Statcounter har nylig fått det for seg at Opera over natten har gått fra 2 prosent markedsandel innen mobile nettlesere – til 90 prosent i Kina.

Det ville vært sensasjonelt hvis det stemte, men det gjør det altså ikke.

– Generelt er vi som nettleserleverandør nødt til å telle våre egne brukere. Slik kan vi konkludere med at vi ikke har en så høy markedsandel i Kina som Statcounter hevder, sier toppsjef Lars Boilesen i Opera Software.

Det har ikke lyktes digi.no å få en forklaring på de gale tallene. Operas kommunikasjonsavdeling tilføyer: – Dette er noe en også ser i land som India, der en lokal konkurrent, UC Browser, har en altfor høy andel brukere hvis en ser på Statcounter.

Den norske nettleseren har riktignok gjort det godt i vekstmarkeder, særlig med satsingen på mobil nettleser de siste 4-5 årene.

– Frem til 2009 hadde vi bare lyktes i russisktalende land. De to påfølgende årene gikk vi fra å ha én million mobilbrukere i ett land, til å ha en million brukere i over 23 land, forteller Boilesen.

Men den eventyrlige veksten som fulgte hadde et stort unntak: Kina. Der sto Opera på stedet hvil.

For å bøte på dette inngikk Opera i 2011 et partnerskap med kinesiske Telling Telecom, den største distributøren av mobiltelefoner i Kina med over 40.000 utsalgssteder. I august samme år gikk de sammen om å opprette selskapet nHorizon Innovation. Opera eier snaut 30 prosent av dette selskapet, hvis hensikt er å markedsføre Opera Mini i en utgave døpt Oupeng, som er tilrettelagt for kinesiske forhold.

– Jeg er kjempefornøyd med at vi har en tilstedeværelse i Kina. Og at vi ikke har gjort dette alene, fordi det ville kostet enormt mye, sier Opera-sjefen.

Fra null til 17 millioner
Han betegner konkurransen i verdens mest folkerike land som knallhard. De møter blant annet tøff kamp fra lokale aktører som Baidu og Tencent. Oupeng har likevel klart å gå fra null brukere til nå 17 millioner aktive brukere i måneden.

– Det er bra vekst. Men for at dette skal blir en suksess trenger vi 30-40 millioner brukere. Vi er bare halvveis, sier Boilesen, som jevnlig er på forretningsreise til Kina. Opera Software har for øvrig lokaler i samme kontorbygg som Oupeng i Beijing.

Samarbeidet med Telling Telecom har gjort det mulig for den norske nettleserbedriften å skaffe seg et fotfeste i Kina uten å ha investert altfor mye, mener han.

– Det kan fort bli spennende hvis vi kommer opp i 30-40 millioner brukere. Men her vi får vi ingenting gratis. Det er hardt arbeid, sier Lars Boilesen.

«Det ville Østen»
Dette er også forklaringen på at Opera Software så langt har sagt minimalt om sitt forsøk på å erobre Kina, et gigantisk og sterkt voksende marked vestlige IT-selskaper drømmer om å lykkes i.

Siden 2011 har Opera investert til sammen 12,9 millioner dollar i Beijing-selskapet nHorixon Innovation, som altså er deres spydspiss inn i Kina. Det ifølge tall fra siste kvartalsregnskap.

Opera Software brydde seg heller ikke med å melde at samarbeidspartner Telling Telecom i oktober vant en avtale om å distribuere Operas nettleser preinstallert på 13 millioner mobiltelefoner for China Mobile.

China Mobile er verdens desidert største mobiloperatør med hele 755 millioner kunder.

– Vi kunne godt ha nevnt China Mobile, men fakta er at alle jobber med alle. Dette er Det ville Østen, svarer Lars Boilesen når digi.no spør om hvorfor de ikke nevner denne avtalen.

– China Mobile er en av flere partnere, men våre konkurrenter vil hevde det samme. I Opera tar vi konkurranse på en sporty måte og vi har ingen grunn til at hevde at vi får mer distribusjon fra China Mobile enn eksempelvis UCWeb, KK med flere.

