McKinsey Global Institute har nylig publisert en rapport om «åpne data» og verdiskapning: Open data: Unlocking innovation and performance with liquid information.

Rapporten er på 116 sider. Den ser på åpne datas verdiskapende potensial i sju sektorer – utdanning, transport, forbrukerprodukter, elektrisitet, olje og gass, helse og omsorg, og personlig økonomi.

Konklusjonen er at i disse sektorene bør åpne data kunne legges til grunn for en global verdiskapning på 3000 milliarder dollar.

Det er nesten fire ganger det norske oljefondet (4600 milliarder kroner ved utgangen av september i år). Og mens oljefondet skapes av kapitalintensiv industri, er åpne data en ressurs som nærmest framstiller seg selv.

Fire egenskaper kjennetegner åpne data:

1. De er tilgjengelig for alle
2. De er i maskinlesbare formater
3. De er gratis
4. De kan fritt gjenbrukes og distribueres videre

Maskinlesbarheten er et sentralt kriterium. Åpne data er «likvide», det vil si «flytende»: De kan flyte uanstrengt fra et system til et annet. McKinsey brukere begrepene «likvide data» og «åpne data» om hverandre. På den andre siden er ikke alle data som flyter, åpne: Tilbyr man en API mot betaling, er ikke dataene åpne.

Åpne data knyttes gjerne til offentlig virksomhet: Folketellinger, handelsstatistikk, værdata, geodata og så videre. Men også private kan tilby åpne data. McKinsey-rapporten viser til tilfeller og modeller der bedrifter tjener på å tilby åpne data framfor å ta seg betalt. Det er en analogi mellom denne tenkningen og hensiktsmessig bruk av åpen kildekode: Det kan lønne seg, uavhengig av ideologiske betraktninger.

Rapporten gjennomgår flere måter åpne data kan brukes på til å skape verdier.

I hovedsak dreier det seg om å skape nye produkter, tjenester og markeder, samt å effektivisere prosesser. Åpne data kan kombineres med egne «big data» for å gi forbedringer innen beslutningsprosesser, markedsføring, produksjon og så videre. For forbrukere og medborgere kan åpne data bety bedre individuelle valg, for eksempel ved å gjøre det enklere å sammenlikne produkter og tjenesters egenskaper og pris.

Åpne data kan, ifølge McKinsey, brukes til å bryte ned informasjonssperrer bransjer imellom: Delt innsikt kan legge et grunnlag for fornyelse og økt produktivitet. Tradisjonelle og intuitive tilnærminger kan i større grad erstattes med faktabasert analyse. Det blir enklere å finne ut av hva markedet og forbrukerne egentlig ønsker seg, samt avdekke faktorer som fører til unødvendig høye kostnader og uønskede variasjoner i kvalitet og logistikk. Det fordrer, selvsagt, at det investeres i analytisk IT.

Samtidig medfører åpne data visse omkostninger: Private og konfidensielle opplysninger må vernes bedre, det må investeres i hensiktsmessig teknologi, og det fordres endringer innen tankegang og arbeidsprosesser. I forhold til den potensielle gevinsten burde dette være overkommelig.

Norge og åpne data
Norge nevnes ikke i rapporten. Et grunnlag for å sammenlikne hvordan Norge ligger an i forhold til andre land, er Open Data Index fra World Wide Web Foundation, som rapporten viser til.

Open Data Index er en delmengde av den samme stiftelsens Web Index.

Her er poenget følgende: Web Index kaster glans over Norge. Open Data Index gjør det ikke.

Underlagsmateriale fra Open Data Index er tilgjengelig fra denne siden hos Webindex.org. Her kan man se hvordan hvert av de 61 landene i indeksen stiller seg: Det er 14 spørsmål, som besvares med tallkarakter i skalaen 1 til 10.

I den samlede rangeringen er de fem beste (i rekkefølge) USA, Mexico, Singapore, Storbritannia og New Zealand.

