Siste ord er ikke skrevet om det innovative amerikanske teknologiselskapet, som født ut av 3com ble selve pioneren på håndholdte terminaler på 1990-tallet.

Fem år etter døden blir Palm nå gjenopplivet, som et vaskeekte selskap i Silicon Valley, riktignok heleid av kinesiske TCL.

TCL gjorde det kjent under denne ukens CES-konferanse i Las Vegas at de har overtatt varemerket Palm, som de også vil bruke på det nye selskapet, Palm Inc., og sikkert også på enhetene de planlegger.

– Dette blir et ekte californisk selskap i Silicon Valley, som skal utnytte de talentene og partnerskap som finnes i området, heter det i kunngjøringen.

Det oppgitte målet er noe langt mer enn bare å tilby mer avanserte (mobile) enheter. Her loves det solide gjennombrudd og innovativ ny teknologi, design, brukeropplevelse og økosystem. Store ord, som det blir interessant å se om de klarer å etterleve.

TCL er en relativt stor produsent av tv-apparater. De lager også mye annen forbrukerelektronikk og hvitevarer som vaskemaskiner og kjøleskap, men også mobiltelefoner.

Det er ikke kjent hva de har betalt for Palm, men det nye datterselskapet i USA får umiddelbar drahjelp av en R&D-avdeling som teller 5.000 ingeniører på tvers av syv utviklingssentre verden over.

– En nærmere tidsplan for utrulling av Palm-prosjektet blir meddelt på et senere tidspunkt, heter det i pressemeldingen.

Stolt fortid
Palm har en stolt fortid som pioner innen håndholdte lommedatamaskiner, eller PDA-er (personlig digital assistent) som de gjerne ble kalt.

Det amerikanske selskapet, opprinnelig en del av 3com, fikk umiddelbar suksess med sin Palm Pilot da den kom i 1996 og skapte et nytt marked, der de ble fullstendig dominerende fram mot årtusenskiftet.

Tapte alt
Historien om hvordan de senere tapte alt er for lengst skrevet, men også etter at PDA gikk av moten – og til slutt ble erstattet av smarttelefoner, holdt Palm det gående i mange år. Helt fram til 2010 da krisen var et faktum.

Palm ble solgt til Hewlett-Packard, men oppkjøpet endte i et digert mageplask allerede året etter. De store vyene om å bruke Palms lovende webOS ble satt i full revers og virksomheten slaktet. Senere ble operativsystemet solgt til LG som nå bruker det i smarte tv-er og klokker.

Da Katie Moussouris, en amerikansk sikkerhetsekspert med fortid fra både Symantec og Microsoft, som nå jobber i sikkerhetsselskapet HackerOne, var på vei hjem etter å ha deltatt under 31st Chaos Communication Congress (31C3) i forrige uke, ble hun stoppet av en sikkerhetsvakt på veien ut til flyet som skulle gå fra Charles de Gaulle-flyplassen i Paris.

Der ble hun bedt om å finne fram sin bærbare pc. Bortsett fra stedet – altså i tunnelen mellom gaten og flyet – var det ikke noe uvanlig ved dét. Så ble hun bedt om å skru på pc-en. Heller ikke det lenger så uvanlig, for eksempel som en sjekk av at batteriene ikke er byttet ut med eksplosiver.

Sikkerhetsvakten nøyde seg dog ikke med å se at maskinen startet opp. Hun krevde også at Moussouris skulle logge seg inn på maskinen.

I Moussouris’ tilfelle betydde dette også at den krypterte harddisken måtte dekrypteres. Dette skriver Moussouris selv i et blogginnlegg.

Hvilket grunnlag sikkerhetsvakten hadde for å be Moussouris logge seg på maskinen, er uklart. Moussouris skriver at hun føyde seg kun for å kunne rekke flyet.