Opera-sjefen understreker at de er fornøyd med partner Tellings innsats, men at de ønsker å konsentrere seg om å jobbe hardt og gjøre tingene riktig.

– Det eneste som teller er antallet brukere i slutten av hver måned. Ikke hvor gode vi er med å «hevde» verdensherredømme.

Den norske nettleserbedriften oppgir å ha til sammen 262 millioner brukere ved opptelling etter tredjekvartal. Det uttalte målet er å doble dette til en halv milliard aktive brukere i måneden innen 2015.

Det spanske fotballaget Real Madrid er i forhandlinger om å selge navnet på sin ikoniske idrettsarena til Microsoft, ifølge BBC.

Blir det alvor av planene kan Santiago Bernabéu, med plass til drøyt 85.000 elleville supportere, bli oppkalt etter programvaregiganten eller en av deres produkter.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg etter at Microsofts spanske sjef María Garaña bekreftet en slik interesse på en nasjonal tv-kanal. Forhandlingene skal imidlertid være i en tidlig fase.

Kanskje anlegget blir kalt Surface, som så kan skilte med spillere som Cristiano RonalDOS, foreslår teknologijournalist Tom Warren fra nettstedet The Verge i en twittermelding.

Andre forslag som sirkulerer på nettet inkluderer at hjemmebanen kan få navn etter Microsoft-gründer Bill Gates eller operativsystemet Windows.

Forslaget har provosert enkelte supportere hvis vi skal tro BBC, som blant annet gjengir denne kraftsalven fra en supporter:

– Jeg er Real Madrid-fan og kommer til å legge Microsoft for evig hat dersom de besudler noe som helst Madrid-relatert, sier Haidi Farnoud.

Microsoft kommer i morgen med åtte sikkerhetsoppdateringer til selskapets programvare. Men to alvorlige nulldagssårbarheter blir ikke fjernet i denne omgang.

Den ene sårbarheten omtalte digi.no i midten av forrige uke. Den er knyttet til visningen av TIFF-bilder i noen eldre versjoner av Windows og Office, samt i alle versjoner av Lync. Senere i forrige uke kom det meldinger om at sårbarheten blir utnyttet i mer omfattende angrep enn det som først var antatt.

Rett før helgen omtalte FireEye Labs en nulldagssårbarhet i Internet Explorer som ble utnyttet av angrepskode som ble spredt via et amerikansk nettsted som FireEye omtaler som strategisk viktig og kjent for å trekke besøkende som sannsynligvis er interesserte i amerikansk og internasjonal sikkerhetspolicy.

Det er ikke oppgitt hvilket nettsted det dreier seg om. Nettstedet har hatt en sårbarhet som har gjort det mulig for angriperne å injisere den ondsinnede koden, som i Internet Explorer automatisk har lastet ned og kjørt («drive-by download»).

«Drive-by-download»-funksjonaliteten har blitt gjort mulig på grunn av en sårbarhet som finnes i Internet Explorer, i alle fall i versjonene 6 til 10. Ifølge FireEye dreier det seg om en sårbarhet knyttet til aksess på utsiden av grensene til et minneområde.

Selve angrepskoden skal i utgangspunktet være kunne utnytte sårbarheten i engelske utgaver av Internet Explore 8 på Windows XP og Internet Explorer på Windows 7. Men det antas å være enkelt å rette angrepet mot andre utgaver av nettleseren.

I minnet
I et nyere innlegg skriver FireEye om noen spesielle detaljer ved angrepskoden. For det første ser det ut til å være likheter mellom infrastrukturen som har blitt brukt i dette angrepet og i et tidligere angrep, Operation DeputyDog, som i pågikk i august i år og var rettet mot japanske virksomheter.

For andre legger ikke den nye angrepskoden, som FireEye kaller for Trojan.APT.9002, igjen noe kode på offerets harddisk. Det betyr at hele det innledende angrepet måtte gjøres relativt raskt, innen den angrepne pc-en ble skrudd av.