Norge og Norden, med unntak av Finland, gjør det forbløffende dårlig.

Finland er på 9. plass, Norge på 21. (bak blant annet Kasakhstan og Kina), Sverige og Island er på henholdsvis 30. og 31. plass (bak Kenya og Thailand, og så vidt foran India og Polen). Danmark er ikke med.

En vesentlig årsak til at Norge kommer dårlig ut, er dette spørsmålet: Hvor enkelt er det å få tilgang til offentlige data på web i åpne, maskinlesbare formater? Der skårer Norge 4, i likhet med Pakistan og Namibia. Det er godt under gjennomsnittet på 6,07.

Fem land skårer 10 på dette spørsmålet: Tyskland, Israel, Mexico, Portugal og Sør Afrika. Åtte land skårer 9: Kina, Egypt, Finland, Russland, Singapore, Sveits, Storbritannia og USA.

Det er en svakhet ved indeksen at den stammer fra i fjor høst. På den andre siden: Har det skjedd særlig med åpne data i Norge det siste året?

Det synes uansett klart at McKinsey-rapporten bør leses av beslutningstakere innen norsk IT, i både privat og offentlig sektor.

Den finske utenriksministeren, Erkki Tuomioja, fortalte i går at regjeringens kommunikasjonssystemer har blitt utsatt for omfattende angrep fra utenlandske etterretningsagenter. Dette skriver Reuters.

I disse PRISM-tider skulle man kanskje tro at det dreier seg om amerikanske NSA, men ifølge den finske tv-kanalen MTV3 er mistankene rettet mot Kina og Russland, men dette skal ikke være bekreftet av regjeringen.

Kommunikasjonslinjene det skal dreie seg om, benyttes for kommunikasjon mellom den finske regjeringen og EU-representanter. Linjene skal ikke ha blitt brukt i forbindelse med streng klassifisert informasjon. Ifølge MTV3 kan avlyttingen ha pågått i så mye som fire år.

Ifølge Uusi Suomi forteller Ari Uusikartano ved det finske utenriksdepartementets informasjons- og dokumentasjonsdivisjon at innbruddet ser ut til å ha blitt gjort ved hjelp av skadevare er ligner på eller er enda mer sofistikert enn spionasjenettverket Red October, som digi.no omtalte i januar i år. Men det skal ikke dreie seg om Red October, som trolig ble stengt kort tid etter at det ble oppdaget.

Ifølge finske ESS har EU blitt informert om angrepet. Finland skal ifølge Tuomioja ikke være det eneste landet som er rammet.

Svenske Tele2s fire heleide norske datterselskaper Tele2 Norge, Network Norway, One Call og MyCall må forberede seg på en større omstilling.

Ansatte ble gjort kjent med kuttplaner på allmøte torsdag ettermiddag.

Etter det digi.no får opplyst skal det være snakk om å konsolidere henholdsvis Tele2 Norge med Network Norway og One Call med MyCall, og altså gå fra fire til to virksomheter.

Antall innleide konsulenter skal også begrenses, kan en kilde fortelle.

Ledelsen ønsker ikke å kommentere omstillingene eller hvor mange ansatte som risikerer å bli overflødige.

– Når det ikke er mulig å gi deg detaljerte svar på dine spørsmål så skyldes det dels at dette er en prosess som ennå ikke er helt avklart. I den grad dette vil berøre ansatteforhold så vil vi selvsagt ikke informere om dette gjennom mediene først, skriver PR-direktør Henning Lunde i Tele2 Norge i en tekstmelding.

Lunde avviser at noen av de fire merkevarene skal fjernes. Han gir ellers ingen detaljer om hva som ble formidlet til de ansatte på informasjonsmøte.

– Vi gjør kontinuerlige endringer og justeringer for å styrke vår posisjon og vår konkurransekraft. Vi er utfordrer og vi vil alltid tilpasse oss best mulig for å konkurrere effektivt i markedet og levere gode produkter og tjenester til våre kunder, skriver han i en annen sms.

