KOMMENTAR: Årets heteste vekstområde for ny anvendelse av nettet og informasjonsteknologi? Det er kroppen din, det. Under årets South by Southwest-konferanse er det knapt noe det snakkes mer om enn sammensmeltingen av kroppsnær teknologi, trådløst nett, skylagring, «big data» og smart programvare som monitorerer trening, livsstil og helse.

Kroppen din skal på nett, fra krybbe til grav.

Vi skal telle, vi skal måle, vi skal selvdiagnostisere. En presentasjon her under SXSW heter megetsigende «kroppsnær teknologi og det kvantifiserbare selvet».

Det moderne menneskets kombinasjon av forfengelighet og dødsangst er gull verdt for den nye alliansen mellom legemiddelindustri og teknolologiindustri.

Puls, blodtrykk, glukosenivå, pust, antall skritt, antall forbrukte kalorier, søvnkvalitet – dette er bare de noen av mest åpenbare eksemplene på hvordan kroppsnær teknologi kan hente informasjon som kan benyttes i alt fra livstilsforbedrende tiltak til forebyggende og behandlende helsearbeid.

For Anne Wojcicki i 23andMe er det dine arvestoffer det handler om.

Hun kaller DNA et «programmeringspråk for framtida», og mener genetikk og personalisert medisin, «big data» og nettsamfunn til sammen kan hjelpe oss til et sunnere liv.

Wojcicki, som holdt søndagens Keynote-presentasjon i Austin, er biolog, bioteknolog, og gründer. Magasinet Fast Company kaller henne «USAs modigste toppsjef». Hun er gift med Google-grunnlegger Sergey Brin, og sammen utgjør de ett av den amerikanske teknologiindustriens mektigste par.

For 99 dollar gir 23andMe sine kunder en full genetisk profil, gjennom en analyse av DNA fra en spyttprøve som sendes inn. Å ta prøven kan sette mennesker i stand til å forebygge egen sykdom og få bedre livskvalitet, mener Wojcicki.

– Målet var å forandre helsevesenet. I dag er forebyggende medisin ikke lønnsomt. Derfor er jeg en stor tilhenger av Obamacare og ideen om at man skal kunne tjene penger på å forebygge sykdom. Jeg tror på forebyggeíng heller enn behandling, på genetisk informasjon som basis for personalisert medisin, på at kunnskap om dine genetiske helserisikofaktorer setter deg i stand til å ta bedre beslutninger, og at vår bruk av «big data» kan forbedre folks helse og sette fart i forskning på mange viktige helseområder.

Wojcicki snakker om et mer forbrukerdrevet helsevesen, der det bør være en selvfølge at du skal ha tilgang til din egen legejournal og andre medisinske data uten å måtte spørre fastlegen om lov. Det samme gjelder genetisk informasjon: Du eier ditt DNA.

Men ideen er ikke ukontroversiell. Som Dagbladet har skrevet om ved flere anledninger, er det en rekke selskaper som tilbyr liknende analyser. Noen, som danske Gonidio, oppfordrer foreldre til å genteste barna, noe som får fagfolk til å se rødt, mens Bioteknologinemda vil forby privat gentesting av barn under 16 år.

ANDRE vil la oss monitorere egen helse via dingsene våre. Nylig var det mye ståhei om Googles smarte kontaktlinse som kan varsle og forebygge diabetsanfall. Da Samsung lanserte sine nye Galaxy S5-telefon, var den innebygde pulsmåleren en av nyskapningene som ble trukket fram. Helse- og treningsapper er også en sentral del av tenkningen rundt selskapets smartklokke, Galaxy Gear.

Noe liknende er det all grunn til å forvente at Apple gjør med sin iWatch, om eller når denne dukker opp i markedet. Apple tenker helse for alle penga, og en egen «Healthbook»-applikasjon skal etter sigende være en del av iOS 8, neste generasjon av Apples mobile operativsystem.

I FØRSTE OMGANG er det mest snakk om teknologi på kroppen. Et uttall løsninger med ymse sensorer her og der, koblet trådløst til apper på dingsene våre, som igjen er koblet til nettskyen, der vår høyst personlige helseinformasjon blir små biter av store datasett og crunches til «big data» med almen helsenytte, stor kommersiell verdi og betydelige personvernmessige implikasjoner.