Heldigvis for henne var sikkerhetsvakten fornøyd da hun så at også innloggingen fungerte som normalt, men Moussouris skriver at hun nok ikke hadde rukket flyet dersom vakten også hadde krevd å få undersøke maskinen på egenhånd. På grunn av språkvansker fikk hun ingen tydelig forklaring på hvorfor hun måtte logge på, bortsett fra en henvisning til «reglene».

Spekulasjoner
Moussouris rakk bare å skrive en kort twittermelding om hendelsen, men innen hun landet hadde mange kommentert meldingen og spekulert på om hun ble valgt ut på grunn av hennes stilling i et selskap som jobber med informasjon om sårbarheter. Men Moussouris skriver at dersom så var tilfellet, så må det ha vært på grunn en misforståelse fordi selskapet bare tilbyr verktøy de trenger til å ivareta egne ordninger for sårbarhetskoordinering.

Ingen ansatte i HackerOne skal ha tilgang til klientenes konfidensielle sårbarhetsrapporter eller sensitive data.

@i0n1c I really did have to decrypt my HD flying through CDG in France. I really had nothing to hide, but that’s not the point, is it?

— Katie Moussouris (@k8em0) January 2, 2015

Pink Panther
– Selv om yrket mitt kan ha utløst at jeg er på en liste som forårsaket en ny gjennomsøking, fikk jeg en «Inspector Clouseau»-følelse mer enn noe annet. Dette er artig nå som jeg er hjemme, men det ville ha vært en helt annen sak dersom hun ytterligere forsøkte å få tilgang til dataene mine, noe jeg ser for meg at ville foregå omtrent slik, skriver hun og viser til videosnutten nedenfor.

The Register, som omtaler saken her, bemerker forøvrig at det i diskusjonen på Twitter i ettertid har blitt fremmet forslag om at man bør ha en gjestekonto på maskinen som man logger på i slike tilfeller, samt at sensitive data oppbevares i krypterte diskområder som holdes skjult for uvedkommende.

I diskusjonen blir det også sagt at også franske innbyggere har opplevd noe tilsvarende og at grunnlaget er regler som ble innført fra nyttår, men dette har så langt ikke blitt bekreftet.

Denne uken kunngjorde International Earth Rotation and Reference Systems Service (IERS) at det igjen er på tide å innføre et skuddsekund, altså gjøre ett enkelt døgn ett sekund lenger enn vanlig. Dette gjøres fordi tiden jorden roterer uregelmessig og gradvis saktere. Dermed må det en justering til i blant. Denne gang skjer justeringen den 30. juni i år. Da innføres midlertidig klokkeslettet 23.59.60, før man går over til 1. juli når klokken blir 00.00.00.

For oss mennesker har vanligvis ikke et sekund fra eller til i løpet av et døgn noen merkbar betydning. Verre er det med datamaskiner og andre systemer som ikke bare kan trekke på skuldrene over et uvanlig klokkeslett. Når enkelte datamaskiner ikke engang er i stand til å håndtere rutinemessige skuddår på en skikkelig måte, er det kanskje ikke så overraskende at skuddsekunder – som ikke er like godt innarbeidet – kan skape problemer. Fordi tidspunktet for det neste skuddsekundet først har blitt bestemt nå, må trolig svært mange systemer oppdateres innen den tid for at de skal ta hensyn til dette.

Slått ut
Forrige gang det ble innført et skuddsekund var i den 30. juni 2012. Da ble blant annet nettstedene til Mozilla, LinkedIn, Gawker, Reddit, Virgin, Yelp og StumpleUpon lammet i større eller mindre grad på grunn av feil som oppstod i blant annet Linux- og Java-basert programvare.

Les også: Slått ut av skuddsekund

– Nesten hver gang vi har et skuddsekund, finner vi noe. Det er irriterende, fordi det et klassisk tilfelle av kode som i utgangspunktet aldri kjøres, og som derfor ikke testes av brukere under deres normale forhold, sa Linus Torvalds til Wired i 2012.