Tele2 Norge investerer stort for å bygge landets tredje mobilnett. I fjor hadde virksomheten et samlet underskudd på drøyt 152 millioner kroner. Det koster å bli utfordrer til Telenor og Netcom.

Vet du noe om denne saken? Kontakt vår journalist på e-post eller mobil 90 85 88 19. Vi behandler alle tips konfidensielt.

Washington (NTB-AFP-DPA): Utenriksminister John Kerry innrømmer at USAs overvåking i noen tilfeller har gått for langt.

Under en konferanse i London torsdag, hvor Kerry deltok via videolink, forsvarte han overvåking som et verktøy for å hindre terrorisme.

Samtidig kom han kritikerne av overvåkingen i møte. Han bekreftet at president Barack Obama har bedt om en gjennomgang av virksomheten til USAs etterretningstjenester.

– Jeg erkjenner, slik presidenten også har gjort, at noe av dette har gått for langt, sa utenriksministeren.

- På autopilot
Kerry hevdet at både han og Obama er blitt oppmerksomme på ting de ikke visste om USAs overvåking som følge av medieavsløringene om etterretningstjenesten NSA.

Deler av overvåkingen har gått på autopilot fordi den nødvendige teknologien eksisterer, innrømte Kerry. Uttalelsene hans ble offentliggjort av det amerikanske utenriksdepartementet noen timer etter konferansen.

Tidligere denne uken sa en talsmann for Det hvite hus, Jay Carney, at det bør legges flere begrensninger på USAs overvåking. En gjennomgang av de amerikanske etterretningstjenestenes virksomhet skal være ferdig innen årsskiftet, ifølge Carney.

IMF og Verdensbanken
Obama har allerede bedt NSA om å stanse overvåking av Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken, ifølge en amerikansk tjenestemann som ikke ønsker å bli navngitt.

At NSA har overvåket de to finansinstitusjonene, har ikke vært kjent tidligere. Obamas ordre skal ha blitt gitt i løpet av de siste par ukene, omtrent samtidig som han ba NSA slutte å overvåke FN-hovedkvarteret i New York.

Medieavsløringene de siste månedene om NSAs virksomhet har vært basert på dokumenter fra varsleren Edward Snowden. NSA overvåker angivelig både utenlandske statsledere, telefonabonnenter i flere land og internettbrukere over hele verden.

Innstramming
Også etterretningskomiteen i det amerikanske Senatet har tatt initiativ til strengere regulering av NSAs overvåking.

Torsdag stemte et flertall i komiteen for nye regler for håndteringen av elektronisk informasjon som samles inn av USAs etterretning. Vedtaket setter blant annet grenser for hvor lenge informasjonen kan lagres.

Om innstrammingene får støtte fra resten av Kongressen, er foreløpig usikkert. Flere folkevalgte fra begge de store partiene mener komiteen ikke går langt nok og at noen av NSAs etterretningsprogrammer må skrinlegges fullstendig.

Møte i Moskva
Snowden-avsløringen som har fått mest oppmerksomhet den siste tiden, dreier seg om NSAs angivelige avlytting av Tysklands statsminister Angela Merkel.

Den tyske parlamentarikeren Hans-Christian Ströbele fra partiet De grønne møtte torsdag Snowden i Moskva for å diskutere avlyttingen. Amerikaneren skal i prinsippet være villig til å reise til Tyskland for å bistå etterforskerne som gransker avlyttingen.

– Han er forberedt på å komme til Tyskland og vitne, men betingelsene må diskuteres, sa Ströbele.

Snowden, som er siktet for spionasje i USA, har fått innvilget midlertidig asyl i Russland. Hvorvidt han vil kunne besøke andre land med det første, er imidlertid høyst usikkert.

