Googles uttalte mål med sin nettleser Chrome har vært sterkt knyttet opp mot filosofien om at det enkle ofte er det beste.

Selv produktnavnet henspiller på det å levere en renskåret brukeropplevelse. Innholdet og ikke dilldallet rundt («content, not Chrome») skulle være i fokus.

En god del utvidelser til Chrome har ikke levd opp til dette idealet, forklarer Google i en kunngjøring der de varsler en innstramming.

Chrome-tillegg med for mye funksjonalitet, såkalte flerfunksjonstillegg blir nå uglesett.

Heretter må utvidelsene forholde seg til et sett med retningslinjer som krever at de er enkle og lettfattelige.

Målet er å bli kvitt utvidelser som kaster bort verdifull skjermplass, eller som er for kompliserte og ressurskrevende.

Tilleggene som ikke møter de nye kravene blir fjernet fra Chrome Web Store. Utviklere som ikke innretter seg risikerer å få kontoene sine stengt.

I praksis begynner Google nå å diktere utforming av brukergrensesnittet i utvidelsene som tilbys til Chrome.

Reglene skal håndheves strengt og gjelder umiddelbart for nye nettleser-utvidelser. Eksisterende programvare må tilpasses innen juni neste år.

– Vi innser at for noen utvidelser vil dette kreve betydelige forandringer. Noen må kanskje splittes opp i flere forskjellige utvidelser. Utviklere må kanskje bytte til en annen inntektsmodell, noe vi nylig har gjort enklere ved å tilby nye betalingsalternativer, heter det i kunngjøringen.

Google kom i går med en innsynsrapport som forteller om mengden av forespørsler selskapet har fått fra myndighetene i ulike land angående fjerning av innhold på nettet. Rapporten forteller at utviklingen dessverre går i helt feil retning. Fra andre halvdel av 2012 til første halvdel av 2013 har antallet forespørsler økt med 68 prosent. I alt mottok selskapet 3846 forespørsler om å fjerne 24 737 tilfeller av innhold på selskapets servere.

– I løpet av de siste fire årene har en foruroligende trend vært konsekvent: myndigheter fortsetter å be oss om å fjerne politisk innhold. Dommere har bedt oss om å fjerne informasjon som er kritisk mot dem, politiavdelinger vil at vi skal fjerne videoer eller blogger som belyser deres atferd, og lokale institusjoner som byråd vil ikke at folk skal finne informasjon om dere beslutningsprosesser. Disse funksjonærene henviser ofte til ærekrenkelse, personvern og til og med åndsverkslovgivning i sine forsøk på å få fjernet politiske uttalelser fra våre tjenester. I den forrige perioden mottok vi 93 forespørsler om å fjerne kritikk av regjeringer, men fjernet innhold som følge av dette ved under en tredel av tilfellene. Fire av forespørslene ble innlevert som krav om copyright, skriver Susan Infantino, juridisk direktør i Google, i dette blogginnlegget.

Forespørslene kommer fra mange land, også Norge. Begge de to norske forespørslene ble avvist. De dreide seg om henholdsvis en YouTube-video og noe Street View-innhold.

Tyrkia
I blogginnlegget trekker Infantino spesielt fram to land hvor utviklingen har vært spesielt ille. Det ene landet er Tyrkia, hvor mengden av forespørsler har blitt neste tidoblet på et halvt år. Omtrent to av tre av de 1673 forespørslene skal ha vært knyttet til innhold som ble påstått å være brudd på den tyrkiske 5651-loven, som omhandler kriminalitet gjort via Internett, som også gir myndigheten mulighet til å kreve at tilgangen til nettsteder blokkeres i Tyrkia.

Google samtykket til noen av forespørslene, blant annet angående et antall blogginnlegg som inneholdt blant annet ID-nummer og bankkontoinformasjon om flere personer i den tyrkiske regjeringen. En rekke andre forespørsler handlet om å få fjernet innhold som kritiserte Mustafa Kemal Atatürk, grunnleggeren av den tyrkiske republikken.

