Get satte opp hastighetene på bredbåndet de tilbyr sist i mars 2012.

M-abonnementet, et av deres mest populære produkter, fikk den største prosentvise fartsøkningen med et hopp fra 20 til 30 megabit/s i nedlasting. Opplastingen gikk samtidig fra 2 til 5 megabit.

Flaskehals
Men drøyt halvannet år senere er det fortsatt noen kunder som betaler de samme 479 kroner i måneden som før, uten å få glede av fartsøkningen.

Hvorfor? De har rett og slett ikke byttet det gamle bredbåndmodemet, som ikke støtter mer enn 20 megabit i sekundet og følgelig er en flaskehals.

– Vi økte hastigheten fra 20 til 30 Mbps – uten å øke prisen, og kundene som ønsket den nye hastigheten kunne bytte modemet fra en versjon som støttet 20 Mbps (Eurodocsis 2.0-standarden) til den helt nye standarden Eurodocsis 3.0. Dette modemet håndterer hastigheter inntil 400 Mbps, forteller informasjonssjef Anders Bigseth i Get til digi.no.

Selskapet har opplyst om nødvendigheten av å bytte utstyret, blant annet i intervju her på digi.no og informasjonsbrev til kunder, men det har tydeligvis ikke alle fått med seg.

Modem-tørke
Kort tid etter hastighetsøkningen gikk de dessuten tomme for nye modem.

– Modemleverandøren vår hadde dessverre produksjonsutfordringer akkurat da omleggingen ble gjort.

Dessverre for berørte kunder er Get også i disse dager tomme for modem, og denne gangen vet de ikke når situasjonen vil bedre seg.

Get som har rundt 237.000 bredbåndskunder i Norge (tallet er eksklusiv partnere) ønsker av konkurransehensyn ikke å røpe hvor mange kunder som sitter på utrangerte modem.

– Grunnen er at produktansvarlige i bransjen relativt enkelt kan regne hjem informasjon om oss, selv kun med bruddstykker av historien, skriver Bigseth.

Dermed vet vi ikke hvor mange M-abonnenter som maksimalt får 20 megabit selv om tilbudet de betaler for kan gi opptil 50 prosent mer.

Bigseth hevder at «det store flertallet av kundene har byttet modem». digi.no forsøkte å innvende at hvis bare et fåtall sitter på gammelt utstyrt, så er det neppe konkurransesensitivt å oppgi hvor mange de gjelder, uten at det hjalp.

– Svaret er at det store flertallet har byttet modem, og resten vil få informasjon etter hvert, sier informasjonssjef Anders Bigseth.

Apple-direktør og øverste teknisk leder for iOS-utvikling, Henri Lamiraux, forlater selskapet der han har jobbet i store deler av sitt voksne liv.

Lamiraux var en høyt respektert leder, blant annet ansvarlig for applikasjonene som følger med iPhone, iPod og iPad, samt iOS-rammeverket som lar utviklere bygge programvare til plattformen, ifølge 9to5mac.

Han bekrefter for øvrig selv sin avgang på LinkedIn, der det fremgår at han har jobbet for Apple helt siden 1990.

Franskmannen jobbet i sin tid tett med daværende iOS-topp Scott Forstall på den originale iPhonen, og har ifølge The Verge satt sitt navn på en rekke sentrale patenter.

I nyere tid rapporterte han direkte til Craig Federighi, som overtok ansvaret for programvareutvikling av både OSX og iOS da Forstall fikk sparken i fjor høst.

Det er ikke klart hvem som etterfølger Henri Lamiraux, som nå har status som «pensjonert».

Norge er en svært viktig lyttepost for amerikansk etterretning, bekrefter dokumenter fra den amerikanske avhopperen Edward Snowden.

I ett av dokumentene, som den britiske avisa The Guardian har fått tilgang til, går det fram at Norge og Danmark spiller en sentral rolle i National Security Agencys overvåking av data- og teletrafikk.

Dokumentet bekrefter at Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand er aller viktigst i etterretningssamarbeidet, og at disse fire landene sammen med USA tilhører den såkalte 5 øyne-gruppen.

