Archive for Datamaskin

Rekordlønn i Opera

Opera Software har i flere år nå jevnlig satt nye rekorder i antall brukere, omsetning og overskudd.

De gode tidene gjenspeiles i det som må være IT-Norges heftigste lønns- og opsjonsfest. Ledelsen sopte i fjor inn nærmere 100 millioner kroner.

Konsernsjef Lars Boilesen troner øverst med 41,5 millioner kroner i kompensasjon. Det er nesten fire ganger så mye som året før. Han var fra før i den absolutte lønnstoppen i norsk næringsliv, uansett bransje.

Grunnlønna for 2013 på 3,6 millioner kroner og enda mer i bonus utgjør samlet sett ingen økning. Derimot utløste han opsjoner verdt 33 millioner kroner, ifølge årsrapporten som ble utgitt rett før påske.


Lars Boilesen firedoblet i fjor sin inntekt som Opera-sjef.

På samme måte har også den øvrige ledelsen fråtset i opsjonsgevinst det siste året. Finansdirektør Erik Harrell utøvde opsjoner verdt 15,5 millioner kroner. Med lønn og bonus ble den samlede inntekten hans på drøyt 21 millioner kroner.

Teknolog og direktør for nettleserutvikling, Rikard Gillemyr, hanket inn 9,8 millioner kroner; om lag to tredeler fra opsjoner. HR-direktør Tove Selnes fikk en samlet inntekt på 5,2 millioner kroner, noe under halvparten kom fra opsjoner.

Salgs- og markedsdirektør Andreas Thome utløste opsjoner for 7,3 millioner kroner. Med lønn og bonus ble den samlede inntekten på 12,3 millioner kroner.


GODE TIDER: Rikard Gillemyr er direktør for all nettleserutvikling i Opera.

De eventyrlige utbetalingene skyldes suksess over tid, og det er særlig i mobilsegmentet at Norges mest kjente IT-eksport har opplevd smektende vekst.

Som digi.no tidligere har skrevet settes det stadig rekorder i inntekter og resultat. Annonser utgjør nå mer enn halve omsetningen.

Årsrapporten viser at Opera har økt de årlige inntektene sine jevnt og trutt de siste årene, fra under 100 millioner dollar i 2009 til i fjor over 300 millioner dollar (1,8 milliarder kroner). Siden 2004 er omsetningen økt ti-gangeren.

Selskapet oppgir at de ved årsskiftet hadde 350 millioner brukere. En stor overvekt (78,4 prosent) av disse er mobilbrukere.

Antall ansatte er også i sterk vekst. Nettleserfirmaet med hovedsete i Oslo har med 1039 medarbeidere aldri vært flere hoder.

GitHub-gründer leverte sin avskjed

Medgründer Tom Preston-Werner har sagt opp stillingen sin i GitHub, etter en offentlig skittentøyvask med sterke beskyldninger om arbeidsmiljø preget av kvinnefiendtlige holdninger.

Preston-Werner var den mest framtredende av selskapets ledere; én av tre som startet den kjente nettjenesten for kodesamarbeid tilbake i 2008.

Avskjeden kommer til tross for at han er frikjent for de mest alvorlige beskyldningene i en uavhengig granskning, lansert etter påstander om mobbing og trakassering.

Saken var basert på erfaringene til ingeniøren Julie Ann Horvath, som rettet kraftige skyts mot selskapets arbeidsmiljø da hun sluttet i selskapet i forrige måned.

– Vi tok påstandene alvorlig og iverksatte en full, uavhengig granskning. Den fant ingen bevis som støtter påstandene mot Tom og kona hans om kjønnsbasert mobbing eller represalier, ei heller påstandene om et kjønnsdiskriminerende eller fiendtlig arbeidsmiljø, skriver medgründer Chris Wanstrath i en kunngjøring.

Selv om undersøkelsen ikke fant at det har foregått noe juridisk sett galt i bedriften, oppgir han at det ble funnet bevis på «tabber og feilvurderinger». Disse blir ikke nærmere forklart.

– I lys av disse funnene har Tom valgt å levere inn sin avskjed, noe selskapet har akseptert. Tom har vært en viktig del av GitHub helt fra starten, og vi setter pris på alt han har gjort for selskapet, skriver sjefen.

