London (NTB-Reuters): Den britiske avisen The Guardian har publisert mindre enn 1 prosent av all informasjonen som den har fått av varsleren Edward Snowden, opplyser sjefredaktør Alan Rusbridger.

Rusbridger var tirsdag innkalt til det britiske parlamentet i forbindelse med en antiterror-høring der.

Under høringen forsvarte Rusbridger beslutningen om å publisere lekkasjene fra den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA. Han avviste samtidig anklagene fra flere parlamentarikere om at avisen har hjulpet terrorister ved å offentliggjøre topphemmelig informasjon og å dele lekkasjene med andre medier.

– Vi har så langt publisert om lag 26 dokumenter av de 58.000 vi har sett. Så vi har gjort et svært nøye utvalg av hva vi har trykket, sa Rusbridger.

– Vi har ikke offentliggjort noen navn og vi har ikke mistet kontrollen over noen navn, sa han.

- Hvor er resten?
På spørsmål om hvor de øvrige 99 prosenten av de lekkede dokumentene var, svarte Rusbridger at «det er en pågående historie vi skriver».

Han la til at hans journalister jobber seg sakte og systematisk gjennom det enorme materialet.

– Vi vil ikke la oss true til taushet, men vi vil heller ikke være skjødesløse, sa han.

The Guardian er blant flere aviser som har trykket lekkasjer fra varsleren Edward Snowden om masseovervåkingen som NSA og dens britiske motpart GCHQ blant flere har foretatt.

Lekkasjene som er trykket i avisen det siste halvåret, har avdekket at USA og flere av landets allierte, deriblant Storbritannia, har overvåket trafikk på mobiltelefon, epost og sosiale medier i et omfang man tidligere ikke kunne forestille seg. Det er snakk om hundrevis av millioner av telefonsamtaler, datatrafikk og kommunikasjon på Facebook og andre sosiale medier.

Diplomatiske konsekvenser
Avsløringene har også fått diplomatiske konsekvenser og har vakt internasjonal debatt om borgerrettigheter. Sjefene for de britiske etterretningsorganisasjonen MI5, MI6 og GCHQ har sagt at lekkasjene setter liv i fare og at Storbritannias fiender «gnir seg i hendene av glede».

Snowden jobbet tidligere som IT-medarbeider i NSA, og har trolig lastet ned mellom 50.000 og 200.000 hemmeligstemplede dokumenter fra NSA og GCHQ.

Han flyktet til Russland i sommer, og ble tidligere i høst innvilget ett års asyl i landet. Hjemlandet USA har tatt ut tiltale mot ham for spionasje og krever å få ham utlevert, men det nekter Russland å gjøre inntil videre.

Tilgjengelige
Rusbridger har imøtegått kritikken fra enkelte politikere og sikkerhetseksperter ved å si at det har blitt lagt mer vekt på Guardians beslutning om å publisere lekkasjene enn det faktum at de i utgangspunktet var så lett tilgjengelige.

– Vi har blitt fortalt at 850.000 mennesker har visst at om at en 29 år gammel mann på Hawaii som ikke engang var ansatt av den amerikanske staten, hadde tilgang til de hemmelige dokumentene, sa han. (©NTB)

EU har lite å skryte av når det gjelder «4G» mobil (egentlig teknologien kjent som LTE). Europa var først ute med LTE, men utviklingen har gått tregere enn i for eksempel USA og Sør Korea.

Ifølge rapporten Mobile Economy Europe 2013 fra bransjeorganisasjonen GSMA, var LTE tilgjengelig på godt under 1 prosent av mobiltelefonene i bruk i Europa ved utgangen av 2012, mot 11 prosent i USA og 28 prosent i Sør Korea. Mobil båndbredde er generelt sett høyere i USA enn i EU, og skillet ser ut til å øke. Det samme gjelder andelen mobiltelefoner med LTE: Den antas å nå 2 prosent i Europa innen utgangen av 2013, mot 20 prosent i USA.