En av advokatene hans sier til nyhetsbyrået Interfax at Snowden vil miste flyktningstatusen sin hvis han reiser ut av Russland. (©NTB)

Selv om videokodeken H.264 er svært mye brukt, både på weben og ellers, støttes den ikke av Mozillas nettleser, Firefox. Årsaken til dette er at selv om H.264 er en åpen standard, så er det svært mange patenter knyttet til teknologien, og eierne av disse patentene ønsker lisensinntekter. Slik har situasjonen stått i flere år, dersom man ser bort fra Googles forsøk på å skape et reelt alternativ med selskapets VP8/WebM-teknologi.

Men i går skjedde det plutselig noe. Stikkordet er WebRTC.

Cisco mener at nettleseren vil spille en viktig rolle i framtidens samarbeidsteknologi, inkludert videokonferanser. Teknologien som er mest aktuell i den sammenheng, er WebRTC (Web Real-Time Communications). Problemet er valget av videokodek, hvor nettleserleverandørene er ganske splittet i sitt syn.

Apple og Microsoft støtter kun H.264 direkte, men har støtte for andre formater gjennom tilleggsprogramvare. Opera støtter kun WebM og det eldre Ogg Theora-formatet. Firefox har innebygd støtte for WebM og Ogg Theora, men kan støtte H.264 dersom dette tilbys av operativsystem eller maskinvare. Google Chrome støtter derimot både H.264, WebM og Ogg Theora.

Alle pc-nettlesere støtter dessuten H.264 gjennom Flash.

OpenH264
I et forsøk på å løse denne floken, kunngjorde Cisco i går at selskapet vil gjøre dets H.264-kodek til åpen kildekode. Det vil tilby kodeken som en binær modul som kan lastes ned fritt fra Internett. Selskapet vil ikke overføre selskapets lisenskostnader til MPEG LA til brukerne av modulen.

– Vi håper og tror at dette skrittet, med å gjøre vår H.264-kodek til åpen kildekode, vil gjøre det mulig for bransjen å gå videre med WebRTC og oppnå det beste fra alle verdener: interoperabilitet med den store, installerte basen med H.264-klienter, kombinert med en åpen kildekode-basert og i praksis fri kodebase, skriver Rowan Trollope i Cisco.

Den åpne kodeken heter OpenH264 og gis ut med BSD-lisens. Binærutgavene skal gjøres tilgjengelige for Windows, OS X, Linux for x86, Linux for ARM og Android for ARM.

I en kommentar til Trollopes innlegg, skriver Nadee Gunasena, som oppgir at hun jobber i Ciscos PR-avdeling, at selskapet på sikt vil vurdere også andre kodeker, blant annet Daala, som selskapet bidrar til.

Firefox
H.264-nyheten fra Cisco har blitt godt mottatt hos Mozilla. Selskapets teknologisjef, Brendan Eich, skriver at Mozilla er takknemlige for Ciscos bidrag og at støtte for binære OpenH264-moduler vil komme i Firefox om ikke så lenge, trolig i begynnelsen av 2014. Dessuten vil Mozilla bistå Cisco i OpenH264-prosjektet.

– Vi har allerede samarbeidet svært tett med Cisco når det gjelder vår implementering av WebRTC, og vi er begeistret over å se at Cisco utdyper sine forpliktelser til den åpne weben, skriver Eich.

Den kommende OpenH264-kodeken vil ikke følge med Firefox når nettleseren installeres, men vil automatisk laste den ned ved behov, med mindre brukeren deaktiverer denne funksjonaliteten.

Mozilla har ingen planer om å slutte å støtte WebM. Dessuten vil Firefox på sikt støtte Daala.

Slag i ansiktet
Google har betalt masse penger for å kunne tilby et reelt og royaltyfritt alternativ til H.264. Ikke overraskende vil selskapet fortsatt kjempe for dette.

–Vi tror fortsatt at åpne plattformer bør oppmuntre til åpen og royaltyfri teknologi. Det er er mye tyngde i bransjen bak det åpne og royaltyfrie VP8-videoformatet. Vi håper at IETF-fellesskapet samler seg om å stemme imot royaltybelemret teknologi, siden dette reduserer innovasjonstakten til weben og internett, sier en talsperson for selskapet til Gigaom.