Wanstrath er konsernsjef i GitHub, som etter å ha fått en stor innsprøytning av venturekapital i Silicon Valley i fjor ble verdsatt til 750 millioner dollar.

Ifølge kunngjøringen skal oppstartbedriften nå innføre en rekke nye personaltiltak og ansatte-initiativ som skal sørge for at alle bekymringer og eventuelle konflikter internt blir håndtert på forsvarlig vis.

– [På dette området] vet vi at vi fortsatt har en jobb å gjøre, skriver GitHub-toppen.

Kina slår ned på nettporno

I aksjonen «Opprydningen på internett 2014» har kinesiske myndigheter stengt over 100 pornosider.

I tillegg til pornonettstedene skal tusenvis av brukerkontoer på sosiale medier også være stengt, melder statlige medier.

Pornografi er ulovlig i Kina, men det er fryktet at den nye aksjonen bare er begynnelsen på et stadig mer omfattende grep kinesernes internettbruk fra statens side.

Nyhetsbyrået Xinhua rapporterer at 110 nettsider og 3.300 brukerkontoer på sosiale medier er slettet siden januar.

– Pornografien skader de yngres mentale helse og er til svært stor skade for den sosiale moral, sier en offentlig tjenestemann ifølge byrået. (©NTB)

Ny og langsiktig Ubuntu

Canonical kunngjorde i går at Ubuntu 14.04 LTS «Trusty Tahr» skal offisielt lanseres i morgen, skjærtorsdag. Hver fjerde Ubuntu-utgave er av typen LTS (Long Term Support). Mens vanlige Ubuntu-utgaver støttes i bare ni måneder, støttes LTS-utgavene i drøyt fem år. Det vil si at versjonen som kommer i morgen, trygt kan brukes fram til oktober 2019.

Svært mye av kunngjøringen til Canonical handler om hvor godt Ubuntu 14.04 LTS skal være tilpasset bruk i nettskyen. Det loves helt nye nivåer av pålitelighet, ytelse og samhandlingsevne. Samtidig listes en lang rekke større selskaper som nå bygger nye tjenester på nettopp Ubuntu. Dette inkluderer AT&T, Bharti, Bouygues Telecom, British Telecom, China Telecom, China Unicom, Cogent Communications, Comcast, Deutsche Telekom, Korea Telecom, NEC, NTT, Numergy, Orange France, Time Warner Cable, Turk Telecom, Verizon og Yandex, i tillegg til tjenester som Netflix, Instagram, Hipchat og Quora.

Mange av disse selskapene har valgt nettløsninger, både offentlige og private, basert på den åpne nettskyplattformen OpenStack. Ubuntu 14.04 LTS inkluderer allerede støtte for den neste utgaven av OpenStack – «Icehouse», noe som gjør operativsystemet spesielt interessant for en del av de nevnte selskapene.

Men Canonical lover at Ubuntu 14.04 LTS også har blitt optimalisert for å kjøres i nettskyer som blant annet Amazon Web Services, Microsoft Azure, HP Cloud, Joyent, samt IBM SoftLayer og SmartCloud. Dette er gjort i samarbeid med de enkelte nettskyleverandørene.

Ubuntu 14.04 LTS inkluderer nye versjoner av verktøyene Juju og MAAS (Metal as a Service) som ifølge Canonical skal gjøre det mulig å designe, rulle ut og skalere tjenester raskere enn med noen annen plattform som er tilgjengelig i dag, både i nettskyen eller på fysiske servere. Den nye Ubuntu-versjonen har også fått støtte for containerteknologier fra Docker og LXC, nettverksteknologien OpenVSwitch og lagringsteknologien Ceph.

Arkitekturer
Ubuntu 14.04 LTS har fått støtte for IBM Power Systems og Power-arkitekturen. Dette innebærer blant annet at IBM vil kunne tilby Ubuntu som operativsystem på selskapets POWER8 -servere.

Støtten for 64-bits ARM-arkitektur er nok likevel viktigere. Ifølge Canonical er Ubuntu den første, kommersielle enterprise-plattformen for ARM64 «hyperscale» databehandling, sammen med produkter som kommer på markedet fra selskaper som Applied Micro, Cavium og Texas Instruments i løpet av året.