Svartelisting
Det andre landet som trekkes fram er Russland. Ifølge Infantino har antallet forespørsler blitt mer enn doblet siden en svarteliste-lov ble satt i innført i fjor høst. I alt mottok Google 257 forespørsler om fjerning av innhold fra Russland i første halvdel av 2013.

Infantino burde nok også ha trukket fram Googles eget hjemland, som sendte selskapet 545 forespørsler om fjerning av 3887 tilfeller av innhold i første halvdel av 2013. Dette er en økning på 70 prosent fra forrige periode. Google samtykket til drøy femti prosent av disse forespørslene. De aller fleste av forespørslene var knyttet til søkeresultater og ble begrunnet med ærekrenkelse.

Det som er verdt å understreke, er at et stort flertall av de amerikanske forespørslene var basert på rettskjennelser. Forespørslene fra Russland og Tyrkia stammer i langt større grad fra andre statsmakter, for eksempel politiet.

Calxeda skulle bli store innen ARM-baserte serverprosessorer, men må nå innse at det ikke har lykkes. Utviklingen av produktene som kundene ville ha, skal rett og slett ha kostet for mye i tid og penger. Selskapet skal ikke ha vært i stand til å hente inn nok penger til å finansiere den videre driften.

– De hadde ventet bedre salg av deres 32-bit produkter, men det skjedde ikke fordi kundene ventet på 64-bits plattformer, sier analytikeren Pat Moorhead til CNET News.

Selskapet ble grunnlagt i 2008 og var blant de første til å lansere ARM-baserte prosessorer for servere, som et alternativ til de ikke like energieffektive prosessorene fra Intel og AMD. Det er fortsatt mange som tror på dette, og det hevdes at både Facebook og Google har planer om å ta i bruk ARM-baserte serverprosessorer datasentralene. Blant Calxedas kunder finner man selskaper som Dell og HP.

Men som en ikke navngitt kilde sier om Calxeda om til AllThingsD: «They just ran out of runway».

Det er fortsatt uklart hva som vi skje med Calxeda. I en uttalelse som er gjengitt av AllThingsD forteller selskapet gründer og president, Barry Evans, og markedssjef, Karl Freund, at selskapet har startet en restruktureringsprosess. Men det loves at selskapet vil holde sine forpliktelser til kunder som er i gang med ECX-2000-prosjekter. ECX-2000 er selskapet ARM-baserte systembrikker for nettsky-infrastruktur.

– Det å bære byrden av å være en bransjepioner har overgått vår mulig til å drive videre slik vi hadde forestilt oss, skriver Evans og Freund.

Googles «nye» personvernretningslinjer er under etterforskning i flere europeiske land. I ble det kjent at selskapet har fått en bot 900 000 euro for å bryte den spanske loven for datavern. Det spanske datatilsynet, Agencia Española de Protección de Datos (AEPD), mener at Google ikke tydelig nok forteller hva selskapet gjør med brukerne data når dataene fra en rekke av selskapets tjenester kombineres, slik personvernretningslinjene til Google åpner for.
– Inspeksjoner viser at Google samler personlig informasjon gjennom nærmere hundre tjenester og produkter som selskapet tilbyr i Spania, mens det i mange tilfeller ikke tilbyr adekvat informasjon om dataene som blir samlet, hvorfor de blir samlet og uten å innhente samtykke fra brukerne, sier den spanske datatilsynet i en uttalelse som er gjengitt av Reuters.

Datatilsynet mener at Google ikke i tilstrekkelig grad informerer brukerne om at selskapet skanner innhold i e-poster og filer for å vise annonser, og når slik informasjon foreligger, brukes en terminologi som er både upresis, uklar og med generiske uttrykk. Blant annet er det den omfattende bruken av uttrykk som «vi kan» og «det er mulig» som det reageres på.

