Google kunngjorde i natt at selskapets vesle medieavspiller, Chromecast, nå er offisielt tilgjengelig i Norge. Dette skjer bare et døgn etter at selskapet åpnet for kjøp og leie av film og musikk i Google Play.

Det har riktignok vært mulig å kjøpe Chromecast hos enkelte norske forhandlere i flere måneder, men da ofte til en betydelig høyere pris enn den offisielle. I USA kostet Chromecast 35 dollar pluss avgifter da den ble lansert der i juli fjor. I Norge er veiledende pris nå 290 kroner, inkludert mva.

Med Chromecast koblet til en HDMI-inngang på tv-en eller en annen skjerm, kan starte strømming av innhold enten fra kompatible apper på Android- og iOS-enheter, men også fra Chrome-nettleseren for Windows og OS X, samt med Chromebooks.

Mobile enheter som brukes til å styre Chromecast, kan samtidig også brukes til andre oppgaver, som å ringe. Ifølge Google er ikke dette mulig med andre tjenester som lar deg strømme innhold til TV-en fra smarttelefon eller nettbrett.

I bedriftsmarkedet kan Chromecast trolig gjøre det enkelt å vise en presentasjon, trådløst, på en hvilken som helst skjerm med HDMI-inngang.

I februar ble Chromecast åpnet for utviklere, noe som bør føre til at flere mobilapper vil leveres med støtte for enheten. Så langt skal omtrent 3000 utviklere har registrert seg.

I tillegg til i Norge, har Chromecast nå også blitt tilgjengelig i Canada, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Spania, Italia, Nederland, Sverige, Danmark og Finland.

Verifiserte forhandlere i Norge er Elkjøp og Lefdal. I alle fall sistnevnte har den i nettbutikken.

Den amerikanske etterretningstjenesten NSA har teknologi som setter den i stand til å ta opp alle telefonsamtaler i et land, med mulighet for å spille dem av senere, skriver Washington Post.

Den amerikanske storavisa baserer sin sak på dokumenter lekket av den amerikanske varsleren Edward Snowden. Den skriver at teknologien virker som en «tidsmaskin» som setter NSA i stand til å avlytte tidligere samtaler.

Ifølge dokumentene Washington Post har tilgang til, kan den amerikanske etterretningstjenestene samle opp 100 prosent av telefonsamtalene i et land og hente dem fram så lenge som en måned etter at de har funnet sted, ved hjelp av verktøyene kalt MYSTIC og RETRO.

Holdt tilbake informasjon
Washington Post sier avisa på henstilling fra amerikanske tjenestemenn har holdt tilbake detaljer som kunne identifisere landet hvor systemet brukes, eller andre land der det kan tas i bruk i framtida.

Stemmer opplysningene, er dette programmet et av de kraftigste verktøyene NSA rår over.

Et stort antall dokumenter som er blitt lekket av Snowden har ført til sterke reaksjoner på virksomheten til USAs etterretning både i USA og andre land. Amerikanske representanter har forsvart programmene som de mener er nødvendige for å hindre terrorangrep, men president Barack Obama har gitt ordre om endringer i virksomheten.

– Ikke vilkårlig
NSA ville tirsdag verken bekrefte eller benekte opplysningene i Washington Post. I en uttalelse sier etterretningstjenesten imidlertid at dens elektroniske overvåking ikke er «vilkårlig». NSA sier tjenesten i sin virksomhet respekterer både lover og privatlivet til amerikanere og utlendinger.

NSA langer også på ny ut mot Snowden-lekkasjene, som tjenesten hevder setter både sikkerheten til USA og landets allierte i fare.

Tysklands regjering er blant dem som har rettet sterk kritikk mot NSAs virksomhet etter at det ble kjent at både statsminister Angela Merkel og hennes forgjenger er blitt overvåket og avlyttet. (©NTB)

Phishing går i stor grad ut på å lure folk til å fylle inn innloggingsinformasjon på en falsk side, som tilsynelatende er identisk med en annen populær innloggingsside.

Mange går på slike forsøk, men det trente øyet vil som regel se at URL-en i adressefeltet ikke stemmer overens med tjenesten som er forsøkt etterlignet.

TEMA: phishing

Nå sprer en ny phishing-metode seg på nettet. Gizmodo rapporterer om at den først starter med at man mottar en epost med emnefeltet «Documents», hvorpå man må klikke på en lenke i eposten for å åpne et Google-dokument.