Bransjen – og verden – ser nå fram til «5G» mobil fra rundt 2020, og EU er fast bestemt på at «4G»-misæren ikke skal gjentas.

– Jeg vil at europeisk industri skal være banebrytende innen 5G. Vi skal bygge på europeisk forskning, og det skal skapes arbeidsplasser i Europa. Vi skal sørge for at det følger penger med det vi påstår, sa EU-kommisjonens visepresident Neelie Kroes i februar 2013 (sitert av Fierce Wireless Tech).

Samtidig med dette utspillet, lovet EU-kommisjonen å støtte forskning på 5G-teknologi med 50 millioner euro. Nær en tredel av dette gikk til prosjektet Metis 2020. Formålet med Metis er å legge grunnlaget for femte generasjon mobil og trådløs kommunikasjon. Metis er organisert som et konsortium av fem utstyrsleverandører (Alcatel-Lucent, Ericsson, Huawei, Nokia, NSN) og fem operatører (Deutsche Telekom, Docomo, Orange, Telecom Italia, Telefonica), samt bilprodusenten BMW og 13 akademiske institusjoner. Konsortiet strekker seg med andre ord utover EU til både Japan og Kina.

Metis er beregnet å koste 37 millioner dollar. Midlene fra EU dekker rundt 23 millioner dollar, resten skaffes privat. Prosjektet skal være avsluttet 30. april 2015. (Metis står for «Mobile and wireless communications Enablers for the Twenty-twenty Information Society».)

21. november i år holdt Mario Campolargo, direktør for «Net Futures» i EU-direktoratet DG Connect (telekommunikasjon) en innledning om 5G på arrangement i regi av den europeiske standardiseringsorganisasjonen ETSI, ETSI Future Mobile Summit.

Her kom det fram at EU forplikter seg til å bidra med 700 millioner euro til forskning og utvikling for 5G i årene 2014 til 2020.

De første 125 millioner euro skal fordeles til prosjekter med leveringsfrist 11. november 2014. Bevilgningene skjer innenfor Horizon 2020, EUs rammeverkprogram for forskning og innovasjon.

Campolargo karakteriserte Metis-prosjektet som tenningsfasen i det privat-offentlige samarbeidet som skal gjøre EU til banebryter for 5G mobil. Etter Metis kommer tre faser:

• Fase 1, 2014–2016: Grunnlagsforskning og «visjonsbygging»
• Fase 2, 2016–2018: Systemoptimering og for-standardisering
• Fase 3, 2018–2020: Utprøving i stor skala og tidlig standardisering

Campolargo sa at flere nøkkelindikatorer for 5G PPP («public private partnership») vil bli overvåket. Noen av disse har med teknologien å gjøre, andre med bruken.

Blant annet skal 5G i 2020 ha tusen ganger så stor kapasitet som Europas mobilnett i 2010. Målt per tjeneste, skal energiforbruket reduseres med opptil 90 prosent. Tiden det kreves for å innføre nye tjenester skal reduseres fra 90 timer til 90 minutter. 5G skal legge grunnlaget for et sikkert og pålitelig Internett uten merkbar nedetid for brukerne, også for tjenester under oppgradering.

Og sist, men ikke minst: Brukerne skal styre sitt eget personvern.

Nokia fikk i dag medhold i en patenttvist mot den hardt prøvede taiwanske mobilprodusenten, som ble ført for en sivil domstol i London.

Utfallet er at HTC beordres til å trekke sin smartmobil One Mini fra det britiske markedet. Salgsforbudet trår i kraft fredag denne uken, ifølge Bloomberg.

Patentbruddet er knyttet til bruk av en bestemt mikrofonkomponent, som Nokia har funnet opp. Rettsavgjørelsen er et ekko fra en dom i Amsterdam i våres.

Den britiske dommeren Richard Arnold var klar på at også flaggskiptelefonen One inneholder den aktuelle mikrobrikken, i strid med Nokias patentrettigheter.