Tilsynet opplyser også at Google bryter loven ved å bruke data som har blitt samlet inn til ikke-spesifikke formål, samt at selskapet oppbevarer denne informasjonen på ubestemt tid, og at brukerne noen ganger hindres i sin rett til å slette, aksessere eller endre disse dataene. Dessverre oppgis det ingen eksempler på dette i pressemeldingen fra AEPD.

Til Reuters sier Google at selskapet vil forsøke å forklare dets personvernretningslinjer til AEPD, men ellers vente med å avgjøre hva det vil gjøre inntil det har fått mulighet til å lese hele rapporten,

Google er eller har vært under etterforskning i seks europeiske land på grunn av personvernspørsmål, hvor disse spørsmålene blir behandlet med utgangspunkt i nasjonale lover. Også i Nederland har det nasjonale datatilsynet konkludert med at Google bryter loven. Dette ble kjent i slutten av november.

Etterforskningen pågår fortsatt i Frankrike, Italia, Storbritannia og Tyskland.

Idex, et norsk utviklingsselskap innen fingeravtrykksbasert biometri, sier i en pressemelding at de har opprettet et kontor i Hongkong.

I oktober etablerte Idex et kontor i Silicon Valley og et utviklingssenter i Boston.

Daglig leder i Idex, Hemant Mardia, sier Hongkong er et midtpunkt i en svært viktig region for tele- og IT-bransjen. Idex ønsker å etablere en global tilstedeværelse for å utnytte det Mardia mener er sterkt økende etterspørsel for fingeravtrykksbasert biometri i forbrukerelektronikk, særlig mobile enheter.

Idex arbeider for å kunne levere løsninger og fingeravtrykkslesere til etablerte leverandører til store varemerker innen smartmobiler. Mardia ser på Sørøst Asia som nøkkelområde for dette. Fingeravtrykksleseren i Apples nyeste iPhone 5S bygger på konkurrerende teknologi. Idex peker på at Apple bare har 15 prosent av det globale smartmobilmarkedet, og mener Apples konkurrenter må tilby tilsvarende funksjonalitet for å tilfredsstille sine kunder.

Microsoft har ennå til gode å skryte av godt salg av sine Surface-brett. Snarere ble produktserien i første omgang regnet som en flopp.

Med de oppgraderte etterfølgerne Surface 2 og Surface Pro 2, begge ble lansert i høst, ser situasjonen langt lysere ut.

De siste dagene har en rekke amerikanske medier fortalt varianter av den samme historien: Varelagrene begynner å bli tomme. Det er vanskelig å få tak i brettene hos store forhandlere som Best Buy, Walmart, Staples og Amazon.

Microsoft i USA er selv utsolgt for annengenerasjons Surface, både det billigere ARM-baserte alternativet og fullblods-utgaven med ordentlig Windows.

I uken før julefreden senker seg er Surface Pro 2 for første gang utsolgt også i nettbutikken til Microsoft Norge.

Bare den høyest spekkede maskinen med 512 gigabyte lagringsplass er fortsatt mulig å kjøpe der. Den koster til gjengjeld nærmere 15 tusen kroner.

Flere norske forhandlere oppgir også at de er utsolgt for Microsofts nyeste nettbrett-pc.

Mashable stilte seg selv spørsmålet for eventuelle konspirasjonsteoretikere, om Microsoft kan ha skapt inntrykk av kunstig høy etterspørsel ved å begrense tilgangen. Det synes ikke å være tilfelle.

Derimot kan selgere ved flere butikker bekrefte at brettene er svært populære.

Microsoft sentralt har ikke ønsket å røpe salgstallene for Surface, skriver Neowin.

Vanskeligheter med å få tak i Surface er ikke bare positivt for Microsoft. I den viktige julehandelen vil de tomme lagrene kunne hemme selskapets omsetning, ifølge Techcrunch.