Ifølge FireEye mener denne teknikken gjør det vanskeligere å oppdage kompromitterte systemer i et nettverk ved hjelp av tradisjonelle metoder.

Microsoft skal ha et botemiddel mot denne typen angrep, nemlig den nyeste versjonen av
Enhanced Mitigation Experience Toolkit (EMET). Dette skal kunne stoppe utnyttelse av minnesårbarheten.

Det er uklart når Microsoft vil komme med sikkerhetsoppdateringer som fjerner de to nulldagssårbarhetene. Men det vil ikke skje i morgen.

Oslo (NTB-Mats Rønning): Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) avviser at det er aktuelt med en omkamp om datalagringsdirektivet i regjeringen.

Fremskrittspartiet er blant de argeste kritikerne av direktivet, som Arbeiderpartiet og Høyre alene sikret flertall for i 2011. I tilleggsforslaget til statsbudsjett fra den nye regjeringen blir innføringen av datalagringsdirektivet (DLD) utsatt i et halvt år, til 1. juli 2015. Det er fjerde gang direktivet utsettes.

SV og Venstre øyner en omkamp, men det kan de se langt etter, ifølge statsråden.

– Nei, det blir ikke noen omkamp. Høyre er bundet av avtalen med Arbeiderpartiet og Stortinget har truffet sitt vedtak. Direktivet skal innføres i Norge, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) til NTB.

– Men vi skal selvsagt gjøre dette på en best mulig måte for innbyggerne – i god dialog med EU, tilføyer han.

– Vinner krigen
Venstres Sveinung Rotevatn nekter å gi opp motstanden.

– Vi tapte slaget, men vinner krigen. DLD er så dyrt og komplisert å innføre at det trolig aldri vil bli noe av, sier han.

Sammen med Frp, KrF, Sp og SV stemte Venstre mot innføringen av direktivet. Fem Høyre-representanter gjorde det samme.

– Jeg håper Erna Solberg nå kan svelge noen isbiter. Direktivet er under revisjon i EU-systemet, blant annet fordi det er kjent grunnlovsstridig i flere medlemsland, og jeg ser ingen grunn til at Norge skal skynde seg i dette spørsmålet, sier Rotevatn.

Venstre-leder Trine Skei Grande sa i forrige uke til NTB at budsjettforhandlingene på Stortinget kan være en anledning til å diskutere datalagringsdirektivet på nytt. Venstre har fjernet hele bevilgningen til gjennomføring av datalagringsdirektivet i sitt alternative budsjett.

Budsjettkutt
I sitt forslag til statsbudsjett, satte den rødgrønne regjeringen av over 233 millioner kroner til etableringskostnader for gjennomføring av datalagringsdirektivet i norsk rett.

Den nye regjeringen har kuttet denne posten med 116,5 millioner kroner, som et resultat av utsettelsen på et halvt år. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen avviser at kuttet kan forstås som politisk markering eller signal fra det Frp-styrte departementet – ett av tre som har til oppgave å følge opp stortingsvedtaket.

– Nei, det er utelukkende av praktiske årsaker at bevilgningen er justert, sier han.

Av budsjettforslaget framgår det at regjeringen skal fremme et forslag til kostnadsfordelingsmodell mellom ekomtilbyderne og staten for Stortinget i løpet av våren 2014. Dette vil blant annet gi mulighet til å vurdere direktivet i lys av EU-domstolens avgjørelse som er ventet i februar 2014.

Datalagringsdirektivet pålegger lagring av trafikkdata fra mobiltelefoner og internettbruk, noe kritikerne mener går ut over personvernet. I tillegg blir det altfor dyrt, mener Venstre. (©NTB)

Stephen Elop er et hett navn for å ta over sjefsjobben i verdens største programvareselskap, Microsoft. Den tidligere Nokia-toppen, som nå skal lede «device»-divisjonen i selskapet, skal ha lagt store og ambisiøse planer for selskapet, som han vil utføre dersom han vil etterfølge Steve Ballmer.

Ifølge Bloomberg News, som har snakket med tre kilder tett på Elop, har han flere dramatiske strategiske endringer på menyen. Først og fremst vil hamn fokusere strategien rundt Office-produktene, en av de store penge-generatorene i Microsofts produktportefølje.