«Leap smear»
Blant selskapene som ikke ble rammet av skuddsekund-problemer i 2012 var Google, som allerede i 2008 innførte en metode som kalles for «leap smear» og som skal håndtere denne typen situasjoner. Metoden innebærer å forberede systemene gradvis på skuddsekundet ved å stadig å legge noen millisekunder til tiden i forkant av tidspunktet for skuddsekundet. I det øyeblikket skuddsekundet egentlig inntreffer, gjøres den siste av disse små forskyvningene, som er så små at de ikke skaper problemer for systemene. Det hele blir kontrollert fra Googles interne NTP-servere (Network Time Protocol).

26. gang
The Telegraph skriver i en omfattende artikkel om skuddsekunder at det første skuddsekundet ble lagt til allerede i 1972. Årets skuddsekund er det 26. i rekken. Fram til 1979 ble det årlig lagt til et slikt sekund, mens det skjedde seks ganger i løpet av 1980-tallet. Siden 1999 har det bare blitt lagt til fire skuddsekunder.

Under en konferanse i 2012 argumenterte USA for å droppe hele ordningen, blant annet fordi den forstyrrer presisjonen til blant annet kommunikasjons- og navigasjonssystemer. Men Storbritannia motsatte seg dette fordi dette ville innebære at man for alltid ville fjerne sammenhengen mellom vårt tidskonsept, soloppgang og solnedgang.

Saken oppdatert med en korrigering av hvorfor det er nødvendig med skuddsekunder..

Etter mye frem og tilbake angående hvem som har skylda for det omfattende kyberangrepet mot Sony Pictures sent i fjor, har FBI endelig bestemt seg: Det var nordkoreanere.

Eksperter har vært forsiktige med å legge skylden på det fattige landet med svakt internett-infrastruktur, og Nord-Korea selv har nektet å ha noe med angrepene å gjøre.

FBI er likevel sikre i sin sak, til tross for at bevisene er fortsatt relativt tynne.

FBI-sjefen James Comey snakket i går på en sikkerhetskonferanse, og fortalte at han med stor sikkerhet kan bekrefte at Nord-Korea har ansvaret for innbruddene hos Sony, som førte til at mengder av hemmelig informasjon ble lekket og at premieren på filmen The Interview ble først kansellert, for så å bli satt opp igjen.

Comey mener å ha flere bevis på kildene til angrepet. Blant annet analyser av FBI-psykologer som tolket seg frem til kilden for angrepene basert på deres oppførsel og meldinger, samt simulasjoner utført av FBI-eksperter.

Det mest troverdige beviset, ifølge Comey, er likevel at hackerne var uforsiktige med bruken av proxyservere som skulle ha skjult deres spor. Ved flere anledninger skal hackerne ha brukt nordkoreanske IP-adresser, mens de egentlig burde ha skjult dem med proxyservere. Hver gang dette skjedde ble angrepene stanset, men ikke før FBI så hvor de kom fra.

Magasinet Wired skriver at Comeys bevis fremstår som nokså kryptiske og lite omfattende, men sjefen selv hevder at skeptikerne «ikke vet det han vet, og ikke har de fakta han har». Han forteller at FBI skulle gjerne delt all informasjonen de sitter på, men kan ikke gjøre det på grunn av sikkerhetshensyn. Han frykter at slike angrep vil skje igjen og derfor må arbeidsmetodene holdes hemmelige. Comey mener også at resten av amerikansk etterretning er enige med FBI når det gjelder kilden til angepene.

Skepsisen gjenstår, altså. De «ekte» nordkoreanske IP-adressene kunne jo også vært forfalsket av noen som ville hatt interesse av å forvirre etterforskningen.

En ting er tydelig, fronten mellom USA og Nord-Korea er igjen tilspisset på grunn av kyberangrepene, og etterretningen i landet gjør seg klare for nye angrep.