Dette er i tråd med hva som har vært kjent lenge og bygger på den såkalte UKUSA-avtalen om etterretningssamarbeid som ble inngått på 1950-tallet.

Hemmelig avtale
Norsk etterretningstjeneste inngikk sin første hemmelige avtale med amerikanerne alt i 1952, og ble noen år senere tatt opp som såkalt «third party» i UKUSA-samarbeidet.

Det ble også en rekke andre land, men NSA-dokumentene som Snowden nå har lekket, viser at landene har ulik status i etterretningssamarbeidet.

Mens de fem UKUSA-landene deler rådata, finansiering, tekniske systemer og personell, blir de øvrige samarbeidslandene holdt på armlengdes avstand.

9 øyne-gruppen
Norge, Danmark, Frankrike og Nederland regnes som de aller viktigste samarbeidspartnerne og utgjør ifølge The Guardian sammen med de fem UKUSA-landene den såkalte 9 øyne-gruppen.

Tyskland, Belgia, Italia, Spania og Sverige har lavere status i samarbeidet og tilhører 14 øyne-gruppa, mens det også eksisterer en gruppe med 41 land eller «øyne» som inkluderer samtlige land som har deltatt i koalisjonen i Afghanistan.

Ikke rådata
Hva som i praksis skiller de ulike gruppene, går ikke fram av dokumentet, men fra norsk side har det i alle år vært en uttalt politikk at man ikke skal gi fra seg rådata til USA.

Dette innebærer at informasjon som innhentes gjennom såkalt kommunikasjonsetterretning (COMINT), ofte ved hjelp av anlegg som er finansiert av USA, blir bearbeidet og analysert av norsk etterretning før man deler resultatet med amerikansk etterretning.

Ifølge The Guardian bruker Tyskland nå den angivelige avlyttingen av statsminister Angela Merkel som pressmiddel overfor amerikanerne, i et forsøk på å bli oppgradert i etterretningssamarbeidet, i alle fall til 9 øyne-gruppen og aller helst til det eksklusive 5 øyne-samarbeidet.

Tapper datatrafikk
USAs aller viktigste samarbeidspartner i etterretningssamarbeidet er NSAs britiske motstykke, Government Communications Headquarters (GCHQ).

NSA-dokumenter lekket av Snowden viser hvordan GCHQ driver en omfattende tapping av datatrafikken mellom Europa og USA.

Storbritannia har en viktig posisjon som knutepunkt for denne datatrafikken, noe som ifølge ett dokument gjør NSA i stand til å følge med på rundt 90 prosent av all datatrafikk over Atlanteren. (©NTB)

Danske Ib Kunøe har tjent store penger på snuoperasjonen i Ementor, som nå heter Atea. Før helgen meldte selskapet han opererer gjennom, Systemintegration ApS, at de har solgt 3,5 millioner aksjer til kurs 63 kroner.

Dermed kan den danske IT-gründeren innkassere over 220 millioner blanke kroner.
Etter salget, som representerer ca. 3,43 prosent av aksjekapitalen i det nordiske IT-selskapet, kontrollerer Kunøe rett under 25 prosent av selskapet. Ettersom aksjene omsettes til 63,5 kroner på Oslo Børs er verdien på disse aksjene på hele 1,59 milliarder norske kroner.

Kunøe forklarer aksjesalget med at dette er en porteføljejustering, og avviser kategorisk til den danske avisen Computerworld at han vil gi opp kontrollen med selskapet.

– Jeg gjør det ut fra en ren portefølje-betraktning. Jeg har aldri før solgt så mye som en eneste Atea-aksje, og de aksjene jeg har kjøpt de siste par årene, har jeg kjøpt mens det sto dårlig til med aksjen.

Avisen skriver også at Kunøe får mer penger på kontoen fra Atea, om litt. Selskapet skal nemlig betale et ekstraordinært utbytte til aksjonærene. Til sammen 400 millioner kroner skal betales ut, og med en fjerdedel av aksjekapitalen vil 100 millioner finne veien til Kunøes bankkonti.