Vil du ikke, så skal du. Markedet for kroppsnær teknologi forventes å passere 70 milliarder kroner i 2018, og helsertelaterte produkter vil drive 60 prosent av denne veksten.

Litt lenger fram i tid, men ikke så veldig langt fram, flytter teknologien inn i kroppen. Da snakker vi om kybernetisk helsepleie, om implanterte sensorer, piller med innbygde følere på størrelse med sandkorn, medsiner som sender informasjon om kroppens respons når de tas.

Det er en gigantisk helserevolusjon på gang. For deg, for fastlegen din, for helsevesenet, for helsepolitikerne og storsamfunnet.

– Jeg tror ikke folk forstår at digital helse vil skape en enorm kulturell endring i hvordan vi tenker om helseopplysninger, sa dr. Leslie Saxon, grunnlegger av Center for Body Computing (CBC) ved universitetet i Sør-California og overlege i hjertemedisin, under en presentasjon. Når man lytter til Saxon, får man inntrykk av at fastleger og personlige trenere kan få rolige dager framover.

– Hva får deg til å yte best og leve sunnest? Samme sensor som brukes til å forbedre livsstilen din vil også bruke til å monitore helsen din. Den samler inn din legejournal hele tida, og laster den opp til nettskyen. Selvdiagnostiserende løsninger gjør det mulig for oss å være i forkant med forebyggende tiltak og nødvendsig behandling. Samme sensor vil også kunne være din personlige trener, og matche din aktivitet perfekt til målene du har satt deg i henhold til kroppens respons.

ET KROPPSLIG OVERVÅKINGSREGIME som det Woicicki og Saxon beskriver har utvilsomt stort potensiale, men også noen dypt problematiske sider. Hvordan beskyttes dine personlige, sensitive helsedata? Skal du ha betalt for at de brukes i «big data»?

Hva betyr det for folkehelsen at vi alle skal gå rundt og måle blodsukker og scanne føflekker dagen lang, for deretter å føle oss presset til å dele resultatene i sosiale medier? Hva gjør det med vårt forhold til kropp og helse at vil alltid vet nøyaktig hvor dårlige valg vi tar?

Er du blant dem som synes dagens deling av kaloriforbruk, antall skritt og løpte kilometer via treningsapper er noe av det mest interessante Facebook har å by på, er det grunn til å se lyst på den sosiale medieframtida.

Men først og fremst, insisterer Saxon, snakker vi om en revolusjon i folkehelsen:

– Trådløs helse er den ene løsningen som virkelig setter pasienten i sentrum for diskusjonen om helsevesenet, og det er den ene modellen for levering av helsetjenester som virker.

Det siste skal nok taes med en klype salt. Men det er liten tvil om at vi snakker om en vekstnæring med enormt potensiale, i grenselandet mellom tjenesteyting og konsulentviksomhet, programvare- og elektronikkbransje, legemiddelindustri og helsvesen.

DET ER DETTE som får ivrige teknologijournalister til å snakke om the connected body, mens folk som Jack Young, venturekapitalist i Qualcomm Life Fund, stiller i en paneldebatt under overskriften Hva skjer når helse og teknologi møtes? med store, blinkende dollartegn i øynene.

Europeiske bedrifter er i ferd med å erkjenne at avansert personvern er en potensiell eksportvare.

På tjenestesiden har norske Jottacloud gått i spissen med sine snokefrie lagringstjenester.

I Tyskland har Lancom Systems slått til med snokefritt nettverksutstyr.

Ved åpningen av CeBIT-messen i Hannover ble forbundskansler Angela Merkel orientert om selskapets nye rutere, av gründerne Ralf Koenzen og Stefan Herrlich.

Ruterne utnytter Lancoms proprietære operativsystem LCOS, med selskapets proprietære krypteringsteknologi. Lancom har avgitt et høytidelig løfte om ikke å tillate bakdører i deres systemer. Forretningsideen er å «utnytte det stabile politiske og juridiske rammeverket i Tyskland til å bygge pålitelige produkter upåvirket av etterretningsorganisasjoner».

Lancoms VPN-rutere skal sørge for å kryptere all informasjon de formidler. Det tyske forbundsbyrået for informasjonssikkerhet BSI sertifiserte ruterne i fjor sommer etter standarden «Common Criteria EAL 4+», den høyest mulige sikkerhetssertifiseringen for kommersielle rutere.