Små datamaskiner man kan koble til direkte til en skjerm via HDMI, har vært på markedet i flere år, men neste alle disse har vært basert på ARM-prosessor, og Android eller Linux som operativsystem.

Nå har også Intel fått krympet teknologien tilstrekkelig til å lage en pc-pinne, eller Intel Compute Stick, som den nye pc-en kalles.

Intel har ikke kommet med så mange detaljer om pinnen, men ifølge Liliputing er den utstyrt med en firekjernet Atom-prosessor i Bay Trail-generasjonen, 2 gigabyte med RAM, 32 gigabyte med lagringsplass og gratisoperativsystemet Windows 8.1 med Bing.

Intel Compute Stick skal være utstyrt med støtte WLAN (802.11n), Bluetooth, minnekortleser og to USB-kontakter. Den ene av USB-kontaktene brukes til strømforsyning.

Intel skal begynne å levere enheten i løpet av det inneværende kvartalet. Prisen for Windows-utgaven skal være 149 dollar. En Linux-basert utgave skal også være planlagt, til 89 dollar. Men denne skal ha betydelig enklere maskinvare.

Intel ser for seg flere potensielle bruksområder, blant annet som en konkurrent til dagens stue-pc-er koblet til en tv. Enheten skal kunne brukes til videostrømming, spill, sosiale medier og annet webinnhold.

I bedrifter kan den for eksempel brukes som en tynnklient-løsning basert på Windows Remote Desktop. Den kan også brukes i forbindelse med digitale kiosker og reklame.

Både staten og kommunene skal ha en skikkelig gjennomgang av digitaliseringsarbeidet i år.

Begge parter mener at det er en mulighet til å styrke samkjøringen mellom de to, men her mener ekspertisen at det er best ikke å gape over for mye.

På sidelinjen
Tirsdag ble evalueringsrapporten om Difi offentliggjort.

Her peker konsulentselskapet Agenda Kaupang på blant annet flere svakheter i rollene og oppgavene til IT-direktoratet:

Difi havner på sidelinjen i de store omstillingsprosjektene i staten, mens kommunene har en tendens til å havne på sidelinjen i de statlige prosjektene i Difis regi.

Nå skal Difi komme med sine anbefalinger i februar, før Kommunal- og moderniseringsdepartementet jobber seg frem til hvordan oppgavene kan gjøres bedre.

Én stemme
Samtidig skal Kommunesektorens organisasjon KS ta en tilsvarende gjennomgang av programmet KommIT, som ble etablert for å samkjøre digitaliseringen mellom kommunene og som et felles talerør mot staten.

KommIT startet i 2012, og 2015 skal benyttes til en evaluering.

Les også: KommIT-sjefen går til Evry

Ønskedrømmen
Resultatet som «alle» ønsker seg er at innbyggere og næringsliv finner de fleste tjenestene de trenger lett tilgjengelig på nett, uavhengig av om det er stat, fylkeskommune eller kommune som utfører tjenesten.

Og bak denne digitale disken har byråkratene fagsystemer som håndterer sakene på tvers av fagfelt og forvaltningsnivå.

På den måten utnyttes fellesskapets midler oprimalt, og kvaliteten på tjenestene øker.

KS åpner døren
På spørsmål fra digi.no er områdedirektør Trude Andresen hos KS innstilt på å dra nytte av at begge parter sitter med dørene åpne.

– Det er naturlig at disse to prosessene ses i sammenheng, og vi vil ta med oss denne evalueringen inn i vårt videre arbeid med å finne permanent løsning for digitalisering i kommunesektoren, sier Andresen.

Hun har ansvaret for digitalisering i KS.

Samkjøring
Statssekretær Paul Chaffey (H) i KMD deler oppfatningen.