Det snedige nå er at bakmennene har laget et Google-dokument som praktisk talt er identisk med Googles innloggingsside. Siden dokumentet befinner seg på en google.com-adresse, er det ikke like lett å avsløre ved å se på URL-feltet, og mange vil derfor la seg forlede til å logge på med brukernavn og passord; særlig om du ikke er logget på Googles tjenester fra før.

Når det er gjort, blir innloggingsdetaljene fanget opp av bakmennene, og så får du som bruker se et ordentlig dokument. Dermed er det vanskelig å oppdage at man nettopp har gitt fra seg vitale detaljer.

For de fleste nordmenn er det selvsagt sjelden man bør klikke på en lenke i en epost merket «Documents», men se opp for etterligninger i tiden som kommer.

Google kunngjorde i går lanseringen av et klientbibliotek som skal gjøre det enklere for utviklere av Windows-applikasjoner integrere disse med Google-tjenester. Biblioteket. Google APIs Client Library for .NET, gir .NET-tilgang til drøyt 50 av Google programmeringsgrensesnitt.

Googles tjenester er fra før tilgjengelige via metoder som ReST, HTTP og JSON, men klientbiblioteket skal tilby en hel del ekstra funksjonalitet. Dette inkluderer blant annet håndtering av autorisering (OAuth 2.0), opp- og nedlasting av strømmende media, samt støtte for serieforespørsler («batching»).

Biblioteket støtter både .NET Framework 4, Windows Store-applikasjoner, Windows Phone 7.5 og 8, samt Portable Class Libraries.

En introduksjon til hvordan man kommer i gang, finnes her.

Til tross for at weben opprinnelig ble laget for å lenke sammen tekstdokumenter, har plattformen i svært mange år vært en plattform for spill. Etter hvert som nye webteknologier har kommet på plass, har spillene blitt stadig mer avanserte. Sentrale teknologier på denne veien har skript- og programmeringsspråk på serversiden, JavaScript i nettleseren, plugins, CSS, canvas, lyd- og videostøtte i HTML, samt WebGL.

Fordelen med webbaserte spill er at de alltid er oppdaterte og ikke krever noen installasjon. Ulempene har først og fremst vært knyttet til ytelse. Men avstanden til systemspesifikke spill har krympet betydelig de siste årene, samtidig som at behovet for å bruke plugins har blitt kraftig redusert.

Dette har ført til at flere sentrale aktører nå begynner å se på weben som en spillplattform likeverdig med blant annet pc-er og spillkonsoller, og likevel helt uten bruk av pluginteknologi.

3D-grafikkteknologien WebGL, som nå støtte støttes av de fleste nettlesere, har vært den utløsende faktoren. Men også utviklingen av asm.js, en optimalisert delmengde av JavaScript som blant annet C/C++-basert programvare kan kompileres til, regnes som en viktig bidragsyter på grunn av svært god ytelse.

I går kunngjorde Unity Technologies at neste versjon av selskapets spillmotor, Unity 5, skal støtte nettopp WebGL og asm.js. Spill basert på Unity 5.0 skal dermed kunne kjøres direkte i nettleseren, uten bruk av plugins. Dette skriver CNET News.

Fordi Firefox har optimalisert støtte for asm.js, vil spillene trolig fungere aller best der. Men også Google har vist interesse for asm.js.

Løsningen til Unity blir demonstrert under Game Developer’s Conference (GBC) i San Francisco denne uken. Unity 5 vil trolig bli gjort tilgjengelig i løpet av et par måneder, skriver VentureBeat. I forbindelse med GBC demonstrerer Unity Technologies en WebGL-basert utgave av spillet «Dead Trigger 2» fra Madfinger Game. Det kan sees i videoen nedenfor.

Epic
Unity Technologies er likevel ikke det første selskapet til å kunngjøre en kommende spillmotor for weben. Allerede for en uke siden presenterte Epic Games videoen nedenfor, som demonstrerer at spillet «Soul and Swing Ninja» kan kjøres i Firefox med den som omtales som «near-native speeds». Mozilla presiserer i dette blogginnlegget at det foreløpig dreier seg om 67 prosent.

Spillet er basert på spillmotoren Unreal Engine 4, som kan kjøres på weben uten bruk av plugins. I likhet med Unity 5, støtter Unreal Engine 4 teknologier som WebGL og asm.js.