Desktop
Siden det dreier seg om en LTS-utgave, er endringene denne gangen relativt konservative. Likevel skal brukergrensesnittet Unity ha blitt betydelig endret, i alle fall siden forrige LTS-utgave. Som standard vil menyene til den fokuserte applikasjonen fortsatt vises Ubuntus integrerte menyfelt, men brukeren kan nå velge at de skal vises i tittelfeltet til hvert vindu. Dette kalles for Locally Integrated Menus og demonstreres godt i denne saken.

En gjennomgang av andre nyheter i blant annet Unity, inkludert en videodemonstrasjon, finnes her – riktignok basert på den nyeste betautgaven og ikke den endelige utgaven.

Ubuntu 14.04 LTS vil bli tilgjengelig for nedlasting fra denne siden den 17. april.

Windows 8.1-brukere i knipe

Microsoft kom i forrige uke med Windows 8.1 Update, den store oppdateringen til Windows 8.1 som ble kunngjort under selskapets Build-konferanse uken før.

Alt tyder på at oppdateringen har fungert greit hos de aller fleste, men i en del tilfeller har den skapt problemer. Infoworld nevner noen eksempler her. Men ett problem som har fått spesiell oppmerksomhet rammer først og fremst bedrifter.

Det er nemlig slik at maskiner som hvor oppdateringen er installert, slutter å skanne mot servere med Windows Server Update Services (WSUS) 3.0 Service Pack 2 som er konfigurert til å bruke SSL og ikke har TLS 1.2 aktivert.

Dette kan høres ut som et begrenset problem, men det anses som såpass stort Microsoft holder tilbake distribusjonen av Windows 8.1 Update til WSUS inntil en løsning er klar. Det er mulig hente oppdateringen fra Windows Update Catalog eller MSDN, men Microsoft fraråder dette inntil problemet har blitt løst.

Dette er i seg selv problemer man nok kan leve med en stund, inntil Microsoft får løst dem. Det virkelige problemet er at Microsoft har hatt så stor tro på at denne oppdateringen ville fungere smertefritt overalt, at selskapet har gjort den til et minimumskrav for å kunne installere nye sikkerhetsoppdateringer.

Brukere av Windows 8.1 som ikke har installert den store oppdateringen, vil ikke bli tilbudt sikkerhetsoppdateringer, verken i mai eller senere.

Nå vil Microsoft helt sikkert greie å løse problemene som Windows 8.1 Update forårsaker, men det kan ta tid, i alle fall dersom årsakene er komplekse og problemene mange. Microsoft må også sørge for at feilfiksingen ikke forårsaker nye feil. Det er ikke gitt at det er tilstrekkelig med knapt fire uker, som er tiden som gjenstår før Microsoft skal rulle ut nye sikkerhetsoppdateringer til blant annet Windows 8.1.

Så langt skal i alle fall én feil ha blitt løst. Feilen skjer under installasjon av oppdateringen, som ender med feilmeldingen «0x80071a91». En oppdatering som fjerner dette problemet finnes her.

Pc-er med Windows 8 som ikke har blitt oppdatert til 8.1 vil derimot bli tilbudt sikkerhetsoppdateringer som normalt.

Børsen rammet av IT-trøbbel

Mens de viktigste europeiske børsene stiger markant onsdag formiddag, måtte Oslo Børs holde stengt til klokka 11 på grunn av tekniske problemer.

Oslo Børs åpner normalt klokka 9, men et teknisk problem med Millennium-systemet i London førte til at åpningen måtte utsettes på ubestemt tid. Kommunikasjonsdirektør Per Eikrem opplyser at aksjehandelen starter opp klokka 11. Rente- og derivatmarkedene åpnet klokken 10.45.

De tekniske problemene gjorde at referansedata for verdipapirene som handles ikke var tilgjengelige for medlemmene på Oslo Børs.

Det var ellers positiv utvikling på de viktigste europeiske børsene onsdag formiddag. I London hadde FTSE 100-indeksen i 10-tiden steget 0,64 prosent, DAX-indeksen i Frankfurt var opp 0,88 prosent, mens CAC 40 i Paris hadde løftet seg 0,95 prosent.