Lancom tror merkelappen «Made in Germany» kan vinne fram blant bedrifter som følger seg utsatt for virksomheten til amerikansk og britisk etterretning. Angela Merkel har selv vært utsatt for amerikansk avlytting, og markerer nå støtte for eksport av snokvern.

– Avsløringene om etterretningstjenester de siste månedene har framhevet problemstillinger rundt sikkerhet og konfidensialitet. Nå er det på tide å se på hvor IT-produkter kommer fra og til å bruke vår egen teknologi til å forsvare oss, sier Lancom-gründer og daglig leder Ralf Koenzen.

I mars og april vil antall kommuner der Netcom-abonnenter har tilgang til «4G» mobil økes fra 116 til 166.

Årsaken er at Netcom tar i bruk de nylig tildelte frekvensene i 800 MHz-båndet, den såkalte «digitale dividenden» som tidligere ble brukt til analog tv.

Startskuddet markeres av aktiveringen av basestasjoner på Hovden, Golsfjellet, Geilo og Skeikampen. 800 MHz-båndet gir større rekkevidde, og egner seg følgelig bedre i grisgrendte strøk.

En ny kommersiell tilgjengelig tjeneste, Dendroid, selges for 300 dollar og tilbyr folk med skumle hensikter å legge til fjernstyringsfunksjonalitet i Android-apper.

Tjenesten gjør at man kan ta utgangspunkt i en helt vanlig .apk-fil (filformatet som brukes for å distribuere apper til Android) og bake inn fjernstyringsfunksjonalitet, som gjør at kjøperne deretter kan kontrollere enheten via et webgrensesnitt.

Apper som er modifisert med Dendroid-verktøyet kan blant annet bruke telefonens ringefunksjon, ta opp lyd, snappe opp tekstmeldinger, knipse og laste opp bilder, åpne apper og få enheten til å delta i et DDOS-angrep.

Til Techworld sier en sikkerhetsekspert fra Bitdefender at selv om Dendroid i stor grad minner om en tidligere løsning, AndroRAT, så er Dendroid-tjenesten mer stabil og i stor grad myntet på kommersiell bruk.

I en video fra skaperen av Dendroid (som nå er fjernet fra Vimeo der den ble publisert), hevdes det at Dendroid bruker teknikker for ikke å bli oppdaget av antiskadevareprogrammer og Bouncer; Googles mekanisme for å luke ut skadevare fra Google Play-butikken.

I følge Symantecs blogg er dette en uunngåelig utvikling, etter at lignende tjenester myntet på Windows, for eksempel Zeus og SpyEye, har blitt tatt godt i mot i undergrunnsmiljøer.

Sjefen for European Cybercrime Centre (EC3), danske Troels Ørting, advarer mot å bruke offentlige, trådløse nett, eller WLAN-soner, når man besøker nettbank eller andre tjenester hvor det utveksles følsom informasjon. Dette skriver BBC News.

– Vi har sett en økning i misbruket av WiFi for å stjele informasjon, identitet eller passord og penger, fra brukere av offentlige eller usikre WiFi-forbindelser, sier Ørting til BBC News.

– Vi bør lære brukerne at de ikke bør behandle sensitiv informasjon mens de er på et åpen, usikret, trådløst nett- De bør gjøre dette hjemmefra hvor de faktisk kjenner WLAN-et og dets sikkerhet, men ikke dersom de er på en kafé et sted. Da bør du du ikke ta kontakt med banken eller gjøre alle disse tingene som faktisk overfører veldig følsom informasjon, sier Ørting.

Hvem som helst kan sette opp et åpent, trådløst nettverk («hotspot») og gi det et vilkårlig navn. Dette kan gjøres med nesten enhver smartmobil eller pc. Deretter kan trafikk som egentlig skal gå til brukerens nettbank, for eksempel ledes innom en tjeneste angriperen setter opp, som fanger opp de sensitive dataene uten at brukeren merker noe. Dette er blant det som kalles for «man-in-the-middle»-angrep.

– Alt du sender gjennom det trådløse nettverket er potensielt i fare, og dette er nå vi er nødt til å være veldig bevisste på, både som individuelle brukere og som politi, sier Ørting.

