Intel la natt til fredag fram regnskapet for fjerde kvartal og fjoråret i sin helhet.

IT-bransjens værhane har lagt bak seg et utfordrende år. Antall solgte pc-er falt kraftig, og mer enn noen gang tidligere. Intel har også problemer med å slå igjennom med komponenter til smarttelefoner og nettbrett.

2013-tallene viser at Intels omsetning fortsatte å falle, ned 1,13 prosent til 52,7 milliarder dollar. Driftsresultatet falt 16 prosent til 12,3 milliarder dollar, mens nettoresultatet er ned 13 prosent til 9,6 milliarder dollar.

Innen pc-er falt omsetningen med 4,25 prosent til 33,04 milliarder dollar for året. Lysglimtet er at nedgangen ser ut til å flate ut.

I fjerde kvartal solgte de pc-komponenter og prosessorer for 8,56 milliarder dollar. Det er identisk med samme periode i 2012, mens driftsresultatet økte fra 3,16 til 3,55 milliarder dollar.

– Vi hadde et solid fjerde kvartal med tegn til stabilisering i pc-segmentet og økonomisk vekst fra fjoråret, sier Intel-toppsjef Brian Krzanich i en kommentar til regnskapet.

Prognosene Intel la frem for inneværende år skuffet imidlertid markedet. De forteller om en nullvekst, mens analytikere hadde regnet med 1,2 prosent økt omsetning. Markedet svarte med å sende aksjekursen ned tre prosent går, ifølge Wall Street Journal.

Brikkegiganten opererer med fem forretningsområder i sitt årsregnskap. Foruten pc er det datasenter, mobil (inkludert nettbrett og minibærbare), programvare med tjenester, og «alt annet».

PC-segmentet utgjorde 65 prosent av Intels omsetning i 2012. I fjor ble denne andelen redusert til 63 prosent.

Innen servere (datasenter-segmentet) er omsetningen økt fra 10,51 til 11,24 milliarder dollar, en oppgang på nærmere 7 prosent. Antall leverte enheter økte bare marginalt, det er høyere snittpriser som drar opp.

Programvare og tjenester økte omsetningen 5 prosent til 2,5 milliarder dollar og bidro med en ørliten pluss til bunnlinjen, mens tapene innen mobil-segmentet fortsetter å balle på seg.

Mobil-vansker
Mobil, et segment de formelt kaller «other Intel architecture operating segments» belastet årsregnskapet med et underskudd på 2,45 milliarder dollar, litt over en milliard dollar verre enn året før.

Dessverre for Intel faller også omsetningen i denne kategorien. Ned 6,5 prosent til 4,09 milliarder dollar. Foruten prosessorer og komponenter til mobil, nettbrett og minibærbare inkluderer denne posten blant annet også innmat til trådløs kommunikasjon og integrerte systemer for ulike bransjer.

Japans største mobiloperatør NTT DoCoMo har lagt alle planer om å lansere en smarttelefon med operativsystemet Tizen på hylla. Det melder Wall Street Journal.

Beslutningen er en strek i regningen for Tizen-prosjektet, som er ledet av Linux Foundation med sterke støttespillere i Samsung og Intel.

Både i 2012 og senere i 2013 har det vært antydet at Samsung skulle komme med Tizen-baserte smarttelefoner, men planene ble aldri offisielt bekreftet og de faktiske produktlanseringene uteble.

For NTT DoCoMos del var det planlagt en offisiell produktlansering i mars 2014, men denne er nå altså avblåst.

– Markedet er ikke stort nok til å støtte tre operativsystemer på dette tidspunktet, sier teleoperatørens talsmann So Hiroki.

Det japanske mobilselskapet så et potensial i Tizen som et produkt for å unngå å tape kunder som ønsket iPhone til konkurrenten Softbank.

I fjor høst kunne de ikke lenger overse det som har blitt landets mestselgende smarttelefon med en markedsandel på 37 prosent. Ledelsen i NTT DoCoMo valgte da å introdusere iPhone 5c og 5s de også, skriver Wall Street Journal.

Ifølge avisen nekter selskapet imidlertid for at introduksjonen av iPhone har noe med beslutningen om å legge Tizen-planene på hylla å gjøre.

Helt siden Google ble børsnotert har selskapet gjort det klart for investorene at det fra tid til annen vil investere i prosjekter som kan oppfattes som spekulative, merkelige og helt på siden av kjernevirksomheten, som er salg av annonseplasser.