Produkter som Word, Excel og Powerpoint skal gjøres tilgjengelig på så mange plattformer som mulig, inkludert iOS og Android, for å beholde den dominerende posisjonen disse produktene har hatt. Dette innebærer også å gå vekk fra strategien om å bruke Office-pakken til å drive etterspørsel etter Windows.

Elops rasjonale er at Microsoft vil tjene mer på å maksimere salget av Office-produkter fremfor å bruke disse til å drive salget av Windows-baserte enheter. I en tid hvor PC-salget faller kraftig, og hvor Microsoft ikke har klart å ta en posisjon i nettbrett- eller mobilmarkedet, kan det virke som en fornuftig strategi. Selv om Microsoft tjener svært godt for tiden, har selskapet store utfordringer med paradigmeskiftene i IT-industrien.

Ifølge Bloomberg vil Elop også selge unna, eller rett og slett gå ut av, produktområder. Den mest nærliggende er søketjenesten Bing. Den har til gode å tjene penger, og sliter i konkurransen med Google. Det kan også være aktuelt å selve Xbox-divisjonen, som er en god butikk i dag men som kan defineres utenfor kjernevirksomheten til Microsoft.
Dette er musikk i ørene til finansanalytikere. En analytiker i Nomura Securities, mener at et eventuelt salg av Bing og Xbox kan øke resultatene for 2015 med 40 prosent.

– Microsoft prøver å gjøre for mye, og disse enhetene tillegger ingen klar verdi til den totale driften, skrev Nomura-analytikeren i et notat til sine kunder før helgen.

Det skal nå være fem høyaktuelle kandidater til toppjobben i selskapet: Elop og nåværende direktør i Ford, Alan Mulally, er de to heteste kandidatene sammen med tre innsidere fra Microsoft. Det er ventet at det kan komme en annonsering av ny sjef før årsskiftet etter at Steve Ballmer tidligere i år varslet sin avgang.

At lekkasjene kommer nå synes å være høyst bevisst. Elop sine signaler vil vekke entusiasme på Wall Street og blant en rekke av aksjonærene. Dette vil legge press på styret i Microsoft i favør av Elop.

Han er heller ingen hvem som helst. Før han ble toppsjef i Nokia, hvor han også tok dramatiske grep ved å kverke Symbian og satse alt på Windows Phone, var Elop blant annet ansvarlig for utviklingen av Office 365.

Apple lanserte tidligere i høst iPad Air, en enda tynnere men kraftigere versjon av sitt nettbrett. Men en gjennomgang av komponentene Apple har lagt inn i det nye nettbrettet avdekker at det ikke bare er spesifikasjonene som har blitt bedre: Marginene til Apple vil nyte godt av det nye produktet.

Ifølge analyseselskapet IHS, som har plukket iPad Air fra hverandre, er komponentprisen på en standardutgave av iPad Air med 16 GB lagring og mobilnett, er på 304 dollar. Dette er faktisk seks prosent mindre enn forgjengeren, som hadde en komponentpris på 325 dollar.

For utgaven uten mobilnett er faktis forskjellen større fra den gamle modellen til Air: kostnaden er 42 prosent lavere for den nye modellen. Prisen i Norge for iPad 3 begynte på 3890. iPad Air koster 4090 for den billigste utgaven.

– Mens iPad Air blir mindre i størrelse har profittmarginene blitt større. Selv om Airs nye ultratynne skjerm er dyrere enn tidligere modeller, har Apple nytt godt av prisreduksjon på andre områder. Dessuten har Air utnyttet at de har brukt de mange av de samme komponentene og leverandørene som de har brukt på iPhone 5C og 5S, sier IHS-direktør Andrew Rassweiler i en pressemelding fra selskapet.

Prisen på iPad stiger dramatisk når man legger på mer minne. 32 GB-modellen av iPad Air koster bare 8,4 dollar (rett over femti kroner), men i handelen koster modellen langt mer. I Norge øker prisen fra 4090 kroner til 4890 – altså med 800 kroner kroner for en økning som har kostet Apple en femti-lapp.