Det er fortsatt ingen bekreftede spor etter Flight 370 fra Malaysian Airlines som lørdag forsvant med 227 passasjerer ombord og et crew på 12. Passasjerflyet av typen Boing 777-200 var på vei fra Kuala Lumpur til Beijing.

Nå viser det seg at 20 av passasjerene er ingeniører og andre eksperter ansatt hos den amerikanske brikkegiganten Freescale Semiconductor.

De jobber spesifikt med å effektivisere brikkeproduksjonen ved selskapets fabrikker i kinesiske Tianjin og den malaysiske hovedstaden Kuala Lumpur, opplyser kommunikasjonsdirektør Mitch Haws til Reuters.

– Dette er svært erfarne folk med en teknisk bakgrunn som gjør dem veldig viktige. Det er et stort tap for selskapet, sier Haws til nyhetsbyrået.

Freescale Semiconductor har om lag 23.000 ansatte på verdensbasis. Selskapet er en av de første halvlederprodusentene, opprinnelig etablert som en spinoff av Motorola allerede i 1948. Hovedkvarterer ligger i Austin, Texas.

Brikkeselskapet utvikler et bredt sortiment av mikrobrikker og tilhørende teknologi, inkludert ARM-baserte prosessorer og systembrikker, blant annet til bilindustrien, forbrukerprodukter, telekom og industri.

En av de største konkurrentene, Texas Instruments, uttrykte søndag sine kondolanser til familiene og kollegene til de som er rammet i en twittermelding.

We extend our condolences to the families and coworkers of the @Freescale employees aboard Malaysia Airlines flight MH370.

— Texas Instruments (@TXInstruments) March 9, 2014

Google skal utgi utviklerverktøy som lar tredjepart utvikle Android-baserte apper til såkalt kroppsnær teknologi eller «wearable technology», en kategori enheter som omfatter Google Glass, smarte klokker, treningsarmbånd og så videre.

Utviklerverktøyene, software development kit (SDK) slippes løs «om cirka to uker». Det røpet Sundar Pichai, Googles sjef for Android-, Chrome- og Google Apps-virksomhet under en paneldebatt på South by Soutwest-konferansen i Austin, Texas søndag.

– Vi skal legge fram en visjon for utviklere om hvordan vi forestiller oss at dette markedet kan fuingere, sa Pichai ifølge Cnet.

Utviklerverktøyene skal ikke bare være myntet på smartur. Google byr på OS og programmeringsgrensesnittene, men overlater til utviklere selv å finne ut hvilke nye formfaktorer og enheter de egner seg for.

Google er langt ifra det eneste selskapet som jobber med enheter vi er ment å bære på kroppen. Det gjør tilsynelatende alle de store, selv om mange av dem ikke har kunngjort produkter ennå. Ved å utgi operativsystem og SDK som utnytter enhetenes sensorer håper Google å gjenta suksessen Android har fått på smarttelefoner og nettbrett.

Ifølge Cnet vil operativsystemet være basert på Google Now’ talestyring og tilhørende søkefunksjonalitet, som også er sentralt i Google Glass, teknobrillene digi.no var så heldige å få prøve nylig.

Tror det «tar av»
Smarte briller, klokker, treningsarmbånd og så videre regnes som en ny kategori kroppsnær teknologi, som ved hjelp av sine sensorer kan berike livene våre. De tross alt få eksemplene som finnes i butikkene i dag er spådd å eksplodere i løpet av få år.

Allerede inneværende vil dette markedet være verdt 1,4 milliarder dollar. Innen fire år vil verdien ha økt til 19 milliarder dollar, ifølge beregninger fra analysefirmaet Juniper Research.

Mexico by (NTB-AFP): Mexicanske reguleringsmyndigheter har besluttet å gripe inn mot landets viktigste telenettverk og TV-kanal som kontrolleres av mangemilliardæren Carlos Slim.

Myndighetene har fastslått at Slims nettverk America Movil er et monopol og har gitt ham ordre om å åpne opp for konkurrenter.

TV-selskapet Televisa, som hevder å være det største i den spansktalende verden, har 70 prosent av seerne for TV og 60 prosent for kabel-TV.

På telefonsiden dominerer Slims selskaper markedet, med 80 prosent av landlinjene og 70 prosent av mobiltelefonien.

