Android-økosystemet er stort og mangfoldig, med svært mange interessenter og konkurrerende tjenester. I alle fall dersom man beveger seg ut av de delene som kontrolleres av Google. Denne åpenheten bidrar til økt konkurranse, men også til en hel del forvirring. Et eksempel på dette er en opplevelse som nylig har blitt beskrevet av den spanske utvikleren Ander Webbs, som står bak Android-appen ADW Launcher.

Mandag denne uken fikk nemlig Webbs en e-post om at han hadde fått en konto i Nokia Store, at ADW Launcher allerede var blitt opplastet og at det eneste han behøver å gjøre for at appen skal bli tilgjengelig for brukere av Nokia X-mobiler er å tillate at Nokia Store-teamet kontakter ham.

Det er tydelig at Webbs har null forståelse for hvorfor appen hans plutselig har havnet i Nokia Store. Han påpeker dog at e-posten han har fått, faktisk er sendt fra Opera, men det framgår at både han og andre mistenker at det kan dreie seg om en uautorisert kopi.

Tilsynelatende var Geek første presseorgan til å omtale dette tilfellet. Men der har saken kommet så tidlig at oppklaringen ikke har kommet med.

I diskusjonen som følger dukker det nemlig opp ganske mye informasjon om hva som faktisk har skjedd. Det virkelig sentrale er at Opera har gitt Nokia distribusjonsrettigheter for gratisapplikasjoner som opprinnelig tilbys gjennom Opera Mobile Store. Informasjon om dette skal ha blitt sendt til registrerte utviklere i Opera Mobile Store i februar.

Men Webbs har ikke lastet opp applikasjonen sin til Opera Mobile Store heller.

Forklaringen på det hele er det Anna Melnychuk i Opera Software som til slutt kommer med. Det er hun som sendte e-posten til Webbs.

– 09.09.2010 registrerte du deg på Handster og lastet opp appene dine der. Handster ble kjøpt av Opera i september 2011, noe du også ble informert om via e-post 29.02.2012, skriver Melnychuk.

Hun beklager dog forvirringen som denne ukens e-post har skapt for Webbs og sikkert en del andre.

– Denne e-posten er uformell. Jeg ønsket bare å informere deg om ytterligere kanaler for distribusjon av appene dine. Vær snill å godta min unnskyldning. Dersom du ønsker det, kan vi slette appene dine fra Nokia X Store, skriver Melnychuk i et svar til Webbs’ Google+-innlegg.

Webbs virker fornøyd med svaret og svarer at han ønsker at appene hans skal gjøres tilgjengelige for i Nokia Store. Enkelte andre som har opplevd det samme, er mer kritiske fordi de opplevde dette allerede for flere måneder siden, uten noen beskjed før nå.

Melnychuk svarer på dette at e-posten som nå har blitt sendt ut, er den tredje invitasjonen som har blitt sendt.

Om ikke annet forteller historien at man bør være nøye med utformingen av slik e-post, slik at de ikke oppfattes som spam, raskt kommer til poenget og gjør det helt tydelig hva hensikten med e-postmeldingen egentlig er.

Lima (NTB-AFP): Myndighetene i en by i Peru har satt inn en flåte droner for å få bukt med kriminalitet gjennom øyne i lufta.

Prøveprosjektet i Huancayo i Andesfjellene har fått navnet «Eagle Eye» og har en prislapp på rundt 50.000 dollar (300.000 kroner), opplyser ordfører Dimas Aliaga.

Målet med de fem førerløse flyene er ifølge ham «å hjelpe politiet med å identifisere forbrytere» i Huancayo, som har drøyt 320.000 innbyggere.

Private selskaper betaler for prosjektet. Hver drone er koblet til et kontrollsenter.

– Bildene dronene overfører, kan bli sendt direkte til en politibetjents Google-briller i tillegg til kontrollsenteret, sier Aliaga. (©NTB)

I fjor ga W3C med weboppfinner Tim Berners-Lee i spissen grønt lys for innføring av kopilås (DRM-teknologi) som del av HTML5-standarden.