Nesten parallelt med utbytte-utbetalingen går Atea-ansatte en utfordrende tid i møte. Da selskapet la frem kvartalsresultater i slutten av oktober ble det kjent at det kommer kuttrunder som følge av et mer utfordrende marked.

London/Oslo (NTB-Are Føli): Britisk etterretning skal ha rost Sverige da landet vedtok en ny lov om elektronisk overvåking. Datatilsynet i Norge har gjentatte ganger kritisert loven og advart om overvåking av norske nettbrukere.

Etterretningstjenester i Sverige, Storbritannia og flere andre europeiske land samarbeider om å overvåke internett, skrev avisa The Guardian fredag. Opplysningene stammer fra dokumenter som er lekket av den amerikanske varsleren Edward Snowden.

Den britiske etterretningsorganisasjonen GCHQ spiller en ledende rolle i samarbeidet, og dokumentene inneholder vurderinger GCHQ har gjort av sine europeiske kolleger.

– Vi forventer raske framskritt, skrev britene etter et svensk lovvedtak i 2008 som muliggjorde omfattende svensk overvåking av tele- og datatrafikk.

– Skaper usikkerhet
Mens GCHQ gledet seg over vedtaket, var det norske Datatilsynet skeptisk. Årsaken er at mesteparten av tele- og datatrafikken inn og ut av Norge går via Sverige.

– Vi har ingen garantier for hva som kan skje med opplysninger som svenskene fanger opp. Kanskje de til og med kan bli brukt i en byttehandel med andre land. Dette skaper usikkerhet, sa avdelingsdirektør Leif Aanensen i Datatilsynet til NTB i 2009.

Den svenske overvåkingen utføres av etterretningsorganisasjonen Försvarets radioanstalt (FRA), som selv har bekreftet at den bytter hemmelig informasjon med kolleger i andre land.

Ifølge journalisten og etterretningseksperten Duncan Campbell samarbeider FRA også med den omstridte amerikanske etterretningstjenesten NSA. Under en høring i EU-parlamentet tidligere i år hevdet han at svenskene gir NSA tilgang til undersjøiske datakabler.

Råd og veiledning
I de lekkede Snowden-dokumentene går det fram at britiske GCHQ har gitt råd til kolleger i andre europeiske land om hvordan de kan omgå lover som begrenser overvåkingen.

Blant annet skal GCHQ ha gitt råd og veiledning til svenskene i forbindelse med den nye overvåkingsloven, som trådde i kraft i 2009.

Samme år skal også svensk politi ha fått tilgang til deler av det innsamlede datamaterialet, noe GCHQ kalte «en suksess». Datatilsynet hadde følgende kommentar da den samme problemstillingen ble aktuell igjen et par år senere:

– Etter vårt syn var det ille nok at det svenske forsvaret, under langt strengere betingelser, skaffet seg hjemmel for å avlytte grensepasserende trafikk i 2009. Dersom adgangen til slik systematisk innholdsovervåking nå utvides til ordinært politi, er dette svært urovekkende, sa avdelingsdirektør Aanensen til VG.

– Hjertet av internett
Ikke bare Sverige og Storbritannia, men også Tyskland, Frankrike og Spania skal ha utviklet metoder for massiv overvåking av internett. Informasjonen innhentes ved å tappe fiberoptiske datakabler.

Myndighetene både i Tyskland og Spania har reagert sterkt på avsløringer om USAs overvåking den siste tiden. Men i GCHQs vurderinger roses den tyske etterretningstjenesten BND for «voldsomt teknologisk potensial og god til gang til hjertet av internett».

Den spanske etterretningsorganisasjonen CNI omtales som en «svært kapabel motpart», ifølge The Guardian. Spanjolene skal særlig ha utmerket seg innenfor feltet «hemmelige internettoperasjoner». (©NTB)

2. oktober i år fortalte bioteknologigiganten Monsanto (12 milliarder dollar i årsomsetning) at de hadde kjøpt oppstartselskapet The Climate Corporation for 930 millioner dollar, tilsvarende 5,5 milliarder kroner.

Tilfellet brukes av McKinsey Global Institute som kroneksempel på bruk av åpne data til å skape verdier, i rapporten Open data: Unlocking innovation and performance with liquid information.