En reform i telekommunikasjonene er et av målene til den nye presidenten Enrique Peña Nieto. (©NTB)

digi.no skrev i desember 2011 at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ønsket å jakte terrorister med pc-trojaner.

Forlaget til utvidet lovhjemmel var da blitt aktualisert av 22. juli-angrepene mot regjeringskvartalet og på Utøya, som rystet hele samfunnet få måneder tidligere.

Nærmere tre år senere er sikkerhetstjenestens ønske om adgang til å bruke nye tvangsmidler fortsatt til behandling i lovavdelingen i justisdepartementet. Den nye regjeringen virker interessert.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) bekrefter denne uken overfor NRK at regjeringen nå vurderer PSTs forslag om å kunne overvåke personers datamaskiner.

– Både fordi vi ser en teknologisk utvikling av de som er potensielle trusler mot norske interesser, og fordi vi har flere muligheter til å håndtere den nye kommunikasjonen dem i mellom, sier Anundsen til allmennkringkasteren.

Statsråden bedyrer at det i første omgang kun er de mest alvorlige terrorsituasjonene de diskuterer, men vedgår samtidig at dette er del av «en metodebruk som vi må se på med et mer helhetlig blikk».

PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland har fortalt om en økende trusselfare, særlig fra ekstreme islamistiske miljøer. Overfor NRK forklarer hun at miljøer som tidligere var åpne i sin virksomhet på internett nå i større grad skjuler sine spor. Blant annet ved hjelp av kryptering eller å utveksle kommunikasjon som «kladd» i eposttjenester.

Det hun kaller «dataavlesning», i praksis planting av skadevare for å overvåke datamaskinen/endepunktet, kan følgelig avdekke kommunikasjon som aldri blir sendt i vanlig forstand, eller som vanskelig lar seg snappe opp.

Venter motbør
Bjørnland vedgår at hun forventer at forslaget vil vekke motbør. – Det er ikke alle som umiddelbart vil se at dette er ønskelig. De vil si at det er personvernmessige argumenter for at vi ikke skal få dette som metode, sier PST-sjefen til NRK.

Uansett hva regjeringen måtte konkludere med, vil det være opp til Stortinget å avgjøre hvorvidt PST skal få utvidede fullmakter. Fra før kan de blant annet foreta romavlytting, avlytte datatrafikk, foreta hemmelig ransaking og gjør beslag.

Da digi.no skrev om trojaner-ønskene til PST i 2011 sa daværende opposisjonspolitiker, Høyres justispolitiske talsmann André Oktay Dahl følgende:

– Det er utrolig viktig at vi ikke forhaster oss i det debattklimaet som råder nå. Dette er forslag som er veldig inngripende, og jeg ser at det er veldig mange motforestillinger.

Siden har Høyre og Frp som kjent inntatt regjeringskontorene, blant annet med støtte fra Venstre. Venstre-leder Trine Skei Grande har tidligere sagt klart ifra at hun er motstander av norsk spionvare brukt som metode.

– Jeg mener PST har de hjemler som er nødvendig for å forebygge terror. Jeg tar gjerne en debatt om tvangsmidler, men mener PST går alt for langt i sine ønsker, sa Grande til digi.no.

Danmark og Tyskland er begge eksempler på nære land og allierte som for lengst har tatt i bruk skadevare for å overvåke datautstyr.

IT-bransjen er mannsdominert. Det ser man i IT-avdelingene, på IT-konferanser, i IT-mediene, og i historiebøkene. Kvinnene er så absolutt til stede, men det store flertallet er menn.

Opp gjennom datamaskinenes tross alt ganske korte historie, har ganske mange kvinner kommet med store bidrag. Men de fleste har stått litt i skyggen, enten som operatører av datamaskiner som menn har fått æren for, som forskere innen relativt små og kanskje litt sære områder, eller som underordnede deltakere i større prosjekter.

Det finnes likevel en ganske stor håndfull med IT-kvinner som har satt ganske store spor etter seg. Her er noen utvalgte:

Den britiske matematikeren og forfatteren Ada Lovelace (1815–1852) – egentlig Augusta Ada King, grevinne av Lovelace – regnes av mange som verdens første programmerer. I årene 1842 til 1843 skrev Ada, i forbindelse med oversettelse av en italiensk artikkel om den mekaniske datamaskinen til Charles Babbage, Analytical Engine, en del egne notater hvor hun blant annet beskriver en algoritme for datamaskinen for beregning av Bernoullitall.