Det var et kontroversielt valg, som ifølge kritikere representerte et brudd på selve grunnidéen om en fri og åpen web.

Enkelte brukte sterke ord som at Berners-Lee hadde forrådt sin egen oppfinnelse, og gjort knefall for den mektige filmindustrien, som krever kopibeskyttelse av videoinnhold for å ivareta sine rettigheter.

På den annen side argumenterer tilhengerne for at nettlesere må kunne tilby beskyttet videoinnhold uten plugins som Silverlight og Flash, som ikke støttes på mobil.

Mozilla, utgiveren av Firefox, har lenge forsøkt å stå imot innlemmelsen av det kontroversielle tillegget Encrypted Media Extension (EME) som åpner for avspilling av beskyttet innhold, men nå kaster også de inn håndkleet.

– Vi er kommet til et punkt der Firefox-brukere må bytte til andre nettlesere hvis de vil se innhold med DRM-beskyttelse. Derfor har vi besluttet å implementere EME i våre produkter, og starter med desktop-utgaven av Firefox.

Det skriver teknologidirektør i Mozilla Andreas Gal i en kunngjøring, uten at det fremgår noen tidsplan for implementeringen.

– De fleste av våre konkurrenter og innholdsindustrien har valgt å omfavne W3Cs EME-spesifikasjon. Derfor hadde ikke vi noe annet valg enn å følge etter, slik at også våre brukere kan nyte innholdet de ønsker.

Han erkjenner at dette har vært «en vanskelig og ubehagelig beslutning», og et valg de tar på tross av stiftelsens visjon om en fri og åpen web.

Samtidig mener han at dette gjør Mozilla i stand til å påvirke veien videre for DRM-beskyttelse av innhold i nettlesere, og være en «forkjemper for brukerne og deres rettigheter».

Andreas Gal redegjør videre for hvordan de har valgt å implementere kopilås for innhold i Firefox.

Han krydrer forklaringen med flere av argumentene de har mot løsningen.

– Fra et sikkerhetsperspektiv er det viktig for Mozilla at all kode i nettleseren er åpen, slik at brukere og sikkerhetseksperter kan se og granske koden.

Paradokset for åpen kildekode-baserte Mozilla er at DRM-systemer i sin natur er avhengig av at kildekoden er proprietær og lukket.

– I tillegg har DRM-løsninger ofte også lite gunstige personvern-egenskaper. For å låse innhold til enheten din brukes typisk «fingeravtrykk», en teknikk for å samle inn data om brukerens enhet. Med begrenset innsyn er det vanskelig å si hvor mye av denne informasjonen som lekkes til serveren, skriver Gal.

Mozilla sier de har valgt å implementere W3Cs EME-spesifikasjon på en måte som tilfredsstiller innholdbransjens krav, men samtidig forsøkt å gi brukerne så mye kontroll og åpenhet som mulig.

De kommer ikke unna det som har vært beskrevet som en «svart boks» med proprietær kode, selve DRM-modulen som skal dekode innholdet. Her har Mozilla valgt å basere seg på Adobe CDM.

EME er som kjent bare et grensesnitt mot selve kopilåsløsningen. Adobe CDM-modulen vil ikke bli lastet direkte i Firefox. I stedet har Mozilla valgt å kjøre den i en såkalt virtuell sandkasse, som er basert på åpen kildekode.

På denne måten skal DRM-systemet i bakkant ikke kunne hente ut «fingeravtrykk» eller data om og fra brukernes enhet.

– Akkurat slik plugins fungerer i dag, så vil selve CDM-modulen bli distribuert av Adobe, og er ikke inkludert i Firefox. Nettleseren vil laste den ned fra Adobe og aktivere den etter brukerens samtykke, skriver teknologidirektøren i et blogginnlegg.

