Løsninger tilsvarende dem det vanlige mobilnettet har tilbudt i flere år, har vært testet i Nødnett, det norske nødnettet.

Motorola Solutions og Direktoratet for nødkommunikasjon melder om vellykket gjennomføring av tester av video- og dataoverføring med standarden TEDS (Tetra Enhanced Data Service). Det åpner for at norske nød- og redningsetater vil kunne ta i bruk nye arbeidsverktøy i Nødnett og bidra til økt beredskap, heter det i en pressemelding.

Nødnettet er ennå ikke ferdig utbygget. Utbyggingen skjer i faser. Fase 1, Øst, ble ferdig sist høst. Fase 2, Sør, skal bli ferdig i våres. De øvrige fasene kommer etter tur. Sist er fase 5, Nord-Norge, som skal være ferdig utbygget i første halvår 2015, og tas i bruk i løpet av 2015.

TEDS skal bare implementeres i deler av nødnettet. En tredel av nettets 2100 basestasjoner er klargjort for TEDS. Det heter at planen er å ha TEDS i større byer og tettsteder samt langs hovedveier.

I tillegg til direkteoverføring av bilder og video vil nød- og redningsetatene få applikasjoner for databaseoppslag, som sjekk av bilnummer mot kjøretøyregister, ID-sjekk og skanning av fingeravtrykk. Direktoratet for nødkommunikasjon utvikler test- og godkjenningsrutiner for å sikre at applikasjoner i Nødnett er optimalisert for båndbredden i nettet og fungerer i samspill med andre applikasjoner i nettet.

Ifølge DNK-direktør Tor Helge Lyngstøl vil datatjenester i Nødnett gjøre det mulig å rapportere umiddelbart fra et ulykkessted med data, bilder og film, på sikkert vis.

SK Hynix, nest største minneprodusent bak Samsung, melder i dag at de har utviklet verdens første DDR4-minnemodul for servere med en samlet kapasitet på 128 gigabyte.

Modulene er satt sammen av 8 gigabit-brikker laget med 20-nanometer prosessteknologi. Lagringstettheten representerer en dobling fra tidligere rekord.

Fremskrittet skyldes ifølge kunngjøringen at de har tatt i bruk TSV (through silicon via), en teknologi for stabling av kretser som formidler signaler fra det underliggende logikklaget.

Produktet er myntet på high-end servermarkedet. Med en båndbredde på 2.133 megabit per sekund og 64-bit I/O kan modulen prosessere opptil 17 gigabyte data i sekundet, ifølge pressemeldingen.

Samtidig skal brikkene benytte en driftsspenning på 1,2 volt, om lag elleve prosent mindre enn eksisterende DDR3-brikker som kjører på 1,35 volt.

SK Hynix oppgir at de forventer å starte masseproduksjon av de nye minnemodulene i løpet av første halvår 2015.

Helt siden 2007/2008 har BYOD vært en megatrend. Virksomheter møter nå nye utfordringer med kroppsnær teknologi. Landskapet for databehandling endrer seg og sikkerheten blir så viktig at det må være integrert i alle enheter. Integrert databehandling defineres ikke av enheten, men ved integrasjon av teknologi i folks livsstil.

Det er derfor Intel aktivt utvikler plattformer og enheter for referansedesign som kan brukes ved utvikling av nye produkter som kan bæres på kroppen («wearables»). Vi har gjennom hele vår historie fremstilt nye teknologier for å løse problemer, bedre brukeropplevelsene og skjerpe sikkerheten.

Mange av disse krever nye typer plattformer. De vil komme i form av en referansearkitektur der vi kan vise våre partnere og kundene muligheter som kommer, slik at man stimulerer industrien til å utvikle og lansere nye typer produkter.

Har du tenkt tanken?

Kroppsnær/kroppsbåret teknologi kan være alt fra klokker til smarte øreplugger som har biometriske muligheter og treningsegenskaper, smarte trådløse ladeskåler og til og med smarte parykker som noen har tatt patent på. Vi vil se at kroppsnær teknologi løser konkrete utfordringer og flytter seg fra å være «kjekt å ha» til «må ha».

I noen virksomheter kan det være noen som allerede begynt å tenke på hvordan it-miljøet skal håndtere kroppsnære dingser. Om utbredelsen blir enorm vil IT-nettverk naturligvis få seg mange overraskelser. Selv om kroppsnær teknologi ikke erstatter telefoner, nettbrett eller pc-er vil man se at de er koblet mot dem. Om smarte briller tar opp alt eieren ser, eller smartklokka tar opp lyd, har dette ikke bare sikkerhetsimplikasjoner, men også mange potensielle brudd på personvern og datalover.