– Det ikke noe som er så irriterende å oppdage at en samarbeidspartner nettopp har gjort en gjennomgang uten at vi har fått være med. Så akkurat her er det lagt til rette for at vi ikke møter en lukket dør, men har en mulighet til å samkjøre arbeidet. Så ja, vi vil se prosessene i sammenheng, sier Chaffey til digi.no.

– På hvilken måte?

– Vi må avklare hva som er lurt å gjøre felles. Så langt har vi varslet at vi ser på drift og finansiering av felleskomponentene, som Folkeregisteret og Altinn. Her er jo kommunene storbrukere, sier statssekretæren.

IKT Norge etterlyser en felles plattform for hele offentlig sektor. Chaffey mener det er å gå for langt.

– Vi må ikke låse oss til løsninger som ikke er fleksible nok i forhold til nye løsninger som dukker opp, advarer han.

Små skritt
Chaffey får støtte fra Handelshøyskolen BI.

– Her gjelder det å ta små skritt og ikke forvente for mye ut av et samspill mellom de to forvaltningsnivåene, sier professor Petter Gottschalk. Han er ekspert på ledelse og organisasjon, med flere år som IT-strateg bak seg.

– Det kan være relevant å satse på datautveksling og en standardisering på plattformer. Derimot kan det bli for ambisiøst å satse på felles IT-systemer på tvers, advarer Gottschalk.

Brian Krzanich løsnet en knapp på dressjakken og holdt den i været under sin hovedtale på forbrukerelektronikkmessen CES i Las Vegas tirsdag kveld.

Selvsagt var det ingen vanlig knapp Intels toppsjef viste fram.

Det er en mikrodatamaskin på størrelse med en halslinse. Navnet er «Curie» etter vitenskapskvinnen som tidlig på 1900-tallet ble den første til å vinne to nobelpriser.

Modulen består av en ny 32-biters systembrikke av typen Quark SE (pdf), komplett med Bluetooth low energi for å kommunisere med andre enheter, integrert krets for batterilading og bevegelsessensor med aksellerometer og gyroskop. Den har 80 kilobyte ram og 384 kilobyte flashminne for lagring.

– Enheten er strømgjerrig og kan kjøre i lengre perioder ved hjelp av et batteri på størrelse med en mynt, sier Krzanich.

Fra scenen demonstrerte han modulen brukt som skritteller med data overført til en app på smarttelefonen. Curie er en egen plattform ment å gi Intel et forsprang innen det fremvoksende markedet for kroppsnær teknologi.

– Med dette produktet kan partnerne våre tilby «wearables» i små størrelser som ringer, vesker, armbånd, smykker, og ja, knapper, sier Intels direktør for forretningsenheten New Devices Group, Mike Bell i en kunngjøring.

Åpen kildekode
Curie kjører et åpen kildekode-basert operativsystem kalt Viper, fortalte Intel under en pressebrief i går. Det skriver blant annet The Verge og flere andre.

Etter det digi.no forstår er Viper muligens en variant av VxWorks fra Intels heleide datterselskap Wind Rivers som de kjøpte opp i 2009.

Vi registrerer at det er flere som refererer til RTOS (real-time operating system) fra samme selskap i denne sammenheng. RTOS er av Intel fremstilt som motoren i deres satsing på tingenes internett.

Intel har så langt sagt lite om operativsystemet Curie benytter. Derimot varsler de at det skal komme to forskjellige SDK-er (software development kit) kalt henholdsvis Intel Body IQ og Intel Social IQ.

Den første er myntet på håndtering av de ulike biometriske signalene som Curies sensorer fanger opp, med muligheter for å telle skritt, regne ut antall kalorier man forbrenner og diverse aktiviteter som løping, jogging og sykling.

Den andre SDK-en er mer myntet på kommunikasjon og sosial interaksjon med andre enheter. Mulighetene som nevnes er blant annet håndtering av telefonsamtaler, tekstmeldinger og meldinger fra sosiale medier.