En forføyning mot denne modellen for salg på de britiske øyer valgte dommeren imidlertid å avvente, slik at HTC får anledning til å anke. Et omsetningsforbud mot One vil nemlig påføre HTC betydelig skade, heter det i avgjørelsen.

Nokia sier en uttalelse at de også vi kreve økonomisk kompensasjon for patentbruddet. Cnet som også dekker saken mener det mest naturlige utfallet er at HTC må hoste opp penger for å lisensiere Nokias teknologi.

Oslo-politiet har innrømmet at de føler seg maktesløse mot ransbølgen som har preget hovedstaden den siste tiden, der særlig yngre er blitt frastjålet mobiltelefon på åpen gate.

2013 ligger an til å bli et rekordår for mobiltyverier, og oppklaringsprosenten så langt i år er på 1,8 prosent, skrev Dagens Næringsliv nylig.

Kodelås, fjernsletting av innhold og sperring av mobiltelefonen er alle tiltak som kan gjøre utbyttet mindre attraktivt for skurkene, men dessverre er det ikke sikkert at det hjelper.

Det er likevel all grunn til å ta noen forholdsregler, slik at tyven forhåpentligvis ikke lett kan gå rundt og kose seg med din kostbare enhet.

Den første klare oppfordringen er å aktivere skjermlås med pinkode eller passord. Dette fungerer i mange tilfeller som et førsteforsvar mot misbruk ved tyveri eller tap av mobilen.

Når uhellet først er ute er det greit å være bevisst på at det finnes mulighet for å fjernslette innholdet på mobilen, slik at ingen uvedkommende får tilgang til det, forklarer informasjonssjef Per A. Meling i Telenor når digi.no spør hvilke råd de har til kundene.

Men ikke la deg lure. Fjernsletting kan også være en falsk trygghet. Det er forholdsvis enkelt å hindre all radioaksess med en enkel metallpose eller noen lag aluminiumsfolie, noe tyven kan være klar over.

Backup
– Med dagens backup-løsninger, sånn som Apples iCloud, så har man en komplett skyggekopi av alt innhold som man kan gjenopprette på en ny mobil. Denne funksjonaliteten finnes på stadig flere Android- og Windows Phone 8-mobiler. Samsung spesielt har en lignende backup-løsning, påpeker Meling.

Du bør også ta deg bryderiet med å sperre den stjålne mobiltelefonen og anmelde forholdet. Skjema for dette finnes hos politiet, og det er kun der man kan bestille slik sperring.

Er du smart noterer du ned telefonens unike IMEI-nummer allerede nå. På de fleste modeller vil du få opp den 15-sifrede koden ved å taste inn *#06# og trykke ring.

Hvis du senere vil sperre mobilen må denne koden oppgis til politiet. De sørger da for at mobiltelefonen blir oppført i det såkalte EIR-registeret (Equipment Identity Register).

– Da skal mobilen være ubrukelig i mange av verdens land, og stort sett hele Europa, sier Telenors informasjonssjef.

Fungerer knirkefritt i noen land
I en ideell verden ville din sperrede mobiltelefon nå vært en ubrukelig «murstein». I landene som deltar blir mobilen svartelistet, og kan heller ikke benyttes med andre SIM-kort. Men EIR-registeret er ikke i bruk overalt.

– Da dette registeret er frivillig å være med på og har en kostnad å delta i, er det dessverre en del øst-europeiske land som står utenfor, i likhet med en del asiatiske og afrikanske land. Således kan en sperret mobil sendes til disse landene og fungere knirkefritt, sier Meling.

Dette enkle faktum er trolig en viktig medvirkende årsak til at ran av mobiltelefoner er et utbredt problem. Selv om noe tyvegods omsettes i Norge, er det klart at en del mobiler blir solgt til utlandet.

Juks med IMEI?
Lenge før smarttelefonenes inntog, fantes det programvare som lot tyver og helere manipulere og endre mobilens unike IMEI-kode.

– I hvilken grad er dere kjent med om det finnes programvare som kan manipulere/endre IMEI-koden også på moderne smarttelefoner?