«Råmaterialet» til Climate Corp er i all hovedsak gratis: Det består av data som fritt kan lastes ned fra nettet. De har bygget opp et egnet lager for 30 år med værdata, 60 år med avlingsdata og 14 terabyte med jordsmonndata, som er tilgjengelige fra USAs føderale og lokale myndigheter, og som oppdateres kontinuerlig. De har daglig tilgang til værdata fra 2,5 millioner målepunkter, som de kverner gjennom avanserte modeller. Jordsmonndataene omfatter 150 milliarder observasjoner. Til enhver tid forvalter Climate Corp i overkant av 50 terabyte med data.

Dette råmaterialet ligger til grunn for tjenester der formålet er å redusere risikoen ved å drive jordbruk.

Nettskytjenesten Climate.com er et beslutningsstøtteverktøy for jordbrukere. Det bygger på detaljerte og oppdaterte lokale data. Verktøyet brukes til å planlegge hvilke vekster bør plantes i hvilke åkrer, når det bør sås eller høstes, og hva slags plantevernmidler som er mest hensiktsmessig. Det brukes til å spå hvordan avlingene er i ferd med å utvikle seg og til å vurdere tiltak for å gjøre det beste ut av en gitt situasjon. Det kan også brukes til å vurdere markedet, og finne ut når og til hvem det kan lønne seg å selge det man produserer.

Selskapet tilbyr også ulike typer forsikring. Mens statlig amerikansk jordbruksforsikring – den er bedre utbygget enn landets helseforsikring – kompenserer for skade ved flom og andre naturfenomener, kompenserer «Total Weather Insurance» (TWI) fra Climate Corp for tap av inntekter. Polisen spesifiserer hvilke forhold som trigger utbetaling. Siden Climate Corp løpende overvåker lokale værforhold, skjer utbetalingen automatisk: Blir været for dårlig kommer pengene på konto, uten at jordbrukeren må levere noen form for melding eller søknad.

I tillegg tilbys spesiell forsikring mot hagl og tørke.

Climate Corp ble stiftet i 2006 under navnet Weatherbill.

Gründerne var to tidligere medarbeidere i Google, David Friedberg og Siraj Khaliq. De rekrutterte fra Google og fra andre Silicon Valley-bedrifter. Omsetning er ikke oppgitt. Finansieringen skal hittil ha nådd opp mot 60 millioner dollar. Kombinert med sju års innsats har dette altså resultert i et selskap som en spesialist innen bioteknologi finner det regningssvarende å kjøpe for 930 millioner dollar.

Poenget er at Monsanto selv er overbevist om at det globale jordbrukets framtid er avhengig av «big data» og avledede tjenester. Det nytter ikke lenger bare å satse på plantevernmidler og genmodifisering.

De kjøper ikke Climate Corp på grunn av deres tjenester, men på grunn av kompetansen innen «datavitenskap» som tjenestene bygger på, og som skal legges til grunn for helt nye tjenester. Ordbruken er ny: Det dreier seg ikke om «computer science» (informatikk), men om «data science», altså vitenskapen om å gjøre data til innsikt.

Monsanto ser på datavitenskap som «det neste store gjennombruddet» innen jordbruk. Kjøpet av Climate Corp legger grunnlaget for en helt ny framtid for den delen av Monsantos forretning som går under navnet Integrated Farming Systems.

Det vil ikke si at Climate-tjenestene skal legges ned. Tvert om: De skal videreutvikles og inngå i en rekke tjenester som til sammen skal bidra til ikke bare større økonomisk trygghet for jordbrukere, men også økt produktivitet og effektivitet. Mens Climate holder seg til USA, har Monsanto et globalt perspektiv. Konsernet ser for seg at dette kan vokse til et forretningsområde som kan øke omsetningen med opptil 20 milliarder dollar.