Når disse utviklerverktøyene blir klare vites ikke. Curie-modulen som Intel-toppsjefen viste fram i går var en prototyp. Ifølge dem selv kom den «rett fra laboratoriet», men prosessorgiganten lovet at Curie kommer på markedet i løpet av andre halvår 2015.

Brilleprodusenten Oakley er en av de første partnerne som innleder et samarbeid med Intel om utvikling av smarte dingser basert på den nye plattformen.

I fjor sommer lanserte Amazon sin første smartmobil. En kompetent nok enhet, med et par interessante funksjoner, og som seg hør og bør fra Amazon: Den fungerte som en portal til kjøp av Amazons mange produkter og tjenester.

Fire Phone ble imidlertid en flopp, og selv den ulåste versjonen koster i dag 189 dollar. På toårs-kontrakt er den så godt som gratis i USA.

Nettstedet Fast Company har nå undersøkt hva som egentlig skjedde hos Amazon i forkant av lanseringen, og hva som er planene videre for Fire Phone-plattformen.

For det er snakk om en plattform, sa den mektige Amazon-sjefen Jeff Bezos på en pressekonferanse i desember. Han ble konfrontert med floppen av mange amerikanske journalister, og svarte at selskapet vil investere mer ressurser i produktet, at de kommer til å lansere flere, forbedrede varianter, selv om det skulle ta flere år å endelig knekke koden.

Det er likevel ingen hemmelighet at investeringen har kostet mer enn det smakte. Amazon viste i fjor til sitt største tap på 14 år. Veksten dabber også av og dette bekymrer investorene, som lenge har vært vant til å se gjennom fingrene med Amazons underskudd.

Hva er så historien bak Fire Phone? Fast Company skriver at utviklingen startet i 2010, rundt samme tid som da Apple lanserte iPhone 4. I forkant av dette hadde Jeff Bezos bedt sine menn skissere ideer for prosjektet, og helt fra starten av skal mange av disse ideene vært i overkant optimistiske.

Bezos selv skal ha vært svært involvert i prosjektet, og målene har hele tiden vært å lage noe stort og spektakulært.

Det er allerede en kjent sak at Fire Phone ble utviklet i såkalte Lab126, der de fleste av selskapets prestisjefylte maskinvareprosjekter blir designet. Laboratoriet ledes av Gregg Zehr, en tidligere Apple-visesjef. Jeff Bezos selv skal ha vært jevnlig gjest hos Lab126, og når lanseringen nærmet seg, brukte han stadig mer tid hos designerne.

Alle avgjørelser angående Fire Phone skulle godkjennes av Bezos selv, han skal blant annet ha personlig insistert på at telefonen skulle ha 13 megapiksels-kamera fremfor 8 megapiksler.

Bezos innflytelse på prosjektet skal imidlertid ha blitt problematisk: Teamet følte etter hvert at de ikke bygde en telefon for den vanlige brukeren, men for sjefen selv.

Spesielt én funksjon skal ha blitt plagsom. Fire Phone har en 3D-funksjonalitet bygd inn i skjermen, der brukeren kan bevege på telefonen og bildet på displayet beholder samme perspektiv for brukeren. Dette var noe Bezos insisterte på, uansett hvor mye det kostet og hvor lang tid det tok. Løsningen ble fire kameraer som leser brukernes ansikt, men som koster mye batteri. Det mest ironiske var likevel at absolutt ingen hos Amazon klarte å finne på et ordentlig nyttig bruksområde for funksjonaliteten – dermed ble det noe som telefonen har, men som ingen strengt tatt bruker.

I 2013 ble prosjektet så godt som startet på nytt, og planene inkluderte også en rimeligere telefon som kunne blitt lansert først. Jeff Bezos ville likevel ha en «premium» enhet, som skulle tiltrekke oppmerksomhet og gjøre Amazon like «kul» som Apple. Målet var å gjøre selskapet til noe mer livsstils-relevant, noe kundene kunne identifisere seg med. Per i dag oppfatter mange Amazon med respekt, men selskapet har mer rykte på seg for å levere produkter som fungerer enkelt og greit, men ikke blåser kundene av stolen med kul design og utrolig funksjonalitet.