– Det er ukjent for oss og alle våre referansepersoner på området at det er noe stort problem med software som kan endre IMEI. Vi tør nesten gå så langt som å si at det ikke finnes, men vil reservere oss til at det i så fall finnes i veldig begrenset utbredelse, sier Per A. Meling.

«Epleslang»
Apples iPhone er spesielt ettertraktet blant ranerne. Det har politiet tidligere bekreftet overfor VG Nett. Fenomenet er av den grunn blitt kjent som «epleslang».

Både norsk og amerikansk politi har anbefalt iPhone-eiere til å oppgradere til nyeste iOS 7, da denne utgaven av operativsystemet har en innebygget tyverisikring som skal være ekstra virkningsfull.

Telenor kommer uoppfordret med det samme rådet.

– iOS 7 kan installeres på alle iPhone tilbake til versjon 4. Denne versjonen av iOS har en innebygget funksjon som skal forhindre uvedkommende å ta i bruk mobilen hvis man har aktivert en 4 -sifret mobilkode som låser skjermen. Selv serviceverkstedene våre er forhindret fra å gjøre inngrep på telefonen hvis denne låsen er aktivert. Derfor er det et godt «føre var» tips til alle at de aktiverer denne sperren. Dette kommer i tillegg til muligheten for å lokalisere og fjernslette mobilen fra www.icloud.com, sier informasjonssjef Meling.

For andre plattformer gir han følgende råd:

– Samsung har en funksjonalitet som gjør at du får varsel på SMS eller e-post hvis telefonen du har aktivert tjenesten på, får innsatt et nytt SIM kort. Utover dette kan man lokalisere og fjernslette mobilen via Samsungs egen løsning eller via Googles generelle Android løsning. Sistnevnte vil selvfølgelig også fungere for nyere Android generelt, sånn som Sony og HTC.

Politiet har ved flere anledninger pågrepet tyver som en direkte konsekvens av at eieren har aktivert en GPS-basert lokaliseringstjeneste à la «finn mobilen», som finnes i ulike varianter både til Android, Windows Phone og iOS.

DNB har gjort store endringer på IT-siden det siste året. Forrige uke ble det kjent at Evry tapte kontrakten om å drifte bankens IT-løsninger til indiske HCL. DNB har også flyttet store deler av applikasjonsutvikling- og vedlikehold til indiske Tata Consultancy Services (TCS), som har blitt en av hovedleverandørene til banken.

Tirsdag ble en rekke ansatte i DNB informert om at TCS vil få mer oppgaver fra banken. Denne gangen er det utvikling- og forvaltning av programmer og applikasjoner knyttet til bank, kort og betalingsformidling.

Selv om DNB vil besitte nøkkelkompetanse på disse områdene intern, men selve systemutviklingen vil skje i samarbeid med TCS, får digi.no vite.

Dette vil berøre mellom 30 og 40 ansatte og fast tilknyttede konsulenter.

– Vi er opptatt av at de ansatte som berøres av omstillingsprosessen som kommer som følge av outsoursingen, skal ivaretas på en skikkelig måte. TCS er et seriøst, globalt selskap med virksomhet i Norge. De som får tilbud om å bytte arbeidsgiver vil få jobbe i Norge, og de får beholde eksisterende lønns- og arbeidsvilkår, sier Liv Fiksdal til digi.no. Hun leder IT-arbeidet i DNB og har tittelen konserndirektør for IT og operasjoner.

– I god DNB-tradisjon vil vi søke å løse dette uten oppsigelser. Vi forventer at noen vil gå over til TCS, mens andre vil forsøke å få andre jobber i DNB eller andre steder, forteller Fiksdal.

Det skinner igjennom at DNB så langt er meget godt fornøyd med samarbeidet de har med TCS.

– Vi er svært godt fornøyd med samarbeidet og ser at feilene rettes raskere og antall feil som ikke løses, restanser, har sunket betydelig, sier Fiksdal.

