Google blir beskyldt for brudd på amerikanske konkurranselover i et nytt søksmål anlagt ved en føderal domstol i California torsdag.

Det hevdes at selskapets hemmelige Android-avtaler har sørget for å opprettholde og utvide et ulovlig søkemonopol. Og som en konsekvens av dette har forbrukere blitt skadelidende med kunstig oppblåste priser på smarttelefoner og nettbrett.

Sentralt i søksmålet, som krever status som gruppesøksmål («class action»), er såkalte MOMA-avtaler (Mobile Application Distribution Agreements) som Google har med tilbydere av Android-baserte enheter.

Google tar seg som kjent ikke betalt for operativsystemet Android, men dersom maskinvare-produksenten ønsker å forhåndsintallere noen av Googles applikasjoner eller tjenester, så sørger MOMA-kontrakten for at de må inkludere alle. De må også godta visse andre betingelser, ifølge Recode.

I praksis skal det ikke være mulig å levere en Android-enhet for eksempel med bare Youtube, eller Chrome, eller Google Play, eller Gmail og så videre. Da må hele produktpakken tas med, inkludert at Google angis som standard søkemotor.

– Som Google vet godt aner ikke forbrukerne hvordan de bytter, eller de gidder ikke ta seg bryet med å bytte standard søkemotor på enhetene. Denne praksisen er dermed en svært effektiv metode for å sørge for at Google-søk blir brukt – heller enn noen av konkurrentenes søkeprodukter, heter det i søksmålet, som er anlagt av advokatfirmaet Hagens Berman på vegne av to privatpersoner i USA.

Google avviser påstandene. Søkegiganten sier også at Android og Googles tjenester fritt kan brukes uavhengig av hverandre.

– Alle kan bruke Android uten Google og alle kan bruke Google uten Android. Android har ført til større konkurranse innen smarttelefoner og har sørget for at forbrukere har fått flere valg og til lavere priser, sier selskapets talsmann Matt Kallman til Reuters.

Lila Tretikov (36) ble født i Moskva under den kalde krigen, men utvandret til New York som tenåring da Sovjetunionen kollapset.

Etter å ha lært seg engelsk tok hun ingeniørutdannelse ved anerkjente Berkeley University i California, blant annet med forskning innen maskinlæring.

I går ble 36-åringen utpekt til ny toppsjef i Wikimedia Foundation, og dermed øverste leder i stiftelsen bak det frie oppslagsverket Wikipedia.

Hun tar med seg svært solid erfaring både som teknolog og bedriftsleder fra teknologiselskaper i Silicon Valley de siste femten årene, og primært da innen virksomheter tett forbundet med åpen kildekode.

Det omfatter blant annet Sun Microsystems, der ingeniøren begynte sin karriere etter fullendt utdannelse i 1999, og ikke minst sist som teknologidirektør for SugarCRM der hun jobbet i til sammen åtte år.

Tretikov står også oppført som oppfinner bak en rekke innvilgede patenter, nært knyttet opp mot karrièren innen utvikling av forretningssystemer.

– Hun er smart, modig og upretensiøs, og vi mener hun har alle de kvalifikasjonene som stiftelsen behøver, skriver styreleder Jan-Bart de Vreede i en kunngjøring.

Den nye Wikimedia-bossen overtar stillingen fra avtroppende Sue Gardner ved månedsskiftet, melder Recode.

– Dette er stort, tenkte jeg da jeg mottok nyheten. Wikipedia er verdens femte mest besøkte nettsted og miljøet består av 80.000 aktive wikipedianere verden over. Oppgaven er også formidabel – intet mindre enn å gjøre summen av all menneskelig kunnskap fritt tilgjengelig for alle, sier Lila Tretikov i en uttalelse.

Ifølge Recode har hun imidlertid ikke selv vært bidragsyter til oppslagsverket, men hun har vært en ivrig leser i årevis.

EbokNorden, som er en norskeid distribusjonskanal for det nordiske ebokmarkedet, har inngått en avtale med bokhandlerkjeden, skriver bransjebladet Bok og samfunn.