Mozilla skriver at alle moderne nettlesere kan kjøre asm.js-basert innhold, men at Firefox så langt er den eneste nettleseren som er optimalisert for dette. Også den noe eldre Epic Citadel-demoen, som er basert på Unreal Engine 3, fungerer klart best i Firefox.

– Dette teknologien har nådd et punkt hvor spill som brukerne kan hoppe inn i via en weblenke, og som nesten ikke er til å skjelne fra spill de kanskje nødt til å vente på for å laste ned og installere, sier Brendan Eich, teknologidirektør hos Mozilla og skaperen av JavaScript, i Mozillas blogginnlegg.

– Ved å bruke Emscripten for å krysskompilere C og C++ tiol asm.js, kan utviklere kjøre spillene sine med med nesten «native» hastighet, slik at de kan tilnærme seg weben på samme måte som enhver annen plattform.

Spillet «Monster Madness» fra Nom Nom Games var det første kommersielle Unreal Engine 3-spillet som har blitt publisert på weben.

– Ved å bruke asm.js kunne vi få Monster Madness til å kjøre på en dag, og vi er ekstremt fornøyde med hvordan weben har utvidet vår kundebase, faktisk så mye at vi nå planlegger å utvide teknologien til hele vårt spillportefølje, sier Jeremy Stieglitz, teknologidirektør i Nom Nom Games, i Mozillas blogginnlegg.

Oppdatert klokken 17.31: Mozilla har kommet med en offisiell kunngjøring om Unity-samarbeidet.

Dualog leverer sikker og stabil internettilgang til fartøy verden over. De melder om tre internasjonale kontrakter tidlig i 2014.

Forsyningsskiprederiet Deep Sea Supply legger Dualog til grunn for alt samband mellom rederi og fartøy. Rederiet opererer i Nordsjøen, Vest-Afrika og Vest-India. Dualog-systemet skal være installert på 40 fartøy innen utgangen av 2014.

Tankskiprederiet Torm skal installere Dualog på rundt hundre tankskip og bulkskip. Fartøyene opererer globalt. Torm har hatt internettilgang på alle sine fartøy siden 2008.

Rederiet Saga Shipholding har valgt Dualog-tjenesten «Crew Surf» for å sikre mannskapene pålitelig tilgang til personlige nettjenester.

Ifølge Dualog er det nå rundt 2200 fartøy i internasjonal skipsfart som kjører deres tjenester om bord.

Tjenesten til Dualog går ut på å sørge for at det alltid er dataforbindelse over satellitt mellom et fartøy og selskapets datasentral i Danmark.

Ombord sørger Dualog for servere og nettverksutstyr. Programvare i serverne, «Connection Suite Ship» komprimerer data som skal sendes over satellitt, dekomprimerer data fra sentralen, og håndhever rederiets regler for hvordan nettforbindelsen skal brukes. Programvare i datasentralen, «Connection Suite Server», har en tilsvarende funksjon på land: Data til fartøyet komprimeres, data fra fartøyet dekomprimeres, og rederiets regler håndheves.

Konfigurasjon og regler for nettbruk i fartøyet defineres og håndheves av rederiet gjennom en nettleserbasert tjeneste, Dualog.net. Rederiet kan styre påloggingsregler, tillatte eller forby tjenester og nettsteder, innholdstyper og så videre. Det kan settes opp regler for e-post, web, lynmelding, tale over IP, filnedlasting, surfing og så videre. Mannskapet kan tildeles kvoter for dataoverføring, og kan også få tilbud om økte kvoter mot betaling.

En lang artikkel i Businessweek i forrige uke – Missed Alarms and 40 Million Stolen Credit Card Numbers: How Target Blew It – er, så vidt digi.no erfarer, den fyldigste oppsummeringen hittil av hva som gikk galt i desember i fjor da utenforstående brøt seg inn i nettverkene til den amerikanske detaljistkjeden Target og fanget opp data om 40 millioner kredittkort og personinformasjon om 70 millioner kunder.

Historien dreier seg om en stor detaljist som gjorde mye riktig, men som likevel tapte overfor inntrengere som var verken var spesielt kreative, avanserte eller dyktige.

Target hadde investert tungt i IT-sikkerhet. De hadde en egen IT-sikkerhetsstab på mer enn 300 årsverk. De hadde brukt 1,6 millioner dollar på å implementere en løsning fra FireEye, et framgangsrikt IT-selskap som leverer snokvarslingsteknologi til CIA og Pentagon, og til etterretningstjenester verden over.