Bezos presset utviklerne til å inkludere nye funksjoner til omtrent siste stund: Firefly-applikasjonen, som kan kjenne igjen fysiske objekter, musikk, skanne tekst, og lede brukerne til Amazons nettbutikk, var knapt ferdig da Fire Phone ble vist frem i fjor sommer.

Så kom lanseringen – og kritikken: For høy pris, for kjedelig design, svakt økosystem – og undødvendige ekstrafunksjoner, som dynamisk perspektiv.

Salget av telefonen skal ha vært på noen titalls tusen enheter før det første priskuttet kom.

Resultatet ble altså et stort tap for Amazon – men ifølge Bezos har de altså ingen planer om å gi seg og vil komme med flere smartmobiler. Spørsmålet er selvsagt hvor lang tid det tar før prosjektet blir en suksess. Bezos og Amazon har i det siste tatt stadig flere sjanser og forsøker å endre profilen sin fra en nettbutikk som «bare fungerer» til et visjonært teknologiselskap som eksperimenterer med droner og synlindriske høyttalere med stemmestyring. Kanskje vil deres kunder følge etter.

I mellomtiden er det i ferd med å skje endringer i Lab126 – det er etter sigende en del reorganiseringer på gang, med ledere som sier opp eller bytter stilling. Lab126 har vokst fra en liten, hemmelig gruppe designere til over 3000 personer, og beskrives av mange som oppblåst. Den uoversiktlige strukturen har ført til mange forsinkelser og lav effektivitet. Den pågående omorganiseringen er ønsket velkommen av mange, og kan gi mer effektiv produktutvikling, selv om flere er naturlig nok bekymret for fremtiden. Det er uansett ingen tegn på at Amazon har tenkt å roe ned på utviklingen, og flere helt nye produktkategorier skal være under arbeid hos Lab126 akkurat nå.

Mandag for en drøy uke siden skrev digi.no at det selges tilgang til piratkopierte spill i Windows Store, Microsofts applikasjonsbutikk til Windows 8.x. Den gang kom Microsoft bare med en svært generell kommentar om at selskapet kontinuerlig jobber for å forbedre kvaliteten i butikken.

Fortsatt er de samme spillene tilgjengelige i applikasjonsbutikken, men det vil ikke vare så mye lenger.

– Titlene digi.no spør om bryter med Microsoft sine retningslinjer og er i ferd med å bli fjernet, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge, Christine Korme, i en e-post til digi.no.

Korme svarer nå langt mer utfyllende om hvilken grad Microsoft kontrollerer appene før de publiseres.

– Microsoft sertifiserer hver app før de publiseres. Ingen systemer er perfekte, så vi bruker en rekke mekanismer for å løse eventuelle problemer. En applikasjon kan for eksempel presentere innhold etter publisering som ikke var tilstede under sertifisering. Noen ganger er spørsmål reist av kundene via koblingen «Rapporter bekymring til Microsoft» i Windows Store. Andre ganger kan vi identifisere saker gjennom vår egne mekanismer. Microsoft har også online-verktøy og emailalias ([email protected]), slik at utviklere raskt kan rapportere om brudd på det de måtte finne for umiddelbar gjennomgang og, eventuelt fjerning, skriver Korme.

Digi.no har forsøkt å få en kommentar fra flere av spill-leverandørene som er berørt i dette spesifikke tilfellet, men knapt noen har ønsket å uttale seg. Unntaket er Giants Softsware som i alle fall bekreftet at selskapet var kjent med dette fra før.

Selv om det sikkert er noen som bevisst har kjøpt de aktuelle titlene i Windows Store for å få enkel tilgang til piratutgaver av spillene, kan det være at noen har kjøpt titlene i tro om at det var legitime utgaver.