Mandag denne uken mottok Harvard University flere anonyme og falske bombetrusler. Truslene ble sendt via e-post. Allerede dagen etter “>kunne FBI melde at man høyst sannsynlig har funnet gjerningsmannen, til tross for at e-posten ble sendt fra Guerilla Mail, en tjeneste som tilbyr midlertidige og anonyme e-postadresser. Gjerningsmannen hadde dessuten koblet seg til e-posttjenesten via anonymiseringsnettverket Tor.

Til tross for dette, greide FBI med god hjelp fra universitetet selv, å identifisere gjerningsmannen.

Verken CBS Boston, som skriver om saken, eller FBI-rapporten opplyser i detalj om hvordan man fant fram til synderen. Det har jo vært mistanker om at FBI kan identifisere Tor-brukere.

Men det er likevel klart at gjerningsmannen gjorde en stor tabbe.

– Både Tor og Guerilla Mail er mye brukt av Internett-brukere som ønsker å kommunisere anonymt og på en måte som gjør det vanskelig å spore IP-adressen til datamaskinen som brukes. Harvard University var dog i stand til å finne ut Eldo Kim var koblet til Tor via Harvards trådløse nettverk i timene fram til at e-postmeldingene ble mottatt, heter det i rapporten.

Ifølge CBS Boston er maksimalstraffen for å komme med falske bombetrusler i USA fem år i fengsel, tre år med meldeplikt og 250 000 dollar i bot.

Gjerningsmannen skal ha innrømmet å ha sendt truslene. Motivet skal ha vært å få utsatt en eksamen som ble arrangert samme dag.

Det amerikanske selskapet Spiceworks, som blant annet tilbyr løsninger for å holde orden på virksomheters maskinvare og programvare, har spurt drøyt 1300 IT-medarbeidere i Nord-Amerika og Europa om status og planer for Windows XP i deres respektive bedrifter.

Den 8. april 2014 avslutter Microsoft den offisielle støtten for det aldrende operativsystemet, noe betyr at det ikke lenger vil bli distribuert sikkerhets- og feilfikser til Windows XP. På litt lenger sikt kan det også bety at ny programvare og maskinvare ikke vil fungere sammen med Windows XP, nettopp fordi Microsoft avslutter supportprogrammet.

Dette har vært kjent lenge og er en normal del av livsløpet til Microsofts programvare. Likevel er det fortsatt svært mange som bruker Windows XP, også i selskaper med IT-ansatte. Omtrent 25 prosent oppgir at de har Windows XP minst halvparten av de nettverkstilknyttede pc-ene de administrerer.

I rapporten skriver Spiceworks at 76 prosent av de spurte IT-medarbeiderne fortsatt administrerer systemer med Windows XP. Blant disse planlegger 36 prosent å beholde minst ett system med Windows XP også etter utløpsdatoen.

60 prosent av selskapene som fortsatt bruker Windows XP hadde i oktober – da undersøkelsen ble gjennomført – startet på prosessen med enten å oppgradere operativsystemet til pc-ene eller å kjøpe nye pc-er. Mesteparten av de øvrige selskapene har planer om å gjøre det i tiden fram mot april. Men rundt 15 prosent oppga at de ville vente til etter at Microsoft slutter å støtte Windows XP eller at de ikke vet når dette skal skje.

Årsakene
Hovedårsaken til at selskapene ikke har byttet ut Windows XP for lenge siden, ser ut til å handle om økonomi. 55 prosent av de spurte oppga budsjettbegrensninger blant årsakene til å vente. 39 prosent nevnte mangel på tid, men 31 prosent oppga mangel på ressurser. 30 prosent nevnte kompatibilitet med virksomhetskritisk programvare som en årsak.