I USA snakkes det, ifølge Bloomberg, om en ny æra innen landbruket, døpt «Precision Agriculture». Tanken er at planters vekst og vekstforhold skal overvåkes lokalt med pinlig nøyaktighet. Jordbrukeren skal kunne se, på en skjerm, hvordan det står til med fuktighet og næringsinnhold ned til hver kvadratmeter i hvert jorde. Satellittbilder skal analyseres automatisk for å fortelle nøyaktig hvordan avlingen vokser på den samme kvadratmeteren. Mulige tiltak skal kunne simuleres automatisk for å gi hensiktsmessig veiledning i sanntid.

Monsanto har selv lagt ned betydelige ressurser i et konsept kalt FieldScripts.

Visjonen her er at avgjørelser som jordbrukeren tar på grunnlag av innsikt fra alle slags innsamlede data, skal kunne uttrykkes i form parameterstyrte applikasjoner til jordbruksmaskineri. Utstyret som forbinder data med jordbruksmaskineri, gir seg selv: et nettbrett.

Monsanto ser for eksempel for seg at jordbrukeren, etter å ha rådført seg med tjenesten, bestemmer seg for å plante bygg på et bestemt jorde. Tjenesten gjør sine analyser og prognoser, og finner fram til hvor tett det bør sås på ulike steder på jordet med tanke på maksimal avling. Instruksene oversettes til parametere for såmaskinapplikasjonen. Denne kjøres på et nettbrett, der den gjør bruk av brettets GPS. Til slutt er det bare å kople nettbrettet til såmaskinen, og så i vei.

Det er et stykke fram før dette kan skje. Til Wall Street Journal forteller Monsanto at FieldScripts per i dag kan gi en jordbruker støtte i «25 til 30 store avgjørelser» i året. Når de får integrert Climate-teknologien, vil dette øke til «over 40 ulike store avgjørelser», rundt hva som skal plantes hvor, hvor dypt det skal sås, samt type og mengde plantevernmiddel.

Monsanto foraktes i Europa fordi de identifiseres med GM-mat (genetisk modifisert). Ideene deres rundt datastøttet jordbruk er kanskje mer spiselige.

Både Strategy Analytics og ABI Research kom denne uken med rapporter over markedsandelene til de ulike smartmobilplattformene i årets tredje kvartal. Til tross for noen ulikheter, er de to analyseselskapene ganske enige.

Begge mener at omtrent 81 prosent av alle smartmobiler som ble levert globalt i forrige kvartal, var utstyrt med Android. Dette skal være en ny topp for plattformen. For et år siden var andelen på 75 prosent, ifølge Strategy Analytics.

Dette gir liten plass til konkurrerende plattformer, men likevel greier Windows Phone å komme over 4 prosent, noe som er ny rekord for plattformen. For et år siden var andelen bare rett over 2 prosent, ifølge Strategy Analytics. Men fjorårets tredjekvartal ble sterkt preget av at Windows Phone 8 ikke kom før i kvartalet etter.

Strategy Analytics mener at det ble levert 10,2 millioner Windows Phone-telefoner i forrige kvartal. Det er kjent at Nokia leverte 8,8 millioner Lumia-telefoner i fjor, noe som betyr at andre leverandører har fått levert 1,4 millioner Windows-telefoner. ABI Research mener derimot at Nokia stod for 95 prosent av Windows Phone-leveransene i forrige kvartal og at leveransene av andre Windows Phone-baserte telefoner var begrenset til under en halv million enheter.

De to selskapene er dog ikke helt enige om hvor mange smartmobiler som ble levert i forrige kvartal. Strategy Analytics mener tallet er på 251,4 millioner mens ABI Research oppgir 244 millioner. I går skrev digi.no at IDC oppga tallet til å være 258,4 millioner.

Lumia-telefonene selger brukbart i både Europa, USA og deler av Asia, men sliter ifølge Strategy Analytics med å få særlig fotfeste i blant annet Japan, Sør-Korea og Afrika.

Selv om Apple selger flere iPhoner enn i fjor, vinner ikke selskapet markedsandeler. Strategy Analytics oppgir en nedgang fra 15,6 til 13,4 prosent, mens ABI Research mener at andelen står stille på 14 prosent. IDC oppga i går en nedgang fra 14,4 til 13,1 prosent. Andelene preges dog av at de nyeste iPhone-modellene ble lansert først mot slutten av kvartalet.