Selv om EBokNorden har inngått denne avtalen, må hvert enkelt av forlagene de har avtale med si ja til å selge sine e-bøker via Barnes & Noble. De tre største norske forlagene, Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug, er ikke med i samarbeidet, men ellers deltar de fleste forlag, skriver fagbladet.

EbokNorden skal også være i dialog med e-bokgiganten Amazon.

Bok og Samfunns redaktør Dag H. Nestegard mener det er et spørsmål om tid før Amazon kommer til Norge, og at det er en del nervøsitet rundt dette i norsk bokbransje.

– I norsk bokbransje er det mange nyetableringer som driver med små marginer, og får Amazon en posisjon i Norge, kan det føre til at mindre forlag går over ende, sier Nestegard til Dagsavisen.

Google kunngjorde denne uken at selskapet fjerner alle muligheter for visning av annonser i Google Apps for Education. Tidligere har det vært mulig for administratorene å skru på slik visning i tjenester beregnet for høyere utdannelse, men dette valget er nå fjernet.

Dette betyr blant annet at dersom man er logget på Google Apps for Education og navigerer til Google.com, vil man ikke se annonser.

I tillegg har Google fjernet all skanning av e-post, vel å merke for annonseformål, i Apps-utgaven av Gmail som er beregnet for elever og studenter.

Ifølge Google berører dette omtrent 30 millioner studenter, lærere og administratorer.

Årsaken?
Det ble i fjor forsøkt etablert et gruppesøksmål mot Google på grunn av den annonserelaterte e-postskanningen. Flere studenter skal ha stått bak dette forsøket, som ble avvist av en domstol i mars i år. Deltakerne i forsøket kan fortsatt saksøke Google hver for seg. I første rekke dreier denne striden seg om brukernes kjennskap og samtykke til disse ordningene.

Uansett har dette forsøket på massesøksmål satt søkelyset denne skanningen, og selskapet har nå fjernet hos de brukerne hvor den kanskje oppleves som mest upassende.

Også andre
Det som ikke kommer like godt fram i kunngjøringen til Google, er at selskapet planlegger å gjøre tilsvarende endringer for alle Google Apps-kundene, det vil si også brukerne av Google Apps Business, Google Apps Government og brukere av eldre gratisversjoner. Det har ikke blitt gitt noe tidspunkt for dette, men Google lover å komme med en oppdatering om dette når det hele er ferdig rullet ut.

NetCom kom i dag med selskapet topp ti-liste over de mest solgte smartmobilene gjennom selskapets salgskanal i april. Denne gangen er det flere relativt store nyheter på listen.

Den mest gledelige er det faktum at HTC igjen er tilbake med en modell på listen, HTC One M8. Forrige gang var i september i fjor. Dermed er fire leverandører representert, for også Sony utfordrer fortsatt Apple og Samsung med to modeller på denne listen.

Nye toppmodeller fra de to store leverandørene har det likevel med å havne svært høyt oppe på listen. Samsung Galaxy S5 kom i salg hos NetCom først i midten av april, men har likevel greid å oppnå en andreplass. Samsungs toppmodeller har flere ganger greid å skyve Apples toppmodell ned fra førsteplassen i korte perioder. Det er en mulighet for at dette kan skje i alle fall i mai.

De ti mest solgte smarttelefonene hos NetCom i april 2014:

1 (1) Apple iPhone 5S
2 (ny) Samsung Galaxy S5
3 (2) Samsung Galaxy S4+
4 (3) Apple iPhone 4S
5 (4) Samsung Galaxy Note 3
6 (5) Sony Xperia Z1 Compact
7 (ny) HTC One M8
8 (6) Apple iPhone 5C
9 (8) Sony Xperia Z1
10 (7) Samsung S4 Active

Tallene i parentes er plasseringen i mars. Modellene som har falt ut av topp ti-listen er Apple iPhone 5 og Samsung Galaxy S3 LTE.

Listen til NetCom er rangert etter salgsvolum og baserer seg på smarttelefonsalget i 59 NetCom-butikker, på netcom.no, gjennom kundesenteret og hos forhandlere som selger NetCom.