Samsung kom i dag med en offisiell unnskyldning til ansatte som har pådratt seg kreft under produksjon av selskapets databrikker.

Det var styreformann Kwon Oh-hyun som onsdag morgen leste opp en kunngjøring som ble kringkastet på lokale tv-stasjoner.

– Vi er lei oss for hvordan denne vanskelig saken har vært håndtert, og benytter anledningen til å uttrykke vår oppriktige unnskyldning til alle berørte, sa Kwon, ifølge Business Week.

Den sørkoreanske elektronikkgiganten er verdens største produsent av blant annet smarttelefoner og minnebrikker.

Nå lover de å utbetale erstatning til kreftrammede ansatte, eller etterlatte i tilfeller der ansatte er døde.

– Flere ansatte ved våre produksjonsanlegg har vært rammet av leukemi og andre uhelbredelige sykdommer, noe som også har ført til enkelte dødsfall, vedgår Kwon.

Forholdet har vært knyttet til eksponering mot farlige kjemikalier i prosessen med å utvinne databrikker. Men selv om Samsung nå tilbyr erstatning innrømmer de ingen slik kobling.

Sammen med unnskyldningen er dette likevel nok til å unngå en rekke søksmål, ifølge The Guardian.

Samsung har vært under press etter at folkevalgte i Sør-Korea i forrige måned tok opp saken.

I et forslag til vedtak i parlamentet het det at 243 personer var blitt alvorlig syke ved brikkeproduksjonsanlegg i landet siden 1990-tallet. 114 av disse hadde hyre hos Samsung.

Ingen kjede er sterkere enn det svakeste leddet, og det gjelder også e-post og faren for avlytting. Sender man en e-post, fra en e-postklient eller et webgrensesnitt, hjelper det lite om man benytter krypterte forbindelser dersom ikke mottakeren gjør det samme. Men det er et ledd til som ikke så mange tenker på, nemlig forbindelsen mellom e-postserverne som avsenderen og mottakeren bruker.

Så lenge avsender og mottaker benytter samme e-postserver, er faren avlytting mer begrenset. Men sender man en e-post fra jobben til for eksempel Gmail, kan situasjonen være en helt annen. I utgangspunktet er ikke denne trafikken kryptert i det hele tatt, med mindre begge parter støtter kryptering av SMTP (Simple Mail Transfer Protocol) ved hjelp av STARTTLS.

Googles e-posttjeneste er blant dem som støtter STARTTLS og som har gjort det ganske lenge, men det er langt fra sikkert at e-postserveren til arbeidsplassen din gjør det.

Facebook sender ut fryktelig mye e-post og har på bakgrunn av dette gjort en undersøkelse om hvorvidt andres e-postservere kan motta e-postmeldingene via en kryptert forbindelse.

Facebook-rapport
I et blogginnlegg som ble publisert i går, skriver e-post-integritets-ingeniøren Michael Adkins i Facebook at 76 prosent av alle unike MX-vertsnavn som mottar e-post fra selskapet, nå støtter STARTTLS. Resultatet av dette er at 58 prosent av e-postvarslene som sendes ut, overføres kryptert fra Facebook og fram til mottakerserveren. Det er ikke oppgitt hvorfor den krypterte andelen av e-post ikke er høyere, men trolig skyldes dette at det er flere mye brukte e-posttjenester som ikke støtter STARTTLS mellom e-postservere.

Omtrent halvparten av den krypterte e-posten er kryptert med utgangspunkt i et gyldig sertifikat. For den andre halvparten er det brukt opportunistisk kryptering. Det betyr at serverne blant annet har forhandlet seg fram til hvilken chiffersuite som skal benyttes, men at sertifikatet som har blitt presentert ikke har bestått valideringen.