For å betjene FireEye-løsningen hadde Target etablert en overvåkningssentral i Bangalore i India og en sikkerhetssentral i Minneapolis.

FireEye etablerer et slags parallelt nettverk av virtuelle maskiner rundt nettverket som skal beskyttes. I teorien skal unormal virksomhet i dette parallelle nettverket oppdages, og ukjent kode skal fanges opp. Unormal trafikk og ukjent skal ikke slippe inn til det virkelige nettverket.

Spørsmålet er da hvorfor dette avanserte vernet ikke virket. Businessweek har brukt seks journalister til å finne svaret. De har intervjuet et titalls interne kilder i Target, og et antall sikkerhetseksperter med kjennskap til alt fra FireEye til internasjonale «carder»-nettverk, det vil si der kredittkortinformasjon og personopplysninger kjøpes og selges.

Svaret kan oppsummeres slik: FireEye-systemet virket som det skulle. Ildrøde alarmer ble sendt og mottatt. De ble oversett. Angrepet kunne vært stanset automatisk. Targets operasjonssentral lot det passere.

Forarbeidet til selve angrepet ble ikke fanget opp av FireEye: Angriperne har antakelig brukt uker på å snoke rundt i Targets interne nett, etter å ha misbrukt passord og brukernavn fra en av Targets leverandører.

30. november kom selve angrepet, i form av forsøk på å installere ondsinnet kode i nettverket. Koden hadde tre oppgaver: Fange kredittkortnummer fra alle kasseapparater i alle Targets 1 797 utsalg i USA, lagre disse på utvalgte servere i Targets nettverk, og så sende opplysningene ut til eksterne servere.

Forsøket på å installere ondsinnet kode ble umiddelbart fanget opp av FireEye-systemet. Koden ble holdt tilbake i det virtuelle nettverket. IP-adressene til serverne der angriperne ønsket å få tilsendt data, ble registrert. Det ble sendt ut flere alarmer, alle på høyeste nivå i FireEye-skalaen.

2. desember ble angrepskoden oppgradert: Den nye koden ble holdt tilbake av FireEye-systemet, og høynivåalarmer ble sendt ut igjen.

Alarmene er loggført. Loggene er gjennomgått av Target. Verken alarmene eller at Target har gått gjennom loggene er bekreftet offentlig.

Ingen i Target reagerte på alarmene.

Dataoverføringen tilbake til angripernes servere startet 2. desember, etter oppgraderingen av angrepskoden.

Hadde Targets IT-sikkerhetsfolk reagert på alarmene kunne de ha stanset dataoverføringen, og ingen data hadde kommet på avveier, verken de 40 millioner kredittkortnummer eller de 70 millioner sett med øvrige personopplysninger.

Target ville vært spart for over 60 millioner dollar i direkte utgifter for å informere kundene om ID-tyveriet og annen oppfølging av innbruddet, samt over 90 hittil meldte søksmål. Target måtte offentlig love å erstatte alle kunder for ethvert tap grunnet misbruk av deres kontoer.

12. desember ble Target varslet av føderale etterforskere at de hadde vært utsatt for et stort datainnbrudd. Saken eksploderte i mediene, og 15. desember måtte Target bekrefte miseren offentlig. Kundene reagerte ved å ty til konkurrentene: Targets overskudd fra julehandelen ble nesten halvert sammenliknet med året før.

Analytikere tror Target kan ha tapt flere milliarder dollar til sammen.

Hvorfor reagerte ikke Targets IT-sikkerhetsfolk på alarmene?

Snokvarslingen til FireEye kan innstilles slik at ondsinnet kode slettes straks det oppdages. Targets folk hadde valgt bort denne innstillingen. Det skal ikke være uvanlig: Mange er skeptiske til å overlate alt for mye til automatikken i et nytt sikkerhetssystem.

Det fordrer at man følger nøye med på alle varslene fra systemet. Det ser ikke ut til at man gjorde det.

Lederen for Targets overvåkingsenhet, Brian Bobo, sluttet i jobben i oktober. Han har ikke villet kommentere forholdet.

FireEye-systemet var ikke alene om å varsle at noe galt kunne være på gang.

Informantene til Businessweek forteller at Targets antivirusløsning, Endpoint Protection fra Symantec, advarte om mistenkelig trafikk i flere dager i slutten av november. Symantec-løsningen pekte også ut en av de samme serverne som FireEye advarte mot.