Trolig må Google belage seg på å flytte denne kampen over til neste generasjons videokodeker, altså mellom i alle fall H.265, VP9 og nevnte Daala.

Opera
Hva som er Opera Softwares syn på Ciscos nye initiativ, er foreløpig noe uklart.

– Det er et interessant grep av Cisco som vi følger nøye med på, sier pressekontakt Pål Unanue-Zahl til digi.no. Men han legger til at det er litt tidlig å si nøyaktig hvordan selskapet kommer til å forholde seg til det.

Saken er oppdatert med et lite bidrag fra teknologiredaktør Eirik Rossen i digi.no.

Per A. Boasson, født 1957, måtte tirsdag denne uken gi tapt for kreftsykdommen, bare 56 år gammel.

Per er for mange best kjent som grunnleggeren av PC-Systemer Norge AS . Han bygde det opp og ledet det nærmest egenhendig frem til selskapet i 1998 hadde mer enn 100 ansatte og var børsnotert. PC-Systemer fusjonerte senere med svenske SPCS og utgjør nå en viktig del av Visma-konsernet.

Per var en svært karismatisk person med sterke lederegenskaper. Han hadde den særegenhet at han både kunne delta på de mest strategiske diskusjoner om fremtidsmuligheter og nye forretningsmodeller, samtidig som han var insisterende bestemt på utformingen av skjermbildene i Rubicon. Ingen detalj var for liten for Per for å oppnå det perfekte system.

Per hadde et naturlig talent for markedsføring og for verdien nye funksjoner hadde for kundene. Derfor var PC-Systemer Norge AS i en årrekke et av Norges mest lønnsomme dataselskaper.

På mange måter vil jeg karakterisere Per som norsk IKT sektors svar på Steve Jobs: Intenst opptatt av brukervennlighet, alltid beredt på å gå sine egne veier og stå for sine valg, det hele kombinert med en sjelden evne til å overbevise sine omgivelser.

Etter at Per solgte sine aksjer i Visma, jobbet han gjennom investeringsselskapet Ventor AS. Her forvaltet han egne midler, men gikk også inn i selskaper som tidlig-investor.

Å hjelpe andre gründere var viktig for Per, og heldige var de som fikk del i både hans kunnskap og hans økonomiske midler.

Da finanspressen i 2009 påpekte at Per hadde tapt 230 millioner kroner på sine investeringer svarte han: «Jeg har mer enn de 20 000 jeg hadde da jeg startet, så da kan jeg ikke klage.»

Dette var Per i et nøtteskall. Alltid søkende og alltid med et glimt i øyet.

Per Boasson evnet også å se ut over eget selskap. Han engasjerte seg i bransjespørsmål og var aktiv i interesseorganisasjonen IKT-Norge.

Som mange gründere arbeidet Per sent og tidlig hele uken, men fredag ettermiddag logget han av for å ta familien med på båten ned til hytta på Tjøme. Per satte familien spesielt høyt.

Vi lyser fred over hans minne. Våre tanker går til Tone og sønnene.

Per Morten Hoff
generalsekretær i IKT-Norge

Teknologiredaktør Eirik Rossen tilføyer:
En vårdag i 1986 var jeg på vei til et oppdrag i EDB-senteret i Waldemar Thranes gate, med svært blandede følelser. Jeg var ny som assisterende redaktør i Datatid. Oppdraget var å intervjue Per Boasson, en ung mann som satset på å bygge opp en ny bedrift rundt et egenutviklet regnskapssystem for pc. Hvordan noen under 30 i det hele tatt kunne interessere seg for regnskap, var for meg totalt uforståelig. Jeg så for meg treske timer med en tørrpinne.