Årsaker til at valideringen av sertifikatet har feilet, kan blant annet være at sertifikatet er signert av domenet selv i stedet for en sertifikatautoritet, at sertifikatautoriteten anses som upålitelig, at domenenavnet som er oppgitt i sertifikatet ikke stemmer nøyaktig overens med domenet brukt av serveren, eller at sertifikatets gyldighetstid er utløpt.

Av e-postserverne som støtter STARTTLS, tilbyr 74 prosent Perfect Forward Secrecy, noe som blant annet innebærer at det genereres nye nøkler til hver økt eller melding.

Det mest brukte chiffersuiten er ECDHE-RSA-RC4-SHA or DHE-RSA-AES256-SHA. Facebook synes det er bekymringsverdig at AES128-SHA er den nest mest brukte chiffersuiten, siden den ikke støtter Perfect Forward Secrecy.

Oppfordring
Facebook mener at STARTTLS definitivt har nådd kritisk masse, men at det fortsatt er rom for forbedringer. For det første oppfordrer selskapet bransjen til å samarbeide om å utvikle bedre verktøy som kan bidra til å forhindre at sertifikater utgis til feil domenenavn, noe som ifølge Facebooks tall er den vanligste årsaken til opportunistisk kryptering må benyttes. Dernest oppfordrer Facebook alle til å rulle ut støtte for nettopp opportunistisk kryptering via STARTTLS, noe som tross alt er bedre enn ingen kryptering.

Det finnes flere tjenester hvor man kan sjekke om e-posttjenesten man benytter har støtte for STARTTLS. Den norske tjenesten starttls.info er enkel å bruke. En relativt ny oversikt hva som støttes av noen av de mest brukte e-posttjenestene blant norske brukere, finnes her.

Tjenesten CheckTLS.com tilbyr på sin side mer detaljerte resultater.

Sikkerhetsspesialisten Per Thorsheim skrev i februar i år et innlegg om e-postsikkerheten til våre politiske partier. Ikke alle ser ut til å ta dette særlig alvorlig.

Som digi.no omtalte i går, har EU-domstolen kommet med en dom som betyr at søketjenester som Google i mange tilfeller må slette lenker som inneholder personopplysninger, dersom den berørte personen ber om dette. Et eksempel på et søk som inneholder personopplysninger er søk etter personnavn. Dommen vil primært ramme lenker til irrelevante og utdaterte personopplysninger. Men ifølge advokat Ingvild Næss i Advokatfirmaet Thommessen er ikke dette den eneste konsekvensen av dommen.

– EU-domstolen slår fast at søkemotorene behandler personopplysninger når de finner informasjon som omhandler enkeltpersoner, indekserer dette automatisk, lagrer og gjør det tilgjengelig. Søkemotoren er ansvarlig for at denne behandlingen skjer i henhold til personvernregelverket. For Norges vedkommende, personopplysningsloven. Den praktiske konsekvensen er nesten uoverstigelig for søkemotorene. De har ansvar for at de til enhver tid behandler opplysninger riktig og ikke sitter på opplysninger i større grad enn de har grunnlag for. Vi må analysere konsekvensene av dommen nærmere, forteller Næss til digi.no.

– Det at søkemotorene ikke har noe eierskap til eller kjenner innholdet av personopplysningene de videreformidler, fritar ikke for ansvar. Jeg ser at konklusjonen i ulike nettfora nå er at automatiserte algoritmer ikke er noe skjold mot personvernrettigheter.

På spørsmål om når opplysningene egentlig skal slettes, svarer hun at det gir ikke dommen noe svar på, men at de generelle bestemmelsene i personvernlovene ligger i bunnen for dette.

– EU-domstolen anerkjenner at det er kryssende hensyn her, både søkemotoren og allmennheten har legitime interesser som kan gå på tvers av personverninteressene. Det må gjøres konkrete vurderinger basert på den generelle lovgivningen. Dette blir en krevende øvelse for søkemotorene, mener Næss.

Hun ser avgjørelsen i sammenheng med EUs personvernreform og EU-domstolens dom knyttet til datalagringsdirektivet nylig.

