsåret 2011, noe som skyldes høyere lønnskostnader samt økt vareforbruk.

Programvaregiganten Microsoft leverte torsdag kveld regnskapet for sitt regnskapsmessige førstekvartal. Det var kanskje siste gang toppsjef Steve Ballmer kunne fremlegge resultater, og for han smakte det nok ekstra godt at selskapet kunne levere langt bedre omsetning og resultat enn hva markedet hadde forventet.

Omsetningen endte på 18,5 milliarder dollar, 109 milliarder norske kroner, for kvartalet. Dette er en vekst på 16 prosent fra samme periode året før og er rekord for selskapet. De har altså aldri omsatt for like mye penger.

Nettoresultatet endte på 5,24 milliarder dollar, 31 milliarder kroner. Samme periode året før dro selskapet inn 4,47 milliarder dollar, 26,4 milliarder norske kroner. Det fremgår av selskapets kvartalsrapport.

Omsetningen i «Devices and Consumer» steg med 4 prosent til 7,46 milliarder dollar i perioden. Her finner vi blant annet inntektene fra selskapets Windows-lisenser, Surface-brettene, Xbox og andre konsumentrettede produkter. OEM-inntektene fra Windows, som er knyttet opp til PC-salget, falt med 7 prosent.

Men et lyspunkt er inntektene fra Surface-nettbrettene. I kvartalet, som ble avsluttet 30. september, hadde de solgt nettbrett for 400 millioner dollar. Dette er langt mer enn hva markedet hadde forventet: Ifølge Bloomberg News hadde meglerhuset Goldman Sachs forventet et salg på under 200 millioner dollar. Microsoft skal dessuten ha solgt dobbelt så mange nettbrett som det foregående kvartalet.

Men det er i bedriftsmarkedet Microsoft gjør storeslem. Omsetningen innen dette feltet steg med 10 prosent til 11,2 milliarder dollar. Salget av SQL Server steg med tosifrede prosenter. Salget av SQL Server Premium har steget med over 30 prosent. Også salget av Sharepoint, Lync og Exchange har steget tosifret i perioden.

Nettskyinntekten, som fremdeles er for små til å gjøre store innhugg i resultatene, økte med 103 prosent.

Aksjekursen til Microsoft steg med over 7 prosent i uoffisiell handel etter at tallene ble kjent i markedet, noe som er et tydelig signal på at markedet trakk et lettelsens sukk da tallene ble kjent. Selskapet leverer bedre nesten på alle felt, og svinnet i PC-markedet har rammet giganten mindre brutalt enn forventet.

Opera Software la fredag fram tall for tredje kvartal. Omsetningen er opp 34 prosent til en ny rekord på 75,5 millioner dollar, men dette er marginalt bak forventningene.

Driftsresultatet (Ebitda) før av- og nedskrivninger øker fra 16,2 millioner til 21,4 millioner dollar.

Etter en voldsom økning på børsen hittil i år makter ikke Opera i dag å skape noen begeistring. I skrivende stund er aksjekursen omtrent uendret på 74 kroner.

Nettoresultat før skatt faller fra 9,9 millioner dollar til 3,8 millioner dollar. På bunnlinja sitter de igjen med 1,3 millioner dollar, mot 6,5 millioner dollar i fjor på samme tid.

Svekkelsen i lønnsomhet skyldes i hovedsak etterbetaling (såkalt earnout) knyttet til oppkjøpene Opera har gjort innen mobil annonsering.

– Tallene er omtrent som ventet, men uten positive overraskelser. Gitt den sterke kursoppgangen siste kvartal er det litt skuffende, skriver meglerhuset Arctic Securities i et notat.

Mobilannonsering fortsetter å være Operas viktigste inntektskilde og er kraftig opp fra 14,1 til 29,6 millioner dollar siden i fjor. Denne posten utgjør nå 39 prosent av omsetningen.