ABI mener at det vil bli levert rekordhøye 53 millioner iPhoner i det inneværende kvartalet, men at dette ikke er nok å gi en markedsandel på mer enn 18,7 prosent, ned fra 22,6 prosent i fjor.

Plattformen som virkelig lider, er BlackBerry, som i forrige kvartal bare oppnådde 1,0 til 1,5 prosent markedsandel, under halvparten av det plattformen hadde for et år siden. Dette til tross for at plattformen som skulle redde selskapet, BB10, kom på markedet i denne perioden.

Rockstar Consortium, som eies av Apple, Microsoft, Blackberry, Ericsson og Sony, har saksøkt Google og mobilselskapene Asustek, HTC, Huawei, LG Electronics, Pantech, Samsung og ZTE for patentkrenkelser.

Rockstar kjøpte i 2011 en stor andel av patentene til det konkursrammede teleselskapet Nortel. Selskapet har ingen annen virksomhet enn å håndheve disse patentene og går dermed rett inn i den lite flatterende selskapskategorien patenttroll. I motsetning til teknologiselskaper, kan patenttroll i liten grad rammes av motsøksmål. I tillegg har de liten interesse av krysslisensieringsavtaler.

Også Google var den gang interessert i å kjøpe disse patentene, men Rockstar kom med det høyeste budet. Google kjøpte i stedet Motorola Mobility.

Det har ikke vært mangel på patentsaker mot Googles Android-system, men de fleste av søksmålene har blitt rettet mot mobilleverandørene, ikke Google selv. Denne gang blir også Google angrepet, men de påståtte patentkrenkelsene som er rettet mot selskapet, dreier seg ikke om mobilteknologi.

Alle de sju patentene som er nevnt i søksmålet mot Google, har tittelen «Associative Search Engine». Ifølge Reuters er de knyttet til teknologi for å knytte søkeord til relevante annonser, altså Googles kjernevirksomhet.

Rockstar krever ikke bare at Google lisensierer patentene, men også erstatning. Selskapet mener nemlig at Google krenker patentene med vilje og hensikt. Dette begrunnes med at Google har god kjennskap til patentene siden selskapet tross alt ønsket å kjøpe dem.

Alle søksmålene mot de seks mobilselskapene dreier seg ifølge Ars Technica om seks patenter. Disse ser ut til å handle om teknologier knyttet til så forskjellige områder som montering av «elektriske pakker» på hovedkort, navigasjonsverktøy for grafiske brukergrensesnitt, internettprotokoll-filtrering, integrert meldingssenter, system og metode for varsling av bruker om innkommende kommunikasjon, håndtering av virtuelle, private nettverk og samtalesporing i et pakkesvitsjet nettverk.

Google har så langt ikke kommentert søksmålet, utover å si til The Verge at selskapet vil fortsette å kjempe for en patentreform med mål om å redusere mengden av patentrelaterte rettstvister.

Som digi.no kunne avsløre fredag morgen har Tele2-konsernet bestemt seg for å slå sammen Tele2 Norge og Network Norway. Denne virksomheten skal ledes av Hanne Løvstad.

Likeledes slår de sammen mobiloperatørene One Call og MyCall under ledelse av Øistein Eriksen. De fire merkevarene skal bestå som tidligere.

I prosessen blir 35 ansatte overflødige og to direktører må finne seg nye jobber. Kundesenteret i Sandnes blir lagt ned og virksomheten satt bort til Transcom.

Tele2-konsernet har om lag 400 ansatte totalt i Norge. Kuttene berører altså nær 10 prosent av staben.

– Alle blir tilbudt sluttpakker og karriereveiledning. De berørte får tilbud om å flytte til Oslo. Noen kommer helt sikkert til å gjøre det, sier Tele2 Norges toppsjef Arild Hustad i intervju med digi.no.

Hustad har avvist at kuttene har noe med selskapets resultater eller tøff konkurranse i bransjen å gjøre, ifølge DagensIT.