Fartsdump vs. kaos
Virksomheter med gode rutiner for BYOD i forhold til retningslinjer, sikkerhet, overvåkning og nettverkshåndtering vil oppleve dette som en tidkrevende fartsdump. Datavekst må uansett alle organisasjoner planlegge for.

Trafikken i nettverket vil bli stadig mer kompleks. Selv om mange dingser kobler seg opp via mobilnettet vil de også søke tilgang via trådløst internett og blåtann. Summen vil påvirke båndbredden betraktelig.

Dette vil ikke bare kreve investeringer i kapasitet, men også helt nye overvåknings- og sikkerhetsløsninger.

IT avdelingen må også bestemme seg for hvordan man skal håndtere eller regulere bruken av kroppsnær teknologi i organisasjonen. Kravet om bruk vil ikke forsvinne. Man behøver derfor regler som kan fungere på både kort og lang sikt. Tenk at i morgen gjelder det kun en klokke eller noen smarte briller. Om noen år kan det dreie seg om mange «ting» per ansatt. Så selv om problemstillingen i dette innlegget er foreløpig litt «søkt,» er det vel greit i en beredskaps-sammenheng alltid å være beredt – selv på det ukjente?

New York Times skriver at en rekke IT-firma har vært truet med såkalte distribuerte tjenestenektangrep (DDoS). Angrepet starter ganske umiddelbart hvis man ikke blar opp.

Den amerikanske nettjenesten Meetup.com, et mye brukt sosialt nettverk for å arrangere fysiske møteplasser, er blant de rammede.

Kort betalingsfrist
En torsdag morgen fikk gründerne Scott Heiferman og Gary Burns en e-post, som truet med angrep hvis de ikke betalte 300 dollar i bitcoin.

– Fire minutter senere ble nettstedet slått ut av et angrep med 40 ganger mer trafikkbelastning enn de normalt har. Problemene vedvarte helt til neste mandag, skriver avisen.

Pengekravene er relativt lave, men antas å senere kunne øke kraftig dersom man først lar seg presse, sier kilder til New York Times.

Også videodelingstjenesten Vimeo, prosjektverktøyet Basecamp, lenkeformidleren Bit.ly, bildebyrået Shutterstock og epostkampanjeselskapet MailChimp er ofre for det som blir beskrevet som en bølge av angrep og krav om «beskyttelsespenger», særlig rettet mot mindre nettjenester og oppstartbedrifter.

FBI skal ha startet etterforskning.

Atea har vunnet en betydelig kontrakt med Statoil. Avtalen gjelder for tre år med opsjon på to års forlengelse.

Det kunne selskapet opplyse i en kort pressemelding før helgen.

Leveransen omfatter både maskinvare og programvare, vedlikehold og kundestøtte til hele oljegigantens samhandlingsløsning, brukt ved kontorer i mer enn 30 land.

Kontrakten har en oppgitt estimert årlig verdi på 50 millioner kroner, altså til sammen en kvart milliard kroner hvis vi regner med opsjonen.

Administrerende direktør Dag Fodstad i Atea sier i en kommentar at de er stolte over at samarbeidet med Statoil nå bli utvidet også på dette området.

Microsoft lovet denne uken at desktop-opplevelsen Windows 8.1 snart vil være temmelig lik den man finner i Windows 7. Det vil si med både startknapp og startmeny på plass. Dette kan oppleves som en sen, men full retrett fra Microsofts side. Eller at Microsoft gjorde et modig valg og feilet. Eller et eksempel på at det ofte er forskjell på teori og praksis.

Nesten alt som har blitt opplevd som nyheter i Windows 8, har handlet om Modern UI. Nyhetene som tross alt har kommet vanlige pc-brukere til gode, altså forbedringene i desktop-miljøet, har druknet helt i misnøyen med at startknapp og -meny forsvant.

Tidligere har digi.no omtalt uttalelser fra Microsoft-ansatte Jacob Miller om at startmenyen ble erstattet med startskjermen for å lede de tilfeldige Windows-brukerne over i Modern UI, en verden de ikke ville ha oppdaget dersom den ikke nærmest ble tvunget på dem. Samtidig gjør Modern UI det mulig for Microsoft å gjøre desktop-miljøet mer tilpasset avanserte brukere.

En app
Denne uken intervjuet CNET News Chaitanya Sareen, som i Microsoft har tittelen «Principal Program Manager Lead on Windows». Han har ledet utviklingen av både Windows 7 og 8 og forklarer hvorfor det ble gjort så radikale endringer i Windows 8.

– Vi tenkte på desktoppen som en app. Dersom det var en flis som het «Desktop» og maskinen din faktisk var designet for å fungere godt med den, ville du virkelig få det beste fra begge verdener. Det var virkelig visjonen, sier Sareen. Som Miller også antyder, var ikke skrivebordet ment for de fleste av brukerne. I ettertid, noe operativsystemsjef Terry Myerson også understreket denne uken, har man kommet til at desktop-toppen fortsatt vil være det viktigste grensesnittet for de aller fleste Windows-brukerne.