Dette tydeliggjør mer enn noe annet hvordan Apple priser sine produkter: De tar seg betalt så mye de tror markedet er villig til å gi, ikke basert på kostnadsmarginene.

Les mer om analysen til IHS, og detaljer fra komponentbruken i Apple Air her.

IKT-Norge ansetter tidligere statssekretær i Finansdepartementet Roger Schjerva som sjeføkonom, melder organisasjonen i en pressemelding.

Schjerva har de siste åtte årene vært statssekretær i Finansdepartementet for SV og er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø.

– IKT-Norge styrker organisasjonen ved å få Schjerva med på laget og vi tror det vil tilføre våre medlemsbedrifter en meget relevant og interessant kompetanse, sier generalsekretær Per Morten Hoff i pressemeldingen.

– Jeg ser frem til å arbeide i IKT-Norge for å være med å utvikle en av de største og mest framtidsrettede næringene i Norge. Næringen skaper nyttige, effektiviserende produkter og tjenester med arbeidsplasser over hele landet, sier Roger Schjerva.

Schjerva vil tiltre stillingen som sjeføkonom i IKT-Norge i starten av 2014. Endelig tidspunkt for tiltredelse vil avhenge av Karanteneutvalgets beslutning om karantenetid.

Etter at den rødgrønne regjeringen gikk av i oktober har Schjerva vært på jobbsøkeren. Blant annet ble det kjent at den tidligere politikeren søkte jobben som Difi-direktør. Men denne rekrutteringsprosessen ble midlertidig stoppet av Solberg-regjeringen.

Flere selskaper tilbyr sikkerhetsforskere og andre dusør for informasjon om nyoppdagede sårbarheter i programvare. Microsoft tilbyr dette for sårbarheter i noe av selskapets egen programvare, Facebook for sårbarheter i tjenesten, mens Google tilbyr dusør for sårbarheter som oppdages i Chrome, i de fleste av selskapets webbaserte tjenester, samt i et utvalg mye brukt åpen kildekode-programvare.

Et krav for å få utbetalt dusørene er alltid at sårbarheten ikke gjøres kjent for andre før en sikkerhetsfiks foreligger. Selv om dusørene sjelden er høye nok til at finneren blir rik, så virker det som at flere av ordningene fungerer godt for. Dette til tross for at blant annet kriminelle er villige til å betale betydelig beløp for slik informasjon.

I forrige ble det etablert en ny dusørordning som kalles for HackerOne. Hovedsponsorer er Microsoft og Facebook. Disse to selskapene har også flest medlemmer i panelet som skal bedømme rapportene. Men også markedsplassen Etsy, IT-sikkerhetsselskapet iSEC Partners og Google er representert i panelet.

HackerOne-ordningen er delt inn i flere kategorier. Det fleste dreier seg om mye brukte enkeltprodukter, slik som webserverne Apache og Nginx, skriptspråkene Perl, PHP, Python og Ruby, OpenSSL samt rammeverk som Rails og Django.

Sandkasser
I tillegg er det to langt mer åpne kategorier. Den ene handler om omgåelse av sikkerhetssandkasser. I praksis er det bare fire sandkasser som er aktuelle, nemlig de man finner i Chrome, Internet Explorer 10 EPM (Enhanced Protected Mode), Adobe Reader X og nyere, samt Adobe Flash. Det kreves dessuten at programvaren kjøres på temmelig nye utgaver av enten Windows, Linux eller OS X.

Den mest omfattende kategorien av dem alle heter rett og slett «Internet». Denne omfatter sårbarheter i stort sett all Internett-relatert teknologi.

For å kvalifisere, må sårbarhetene tilfredsstille i alle fall et flertall av følgende kriterier: utbredt, leverandøragnostisk, alvorlig, samt ny eller uvanlig på en interessant måte.

Hvor stor dusør som utbetales, avhenger av blant annet alvorlighetsgraden til sårbarhetene som meldes inn. Det er kun oppgitt minimumsdusøren til hver ordning, som er på mellom 300 og 5000 dollar, avhengig av kategori.