Fordi Analytical Engine aldri ble fullført, ble algoritmen aldri testet. Men mange regner likevel dette som verdens første dataprogram, men det er langt fra alle som støtter dette utsagnet. Uansett har Ada Lovelace fått et programmeringsspråk oppkalt etter seg.

Derimot er det liten tvil hva Grace Hopper (1906–1992) har bidratt med. Hun var informatiker, matematiker og etter hvert kontreadmiral i den amerikanske marinen. Hun begynte med programmering allerede under den andre verdenskrig og var med på å bygge UNIVAC I-maskinen. I etterkant av dette arbeidet laget hun verdens første kompilator, A.

Hopper regnes også som hoveddesigner av programmeringsspråket COBOL. Hopper mente at programmer burde skrives på et språk som ligner på engelsk, og hadde allerede laget språket FLOW-MATIC, som regnes som det første engelsklignende programmeringsspråket. COBOL ble skapt i 1959 og har ikke overraskende mange fellestrekk med FLOW-MATIC.

Hopper blir også gitt æren for uttrykket «debugging», som hun brukte første gang i 1947 etter å ha fjernet en møll fra Mark II-datamaskinen hun jobbet med ved Harvard University.

Dessuten er hun berømt for sin visualisering at et nanosekund, noe som kan sees i videoen nedenfor.

Etter hennes død har hun fått både en amerikansk jager og en superdatamaskin oppkalt etter seg. Dessuten ble hun hedret med en Doodle av Google i desember i fjor.

Amerikanske Lois Haibt (1934–) har i likhet Hopper vært med å skape et svært kjent programmeringsspråk, men FORTRAN ble skapt av en ganske uniform gruppe på ti personer ved IBM, hvor Haibt var én av ti. FORTRAN regnes som det første høynivåspråket. Haibt var da utdannet innen matematikk og naturvitenskap, men skal bare ha hatt en vag forestilling om hva det ville si å programmere. Hun skal ha fått i oppgave å skrive den modulen som analyserte flytkontrollen fra delen av kompilatoren som samlet inn informasjon om programmet som skulle kompileres, for å beregne frekvensen de grunnleggende delene av programmet skulle bli kjørt med. Dette ble gjort med Monte Carlo-metoden. Senere skal ha jobbet med systemanalyse og forskning, fortsatt ved IBM.

Sophie Wilson (1957–) er en britisk informatiker som først og fremst er kjent for to ting. I 1978 designet hun Acorn Micro-Computer, den første datamaskinen til Acorn Computers. I ettertid har det likevel hatt større betydning at hun designet instruksjonssettet til RISC-prosessoren (Reduced Instruction Set Computing) Acorn RISC Machine, i dag kjent som ARM. Så godt som alle smartmobiler og nettbrett, samt en mengde andre elektroniske enheter, er i dag utstyrt med ARM-basert prosessor. I dag jobber hun med DSL-produkter i Broadcom.

Nadia Magnenat Thalmann er en sveitsisk-kanadisk vitenskapskvinne med datagrafikk som sitt spesiale. Blant annet banet hun vei for modellering av realistiske, virtuelle mennesker tidlig på 1980-tallet.

Thalmann skal ha kommet med betydelige bidrag til innen områder som 3D-klær, hår, kroppbevegelser, modellering av følelser og medisinsk simulering. Thalmann har fått mye heder for sine vitenskapelige filmer, men mest kjent er nok Marilyn Monroe-gjengivelsen fra 1987, som kan sees nedenfor. Thalmann leder i dag sitt eget forskningslaboratorium, MIRALab.

Det er selvfølgelig mange flere vi kunne og burde ha nevnt, så vi får la disse fem representere også de øvrige. Vi har også valgt å fokusere på teknologi og i liten grad på entreprenørskap. MaximumPC kom i 2011 med en gjennomgang av 15 utvalgte og viktige IT-kvinner. Det er spennende lesning for alle som er interessert i IT-historie.

Vi skulle gjerne tatt med noen norske, internasjonalt kjente IT-kvinner i denne artikkelen, men vi vet ikke om noen. Forhåpentligvis skyldes det bare kunnskapsløshet fra vår side. Men heller ikke listen over mannlige kandidater er særlig lang.