– Det er viktig for leserne deres å være klart over at det foregår en voldsom debatt innad i selskapet. Det er ikke slik at noen sitter der og sier «Det skal ikke være noen startknapp.» Det er en lang diskusjons. En veldig, veldig land diskusjon, sier Sareen til CNET News.

Han forteller videre at det ikke er noe innlysende ved å går øvre høyre hjørne for å lukke et vindu, eller bruke Ctrl-Alt-Delete.

– Du er nødt til å lære brukerne over tid, sier Sareen. Problemet med å fjerne startknappen var at brukerne denne gang av en eller annen grunn ikke ville lære. Sareen sammenligner startknappen med et varmt teppe, en komfortabel følelse av noe velkjent, som har rykket fra brukerne så snart de oppgraderte.

Men han vil ikke være med på at utviklingen som nå skjer med Windows 8.1 er et skritt tilbake.

– Produktet er levende. Det skjer noen ganger at du er nødt til å satse på noe, og det er tider hvor du må justere det du har gjort.

Finland har fått EUs velsignelse til en betydelig reduksjon i strømavgiften for datasentraler. Ved å likestille datasentre med kraftkrevende industri blir avgiften per kilowatttime satt ned 60 prosent eller én euro.

Danmark går tilsvarende til verks, og det ligger et forslag til behandling om kutt også i den svenske riksdagen, forteller IKT-Norges generalsekretær Per Morten Hoff til digi.no.

Avgiftsnedsettelsen i Finland gjelder sentraler av en viss størrelse, nærmere bestemt ved uttak av minst 5 megawattimer.

Hoff er opptatt av at Norge må følge etter, hvis ikke risikerer norske datasentraler og prosjekter å bli utkonkurrert i kampen om å tiltrekke seg internasjonale kunder. Strøm er som kjent den største utgiftsposten til datasentraler.

Nylig sendte han et brev (pdf) til Finansdepartementet, hvor han la frem et regnestykke. Der hevdes det at staten kan få en netto gevinst på 185 millioner kroner årlig, ved å senke elavgiften slik våre naboland gjør.

Forutsetningen er en tidobling i datasenterkapasiteten, noe IKT-Norge mener er sannsynlig hvis vi klarer å tiltrekke oss nok internasjonale kunder.

– Jeg tror det er realistisk. Hoff vil ikke røpe hvem, men sier han kjenner til to konkrete store internasjonale aktører, en amerikansk gigant og en tysk sammenslutning av selskaper som begge snuser på Norden for datasentraler.

Torsdag var han i møte med statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet for å legge frem bransjeorganisasjonens synspunkter.

– Det var et godt møte. Departementet sier ikke at «dette løser vi», men jeg følte vi fikk lagt fram dette på en god måte, sier Per Morten Hoff.

Norske interesser har snakket høyt og lenge om hvor fortreffelige vi er som datasenternasjon, men selv om det har vært nære på, har de internasjonale gigantene enn så lenge valgt våre naboer. Google valgte Finland, Facebook Sverige og selv norske Opera Software gikk til Island for å etablere datasentraler. Hva skal til for å snu denne trenden?

– Jeg føler vi er på god vei, det er fortsatt dialog med mange internasjonale aktører som ser på Norge. Det vi ikke har greid i Norge, og det snakket vi om med Finansdepartementet, er å fremstå omforent og «være på», slik svenske og finske politikere har vært. I Norge har myndighetene i beste fall stilt opp hvis de blir bedt om det. Og når de har blitt bedt om å svare på konkrete spørsmål, så har de svart at det skal de utrede.

Hvis Norge ikke følger eksempelet fra Finland vil vi miste vår internasjonale konkurransekraft med et pennestrøk, hevder han.

Tapet av prestisjekontrakten der fem norske selskaper mislyktes med å friste CERN til å velge Norge for datasentrer er noe av det norske myndigheter har måtte tåle kritikk for tidligere.

– Så nå frykter du at det blir flere utredninger?

– Skal aldri si aldri, men de [regjeringen] må gire opp for å vise at de er med. Næringspolitisk virker det som det er litt større forståelse med den nye regjeringen. Én ting er å dumme seg ut én, to og tre ganger, myndighetene trenger ikke dumme seg ut denne gangen. Her snakker vi faktisk om en god del business, sier Hoff.

18 år gamle Anthony Hariton hevder å ha utviklet en metode for å generere falske boardingkort til Apples Passbook-applikasjon for iPhone.

– Alle med kjennskap til metoden kan lure seg ombord fly med valgfri destinasjon fra en vilkårlig flyplass i EU-området , sier den greske hackeren til IT News.