Blant selskapene som har konkrete planer om å oppgradere eller skifte ut i alle fall noen av XP-maskinene, oppgir 49 prosent at de planlegger å oppgradere til Windows 7, mens 48 prosent oppga at de planlegger å kjøpe nye pc-er med Windows. Hele 96 prosent av selskapene har én eller flere pc-er med Windows 7 fra før. 55 prosent har én eller flere Windows 8.x-maskiner, mens 26 prosent har maskiner med Windows Vista. 30 prosent har OS X-maskiner i bedriften, mens 28 prosent oppga at de bruker Linux på én eller flere maskiner.

74 prosent av de som velger å gå over til Windows 7, oppgir at det å kunne opprettholde en tilsvarende brukeropplevelse er blant årsakene. Men mange oppgir også kompatibilitet med bedriftens eksisterende programvare eller maskinvare som en årsak.

Hele rapporten er tilgjengelig her.

Oracle leverte bedre tall enn ventet for regnskapsårets andre kvartal som ble avsluttet 30. november.

Med standardjusteringer var nettoresultatet per aksje 0,69 dollar. Analytikerne hadde ventet 0,67 dollar. Omsetningen nådde 9,3 milliarder dollar, to prosent mer enn i samme kvartal i fjor. Analytikerne hadde ventet 9,2 milliarder.

Bedre utsikter enn ventet for tredje kvartal bidro til å skyve aksjekursen opp. Finansdirektør Safra Catz tallfestet disse til en omsetning mellom 9,2 milliarder dollar og 9,6 milliarder, altså en økning på mellom 3 og 7 prosent, og et nettoresultat per aksje mellom 0,68 dollar og 0,72 dollar. Analytikerne hadde sett for seg 9,35 milliarder dollar i omsetningsprognose og et ventet nettoresultat på 0,70 dollar per aksje.

Consensus blant analytikere – se uttalelser til Bloomberg, Wall Street Journal og Reuters – er at kvartalstallene gir grunn til lettelse og at Oracle ser ut til å være i ferd med å snu etter flere skuffende kvartaler. På lengre sikt ventes akselerert vekst, særlig knyttet til etterspørsel for nettskyvarianten av databasen, Oracle 12c.

I forrige kvartal falt maskinvareomsetningen med 14 prosent. I andre kvartal er fallet kraftig bremset, til 3 prosent. Oracle er i ferd med å fase ut industristandard servere til fordel til spesialiserte maskiner ferdig lastet med Oracle-programvare. Ifølge Oracle-president Mark Hurd opplever Exadata, Exalogc og Exalytics tosifret vekst, mens Sparc SuperCluster og Big Data Appliance opplever tresifret vekst. I inneværende kvartal venter Oracle at maskinvareomsetningen øker: Det offisielle prognoseintervallet går fra ned 1 prosent til opp 9 prosent.

Innen programvare slår Oracle-regnskapet sammen abonnementsinntekter og nylisenssalg: Kategorien er uendret fra i fjor, 2,38 milliarder dollar. Lisenssoppdateringer og programvaresupport – Oracles største inntektspost, er opp 6 prosent til 6,9 milliarder dollar. Finansdirektør Catz sier posten for abonnementsinntekter og nylisenssalg vil vokse med mellom 2 og 12 prosent i inneværende kvartal.

Oracles toppsjef Larry Ellison sier nettskysatsingen nå er en milliardforretning (i dollar), og at ordrene vokste med 35 prosent i andre kvartal. Abonnementstjenestene som vokser raskest er Fusion Human Capital Management og Fusion Salesforce Automation.

Det frem av regnskapet at Oracle har 4600 flere ansatte nå enn for et år siden. Brorparten av økningen, 3500, er i Amerika. Ellison forteller at Oracle har hyrt inn store mengder selgere for å selge nettskyprodukter. Det er etablert egne grupper blant disse som har spesialisert seg på å danke ut utvalgte konkurrenter. En gruppe konsentrerer seg om Salesforce.com, en annen om Workday, en tredje om SAP.

Nettskysatsingen til Oracle omfatter også infrastrukturtjenester, i konkurranse mot Amazon, Rackspace og Microsoft. Ellison lover «aggressiv konkurranse» på pris.