Et fat nordsjøolje ble onsdag formiddag omsatt for 109,81 dollar, mens amerikansk lettolje gikk for 104,58 dollar. (©NTB)

HP tatt for korrupsjon i flere land

Som digi.no skrev i forrige uke har Hewlett-Packard vært under etterforskning for korrupsjon i en rekke land.

IT-giganten har siden sagt seg skyldig i anklagene.

Gjennom et forlik med amerikanske myndigheter tar de ansvar for ulovlighetene og betaler en bot på 108 millioner dollar, melder Reuters.

HP i Russland vedgår at de har bestukket russiske myndigheter med millioner av dollar for å sikre seg kontrakter, blant annet gaver i form av luksusklokker, biler, smykker og svømmebasseng.

Selskapets avdelinger i Polen og Mexico har også erkjent korrupsjon for å vinne avtaler. Da Bloomberg skrev om etterforskningen i fjor høst, fremgikk det at mistanken mot HP også gjaldt flere andre ikke-navngitte land.

Korrupsjonen skal ha strukket seg helt tilbake siden før årtusenskiftet, blant annet for å sikre seg en kontrakt verdt 100 millioner dollar med den føderale russiske påtalemakten.

I perioden 2006 til 2010 skal HP ha bestukket politiet i Polen med minst 600.000 dollar. Der skal offentlige tjenestemenn ha mottatt bager fulle av kontanter og HP-produkter i bytte mot kontrakter.

– Tjenesteforsømmelsen forliket beskriver er begrenset til et lite antall personer. De er ikke lenger ansatt i selskapet, sier HPs juridiske direktør John Schultz i en kort kunngjøring.

Han understreker at de har samarbeidet fullt ut med USAs justismyndigheter og finanstilsyn i etterforskningen av saken.

Det svært alvorlige forholdet strekker seg altså over flere land. I Polen skal en av Hewlett-Packards sjefer ha brukt en anonym e-postkonto og forhåndsbetalt mobiltelefon med kontantkort i forsøk på å unngå å bli oppdaget.

Det nevnte forliket er med amerikanske myndigheter. Det fritar ikke HP for videre straffeforfølgelse i de respektive landene. I Polen er to tidligere HP-ansatte siktet i saken. Dersom de blir dømt risikerer de mellom 2 år og 12 år i fengsel, ifølge uttalelser gitt til Reuters.

Øker pc-prosessorsalget

Intel kom i går med regnskapstall for årets første kvartal. Regnskapet viser at selskapet omsatte for 12,8 milliarder dollar, 1 prosent mer enn for et år siden. Driftsresultatet har derimot noe redusert til 2,5 milliarder dollar – noe som bare er 20 millioner dollar svakere enn i samme periode i fjor. Nettoresultatet har derimot falt med 5 prosent, til 1,9 milliarder dollar. Resultatet var likevel bedre enn analytikernes forventning, ifølge Reuters.

– I det første kvartalet så vi solid vekst i datasenteret, tegn til forbedring i pc-virksomheten og vi leverte 5 millioner nettbrettprosessorer og gjorde dermed god progresjon mot vårt mål om 40 millioner nettbrett i 2014, sier Intel-sjef Brian Krzanich i en pressemelding.

– I tillegg demonstrerte vi vår fortsatt forpliktelse til å vokse i enterprisemarkedet med et strategisk teknologisamarbeid med Cloudera, vi introduserte vår andre-generasjons LTE-plattform med CAT6 og andre, avanserte egenskaper, og vi leverte våre første Quark-produkter for tingenes internett.

Det er fortsatt Intels PC Client Group som står for den største andelen av omsetningen, 7,9 milliarder dollar, 1 prosent lavere enn for et år siden.

Ifølge Intel leverte selskapet to prosent flere prosessorer til bærbare pc-er i årets første kvartal enn i fjorårets. Men gjennomsnittsprisen har falt med åtte prosent. Leveransene av prosessorer til stasjonære maskiner er derimot stabile og gjennomsnittsprisen har økt med fire prosent det siste året.

Intels Data Center Group økte derimot omsetningen med 11 prosent til 3,1 milliarder dollar fra samme kvartal i 2013, mens Internet of Things Group økte omsetningen med 32 prosent til 482 millioner dollar. Det skal særlig være brikker til salgsautomater og biler som bidrar til denne veksten.