Ifølge Hariton har systemet for skanning og sjekk av gyldige billetter en «defekt» ved at de angivelig ikke er direkte koblet mot flyselskapenes database med passasjerliste. En representant for flyselskapenes egen organisasjon, IATA (International Air Transport Association), avviser påstandene.

Det er uklart hvilke sårbarheter eller svakheter 18-åringen sikter til, men overfor IT News sier han at han har utviklet en enkel teknikk for å produsere falske boardingkort ved hjelp av CSS (stilsett) og JavaScript.

Det står Java i artikkelen, men dette korrigerer Hariton selv i en twittermelding.

– Det eneste en passasjer med falsk billett trenger å frykte er at flyet de tenker seg å borde eventuelt er fullt. Uten et ledig sete vil du naturligvis bli oppdaget, sier han til nettavisen.

Det hører med til historien at Anthony Hariton er booket inn som foredragsholder under sikkerhetskonferansen Hack in the Box i Amsterdam den 29. mai.

Ifølge programmet skal han bevise hvordan det er angivelig er mulig å «generere falske boardingkort, lure seg gjennom alle sikkerhetsjekker på flyplassen og til slutt ende opp i valgfritt sete på første klasse».

– Det er ikke veldig komplisert. Alt du trenger er en datamaskin, en smarttelefon, litt programvare og noen triks, ifølge beskrivelsen av det kommende foredraget.

Programvareytelse og utviklerproduktivitet er gjerne diametrale motsetninger. Fordi det ikke alltid er slik at hvert nanosekund har så stor betydning i programvare til tross for Grace Hoppers ganske overbevisende visualisering av nettopp dette – så bruker de fleste utviklere programmeringsspråk og andre verktøy som setter utviklerens produktivitet foran mest mulig ytelse.

Men alle parter vil være takknemlige dersom man blir tilbudt løsninger som gir betydelig høyere programvareytelse uten at programmeringen tar mye mer tid.

Denne uken, i forbindelse med utviklerkonferansen Build, avduket Microsoft en ny kompilator som i betydelig grad skal kunne bidra til dette. Kompilatoren kalles for .NET Native og har tidligere hatt kodenavnet «Project N».

Foreløpig er .NET Native gitt ut som en «Developer Preview». Så langt er det ifølge Microsoft klart at Windows Store-applikasjoner (Modern UI/Metro) skal kunne starte opptil 60 prosent raskere dersom .NET Native benyttes. Samtidig loves det at applikasjonen vil kreve betydelig mindre minne. Ifølge Microsoft tilbyr .NET Native ytelsen til C++ sammen med produktiviteten til C#. Så får utviklerne vurderer om det er hold i denne påstanden.

Så langt støttes kun Windows Store-applikasjoner for ARM og x64. Støtte for x86 og andre typer .NET-applikasjoner kommer senere.

Ytelse- og minneforbedringene skyldes at Microsoft har refaktorert og optimalisert alt fra Common Language Runtime (CLR) til lenking av biblioteker, i første omgang med tanke på nettopp Windows Store-applikasjoner.

Mer informasjon om .NET Native og hvordan den brukes, finnes her.

«Roslyn»
Microsoft avduket i går også en tidlig versjon av .NET Compiler Platform, tidligere kjent under kodenavnet «Roslyn». Denne skal gjøre C#- og Visual Basic-kompilatorer tilgjengelige som programmeringsgrensesnitt som kan utnyttes av tredjepartsverktøy for kodeanalyse. .NET Compiler Platform er utgitt som åpen kildekode og forvaltes av nyopprettede .NET Foundation.

Oppdatert klokken 13.16 med avsnittet om .NET Compiler Platform

Evry kutter flere årsverk enn først varslet etter at selskapet opplever svikt og har fått reduserte kontrakter med blant andre DNB.

I en børsmelding fredag kunngjør IT-giganten at nedbemanningene de varslet i november i fjor utvides med ytterligere 100 årsverk i Norge og Sverige. Dette kommer i tillegg til de 300 årsverkene som selskapet allerede har planlagt å fjerne.

160 årsverk blir berørt allerede i inneværende kvartal.

Det oppgis at kuttene vil skje «gjennom en opptrapping av arbeidet med nye industrialiserte leveranseformer med større grad av automatisering». Videre skriver Evry at kundenes bruk av selvbetjeningsløsninger er økende.

– Totalt sett åpner dette for en forenkling av organisasjonen og redusert
overhead. I tillegg til effektiviseringsarbeidet vil Evry redusere noe kapasitet
i enheter med svak etterspørsel, melder selskapet.

Det fremgår at Evry gjør en avsetning på 40 millioner kroner i regnskapet for andre kvartal, penger som knyttes til kuttrunden.