– Dette er ment for de svært, svært alvorlige feilene som kan ha skrekkelige konsekvenser for Internett dersom de havner i feil hender, sier produktsikkerhetsleder i Facebook, Alex Rice, til Reuters.

Ifølge Rice skal ideen til dusørordningen ha dukket opp mens han delte noen glass med Katie Moussouris, som er ansvarlig for Microsofts eget dusørprogram, og Chris Evans, som er medlem av sikkerhetsgruppen for Google Chrome.

Internet Archive, som i en årrekke har arkivert innhold fra webben, ble forrige uke utsatt for brann ved sitt kontor i San Francisco. Innskanningssenteret deres ble totalskadd, men ingen ble skadd og ikke noe data gikk tapt i den dramatiske brannen.

De er mest kjent for «Wayback Machine», hvor brukere kan finne tilbake til nettsider slik de fremsto tidligere. De har også bygget opp et stort arkiv med programvare, hentet ned og digitalisert fra blant annet disketter. De har også digitalisert store mengder analogt innhold, noe som blant annet ble gjort fra digitaliserings-senteret som forrige uke ble rammet av brann.

– Brannen har påminnet oss om at å digitalisere og lage kopier er en god strategi for både tilgang og preservering. Vi har kopi av dataene i Internet Archive på flere lokasjoner, så selv om vår hovedbygning skulle bli rammet av brann, så ville vi ikke mistet det forbløffende innholdet vi alle har jobbet så hardt for å samle, skriver nettarkivet på sin blogg.

Men brannen fikk konsekvenser. Skanningsutstyr for 600.000 dollar ble ødelagt i brannen, og selve bygningen hvor det brant må bygges opp igjen. Nå ber stiftelsen bak tjenesten om at gode krefter donerer penger for å hjelpe dem bygge seg opp etter brannen.

Vil du bidra med en skjerv så kan du gjøre det via denne nettsiden.

Et flertall i det danske Folketinget er villige til å avskaffe deler av Danmarks omstridte overvåkning av innbyggernes tele- og internettbruk, ifølge Politiken.

Danmark innførte i 2007 et lovverk som gikk lenger enn EUs datalagringsdirektiv, blant annet ved å kreve lagring også av IP-sesjoner.

«Stort sett ubrukelig»
Fem år senere var lagringsregimet stemplet som en flopp. Selv om det i fjor ble registrert nærmere 900 milliarder opplysninger om danskenes tele- og internettbruk, måtte myndighetene erkjenne at dataene «stort sett var ubrukelige» til etterforskning.

Bare i tre konkrete tilfeller skal datafangsten ha spilt en avgjørende rolle i straffesaker, men det gjaldt bedrageri, ran og innbrudd i nettbank; Ikke terror-bekjempelse som lovverket var ment for.

– Det er helt tydelig ingen proporsjonalitet mellom lagringen og den etterforskningsmessige verdi som opplysningene har. Reglene står ganske enkelt ikke i stil med resultatet, sier justispolitisk talsmann Karsten Lauritzen i opposisjonspartiet Venstre.

Venstre satt i regjering da Danmark i sin tid vedtok lovverket. Lauritzen mener det nå er nødvendig å minske overvåkningen.

Samme syn deles av partiene Liberal Alliance, Radikale Venstre og Enhedslisten. Tungen på vektskålen blir dermed Socialistisk Folkeparti (SF). Pilen peker mot mindre overvåkning, skriver Politiken.

Også i SF er man villige til å diskutere datalagringen, men først er det ønskelig å avvente EUs egen revidering av direktivet, sier partiets Karina Lorentzen Dehnhardt.

Ifølge avisen skal Folketingets rettsutvalg diskutere saken i løpet av det neste halvannet år.

EUs datalagringsdirektiv (DLD) er for lengst vedtatt i Norge, men implementeringen i norsk lov er utsatt flere ganger. Senest i forrige uke ble det kjent at den nye regjeringen tidligst får innført datalagringen i juli 2015.