DNB har det siste året gjort kraftig om på sitt IT-regime. Den siste avtalen som skal fordeles er nå drift av stormaskiner. Denne avtalen har Evry i dag – men flere skal være interessert. Hvem som vinner denne vil bli klart i løpet av året.

Lørdag meldte Renesys, et selskap som kontinuerlig overvåker global nettrafikk, at 906 nettverk i Thailand ble utilgjengelige klokka 08.51 universaltid. Det utgjør 22 prosent av landets samlede nettverk.

Dagen etter forklarte blant annet New York Times at demonstranter hadde angrepet et «statlig telekommunikasjonskontor», slik at «tusener av mennesker» mistet nettforbindelsen midlertidig, og at nettstedet til flyselskapet Thai Airways var nede i flere timer.

I går publiserte Renesys en analyse av nettrafikken i Thailand lørdag.

Analysen viser at all trafikk gjennom CAT Telecom, et selskap eid av Thailands teletilsyn CAT (Communications Authority of Thailand) opphørte per klokka 08.52 universaltid, tilsvarende klokka 15.32 lokaltid. Stansen skjedde puljevis: 204 ruter falt ut klokka 08.30 lokaltid, 207 ruter falt ut klokka 08.48, og 906 klokka 08.52. Til sammen utgjør dette 32 prosent av Thailands samlede nett. Klokka 12.11 universaltid (19.11 lokaltid) kom trafikken i gang igjen.

Det er ikke meldt noe i det generelle mediebildet som tyder på at trafikkstansen har noen annen årsak enn demonstrantenes angrep mot lokalene til CAT Telecom.

I land som Egypt, Syria og Iran har tilsvarende tilfeller av internettstruping vært utløst av myndigheter for å hindre opposisjonelle demonstranter fra å kommunisere med hverandre. I Thailand var det derimot demonstranter, de såkalte «gulskjortene» med krav om at den folkevalgte regjeringen skal gå av, som angrep nettrafikken.

I går kom ZDNets All About Microsoft-blogg med et innlegg om den neste store bølgen av Windows-oppdateringer. Alt er basert på anonyme kilder, og ikke alt skribenten Mary Jo Foley kommer med, er like treffsikkert. Men tidspunktet som oppgis, våren 2015, virker sannsynlig. Microsoft pleier riktignok å gi ut nye Windows-versjoner omtrent hver tredje høst, men har nå kanskje fått opp tempoet litt. For konkurransen i markedet er hardere enn noen gang.

I høst kom Microsoft med første del av oppdateringsbølgen som har kodenavnet «Blue». I praksis er dette den forholdsvis beskjedne 8.1-oppdateringen av Windows 8. Det er ventet at en tilsvarende oppdatering til Windows Phone 8 vil komme til våren.

Det som går fram av blogginnlegget er at kodenavnet «Threshold» blir brukt om den framtidige Windows-bølgen. Kodenavnet skal ha blitt brukt i en intern e-post fra Terry Myerson, som har det øverste ansvaret for Microsoft operativsystemer. E-posten skal dessuten ha omtalt Myersons planer om en felles teknologigruppe for selskapets operativsystemer.

Threshold-navnet skal forøvrig være hentet fra en planet i det opprinnelige Halo-spillet til Xbox, som kom i 2001.

Trolig referer Threshold-navnet til oppdateringer til både Windows for desktop og server, operativsystemet til Xbox One og det som ventes å bli en sammensmeltning av Windows Phone og Windows RT. Alle har felles kjerne og ventes å få en felles applikasjonsbutikk på sikt. Det er også ventet at utviklerverktøyene til de tre plattformene blir mer identiske.

Microsoft skal også ha planer om å støtte det selskapet har kalt for «high value activities» på tvers av disse plattformene. Ifølge Foley skal dette omfatte dokumenter og fremstilling, beslutningstaking og fullførelse av oppgaver, IT-administrasjon og «alvorlig moro».

Forøvrig skriver Foley at det også er planer om en oppdatering til Windows 8.1 (Windows 8.1 Update 1). Denne kan trolig ventes i løpet av første halvdel av 2014.