– I kjølvannet av Snowden-saken har EU markert klart at personvernet skjerpes. Dette stiller strenge krav i praksis til oppfølgingen hos bedriftene. Med den nye EU-forordningen som er på trappene, kan bedriftene få inntil fem prosent av global omsetning i bøter. Bedriftene må søke nødvendig råd og ta personvern på alvor, avslutter hun.

Datatilsynet

– Det viktigste i denne dommen er at søkemotoren pålegges en plikt de ikke har hatt tidligere til å fjerne indekseringen av visse typer innhold. Terskelen er høy, men dersom innholdet ikke er relevant, feilaktig, er overskuddsinformasjon eller uten aktualitet, har også Google et ansvar for hva som kommer opp i søkene, sier direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, til NTB.

Dommen berører dog ikke bare Google, men også andre søketjenester som indekserer tredjepartsinnhold.

– Nå slår EU-domstolen fast at søkemotorene har et ansvar for innholdet. Det er et nytt prinsipp. Men denne dommen har også andre sider som har betydning for det frie søk og den frie informasjonsinnhentingen. Her overlates vurderinger til en søkemotor mens jeg mener de burde gjøres av en redaksjon og en redaktør. Jeg ser både gode og dårlige sider ved dette, og er vel litt i midten, sier Thon.

Et betydelig antall personer mister jobbene sine hos SAP, som ledd i en modernisering av virksomheten. Skytjenester skal bli viktigere på bekostning av programvarelisenser.

Målet med omstillingen er ikke å bli færre ansatte, bedyrer selskapet overfor nyhetstjenesten Bloomberg.

For samtidig med kuttene planlegger den tyske programvaregiganten å rekruttere nye, slik at de ved årsskiftet vil ha en større stab enn dagens 67.000 medarbeidere.

– Dette er et bredt tiltak som favner hele selskapet. SAP skal bli mer effektive, heter det i en uttalelse fra pressekontakt James Dever.

Han ønsker ikke å tallfeste hvor mange som blir nedbemannet.

Ifølge analytiker Ray Wang ved Constellation Research dreier det seg om en masseoppsigelse som berører flere tusen ansatte.

Turbulens og maktkamp
SAP er verdens største leverandør av bedriftsprogramvare og eneste IT-gigant med hovedsete i Europa.

Selskapet har ikke foretatt store kuttrunder siden 2009 da 3000 årsverk ble nedbemannet.

Etter det som har vært beskrevet som en maktkamp i ledelsen har SAP den siste tiden mistet flere store navn.

Det inkluderer blant annet lederen for skysatsningen, Shawn White, som ifølge Wall Street Journal slutter denne uken. I forrige uke ble det kjent at teknologisjef Vishal Sikka overraskende gikk på dagen. Sikka var visjonæren bak analyseboksen SAP Hana («High Performance Analytic Appliance»).

Under selskapet generalforsamling neste uke, den 21. mai, forsvinner også ordningen med to sidestilte toppsjefer i Bill McDermott og Jim Hagemann Snabe. Sistnevnte har tidligere kunngjort at han går av for å bruke mer tid på familien. Det er ventet at aksjonærene går inn for at McDermott da blir konsernsjef alene.

IDC-analytikeren Francisco Jeronimo har på Twitter kommet med et veldig kort, men likevel interessant utdrag fra IDC-rapporten ConsumerScape 360, nemlig hva forbrukere oppgir som de viktigste faktorene for deres valg av smartmobil.

Undersøkelsen viser at mer enn 50 prosent av kundene oppgir batteritiden som en viktig faktor ved valg av smartmobil. Det er ingen andre egenskaper som, uavhengig av plattform, er i nærheten av å bli nevnt så ofte av kundene.