Et «uinteressant angrep»
Leder for trusselvurderinger i Intels IT-sikkerhetsselskap McAfee, Jim Walter, sier til Businessweek at koden og metoden i angrepet mot Target er «alt annet enn avansert, og helt uinteressant». Han er enig i at dersom Target hadde hatt et godt grep om sikkerhetsarbeidet, ville de sett angrepet, og greid å gjennomføre mottiltak.

Angrepet var laget slik at informasjonen hackerne ville ha tak, ble mellomlagret på tre ulike servere i USA før den ble sendt videre til en mottaker i Moskva. Poenget med dette var å unngå trafikk direkte til Moskva fra nettverket til Target.

Sikkerhetsselskapet AlienVault Labs har analysert denne delen av koden: De sier at brukernavn og passord for de tre serverne der informasjonen ble mellomlagret, kunne leses av koden. Dersom Target hadde reagert på FireEye-varslene 30. november, og analysert koden, kunne de ha oppdaget brukernavnene og passordene, og selv logget inn på serverne. Det ville gitt etterforskningen et viktig forsprang.

De føderale etterforskerne som tok kontakt med Target 12. desember hadde gjort denne analysejobben, og funnet fram til serverne, i henholdsvis Los Angeles, Ashburn i delstaten Virginia og Provo i delstaten Utah. Der lå all informasjonen fortsatt: Angriperne hadde kopiert den til Moskva, men ikke slettet sporene etter seg.

Fra Moskva gikk informasjonen videre til Odessa i Ukraina, et kjent sentrum for internasjonale «carder»-nettverk. Det er ingen mistanke om innblanding eller medvirkning fra russiske myndigheter. Dette er ren, organisert kriminalitet, uten nasjonale bindinger.

Facebooks meldingstjeneste har for mange blitt den foretrukne måten å holde kontakt med venner, kolleger og familie på.

Nå frir selskapet til Android-brukere som vil være med å teste en betautgave av Messenger-appen. Til tross for at Facebook nylig bladde opp store summer for meldingstjenesten Whatsapp, ser det altså ikke ut til at videreutviklingen av deres egen Messenger-app legges ned med det første.

Siden sommeren 2013 har selskapet hatt et lignende opplegg for Facebook-appen, der over én million brukere fra over 150 land har vært med på å teste kommende funksjonalitet før alle andre.

Alle kan delta i betatestingen av Messenger-appen for Android. Ved å delta dette programmet, vil man få tilgang på ny funksjonalitet tidlig, på bekostning av at appen ikke nødvendigvis vil være 100 prosent stabil, poengterer selskapet i et blogginnlegg.

For å være betatester for Facebooks Messenger-app, må man:

• Bli med i denne Google-gruppen
• Følge lenka som er postet i gruppa og trykke på «bli tester»-knappen
• Oppdatere Facebook Messenger-appen
• Aktivere automatiske oppdateringer – appen blir oppdatert flere ganger i uka.

Facebook tar så i mot tilbakemeldinger fra betatesterne i nevnte Google-gruppe.

Google rullet i går kveld ut langt mer innhold i den norske utgaven av selskapets markedsplass, Google Play. Tidligere har Android-applikasjoner vært det eneste innholdet, men nå har det kommet store mengder musikk og også en hel del film som kan kjøpes eller leies. Dessuten er strømmetjenesten All Access nå åpnet.

Google Play Music har egentlig vært tilgjengelig i Norge lenge, men med begrenset funksjonalitet. Brukerne har kunnet laste opp inntil 20 000 av sine egne musikkfiler og spille dem av fra nettskyen i en nettleser eller en Google Play Music/Musikk-app til Android eller iOS. Men nå har det blitt mulig for brukerne i mange flere land enn tidligere å enten kjøpe enkeltspor eller album for nedlasting, eller å bruke All Access-tjenesten som gir tilgang til strømming av 20 millioner musikkspor for i utgangspunktet 99 kroner i måneden. Bitraten er på 320 kilobit per sekund, men reduseres dersom det ikke er tilgjengelig båndbredde for dette.

Google Play All Access er altså en direkte konkurrent til Spotify og WiMP, men i alle fall på pc-er behøver man ikke å laste ned noen egen klient – alt fungerer direkte i nettleseren.

Musikk man kjøper, kan deles med inntil tusen venner via Google+ som kan spille av hele sporet én gang. Musikken legges også i brukerens eget Google Play-bibliotek, hvor alt innholdet kan gjøres tilgjengelig «offline» på mobile enheter. Men musikk man kjøper kan også lastes ned som en 320 kbit/s MP3-fil inntil to ganger.