Globalt
Flere analyseselskaper har kommet med foreløpige tall over markedsandelen til de ulike smartmobilleverandørene i årets første kvartal. Det mest oppsiktsvekkende er det faktum at Samsung nå, for første gang siden fjerde kvartal 2009, har tapt markedsandeler, sammenlignet med samme kvartal året før. Dette går fram av oversiktene til både Strategy Analytics og IDC. Men også Apple taper markedsandeler. Dette til tross for at begge selskapene har økt leveransene det siste året. Men veksten i leveransene er lavere enn den generelle veksten i markedet, som var på drøyt 30 prosent, dersom man tar gjennomsnittet av det de to analyseselskapene anslår.

Uansett bør man ta tallene i disse rapportene med en ganske stor klype salt, for tallene fra de to analyseselskapene spriker en hel del, også når det gjelder hvor mange enheter hver av leverandørene har levert i perioden. Det skyldes trolig at enkelte tall, som Apples, stammer fra leverandøren selv, mens en del andre tall er estimater.

IDC mener at veksten i markedet er så sterk at 2014 sannsynligvis vil bli et nytt rekordår. Men veksten er ujevnt fordelt. Sterkest er den i Asia, mens leveransene til Nord-Amerika har vært svake, noe som ifølge Strategy Analytics først og fremst skyldes endringer i subsidiene fra mobiloperatørene.

Det er særlig de kinesiske mobilleverandørene som tar markedsandeler fra Samsung og Apple, men foreløpig har ingen av dem noe særlig mer enn fem prosent markedsandel. Huawei har dog økt leveransene med 47,3 prosent det siste året, men Lenovos leveranser har økt med hele 63,3 prosent, ifølge IDC. De tilsvarende tallene hos Strategy Analytics er dog betydelig lavere. Tallene inkluderer ikke Lenovos oppkjøp av Motorola Mobility.

LG beholder femteplassen hos IDC, men selskapets vekst er for svak til å holde følge med det generelle markedet. Bakfra kommer kinesiske selskaper som Coolpad, Xiaomi og ZTE.

Den store veksten til de kinesiske selskapene skyldes først og fremst enorm salgsvekst i hjemlandet. 40 prosent av alle smartmobilene som ble levert i forrige kvartal, ble levert til det kinesiske markedet. De fleste av de kinesiske leverandørene har ingen eller temmelig liten tilstedeværelse i de mer modne markedene. Men lav pris og stadig bedre spesifikasjoner gjør at kinesiske produkter trolig ganske raskt vil begynne å spise av markedsandelene til de mer etablerte smartmobilleverandørene også her.

IDC forsøker seg på en prognose for hele 2014. Selskapet spår en vekst på 19,3 prosent fra 2013, da det ble levert omtrent én milliard smartmobiler globalt. Det betyr at IDC mener at veksten vil bremses betydelig fra de 39,2 prosentene man så i 2013.

– Den lavere vekstraten for 2014 bør ikke blir tolket som et tegn på at markedet har kommet så langt som det kan, sier Ramon Llamas, forskningsleder ved IDCs mobiltelefon-team, pressemeldingen.

– Faktisk vil det være mye å holde øye med. Apples inntog i Kina er helt i begynnelsen av hvor det kommer til å ende. Introduksjonen av Nokias Android-baserte X-serie, sammen Microsofts oppkjøp av Nokia [det vil si Devices & Services-divisjonen, red. anm.], markerer en ny æra for begge selskaper. En rekke andre selskaper utenom Samsung og Apple vil forsøke å nå nye posisjoner og markedsandeler, drevet av oppkjøp og nye strategier. Alt i alt er det en rekke dynamiske trender som er i ferd med å starte, noe som vil sørge for at det blir et interessant år, sier Llamas.

Tabellene nedenfor viser tallene fra henholdsvis IDC og Strategy Analytics.

Tekniske problemer førte til at enkelte brukere ikke fikk levert selvangivelsen da fristen nærmet seg onsdag kveld. Men 40 minutter før midnatt var det meste i orden.

Altinn meldte på Twitter i 23-tiden at det for tiden var tekniske problemer med nettportalen, og at de jobbet med å få løst problemene. Da var det bare én time til fristen for levering av selvangivelsen for 2013 gikk ut.