Avtaler med mobiloperatører gjør også et byks fra 10,4 til 17,1 millioner dollar, og er selskapets nest største pengestrøm med 23 prosent av omsetning.

Inntektene fra nettleser til pc og Mac, som i stor grad er knyttet til formidling av trafikk til søkemotorer som Google og Yandex, går i motsatt retning. Her svekkes omsetningen fra 18,5 millioner til 13,8 millioner dollar.

Desktop, som før i tiden var Operas viktigste plattform, er blitt mindre relevant enn noensinne (iallefall for økonomien deres) og utgjør nå bare 18 prosent av inntektene.

Færre søk og dårligere betalt per bruker bidrar til at omsetningen er ned 25 prosent sammenlignet med tredje kvartal i fjor. Antallet desktop-brukere er på samme tid redusert med 7 prosent.

Operas oppgitte viktigste prioriteringer fremover inneholder ingen overraskelser. Selskapet ser frem til å selge inn eksisterende og nye produkter og tjenester til teleoperatører, inkludert porteføljen knyttet til Skyfire, med særlig fokus på mobilplattformene Android og iOS.

Videre satse de på å øke annonseinntektene og skape vekst i brukermassen, med hovedvekt på markeder der de allerede har at godt fotfeste, som i Russland.

W3C (World Wide Web Consortium) kunngjorde i går at Geolocation API Specification er en W3C Recommendation, det vil si en offisiell webstandard. Spesifikasjonen definerer et programmeringsgrensesnitt som gir skripttilgang til geografisk posisjonsinformasjon assosiert med vertsenheten.

Det kan være en rekke mulige kilder til posisjonsinformasjonen. I spesifikasjonen nevnes blant annet posisjonsdata beregnet ut fra nettverkssignaler som IP-adresse, RFID, WiFi og Bluetooth MAC-adresser. I tillegg kommer id-ene til basestasjoner mobilnettet og selvfølgelig GPS. Dessuten data som brukeren selv oppgir. Det finnes ingen garanti om at API-et returnerer enhetens faktiske posisjon.

Redaktør for spesifikasjonen er Andrei Popescu fra Google. Men det var Mozilla som først implementerte Geolocation API, i Firefox 3.1 som kom tidlig i 2009. Den gang var spesifikasjonen fortsatt på et tidlig stadium. I dag støttes spesifikasjonen av alle nyere nettlesere. Standardiseringen er derfor først og fremst en formalitet, men også en garanti om at teknologispesifikasjonen ikke lenger vil bli endret før i en helt ny versjon av spesifikasjonen.

Flere nye
Men W3C har gjerne mange baller i luften på en gang, og nylig dukket det opp ytterligere et par.

Den ene spesifikasjonen utgjør et klart tegn på at weben på ingen måte er begrenset latinske tegn og vestlige skrivemåter. W3C HTML Ruby Markup Extensions utgjør en utvidelse til HTML som beskriver støtten for «ruby-tegn». Dette er gjerne fonetiske tegn som plasseres over eller til høyre for logografiske tegn, slik som kinesiske eller japanske, for å vise hvordan ordet uttales. Ruby-tegn (furigana på japansk) har vært støttet av XHTML siden 2001, men støtten i HTML er foreløpig temmelig begrenset.

Den andre nye spesifikasjonen denne uken, er dreier seg foreløpig bare om et forslag. Den kalles for CSS Scroll Snap Points Module Level 1 og stammer fra Microsoft, som allerede har implementert det i IE10 og i enda større grad i IE11.

Spesifikasjonen beskriver en teknologi som skal gjøre det enklere å lage en rask og flytende panoreringsopplevelse på enheter med for eksempel berøringsstøtte. Den skal være spesielt egnet for paginert innhold og for rulling av fotogallerier, både ved hjelp av sveipebevegelser på skjermen eller ved hjelp av mus(hjul), tastatur eller trackpad.

Microsoft beskriver spesifikasjonen nærmere i dette blogginnlegget.