Tele2 Norge investerer stort for å bygge landets tredje mobilnett. I fjor hadde virksomheten et samlet underskudd på drøyt 152 millioner kroner. Det koster å bli utfordrer til Telenor og Netcom.

Tormod Stien som har vært direktør bedrift i Network Norway slutter i løpet av året, og erstattes med tidligere markedssjef Rolf Paulsen. Direktør for Tele2s privatmarked Jon Ivar Bjørtomt forsvinner også ut døra etter en overgangsfase.

Alle de ansatte fikk beskjeden i går på allmøte ved 13-tiden.

– Tilbakemeldingen jeg har fått fra de ansatte er at de forstår endringene og hvorfor vi gjør dette. Vi kjører nå en prosess hvor vi informerer om konsekvensene dette vil ha for den enkelte. Det vil ta cirka to uker, forteller Hustad til digi.no.

Han fremholder at de skal gjøre endringene langsomt, slik at ingen kunder blir berørt. Konsolideringene får ifølge ham ingen negativ innvirkning på selskapets strategi eller posisjonering, snarere tvert imot.

Tele2 kjøpte Network Norway tilbake i 2011. Siden har ledelsen vurdert hvordan de kan endre strukturen for å styrke seg i konkurransen med Telenor og Netcom. Tele2 jobber nå med utrulling av Norges tredje mobilnett.

– Det koker i Tele2
digi.no har vært i kontakt med frustrerte ansatte og eks-ansatte som har en litt annen fremstilling av endringene enn de toppsjef Arild Hustad forteller om.

Konsolideringsprosessen har vært ledelsesstyrt og mange skal ha blitt overrasket i går.

– Alt i alt er dette en vesentlig modellendring og kutt. Ny modell ligner mer og mer på en sentralisert og amerikansk modell med lang vei mellom gulvet og toppledelsen i Sverige.

– Dette har ikke blitt godt mottatt på Helsfyr, eller i Sandnes, hevder en kilde.

Ledelsen kjenner seg ikke igjen i dette.

En annen, tidligere svært sentral ansatt, har følgende å si:

– Det er åpenbart at det koker i Tele2. Det er en ekstrem uro. Veldig mange ansatte har følere ute og er på leting etter ny jobb.

Vedkommende hevder at konsolideringen er resultatet av «en strategisk skivebom», og at «Tele2 har ødelagt et selskap i fantastisk utvikling», nemlig Network Norway.

– Det er ikke tvil om at Tele2 driver og selger unna, ganske mye også. Spørsmålet er om de faktisk holder på med å fjerne alt som ikke er mobilrelatert, for deretter å selge mobilbiten. Det går rykter om at det har vært forhandlinger mellom 3 (Tre) og Tele2 i Sverige også, sier kilden til digi.no.

Den siste tiden har Tele2-konsernet solgt unna fiber-virksomheten i Sverige til Telenor. De har også solgt seg ut av Russland og sagt at de vil konsentrere seg om kjernemarkedene i Sverige, Nederland, Norge og Kasakhstan.

Vet du noe om denne saken? Kontakt vår journalist på e-post eller mobil 90 85 88 19. Vi behandler alle tips konfidensielt.

McKinsey Global Institute har nylig publisert en rapport om «åpne data» og verdiskapning: Open data: Unlocking innovation and performance with liquid information.

Rapporten er på 116 sider. Den ser på åpne datas verdiskapende potensial i sju sektorer – utdanning, transport, forbrukerprodukter, elektrisitet, olje og gass, helse og omsorg, og personlig økonomi.

Konklusjonen er at i disse sektorene bør åpne data kunne legges til grunn for en global verdiskapning på 3000 milliarder dollar.

Det er nesten fire ganger det norske oljefondet (4600 milliarder kroner ved utgangen av september i år). Og mens oljefondet skapes av kapitalintensiv industri, er åpne data en ressurs som nærmest framstiller seg selv.