I stedet opplevde jeg et trivelig og minneverdig fyrverkeri. Boasson var brennende engasjert. Han fikk meg til å leve meg inn i hvordan det begynte: På dagtid trasket han rundt og solgte maskiner og systemer han visste ikke holdt mål. På kveldstid satt han med utviklerkompisen for å lage et regnskapssystem både han og kundene kunne være fornøyd med. Han var ikke av dem som terpet på hvor viktig det er å lytte til kunden, og sørge for å se ditt eget produkt i samme synsvinkel som brukeren. Han hadde det i blodet, det så mange innen IT har så lett for å forsømme.

I årene siden har jeg ofte tenkt tilbake på dette møtet. Budskapet står ved: IT er framtiden, vi må få med flere.

Hvis du vil bidra med egne minneord, kan du sende dem til digi.no-redaksjonen, eller skrive dem rett inn i kommentarfeltet nedenfor.

Varsleren Edward Snowden skal begynne å jobbe for et russisk nettsted, opplyser advokaten hans. Hvilket nettsted det er snakk om, er ikke kjent.

– Edward starter i jobben i november, sier Anatolij Kutsjerena, Snowdens russiske advokat, til nyhetsbyrået RIA.

– Han skal jobbe med datastøtte til et stort russisk nettsted, sier advokaten, som av sikkerhetsmessige grunner ikke vil opplyse hvilket nettsted det er snakk om.

Snowden fikk på sensommeren i år innvilget ett års midlertidig asyl i Russland etter å ha flyktet dit da han begynte å lekke hemmelige dokumenter om NSAs overvåking internasjonalt.

Snowden jobbet tidligere for NSA, og USA har krevd ham utlevert for å kunne stille ham for retten for spionasje. Russlands president Vladimir Putin har imidlertid avvist å utlevere ham. (©NTB)

Tirsdag publiserte Microsoft en ny utgave av sin Security Intelligence Report (SIR). Rapporten bygger på data fra over en milliard datamaskiner over hele verden, innhentet i første halvår i år.

Det viktigste budskapet fra rapporten er at utdatert programvare øker risikoen for å rammes av datakriminalitet.

Brukere av Windows XP løper seks ganger større risiko enn brukere av Windows 7.

I Norge er det, ifølge hovedsikkerhetsrådgiver Ole Tom Seierstad i Microsoft Norge, svært få bedrifter igjen som bruker Windows XP.

Microsoft har varslet at det etter 8. april 2014 ikke vil komme nye sikkerhetsoppgraderinger for Windows XP.

– De fleste bedrifter [i Norge] som benytter operativsystemet er kjent med at støtten opphører, og sårbarheten øker, i april neste år. Vi forventer derfor at disse vil oppgradere, men for forbrukerne som fortsatt benytter det utdaterte operativsystemet er det viktig at de er kjent med risikoen, sier Seierstad i en pressemelding.

Rapporten viser videre at norske pc-er er mindre utsatt for angrep enn pc-er i verden generelt. Trenden er også at risikoen i Norge minsker.

Dette anskueliggjøres slik:

En annen trend peker i motsatt retning: Tallet på nettsider som sprer ondsinnet kode vokser, også i Norge.

Denne trenden er ikke helt entydig. Phishing-nettsteder er på retur, i samsvar med NorSIS-slagordet «stopp tenk klikk», men også i samsvar med den globale trenden for denne typen angrep. Derimot øker to andre typer spredning av ondsinnet kode fra nettsteder, både globalt og i Norge.

Andelen nettsteder som tilbyr nedlasting av ulike typer programvare, og som lokker brukere til å laste ned applikasjoner med ondsinnet kode, har det siste halvåret økt fra 5,67 promille til 7,67 promille i Norge, og fra 10,85 promille til 17,67 promille globalt.

Andelen nettsteder som i det skjulte overfører ondsinnet kode til besøkende pc-er, har det siste halvåret økt fra 0,18 promille til 1,16 promille i Norge – mer enn en seksdobling – og fra 0,33 promille til 1,12 promille globalt. Akkurat her er det altså større risiko i Norge enn i verden generelt.