Analyseselskapet IDC har revidert sin langsiktige prognose for det globale pc-markedet. IDCs definisjon av «pc» utelukker nettbrett. Små enheter med avtakbart tastatur, som Microsoft Surface, klassifiseres som nettbrett.

Prognosen går fram til 2017.

I 2013 tror IDC at det globale pc-markedet havner på 314 millioner solgte enheter. Det er 10 prosent lavere enn i 2013, og neste 14 prosent lavere enn i 2011, da det ble solgt 364 pc-er verden over.

I 2014 tror IDC på et globalt pc-salg på 302 millioner enheter, ned 3,8 prosent fra 2013. I 2017 vil markedet ha vokst til 305 millioner enheter: Det er fortsatt 3 prosent færre enn i 2013, og 16 prosent færre enn i 2011.

IDC skiller mellom modne markeder – USA, Vest-Europa, Japan og Canada – og vekstmarkeder.

Analysen deres gjør det klart at vekstmarkedene sett under ett ikke har vært til spesiell trøst for pc-leverandørene.

Pc-salget i vekstmarkedene falt beskjedent fra 2011 (208 millioner enheter) til 2012 (205 millioner enheter). I 2013 falt det brått med over 11 prosent til 182 millioner enheter. IDC tror på et ytterligere fall i 2014. Deretter vil salget øke noe, men bare til 184 millioner enheter i 2017. Det er et fall på nesten 12 prosent fra 2011.

I samme periode, det vil si 2011 til 2017, faller pc-salget i de modne markedene med over 22 prosent, fra 144 millioner enheter til 121 millioner.

Vekstmarkedenes andel av det globale pc-markedet endrer seg ikke spesielt mye: Den var 58,7 prosent i 2012, og anslås til 60,4 prosent i 2017.

Andelen bærbare pc-er i forhold til det totale pc-markedet var 57,6 prosent i 2012. Også her er endringen forholdsvis beskjeden, til 60,3 prosent i 2017.

– Interessen for pc-er er vedvarende laber, skriver IDC i sin pressemelding. – Det er få tegn på positiv vekst utover at eksisterende maskiner erstattes.

Den globale prognosen for 2017 er så vidt over pc-salget i 2008, da den nådde rundt 300 millioner enheter.

I 2013 er det et skarpt skille mellom forbrukermarkedet og bedriftsmarkedet: Forbrukerne kjøpte 15 prosent færre pc-er enn 2012, mens bedriftene reduserte sine pc-innkjøp med 5 prosent. IDC sier det skyldes at nettbrett i mindre grad påvirker bedriftenes kjøp av pc-er, og at de fortsatt skifter ut pc-er med Windows XP.

Fra 2014 og utover tror IDC at forbrukermarkedet og bedriftsmarkedet for pc-er vil utvikle seg noenlunde parallelt.

Senioranalytiker i IDC, Jay Chou, sier det virker som om folk ser få grunner til å erstatte en gammel pc med en ny. Han forklarer at folk fortsatt bruker pc mer enn både smartmobiler og brett – målt i timer per dag – men at trenden går i retning av at stadig flere gjøremål utføres på andre enheter enn pc. Det er følgelig lite som motiverer til å bytte til en nyere pc.

Hva med Windows-baserte nettbrett, som på grunn av sitt avtakbare tastatur faller utenfor IDCs definisjon av pc?

Definisjonen utelukker for eksempel en typisk Surface Pro med fullverdig Windows 8, minne på 4 gigabyte og flashdisk på 128 gigabyte.

IDC anslår markedet for Windows-brett til i underkant av 7,5 millioner enheter i 2013. I 2017 tror IDC at markedet vil ha vokst til 39,3 millioner enheter. Legger man alle disse enhetene til prognosen for pc-markedet, kommer man opp i 344 millioner enheter. Det er fortsatt lavere enn det globale pc-markedet i 2012, men godt over pc-salget i 2013.

Surface kan altså utgjøre en reell forskjell.