Fire egenskaper kjennetegner åpne data:

1. De er tilgjengelig for alle
2. De er i maskinlesbare formater
3. De er gratis
4. De kan fritt gjenbrukes og distribueres videre

Maskinlesbarheten er et sentralt kriterium. Åpne data er «likvide», det vil si «flytende»: De kan flyte uanstrengt fra et system til et annet. McKinsey brukere begrepene «likvide data» og «åpne data» om hverandre. På den andre siden er ikke alle data som flyter, åpne: Tilbyr man en API mot betaling, er ikke dataene åpne.

Åpne data knyttes gjerne til offentlig virksomhet: Folketellinger, handelsstatistikk, værdata, geodata og så videre. Men også private kan tilby åpne data. McKinsey-rapporten viser til tilfeller og modeller der bedrifter tjener på å tilby åpne data framfor å ta seg betalt. Det er en analogi mellom denne tenkningen og hensiktsmessig bruk av åpen kildekode: Det kan lønne seg, uavhengig av ideologiske betraktninger.

Rapporten gjennomgår flere måter åpne data kan brukes på til å skape verdier.

I hovedsak dreier det seg om å skape nye produkter, tjenester og markeder, samt å effektivisere prosesser. Åpne data kan kombineres med egne «big data» for å gi forbedringer innen beslutningsprosesser, markedsføring, produksjon og så videre. For forbrukere og medborgere kan åpne data bety bedre individuelle valg, for eksempel ved å gjøre det enklere å sammenlikne produkter og tjenesters egenskaper og pris.

Åpne data kan, ifølge McKinsey, brukes til å bryte ned informasjonssperrer bransjer imellom: Delt innsikt kan legge et grunnlag for fornyelse og økt produktivitet. Tradisjonelle og intuitive tilnærminger kan i større grad erstattes med faktabasert analyse. Det blir enklere å finne ut av hva markedet og forbrukerne egentlig ønsker seg, samt avdekke faktorer som fører til unødvendig høye kostnader og uønskede variasjoner i kvalitet og logistikk. Det fordrer, selvsagt, at det investeres i analytisk IT.

Samtidig medfører åpne data visse omkostninger: Private og konfidensielle opplysninger må vernes bedre, det må investeres i hensiktsmessig teknologi, og det fordres endringer innen tankegang og arbeidsprosesser. I forhold til den potensielle gevinsten burde dette være overkommelig.

Norge og åpne data
Norge nevnes ikke i rapporten. Et grunnlag for å sammenlikne hvordan Norge ligger an i forhold til andre land, er Open Data Index fra World Wide Web Foundation, som rapporten viser til.

Open Data Index er en delmengde av den samme stiftelsens Web Index.

Her er poenget følgende: Web Index kaster glans over Norge. Open Data Index gjør det ikke.

Underlagsmateriale fra Open Data Index er tilgjengelig fra denne siden hos Webindex.org. Her kan man se hvordan hvert av de 61 landene i indeksen stiller seg: Det er 14 spørsmål, som besvares med tallkarakter i skalaen 1 til 10.

I den samlede rangeringen er de fem beste (i rekkefølge) USA, Mexico, Singapore, Storbritannia og New Zealand.

Norge og Norden, med unntak av Finland, gjør det forbløffende dårlig.

Finland er på 9. plass, Norge på 21. (bak blant annet Kasakhstan og Kina), Sverige og Island er på henholdsvis 30. og 31. plass (bak Kenya og Thailand, og så vidt foran India og Polen). Danmark er ikke med.

En vesentlig årsak til at Norge kommer dårlig ut, er dette spørsmålet: Hvor enkelt er det å få tilgang til offentlige data på web i åpne, maskinlesbare formater? Der skårer Norge 4, i likhet med Pakistan og Namibia. Det er godt under gjennomsnittet på 6,07.

Fem land skårer 10 på dette spørsmålet: Tyskland, Israel, Mexico, Portugal og Sør Afrika. Åtte land skårer 9: Kina, Egypt, Finland, Russland, Singapore, Sveits, Storbritannia og USA.

Det er en svakhet ved indeksen at den stammer fra i fjor høst. På den andre siden: Har det skjedd særlig med åpne data i Norge det siste året?

Det synes uansett klart at McKinsey-rapporten bør leses av beslutningstakere innen norsk IT, i både privat og offentlig sektor.