Det nøkterne hjemmet der Steve Jobs vokste opp i Silicon Valley har lenge vært et yndet valfartssted, ikke minst for teknologiinteresserte.

Boligen med den berømte garasjen der Apple ble etablert blir nå et offisielt kulturminne.

Det er klart etter et enstemmig vedtak i Los Altos historiske kommisjon mandag, ifølge San Jose Mercury News.

Adressen 2066 Crist Drive i den vesle byen (Los Altos har færre enn 30.000 innbyggere) er for alltid skrevet inn i historiebøkene. Det var her en ung Steve Jobs og kollega Steve Wozniak skrudde sammen de første et hundre Apple I-maskinene.

Apple Computer Company, som selskapet først kalte seg, ble formelt stiftet i april 1976. Ni måneder senere flyttet de til Cupertino, hvor hovedkvarteret står den dag i dag.

Kulturminne-statusen betyr at barndomshjemmet til Jobs ikke kan rives eller renoveres uten godkjenning av bystyret i Los Altos. Eiendommen er i dag eid av avdøde Steve Jobs’ søster Patricia Jobs.

Ingenting tyder på at nettbrettmarkedet er mettet ennå, men de siste tallene fra IDC tyder på at veksten har stilnet noe. I årets tredje kvartal økte de globale nettbrettleveransene med «bare» 36,7 prosent, sammenlignet med samme kvartal i fjor, ifølge IDC. I de tre foregående kvartalene har veksten derimot vært på mellom 59,6 og 142,4 prosent.

Sammenlignet med andre kvartal i år, har nettbrettleveransene økt med 5,5 prosent.

Mye av årsaken til den reduserte veksten finner man hos Apple. Selskapets første nye iPader på et år, kommer først i salg i november. Mange venter med å kjøpe produkter når de vet at nye produkter er rett rundt hjørnet. Også andre aktører er berørt av dette, men tilsynelatende ikke i like stor grad som Apple.

Med en vekst på bare 0,6 prosent i iPad-leveransene det siste året, henger Apple altså langt bak den generelle veksten i markedet. Til gjengjeld opplever flere av selskapets konkurrenter betydelig vekst i leveransene.

Blant de fem største leverandørene er det leveransene til Lenovo som har vokst raskest, med 420,7 prosent på et år. Men utgangspunktet på omtrent 400 000 leverte nettbrett for et år siden, var ikke spesielt sterkt. Også Acer vokser svært raskt.

De mer etablerte leverandørene av nettbrett, opplever noe roligere vekst. Men også selskapene som hadde noe bedre fotfeste allerede for et år siden, Samsung og Asus, har økt leveransene med mellom 53,9 og 123,0 prosent det siste året.

Selv om IDC i denne rapporten ikke går i detalj på markedsandelene til de enkelte plattformene, opplyser selskapet at det er Android-produkter som står for det meste av veksten. Selskapet skriver også at Windows-nettbrett fortsatt sliter med å vinne til seg forbrukere.

Den samlede veksten for de øvrige leverandørene er derimot lavere enn veksten til det generelle markedet. Men det siste halvåret har disse, samlet sett, levert flere nettbrett enn Apple. Men mange av disse regnes som produkter med lav kvalitet.

– Disse lavpris, Android-baserte produktene gjør nettbrett tilgjengelige for et større forbrukermarked, noe som er bra. Men mange bruker billige deler og versjoner av Android som ikke er godkjente av Google, noe som kan resultere i en utilfredsstillende brukeropplevelse, begrenset bruk og svært lite engasjement innen økosystemet, sier Tom Mainelli, forskningsdirektør for nettbrett i IDC, i en pressemelding.

– Androids vekst på nettbrett har vært et makeløst skue, men leveranser alene vil ikke garantere langsiktig suksess. For å oppnå dette, behøver du en bærekraftig forretningsmodell for maskinvare, et sunt økosystem for utviklere og fornøyde sluttbrukere, advarer Mainelli.