20 minutter senere kunne imidlertid portalen som sørger for elektronisk dialog mellom næringsdrivende og det offentlige, melde at det så ut til at problemet var løst.

– Enkelte brukere har opplevd problemer med å levere selvangivelsen i en periode mellom 22.30 og 23.00. Dette er nå løst, sier presseansvarlig Anne Kirkhusmo i Skatteetaten til NTB.

Hun lover at det ikke er krise om selvangivelsen skulle bli levert litt på overtid.

– Det er mulig å levere noe utover fristen for dem som har hatt problemer, sier hun.

Kirkhusmo kan ikke anslå hvor mange som hadde problemer, men sier at dette gjaldt enkelte brukere, og at svært mange allerede hadde levert da problemene oppsto. (©NTB)

Microsoft lappet i går det alvorlige sikkerhetshullet som rammer alle utgaver av Internet Explorer fra versjon 6 og nyere (MS14-021).

Den store overraskelsen er at de fikser nulldagssårbarheten også i Window XP, det 13 år gamle operativsystemet som egentlig ikke skulle få flere oppdateringer etter at støtten ettertrykkelig ble avsluttet forrige måned.

– Selv om vi bare har sett et begrenset antall målrettede angrep, så anbefaler vi kunder å installere denne oppdateringen umiddelbart, skriver Dustin Childs i Microsoft.

Han minner om at brukere flest har satt opp automatiske oppdateringer; da blir fiksen lastet ned og installert av seg selv. I motsatt fall kan det være lurt å aktivere Windows Update.

Det er neppe slik at Microsoft kommer til å rette kritiske feil i XP fremover. At de gjorde det denne gangen fremstår som et unntakstilfelle.

Noe av årsaken kan være at sårbarheten i IE har vært brukt i en pågående angrepskampanje mot amerikanske bedrifter, ifølge IT-sikkerhetsselskapet FireEye, som har døpt operasjonen «Operation Clandestine Fox» (hemmelig rev).

– Vi har valgt å tilby sikkerhetsoppdateringen også for Windows XP-brukere. XP er ikke lenger støttet av Microsoft, og vi anbefaler kunder om å bytte til et mer moderne operativsystem, som Windows 7 eller Windows 8.1, skriver Childs som er gruppeleder i Microsoft Trustworthy Computing.

Tidligere i uken sendte både amerikanske og tyske myndigheter ut råd der de anbefalte innbyggerne sine om å bruke en annen nettleser enn Internet Explorer inntil Microsoft fjernet sårbarheten.

Det har foreløpig ikke kommet så mange rapporter om faktiske angrep hvor Heartbleed-sårbarheten i OpenSSL har blitt utnyttet, til tross for at sårbarheten har berørt svært mange IT-systemer. Trolig skyldes det først og fremst at angrepene ikke har blitt oppdaget. Men i går kom BBC News med et oppslag om noen ganske oppsiktsvekkende innbrudd.

Det er nemlig ikke bare helt ordinære virksomheter og IT-brukere som har blitt rammet av sårbarheten. Også enkelte lukkede fristeder hvor kriminelle hackere, black-hats, samles og blant annet tilbyr sine tjenester og erfaringer, skal ha blitt berørt.

Ifølge BBC News har Heartbleed gjør det mulig for sikkerhetsforskere å få tilgang til fora som ellers har vært svært vanskelige å få tilgang til.

– Potensialet ved at denne sårbarheten berører blach-hat-tjenester er rett og slett enorme, forteller en fransk anti-skadevare-forsker som kalles for Steven K av BBC. Ifølge ham skal mange slike fora være sårbare for angrep med verktøy som utnytter sårbarheten.

Steven K skal selv benytte spesielt utviklede verktøy for å få tilgang til et par lukkede fora som kalles for Darkode og DaMaGeLaB.

– Darkode var sårbar, og dette forumet er et virkelig vanskelig mål. Ikke mange mennesker har mulighet til å overvåke dette forumet, men Heartbleed avdekket alt mulig.