Etter hvert har det blitt den relativt ferske Google[x]-avdelingen som har overtatt det meste av denne virksomheten, som i alle fall fra utsiden kan virke lite fokusert. Førerløse biler, ren energi og Google Glass er blant disse prosjektene.

I går avduket Google et til nå ukjent prosjekt som foregår ved Google[x], nemlig utviklingen av en smart kontaktlinse. I praksis dreier dette seg om å utstyre kontaktlinser med elektronikk, slik at de får nye og potensielt nyttige egenskaper.

Diabetes
Kontaktlinsen som Google[x] nå tester, består av knøttsmå brikker og sensorer, samt en antenne som er tynnere enn et menneskehår, som er integrert mellom to lag med mykt kontaktlinse-materiale. Denne smarte kontaktlinsen kan måle glukosenivået i tårevæsken til brukeren så ofte om én gang i sekundet. Målgruppen er diabetikere.

Hvordan resultatet av målingene skal presenteres for brukeren, er ennå ikke avgjort. Men man studerer muligheten for å bygge inn små LED-er i kontaktlinsen, som vil lyse opp dersom glukosenivået er for høyt eller for lavt. Brå endringer i nivået kan være farlig for diabetikere. Derfor tester mange diabetikere blodsukkernivået flere ganger i løpet av dagen. Dette kan gjøres ved hjelp av sensorer som er implantert under huden eller ved å ta en enkel blodprøve i fingeren. Mange kan oppfatte dette som forstyrrende og også smertefullt. Den smarte kontaktlinsen skal kunne gjøre slike målinger unødvendige.

Men fortsatt er det langt igjen. Google er i samtaler med amerikanske Food and Drug Administration (FDA), noe som ble oppdaget allerede i forrige uke, men prosjektlederne Brian Otis og Babak Parviz skriver at det vil kreves mye mer arbeid for å gjøre teknologien om til et system som mennesker kan bruke.

Det fortelles også at dette ikke er et område som Google ønsker å holde for seg selv. Selskapet vil derimot se etter partnere som er spesialisert på å bringe slike produkter på markedet – basert på Googles teknologi, men med egne applikasjoner for å gjøre målingene mer tilgjengelige.

Microsoft
Google er langt i fra først ute med å studere mulighetene for smart kontaktlinser. TechCrunch nevner flere slike prosjekter i denne artikkelen. Blant disse er et prosjekt som pågikk hos Microsoft Research i 2011 under ledelse av Babak Parviz, professor ved University of Washington. Dette er den samme Parviz som står bak det nye Google[x]-prosjektet, som handler om mye av det samme. Det er ukjent hvorfor Parviz har byttet arbeidsplass, men det er ingenting som tyder på at prosjektet ved Microsoft Research førte til stort annet enn videoen nedenfor.

For Google kan kontaktlinseprosjektet være starten på en enda større satsing, for eksempel en miniatyrisert utgave av Google Glass-brillene.

Frykten for at nettstedet Legelisten.no skulle renne over av negative ytringer om norske fastleger, synes å være gjort til skamme. Selv om innleggene er anonyme, er de fleste uttalelsene positive.

Riktignok er det nok av eksempler på at navngitte leger får negativ omtale, men flertallet gir uttrykk for å være fornøyde, skriver forskning.no.

To av tre brukere på Legelisten.no er så fornøyd at de gir toppkarakterene – fem stjernenr – i sin samlede vurdering, viser en analyse av 14.000 vurderinger.

– Det har vært interessant å se at Legelisten.no ikke er et sted der folk bare gir negative tilbakemeldinger, sier mastergradsstudent Christina Sivertsen ved institutt for helse og samfunn på Universitetet i Oslo.

Bare hver tiende bruker på nettstedet lander på én stjerne, den dårligste karakteren, når de vurderer sin lege.

Det brukerne er mest fornøyd med er relasjonen til legen, det som handler om tillit og kommunikasjon. Pasientene er mindre fornøyde og enige når det handler om timebestilling og ventetid, sier Sivertsen.

Det var særlig legestanden selv som var skeptisk da nettstedet ble lansert for snart to år siden. Ettersom det bare er innlegg på Legelisten.no som er vurdert denne gangen, kan ikke tallene brukes til å si noe om hvor tilfreds folk flest er med legen. (©NTB)

Denne uke ble nettnøytralitet i USA avskaffet av en kjennelse i en ankedomstol. Retten avviste reglene utstedt av det amerikanske teletilsynet FCC.