Evry har vunnet kontrakten om å drifte stormaskin-miljøet til DNB. Dermed beholder den norske IT-kjempen noe av oppgavene etter at indiske HCL stakk av med IT-driftsavtalen til storbanken tidligere i høst.

Etter det digi.no kjenner til var Evry storfavoritt til å levere stormaskin-drift, etter at DNB valgte å splitte driftsavtalene sine i to separate deler: Generell IT-drift og stormaskin. Indiske HCL bydde også på denne avtalen, men via en partner. I tillegg til HCL var også danskbaserte CSC inne i anbudsprosessen.

Det er Evry som i dag har avtalen om stormaskin-drift, og et tap av denne kontrakten ville vært et stort nederlag for selskapet. At de beholder noen driftsoppgaver for tidligere storkunde DNB vil også være viktig for selskapet.

900 millioner
Intensjonsavtalen løper over fem år og har en samlet verdi på 900 millioner kroner. Ifølge Evry er dette den største avtalen i sitt slag som er inngått på mange år i Norge. Dette kommer i tillegg til 2 milliarder kroner som Evry forventer at DNB vil betale de neste årene for å flytte sin IT-infrastruktur til et eget datasenter og til en ny leverandør.

– Gjennom denne avtalen med DNB befester Evry sin ledende posisjon i det nordiske markedet for stormaskintjenester. Evry blir en av to hovedleverandører av driftstjenester til DNB, og banken forblir en av Evrys største kunder, sier Evry-sjef Terje Mjøs i en pressemelding.

At DNB gir Evry fornyet tillit på stormaskin er et solid «plaster på såret» for selskapet etter at storbanken valgte å sette den generelle IT-driften ut til indiske HCL. At Evry tapte denne kontrakten medfører at 300 årsverk, inkludert underleverandører, kan bli berørt av kutt.

Stor omveltning
Banken har brukt 2013 på å gjennomgå hele IT-driften og har ryddet betydelig opp blant leverandørene. Tidligere i år ble det kjent at Tata Consultancy Services vant kontrakten om applikasjonsutvikling- og forvaltning. Storbanken bestemte seg også for å leie plass i et eget datasenter, og flytter dermed samtlige av sine servere og lagringsenheter fra Evrys datasentre til Green Mountains anlegg utenfor Stavanger.

– Målet med denne prosessen har vært å få på plass avtaler som sikrer stabil og effektiv drift, slik at kundene våre hver dag skal få en god opplevelse når de bruker banken. Kvalitet i leveransene betyr svært mye for oss, og vi er derfor tilfreds med avtalen vi har fått med Evry på stormaskin. Avtalen har samtidig sterke insentiver for å sikre kvalitet i leveransene til DNB, sier storbankens IT-direktør Liv Fiksdahl i en pressemelding.

– De nye driftsavtalene er en del av et større arbeid i DNB for å rydde opp i IT-infrastruktur og –systemer, og strømlinjeforme prosesser i større grad. Det legges ned mye arbeid i konsernets IT-organisasjon for å rigge banken for fremtiden, både gjennom god stabilitet på tjenestene og høy innovasjonstakt. Allerede ser vi resultater av arbeidet, og vi har nå bedre driftskvalitet enn på lenge, avslutter Fiksdahl.

– Vil bli faset ut
Meglerhuset Arctic Securities skriver i et notat til sine kunder at dette var ventet, men at det like fullt er en stor lettelse for Evry.

– Investorer bør være oppmerksom på at stormaskin er en gammel teknologisk standard som vil fases ut over tid, noe som kan ha dempet konkurransen om denne kontrakten, skriver analytiker Per Gunnar Nordahl.

Det skal også tillegges at avtalen som er inngått mellom DNB og Evry er en intensjonsavtale. En endelig avtale vil bli signert i løpet av første kvartal, etter at de siste detaljene er spikret. Driftsavtalen vil løpe fra 1. april 2014.