På russiskspråklige DaMaGeLaB opplyses det nå at om innbruddet. Alle brukerpassordene har blitt slettet og brukerne må få tildelt nye.

Internett er historiens største anarkistiske eksperiment. Hundrevis av millioner mennesker skaper og konsumerer hvert minutt uante mengder digitale data som ikke er begrenset av internasjonal lov og rett.

Denne muligheten til fritt å kunne gi uttrykk for og samtidig spre meninger og holdninger har skapt det virtuelle landskapet vi ser i dag. Det eksisterer hyllemeter på hyllemeter med litteratur om internett, cyber og cybersikkerhet. Utfordringen er først og fremst at det meste av det som er skrevet befatter seg med tekniske og taktiske spørsmål.

Det som finnes offentlig tilgjengelig av drøftinger, føringer og beslutninger om strategiske forhold og problemstillinger i forhold til hvordan cyber og cybersikkerhet skal forstås, er nærmest ikke-eksisterende.

I desember 2012 ga den forrige regjeringen ut «Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet». Strategien ble utarbeidet av en tverrdepartemental arbeidsgruppe og beskriver hvordan de enkelte departementer og etater skal oppfylle sine respektive ansvar for å oppnå strategiens målsetting – nasjonalt tilfredsstillende informasjonssikkerhet.

Strategien plasserer også det koordinerende ansvar for informasjonssikkerhet i statlig sektor hos Justis- og beredskapsdepartementet. I mars i år fulgte Forsvarsdepartement opp strategien fra 2012 med sine «Retningslinjer for informasjonssikkerhet og cyberoperasjoner i forsvarssektoren». Bestemmelsene her går først og fremst ut på, på bakgrunn av ett sett av egenutviklede definisjoner av begreper i cyber, å regulere fordelingen av ansvar og myndighet innenfor denne sektoren. Begge dokumentene er viktige, men det er ikke nok.

Ulike begrep
Informasjonssikkerhet og cybersikkerhet – betyr begrepene det samme? Nei, de gjør ikke det, selv om begrepene brukes om hverandre, også i disse to dokumentene.

Informasjonssikkerhet har med sikring av informasjon å gjøre, uavhengig av om informasjonen er lagret digitalt eller ikke. Cybersikkerhet, derimot, dreier seg om sikring av ting som er sårbare via IKT. Det som karakteriserer cybersikkerhet, er at det som skal beskyttes må beskyttes på grunn av sikkerhetsutfordringene som følger av bruken av IKT. Nettopp av den grunn blir det helt feil å framstille informasjonssikkerhetsstrategien av desember 2012 som en nasjonal cybersikkerhetsstrategi. Det er den ikke, den har et annet perspektiv.

Alle strategiske cybersikkerhetsutfordringer må møtes i fellesskap – nasjonalt av en enhetlig, integrert tverrdepartemental innsats og internasjonalt i et gjensidig, flernasjonalt samarbeid. Men det synes ikke å fungere i tilstrekkelig grad i dag. For mye av det som avdekkes nasjonalt og internasjonalt om konkrete trusler og trusselaktører, blir behandlet som etterretninger og sikkerhetsgraderes. Når tilgangen på informasjon begrenses på denne måten, begrenser det muligheten for koordinert innsats.

Puslete
Etatskoordineringen når det gjelder cybersikkerhet virker fortsatt å være for puslete og lite effektiv. Når regjeringen gjennom prioriteringer i de siste statsbudsjettene betimelig øker ressursinnsatsen innen cybersikkerhet, sprer de den økte satsningen som løvepulver utover de enkelte departementer og etater.

Jeg innser at tverrdepartemental styring er utfordrende og vanskelig. For å få det til når det gjelder cybersikkerhet, trenger vi noen som har ansvar for og myndighet til å styre departementenes samlede cybersikkerhetsinnsats og som kan kraftsamle ressurser på tvers av departementsgrenser.

Det vi også trenger er å få på plass er en politisk forankret, nasjonal, sektorovergripende cybersikkerhetsstrategi som blant annet må beskrive for forsvars- og justissektoren (statens maktapparat), hva handlingsrommet er for hva de kan planlegge med å bruke av offensive og defensive virkemidler i beskyttelsen av nasjonal kritisk informasjonsinfrastruktur.