Nettnøytralitet viser til et regulatorisk prinsipp om at telenettverk skal stille seg nøytrale til all internettrafikk. Det innebærer at operatører som Verizon ikke har lov til å prioritere visse internettjenester, som Verizons egen FiOS TV, over andre internettjenester, for eksempel Googles Youtube.

Nettnøytralitet har lenge vært pilaren for teleregulering i USA, og har lagt et effektivt tak på operatørenes inntekter. Amerikanske tele- og nettoperatører har kjempet mot FCCs standpunkt for nettnøytralitet i mange år. Saken som ble behandlet av domstolen, var fremmet av Verizon for å utfordre måten FCC utøver sin myndighet over teleselskapenes prispolitikk.

For og mot nettnøytralitet

De som støtter eller tjener på nettnøytralitet – også selskaper som Apple, Google og Netflix – argumenter at et «åpent internett» må til for å oppmuntre til fornying og frie ytringer. Motstandere av nettnøytralitet – for eksempel Verizon og Vodafone – argumenterer med at dersom teleoperatører ikke har anledning til å ta seg betalt for hvordan internettselskaper belaster deres nettverk, vil det være lite som motiverer dem til å investere i den typen høyhastighets bredbånd som Vesten sårt trenger.

Frykten for vrakingen av nettnøytralitet vil føre til et mer lukket internett der innovasjon og frie ytringer dempes, er svært overdrevet. En mer sannsynlig følge er at tjenestekvaliteten vil variere.

Operatører tilbyr allerede differensierte priser til forbrukere, avhengig av hvor mye båndbredde de trenger. I framtiden kan det tenkes at innholdstilbydere som Google og Netflix betaler operatørene mer for å sikre seg høyere tjenestekvalitet.

Den sannsynlige følgen av dette er at alt innhold vil fortsatt være tilgjengelig for alle, men at de som betaler mer får bedre tjenestekvalitet.

Noen innholdstilbydere kan være villige til å inngå avtaler med nettoperatører der det betaler betydelig mer for å sikre sine brukere en optimal opplevelse. I august 2010 ryktes det at Google hadde inngått en ulovlig avtale med Verizon der de skulle betale Verizon for prioritert tilgang til Verizons mobile nett. Det viktige her er at Google så det som regningsvarende å betale for noe de hittil hadde fått nesten gratis.

Det er ikke uvanlig i andre sammenheng å oppleve at de som betaler mer, får bedre service. Ingen nektes å fly, men de som betaler for business class får mer komfort og bedre plass.

Hva dette betyr for teleaksjer
Avgjørelsen i ankedomstolen setter ikke endelig punktum. Debatten om nettnøytralitet vil fortsette. Investorer bør forberede seg på hva som skjer når punktum settes. En endelig avvisning av nettnøytralitet i USA kan grovt sett betraktes som positivt for teleselskaper, og negativt for nettselskaper.

Amerikanske bredbåndleverandører vil tjene på at nettnøytraliteten avskaffes. Verizon, AT&T, Comcast og andre vil kunne øke omsetningen dersom myndighetene lar dem ta seg mer betalt fra nettselskaper som forbruker store mengder båndbredde, for eksempel Google og Netflix.

Avgjørelsen kan også få positive ringvirkninger for nettoperatører i Europa og Asia.

I Europa er Nederland alene om å ha nedfelt nettnøytralitet i lovverket. EUs digitale kommissær ser ut til å være for nettnøytralitet, og prøver samtidig å ensrette europeisk telekomregulering på føderalt nivå. Imens bruker medlemslandene telekomsektoren som politisk fotball. Europeiske politikere er spesielt oppgitt over at USAs nettselskaper betaler svært lite skatt lokalt. Dersom USA vraker nettnøytralitet, kan noen europeiske land se en mulighet til å la sine egne teleoperatører fakturere amerikanske nettselskaper for massiv båndbreddebruk, og slik sikre verdier som ellers ville havnet i USA.