Hvilket operativsystem enheten har, anses overraskende nok ikke som like viktig. Bare 32 prosent av dem som har valgt en iOS-enhet oppgir dette som en viktig faktor, men andelen er på 40 prosent blant Windows Phone-kundene.

Enkel bruk anses som en viktig faktor av 39 prosent av iOS-kundene, men bare av hver tredje Android-kunde. Windows Phone-brukerne er nesten like opptatt av dette som iOS-kundene.

Skjermstørrelsen har stor betydning for Android-kundene (37 prosent), men relativt liten betydning for iOS-kundene (22 prosent). Apples mobiler har mindre skjerm enn det som nå er vanlig for de to andre plattformene.

Selv om leverandør eller varemerke ikke kommer veldig høyt oppe på listen, er det en viktig faktor for 32 prosent av iOS-kundene. Bare 25 prosent av kundene som kjøper seg en Android- eller Windows Phone-telefon mener at leverandøren har stor betydning.

IDC survey finds “Top 10 Smartphone Purchase Drivers” (Source: IDC’s ConsumerScape 360) (by IDC Michael DeHart) pic.twitter.com/AS2VjrEF2x

— Francisco Jeronimo (@fjeronimo) May 12, 2014

Ifølge Jeronimo er undersøkelsen basert på svar fra 50 000 personer i 25 land.

London (NTB-TT-AFP): Den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA ønsker oversikt over all datatrafikk i verden, skriver Edward Snowdens medhjelper Glenn Greenwald i sin nye bok.

Den amerikanske journalisten og Edward Snowden jobbet sammen med å avsløre organisasjonens omfattende overvåking i fjor. Tirsdag lanserte Greenwald boken «No Place to Hide» i Storbritannia.

– NSAs mål, som de er svært nær å oppnå, kan oppsummeres i en setning som går igjen i mange dokumenter: Samle alt, sier Greenwald til Sveriges Radio.

I boken beskriver han 56 hittil hemmelige NSA-dokumenter. Dokumentene beskriver blant annet hvordan NSA prøver å finne ut hvordan man kan overvåke surfing på internett fra passasjerfly. Greenwald skriver også at det installeres overvåkingsutstyr i amerikanskprodusert datautstyr.

I tillegg til de nye avsløringene om NSA-dokumenter, forteller Greenwald at Snowden reagerte svært behersket da NSA offentliggjorde identiteten hans.

– Da vi spurte hvordan han kunne sove så godt når alt dette sto på, svarte han at han følte seg veldig komfortabel med det han hadde gjort, skriver Greenwald.

– Dessuten har jeg nok få dager igjen med en god pute, så jeg får nyte dem, skal Snowden ha spøkt om faren for å bli straffet for lekkasjene. (©NTB)

Forbrukerrådet mener Apples vilkår for skylagringstjenesten iCloud gjør brukerne tilnærmet rettsløse. Nå blir Apple klaget inn for Forbrukerombudet for brudd på markedsføringsloven.

En stor gjennomgang som Forbrukerrådet gjorde i vinter av en rekke nettbaserte lagringstjenester, viste at vilkårene i den 8.600 ord lange teksten blant annet innebar at Apple selv kan avslutte brukerkontoene uten å oppgi grunn eller varsle på forhånd, noe som kan føre til tap av viktige data for brukerne.

– Apple gir seg selv friheten til når som helst å endre vilkårene for bruk av lagringstjenesten og etterlater med det brukerne tilnærmet rettsløse, sier fagdirektør Finn Myrstad i Forbrukerrådet til Aftenposten.

– Lovbrudd
Forbrukerrådet mener at vilkårene er ensidige og bryter med både norsk og europeisk lov og har derfor klaget inn datagiganten for Forbrukerombudet.

Apple ønsker ikke å kommentere saken.

Det er ikke første gang at Forbrukerrådet klager inn Apple. I 2009 måtte Apple gi etter i saken om kopisperrer på nedlastede musikkfiler fra iTunes, og ble nødt til å fjerne sperren. (©NTB)