For at en nasjonal strategi for cybersikkerhet skal tjene hensikten og ikke bli «nok et dokument» som bare arkiveres, må strategien dekke behovene for alle berørte parter, fastslå den enkeltes ansvar og legge til rette for at de skal kunne løse sine oppgaver. Og, ikke minst, cyberhendelser kan ikke fortsette å bli behandlet i samsvar med statens «sektoransvarsprinsipp»!

Samarbeid på tvers
I et grenseløst og virtuelt domene som cyber er det ingen sektorer. Vi står alle ovenfor den samme trusselen. Det som trengs er en enhetlig, strategisk ledet og koordinert innsats av og fra alle «aksjeeiere». Samarbeid på tvers av alle sektorer, offentlig og privat, er en kritisk suksessfaktor hvis vi skal lykkes i å oppnå en tilfredsstillende cybersikkerhet.

De utfordringene som samfunnet vårt har når det gjelder cybersikkerhet, kan takles bedre og sårbarheten kan reduseres. Men da trenger vi både en revitalisert forpliktelse til integrert innsats fra statens side og en privat sektor som er villig til å bruke økte ressurser på å sikre sine systemer.

En slik forsterket innsats vil også kreve at landets innbyggere forstår og aksepterer at våre felles goder er helt avhengig av en velfungerende, nettverksbasert og digitalisert informasjonsinfrastruktur og ikke minst at den må sikres bedre.

Googles tv-pinne, Chromecast, har solgt svært godt siden den ble offisielt lansert i Norge i midten av mars.

– Pågangen etter Chromecast har så å si vært uten sidestykke siden lanseringen og salget tok av umiddelbart etter at vi hadde lagt produktet ut for salg på nett. Vi så raskt at vi ble nødt til å bestille en ny ladning på 40 000 eksemplarer for ikke å gå helt tomme, sa innkjøpsdirektør for Lyd og Bilde i Elkjøp, Andreas Westgaard, i en pressemelding for et par uker siden. Først på dette tidspunktet ble enheten også tilgjengelig i fysiske butikker. Det er nå mange nettbutikker som selger enheten, men en rekke av nettbutikkene selger den for betydelig mer enn den veiledende prisen på 290 kroner.

Fram til begynnelsen av februar var utvalget av applikasjoner som støttet Chromecast svært begrenset. Men siden enheten ble åpnet for alle utviklere, har det dukket opp applikasjoner til Android eller iOS fra en rekke aktører, som enten tilbyr støtte for eget innhold eller tilgang til innhold brukeren skaffer på annet vis. I tillegg gjøres stadig mer innhold tilgjengelig for overføring fra Chrome-nettleseren når tillegget Google Cast Extension er installert.

Dette gjelder også innhold fra norske aktører. I slutten av mars kunngjorde NRK at selskapets video- og radioarkiv er tilgjengelig for Chromecast via Chrome. Foreløpig støttes ikke live-sendinger.

Det finnes også uoffisiell Android-app for visning av NRK via Chromecast.

I begynnelsen av april kunngjorde TV 2 at TV 2 Sumo er tilgjengelig for Chromecast via Chrome, samt i TV 2 Sumo-appen for Android. Det loves støtte i iOS-appen etter hvert.

I dag kunngjorde Beat at musikktjenesten har fått støtte for Chromecast. Også denne er tilgjengelig gjennom Chrome. Men Beat har fått ferdig støtten i iOS-appen først. En Android-versjon skal være rett rundt hjørnet.

Chrome-utvidelsen Videostream for Google Chromecast gjør det mulig å spille av videofiler lagret på en pc eller nettverksdrev via Chromecast, uten å måtte bruke en medieserver. Ny funksjonalitet blir stadig lagt til.

I går kom det en melding om at det skal være mulig å vise presentasjoner via Chromecast, dersom presentasjonene er lagret på Google Disk (Drive). Det er uklart om dette er offisiell og globalt tilgjengelig funksjonalitet, men ifølge tilbakemeldingene på meldingen ser det ut til å fungere for mange.