I asiatiske land som Korea og Japan er ikke nettnøytralitet et tema, fordi det er mer enn nok båndbredde. I land som India og Kina, der det satses på å utvikle en egen internettsektor, kan lokale operatører få grønt lys fra myndighetene til å ta seg mer betalt av (hovedsakelig amerikanske) nettselskaper. I Kina pågår det en strid mellom de tre store statskontrollerte teleoperatørene på den ene siden og den privateide internettsektoren på den andre. Der vil reguleringsmyndighetene snart se seg nødt til å gripe inn for å unngå en opptrapping.

For nettselskaper er det generelt sett negativt å avskaffe nettnøytralitet.

Teleoperatører vil kunne oppnå en midlertidig konkurransefordel over nettselskaper. Tunge brukere av båndbredde, som Facebook, Netflix og Google, kan oppleve økte kostnader. Mindre nettselskaper og oppstartselskaper vil sannsynligvis fritas for tilleggsavgifter for båndbredde, under påskudd av at teletilsyn ønsker å fremme innovasjon.

Google har kjøp et lite, treårgammelt IT-sikkerhetsselskap, Impermium. Selskapet hadde satt seg fore å bidra til å utrydde spam og rense nettet for svindel.

Nå går hele staben inn i Google, som allerede har bygget opp en formidabel kompetanse innen IT-sikkerhet. De har erstattet sitt nettsted med en avskjedsplakat.

Impermium hadde en imponerende kundeliste, blant dem Disqus, Echo, WordPress, Tumblr, Pinterest, ESPN, CNN og Washington Post.

Gründer i selskapet var Mark Risher, kjent som «spam-tsar» på Yahoo helt til han forlot selskapet for å etablere Impermium. Han rekrutterte flere tidligere kollegaer til Impermium.

Brukere av Googles e-posttjeneste er allerede blant verdens best vernede mot spam. Kjøpet av Impermium skulle bidra til ytterligere sikring, også til andre Google-tjenester som Google+.

Cnet har kartlagt den samlede finansieringen av Impermium til rundt 9 millioner dollar. Det er ikke oppgitt hva Google betaler for selskapet.

I denne videoen fra Youtube forklarer Risher hvordan Impermium bekjempet spam i sosiale medier.

Oslo (NTB): Generalsekretær Per Morten Hoff i IKT Norge mener det eksisterende telenettet kan brukes for å få nødnettet på plass raskere, skriver Dagsavisen.

– Utbyggingen kan forseres vesentlig dersom nødnettet samarbeider med kommersielle nett. Aktører som Telenor, NetCom, Tele2, Ice samt lokale nett har 97 prosent arealdekning i Norge i dag, sier Hoff til Dagsavisen.

Generalsekretæren mener flere nett også kan være en egen sikkerhet under krisesituasjoner.

Hoff erkjenner at han har vært motstander Tetra-teknologien som ligger bak nødnett-utbyggingen helt siden starten.

– Jeg mener teknologien er utdatert lenge før nettet er ferdig utbygd. Men jeg erkjenner at det er for sent å skrote nødnettet nå. Men vi må gjøre det beste ut av dette, og få et mest mulig stabilt nødnett raskest mulig. Da kan vi gjøre som Storbritannia, og også satse på de kommersielle aktørenes nett, sier Hoff.

I dag er det digitaliserte nødnettet budsjettert til å koste seks milliarder kroner, men Hoff tror det vil bli brukt enda flere milliarder før vi har et fullt utbygd nett i 2015.

– Mye rart er gjort underveis, og mye penger er brukt. Men skal vi i fremtiden unngå misforståelser om hvilke sambandskanaler som er i bruk under en krisesituasjon, må vi få på plass et velfungerende nødnett fortest mulig, sier han. (©NTB)

Idex forteller at de har fått på plass et strategiråd – «Strategic Advisory Council» – for å styrke arbeidet med å vinne fram i et marked preget av minimal omsetning, partnerposisjonering, enormt potensial og hard konkurranse.

Leder i strategirådet er Larry Ciaccia, tidligere toppsjef i Authentec, selskapet som Apple kjøpte i juli 2012 for å sikre seg fingeravtrykksteknologi.

De andre medlemmene er topper i Idex: toppsjef Hemant Mardia, teknologisjef Ralph Bernstein og teknologisjef i Idex America Fred Benkley.

Formuleringer i pressemeldingen tyder på at Idex er innstilt på å utvide strategirådet med flere folk utenfra.

Et av verdens største forsikringsselskaper, AIG, har opplevd kraftig vekst i etterspørselen etter «kyberforsikringer» i det amerikanske markedet. Det siste året har premieinntektene fra denne type forsikringer steget med 30 prosent, melder Financial Times.