Mobil
Intel forsøk på å konkurrere mot ARM-baserte systembrikker i blant annet smartmobiler virker ikke særlig lovende, skal man dømme etter omsetningstallene. Intels Mobile and Communications Group omsatte for 156 millioner dollar i forrige kvartal, men dette er 52 prosent lavere enn i fjerde kvartal i fjor og 62 prosent lavere enn for et år siden. Gruppen hadde et negativt driftsresultat på 929 millioner dollar i forrige kvartal.

Intels ledelses venter at omsetningen i det inneværende kvartalet vil være på omtrent 13 milliarder dollar, pluss/minus en halv milliard. For 2014 venter Intel omtrent tilsvarende omsetning som i fjor med en margin på omtrent 61 prosent, noe som er 1 prosentpoeng høyere enn tidligere forventet. Til Reuters sier analytikere at dette er hovedårsaken til at aksjekursen til Intel steg med 1,6 prosent på slutten av dagen i går.

– Sikre nettsteder kan få bedre Google-rank

Google vurderer å gi nettsteder med krypterte forbindelser bedre rangering, altså høyere plassering i søkemotoren.

Det antydet Matt Cutts under en konferanse denne uken, skriver Wall Street Journal.

Ingeniøren Cutts leder Googles arbeid med å bekjempe søppelinnhold i søkemotoren, og er ekspert på den hemmelige algoritmen, som de stadig justerer for å gi brukerne mest mulig relevante søkeresultater.

Det diskuteres om de skal premiere nettsteder som har innført krypterte https-forbindelser, men forslaget skal være på et tidlig stadium. Veien frem mot en faktisk endring skal være lang, hvis forslaget i det hele tatt blir noe av, hvis vi skal tro avisens kilder.


SKEPTISK: Roar Eriksen er en av landets fremste søkeeksperter.

Argumentet for skal være at det kan bidra til å gjøre internett sikrere. Det fordrer selvsagt at krypteringen fungerer, og ikke rammes av ødeleggende sårbarheter som den mye omtalte Heartbleed-feilen.

– Nei, dette tror jeg ikke blir innført. I så fall vil det være bemerkelsesverdig, sier søkeekspert Roar Eriksen til digi.no. Han har selv en fortid i Google, og regnes som en av Norges fremste på fagområdet søkemotoroptimalisering.

Googles søkealgoritme består ifølge ham av drøyt 220 såkalte «signaler», ulike parametre og egenskaper ved indekserte nettsider, som blir brukt til å beregne hvor man havner i søkeresultatene.

Eriksen tror ikke bruk av HTTPS blir aktuelt som et signal som kan føre nettstedet ditt høyere opp i trefflistene. Derimot åpner han for at ideen om en slik endring kan være et utspill fra selskapet.

– Jeg tror Google er ute etter å renvaske seg selv. De har erkjent et visst samarbeid med NSA, og HTTPS kan gjøre det vanskeligere for NSA å avlytte datatrafikk, men jeg tror ikke dette vil skje.

Det gjør heller ikke Danny Sullivan, som er redaktør for nettstedet Search Engine Land og vert for konferansen der Matt Cutts tok opp endringsforslaget. I likhet med Eriksen tror han ikke Google velger å premiere krypterte nettsteder.

– Å premiere krypterte nettsider i algoritmen vil være et stort steg. Men det ville muligens også medført en øyeblikkelig endring hos feil type nettsteder, sier Sullivan til Wall Street Journal. Han refererer da til useriøse aktører som driver med triks for å lure seg til bedre søkerangering.

Sinne mot NSA-spionasje
Google er blant IT-gigantene som har reagert kraftig på den massive overvåkingen utført av USAs etterretningsorgan National Security Agency, avslørt av lekkasjene fra Edward Snowden det siste året.

Ansatte i Google har reagert med sinne. Google har også fremskyndet et krypteringsprosjekt for å gjøre det vanskeligere å avlytte datatrafikken mellom selskapets egne serverhaller.

Å premiere nettsteder som har krypterte forbindelser med høyere plassering i søkeresultatene, gitt at de velger å gjøre det, virker dermed ikke fullstendig usannsynlig.