Den bitre konflikten mellom eZ Systems, kjent for sin publiseringsløsning i åpen kildekode, og webbyrået Byte AS, er nå et tilbakelagt kapittel.

Partene har inngått et hemmelig forlik.

Sakens kjerne er at Byte ved inngangen til året ble fratatt sin partnerstatus, etter grove beskyldninger om systematisk lisenssvindel.

eZ hadde da oppdaget at de solgte enterprise-utgaven av programvaren til kunder, levert med en prøvelisens det ikke var tillatt å bruke i produksjon.

Tapet av partneravtalen fikk Byte til å saksøke leverandøren av produktet de har spesialisert seg på. eZ Systems gikk på sin side til motsøksmål med krav om 10 millioner kroner.

Dette var inntekter eZ Systems mente de var svindlet for. De sa de kunne dokumentere at Byte hadde fakturert kundene sine for de ulovlige lisensene, og at de pengene aldri ble sendt videre til utviklerne i eZ Systems.

Fikk mindre
Det er på det rene at erstatningen ikke er i nærheten av det opprinnelige kravet, selv om ingen av partene ønsker å røpe detaljene.

Det er klart etter en rettsmekling som ble avsluttet den 22. november. Enigheten ble først kunngjort i går, mandag ettermiddag.

– Det ble en form for kompensasjon, men jeg ønsker ikke å kommentere beløpet. Det er partene også enige om ikke å gå ut med. Det var ikke gigantiske summer. Det er ikke snakk om 10 millioner kroner, sier daglig leder Aleksander Farstad i eZ Systems til digi.no.

Venner igjen
Ingen av partene har vært villige til å kommentere detaljene i forliket. Tonen selskapene imellom fremstår nå som gemyttlig.

Avtalen innebærer dessuten at Byte og eZ Systems igjen fornyer sin samarbeidsavtale, og skal ha det de kaller et tett og aktivt partnerskap.

– Champagnekorkene føyk i taket, sier Byte-sjef Trond Støfring for å beskrive stemningen på kontoret hans på Aker brygge etter at forliket kom i havn.

Ifølge Farstad var den tilsynelatende «veldig komplisert saken» ikke så komplisert likevel, da partene først kom sammen rundt meklingsbordet, og la godviljen til.

– Det ble en grei løsning for oss. Jeg synes det er viktigere å bruke tid og ressurser på å gjøre butikk enn å jobbe med advokater, sier eZ-sjefen som kaller løsningen en «vinn-vinn-situasjon» for alle parter.

Forrige uke ble det kjent at Telenors danske virksomhet vil unngå å sende sine data via svensk territorium, og jobbet med å finne alternativer. Men i Telenor Norge hadde pipen en annen lyd.

– Det foreligger ingen planer fra Telenors side om å rute om trafikken som går over Sveriges grenser, opplyste informasjonssjef Kristin Tønnesen til Dagens Næringsliv den gangen.

I tirsdagens utgave av den samme avisen fremkommer det hvorfor. Det er nemlig Telenor som eier deler av infrastrukturen som binder Norge og Sverige sammen. Alle landbaserte forbindelser mellom Norge og utlandet går nettopp via Sverige. Det vil derfor bli en omfattende, og ikke minst kostbar, øvelse å unngå at all datatrafikk fra Norge rutes utenom svensk territorium.

Det går to sjøbaserte forbindelser, en over Skagerak til Danmark og en til Storbritannia fra Stavanger og Haugesund. Disse er eid av henholdsvis TDC og North Sea Communications, skriver Dagens Næringsliv.

Dette er på ny aktualisert som følge av den kontroversielle FRA-loven i Sverige, som lar svenske myndigheter overvåke utenlandsk datatrafikk på deres jord. Temaet er langt fra nytt, men stadig flere norske politikere er bekymret for denne potensielle overvåkingen som kan ramme norske borgere og virksomheter.

Blant annet er samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen tirsdag på besøk hos sin svenske kollega, Catharina Elmsäter-Svärd, for å ta opp teamet.