Film
Med Google Play Movies kan man også leie eller kjøpe film. Det loves at det meste av innholdet er i HD-oppløsning, 720p eller bedre. Utvalget er foreløpig ganske begrenset. I den store kategorien «Action og eventyr» er den knapt 300 filmer, de fleste relativt gamle. Men man finner også sporadisk nyere filmer, som «Gravity» og «The Veronica Mars Movie».

Selv om de fleste av filmene både kan kjøpes og leies, er det andre som enten bare kan leies eller bare kjøpes.

Leieprisene er normalt på mellom 29 og 49 kroner, men vi har også funnet filmer til 19 kroner, men da er det ikke HD-oppløsning. En hel del av filmene ser ut til å mangle norske undertekster.

Det er vanskelig å se de store fordelene ved kjøp av film via Google Play. HD-utgaven av nevnte «Gravity» koster 169 kroner. I enkelte butikker får man kjøpt BD-utgaven til lavere pris enn dette. Da har man også en fysisk kopi man kan spille av hvor som helst og låne bort til venner.

Filmene man kjøper i Google Play har man ikke helt fri tilgang til. De kan kun spilles i nettleseren til en pc eller via Google Play Movie-appen på en mobil eller nettbrett. Riktignok støttes «offline»-avspilling, dersom man laster ned filmen eller episoden i appen, men det er ingen fil man selv kan flytte rundt på. Filmene kan lagres lokalt på inntil fem enheter om gangen.

Prisene er likevel omtrent som det man finner i Apple iTunes, som nok anses som hovedkonkurrenten.

Det er uansett gledelig at Google endelig har fått lov til å komme med et slikt tilbud også i Norge. Ofte det er forhandlinger om innholdsrettigheter som hindrer eller forsinker lanseringen av slik tjenester internasjonalt. Men i alle fall innholdet i filmdelen av tjenesten har betydelig forbedringspotensial. Hvor er for eksempel tv-seriene? I USA kan man se på «Game of Thrones» i Google Play Movies. Vi har heller ikke funnet noen norske filmer.

Google skal i løpet av noen uker også offisielt lansere Chromecast-enheten i en rekke nye land. Om Norge er blant disse, er uklart, men det er ikke utenkelig at Google Play-utvidelsen er en forberedelse på dette.

Alles øyne rettes mot Satya Nadella, når han torsdag i neste uke vil holde sin første pressekonferanse siden han overtok etter Steve Ballmer.

Sky og mobil
Fra scenen i San Francisco skal Microsofts ferske konsernsjef redegjøre for visjonen om å styrke selskapet innen sentrale forretningsområder som nettsky og mobil.

Utvalgte medier har fått vite at tema for dagen er «skjæringspunktet mellom skyen og mobil databehandling», trolig med flere produktnyheter.

Pressekonferansen avholdes i San Francisco den 27. mars, bare få dager før Build-konferansen i samme by.

Office til iPad
Det inkluder avdukingen av kontorpakken Office i en iPad-utgave, sier kilder til The Verge.

En slik utgivelse har det gått rykter om iallfall siden 2011, men nå kan tiden være moden.

Microsoft-kjenner Mary Jo Foley skriver også om dette i en artikkel for ZDnet. Hun legger til at ryktene skal ha det til at iPad-utgaven kanskje bare vil inkludere Word, Excel, Powerpoint og OneNote.

Det virker mest sannsynlig at programvaren vil kreve et aktivt Office 365-abonnement, slik tidligere utgaver til Android og iOS gjør.

Ballmers strategiomlegging før han gikk av handlet om å slutte med programvare, og heller konsentrere seg om «tjenester og enheter».

De nye Office 365-pakkene representerte i så måte et hamskifte og et helt ny forretningsmodell for Microsoft. Heller enn å kjøpe en pakke man installerer på én pc, skal kundene få kjøpe abonnement som er maskinuavhengig.

Ingen av lekkasjene antyder at Satya Nadella har staket ut en kurs som skiller seg noe særlig fra strategien hans forgjenger Steve Ballmer la frem, men nettopp den nye Microsoft-sjefens planer og visjoner kommer til å bli fulgt med argusøyne, når han i neste uke får sin ilddåp.

Og allerede få dager senere sparker Microsoft sin store utviklerkonferanse Build i gang, også det i San Francisco.