I 2012 startet AIG å distribuere denne type forsikringsprodukt i Europa, inkludert Norge.

– Men det er først nå vi satser ordentlig på det. Vi har nylig gjort forbedringer av vilkårene og opplever mye interesse fra markedet, sier Øystein Skagestad til digi.no. Han er avdelingsleder i AIG – med ansvar for blant annet denne type forsikringer.

Det er helt vanlig for bedrifter å forsikre seg mot konsekvenser av ulykker, brann, kriminalitet og en rekke andre risikoforhold. Men enn så lenge har datatap som en konsekvens av kyberangrep, hackeraktivitet eller andre IT-forhold vært håndtert utenfor forsikringsverdenen, noe bransjen håper å gjøre noe med.

Forsikringer er et finansielt produkt hvor man «setter bort» risikoen ved de uheldige konsekvensene av en hendelse. Prisen vil i stor grad skreddersys den enkelte virksomhet, men risikobildet er svært usikkert.

Det eneste som synes å være sikkert er at omfangene av kybertrusler stiger – og konsekvensene for den enkelte virksomhet øker i takt med digitaliseringsgraden.
Skagestad sammenligner interessen og aksepten for denne type forsikringer med ansvarsforsikringer i styrer. Før var dette et marginalt produkt, men det er iferd med å bli standard at styrerepresentanter er forsikret for ansvar.

Men hva dekker en slik forsikring?

– Den kan dekke ansvaret man pådrar seg om man mister personopplysninger. I Norge er kanskje ikke risikoen for erstatningskrav like stor, men det kan den bli. Man kan også få dekket eventuelle bøter med tap av personopplysninger. Det er også dekning for opprydning, utredning og det arbeidet som kommer i kjølvannet av eksempelvis et datainnbrudd, inkludert tap av omdømme.

– Vi har også en døgnåpen service hvor kunder kan få bistand og hjelp, hvor vi samarbeider med underleverandører innen en rekke fagfelt, sier Skagestad til digi.no.

Det kan også være mulig å få dekning for tapte inntekter og ved avbrudd i bedriftens drift som følge av et dataangrep, , noe som kan være svært omfattende, opplyser forsikringslederen.

Men denne type forsikringer, og risikoen den dekker, er enda et umodent marked: Selv i USA. Financial Times skriver torsdag at det årlig blir innbetalt 1,3 milliarder dollar i brutto premier på slike forsikringer.

I morgen, fredag 17. januar, skal USAs president Barack Obama holde en tale for å kunngjøre nye sentrale retningslinjer for endringer i overvåkningsregimet til signaletterretningstjenesten NSA.

I forkant av talen har New York Times sammenfattet anonyme tips om hva talen vil inneholde, og anonyme reaksjoner fra NSA-ansatte på antatt foreslåtte tiltak.

Ifølge avisen vil Obama foreslå tiltak som begrenser dagens praksis. Han vil avvise de mer vidtrekkende forslagene fra sine rådgivere. Han legger opp til å trekke kongressen med i noen spesielt vanskelige avgjørelser. Obama ønsker å komme utenlandske statsledere og personvernaktivister i møte uten å utløse massiv protest fra de hemmelige tjenestene. Han vil beholde noe og samtidig gi inntrykk av reform.

I dag, når NSA skal hente ut fra metadata om telefonsamtaler hvem som har hatt kontakt med hvem, kan de ikke kartlegge lenger enn tre «hopp» fra den mistenkte. Obama ønsker å begrense søkene til to «hopp». Han vil antakelig også foreslå å sette ned den øvre grensen for hvor lenge teledata kan oppbevares. I dag slettes amerikanske teledata etter fem år. I Norge er den tilsvarende øvre grensen halvannet år.

Obamas rådgivere har foreslått at NSA ikke skal lagre teledata selv, men gjøre sine søk hos teleoperatørene. Her ventes Obama å foreslå å beholde dagens ordning, der NSA samler teledata løpende, og lagrer alt hos seg. Det er mulig han vil be kongressen diskutere hva slags kontrollordninger skal etableres for denne lagringen.

Reaksjonene fra ansatte i etterretningstjenestene skal være delt. Noen frykter at endringer vil gjøre jobben deres vanskeligere. Andre uttrykker lettelse over at Obamas endringer antakelig blir forholdsvis beskjedne.