Google bruker allerede sin hemmelige søkealgoritme bevisst både til å oppmuntre til god praksis blant nettsteder og webutviklere, men også for å motvirke praksis de ikke liker.

Nettsteder som laster veldig tregt, eller som er sprer ondsinnet programvare risikerer for eksempel å straffes med dårligere rangering.

Lover bredbånd fra droner

Google bekrefter at de har kjøpt Titan Aerospace, et utviklingsselskap med 20 ansatte i den amerikanske delstaten New Mexico. Kjøpesummen er ikke kjent. Nyheten ble først kjent gjennom Wall Street Journal.

Titan ble etablert i 2012, og ledes av Vern Raburn. Raburn var toppsjef i Symantec fra 1982 til 1986, og havnet så i Microsoft. I 1998 grunnla han, og fikk Bill Gates til å investere i, Eclipse Aviation, et selskap som skulle utvikle et enestående lite jetfly, og som brente av milliarder av dollar før det gikk dundrende konkurs i 2009. Raburn ble presset ut av toppsjefjobben i Eclipse året før konkursen. Mannen bak dette «palasskuppet» var Roel Pieper, en nederlandsk forretningsmann som var toppsjef i Tandem da de ble solgt til Compaq i 1997. Ifølge analytikersitater gjengitt i Wikipedia-artikkelen History of Eclipse Aviation var Eclipse tuftet på en uvirkelig forretningsplan, og Raburns rolle var i hovedsak å få ansatte, investorer og leverandører til å tro på en umulig drøm.

Trass i denne brokete bakgrunnen skal Raburn holde fram som leder for Titan.

Titan utvikler førerløse fly med et vingespenn på 50 meter (tilsvarende en Boeing 767). De har én propell. Propellen drives av en elektrisk motor. Batteriet til denne motoren lades av solcellepaneler i vingene og i halepartiet. Dronene skal kunne fly i 65 000 fots høyde – dobbelt så høyt som fly i sivil luftfart – og de skal kunne holde seg i luften i fem år om gangen. Lasersamband mellom dronene skal gjøre det mulig for dem å fly i formasjon.


Lasersamband skal gjøre det mulig å fly dronene i formasjon.

Den primære hensikten med disse maskinene er å levere trådløst bredbånd. Titan snakker om hastigheter på 1 gigabit per sekund. Det antydes at kommersiell drift kan komme i gang i 2015.

I tillegg til bredbånd kan dronene også brukes til å ta høyoppløselige bilder av bakken under dem, eller måle ulike ting i atmosfæren. Bildene kan bidra til å styrke Googles karttjenester.

Google er ikke fremmed for innovative tanker om hvordan bredbånd kan leveres til grisgrendte strøk. I juni i fjor fortalte de om sitt Project Loon, der bredbånd leveres fra høytflyvende ballonger. Fordelen med førerløse fly er at de kan styres i langt større grad, og er mindre påvirket av vær og vind.

Utenforstående eksperter peker på mange uløste problemer, blant annet at solcellene ikke bare skal sørge for styring og framdrift, men også kringkaste selve bredbåndet. Det er tvil om i hvilken grad dette faktisk er mulig.

Kilder i Googles erkerival Facebook forteller til Wall Street Journal at Facebook begynte å kartlegge bredbåndleveranse gjennom droner for seks måneder siden. Facebook hadde samtaler med Titan, men avsluttet dem.

Kildene forteller blant annet at Titan var ikke kommet spesielt langt: Facebook-folkene var vitne til forsøk der dronene holdt seg i lufta noen få minutter, i en høyde på 400 fot.


I forsøk som Facebook var vitne til, skal Titans prototyp ha greid å holde seg i 400 fots høyde noen få minutter.

Facebook endte med å kjøpe Ascenta, en britisk konkurrent til Titan. Ascenta har et tilsvarende konsept, men ser ut til å ha kommet lenger med sin teknologi. Facebook kunngjorde kjøpet av fem mann-store Ascenta 27. mars i år. Ifølge Bloomberg betalte de 20 millioner dollar.

Utover å bekrefte kjøpet, har Google avstått fra å kommentere kjøpet av Titan i amerikanske medier.