– Microsoft refunderer mer enn gjerne kostnaden for en nedlastning som viser seg å ha feilaktig innhold. Kunder kan kontakte kundestøtte for Windows Store for å få refusjon, opplyser Korme.

World Wide Web Consortium (W3C) kunngjorde i går et samarbeid med Open Geospatial Consortium (OGC) om å forbedre interoperabiliteten og integrasjonen av geodata på weben. Slike data, som beskriver både naturlige og konstruerte formasjoner, samt geografiske posisjoner for Jorden, brukes allerede i svært mange sammenhenger, både på og utenfor weben. Det er et stort marked for slike data – beregnet til 1600 milliarder dollar årlig i USA alene – men i dag er det er ofte vanskelig å integrere slike data inn i webbaserte datasett og tjenester.

Ed Parsons, en geodataspesialist hos Google som skal lede W3Cs Spatial Data on the Web Working Group, sier i en pressemelding at posisjon ikke bare tilbyr kontekst til mye av informasjonen som finnes på internett i dag, men at slik informasjon vil være helt nødvendig for kommende, nett-tilkoblede enheter.

– Gjennom dette samarbeidet håper vi å gjør forståelsen av geospatial kunnskap til en fundamental webkomponent, sier Parsons.

I pressemeldingen nevner W3C et par eksempler på hvilke problemer man vil forsøke å løse.

– For eksempel kan man bruke et geografiske informasjonssystem (GIS) til å finne «den nærmeste restauranten», men i dag er det vanskelig, på en skalerbar måte, å assosiere denne restauranten med brukerkommentarer. Tilsvarende passer ikke konsepter som er mye brukt på weben, slik som «the United Kingdom», overens med geografiske konsepter definert i et GIS, noe som betyr at webutviklere går glipp av viktig informasjon som er tilgjengelig i GIS-ene. Ved å lage en bro mellom GIS-ene og weben vil man må en nettverkeffekt som beriker begge verdener, skriver W3C.

BBC
– Stedsbestemmelse spiller en viktig rolle for BBC Online, ikke minst i forbindelse med vårt ansvar om å tilby rettidig informasjon om vær, reiser og lokale nyheter, sier Chris Henden, som er ansvarlig for posisjonstjenester ved BBC Future Media, i en pressemelding.

– Dette har betydning på tvers av tjenesten, fra kart som viser steder av betydning under første verdenskrig til detaljert kontekst for «breaking news». Henter data fra ulike tredjeparter, for deretter å transformere, tilpasse og gjøre det tilgjengelig for våre frontend-tjenester. Dette er et merkbart gap som kan kreve betydelig og gjentatt innsats, som ikke alltid er vellykket eller mulig. Derfor er dette samarbeidet mellom OGC og W3C mer enn velkomment, sier Henden.

Seminar
I mars i fjor arrangerte de to organisasjonene et seminar i London hvor drøyt hundre deltakere diskuterte nettopp bruk av geodata på weben. Basert på konklusjonen fra disse diskusjonene skal samarbeidet som nå har blitt kunngjort sikre at utgivere at geodata, applikasjonsutviklere og tilbydere av tjenester basert på slike data kan etablere felles praksis og redusere kostnadene forbundet med integrasjons av geodata på weben.

Gjennom samarbeidet skal de to fellesskapene også dokumentere brukereksempler og -krav, utvikle «best practices» for publisering av geodata på weben, samt fremme noen eksisterende teknologier som W3C- og OGC-standarder.

Dette omfatter blant annet å identifisere hvordan maskiner og mennesker kan oppdage at ulike fakta i forskjellige datasett er relatert til det samme stedet, spesielt dersom stedet er uttrykt på ulike måter og med ulike nivåer av filkornethet.

Arbeidsgruppen i OGC skal ledes av Kerry Taylor fra den australske forskningsorganisasjonen CSIRO (Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation).