Googles Android-sjef, Sundar Pichai, kom i natt med en svært kort kunngjøring. I en Google+-melding skriver han at det er flott å se at Gmail-appen nå har passert 1 milliard installasjoner.

Gmail er riktignok ikke det første programvarekomponenten i Google Play som passerer en milliard installasjoner, for Google Play Services har gjort det allerede for en stund siden. Men dette dreier seg om et funksjonsrammeverk, ikke en separat applikasjon.

Selv om tallet er rekordhøyt, kan man diskutere hvor imponerende det er. For Gmail er forhåndsinstallert på de aller fleste Android-enheter, og det er mange måneder siden Google oppga at det var blitt aktivert mer enn én milliard Android-enheter.

Det er dog verdt å legge merke til at apper som Google Search, Google Maps og YouTube ikke har nådd milliarden ennå, selv om også disse er forhåndsinstallerte på de aller fleste av enhetene. I alle fall dersom man kun regner med Android-utgavene. Samtlige tilbys også til iOS. Der er ikke installasjonstallene tilgjengelige, men det er liten tvil om at flere av Googles apper også er populære også på iOS.

Installasjonstallene sier ingenting om hvorvidt appene faktisk brukes.

(OPPDATERT 13.30)

Norsk Helsenett var fredag midlertidig ute av drift på grunn av strømbrudd, opplyser Helsedirektoratet.

En rekke nasjonale løsninger i helsevesenet som kjernejournal, Helsenorge.no, Helsepersonellregisteret, Legestillingsregisteret, Adresseregisteret og RESH ble berørt.

Tjenestene gikk i svart ved 11-tiden, men før klokken 13 var de fleste av dem på vei opp igjen, ifølge administrerende direktør Håkon Grimstad i Norsk Helsenett.

Norsk Helsenett er et statsforetak som legger til rette for elektronisk informasjonsutveksling mellom aktører i helse- og omsorgssektoren. Pasientjournalene går ikke over dette nettet, og e-resept ble ikke rammet.

Helsedirektoratet mener driftsstansen ikke har fått noen negative konsekvenser.

– Vi antar at dette har vært helt uproblematisk, sier Anne-Lise Härter, avdelingsdirektør for kjernejournal og e-resept i direktoratet.

Driftsstansen skjedde under rutinemessig testing av strømforsyningens reservestystemer.

– Denne gangen fungerte ikke systemet som skal slå inn når strømmen forsvinner, sier Grimstad til NTB. (©NTB)

Grunnet strømbrudd er Nasjonalt helsenett midlertidig ute av drift. Kjernejournal, Helsenorge og registre er berørt http://t.co/Wi4sCtLOab

— Helsedirektoratet (@Helsedir) May 16, 2014

Meltwater med den norske IT-gründeren Jørn Lyseggen i spissen har tapt kampen om å kjøpe opp sin svenske konkurrent Cision.

Begge selskapene er store innen nettbasert medieovervåkning og kan skilte med kunder verden over.

I våres begynte Meltwater å kjøpe seg opp i rivalen, som er børsbotert i Stockholm. I budkrigen som fulgte ble selskapet priset til nærmere 1 milliard kroner etter at Meltwater økte sitt kontantbud i flere runder.

Vilkåret var minst 70 prosent aksjonæraksept, men sjansene for å gå seirende ut i budkampen med det amerikanske investeringsselskapet GTCR/Blue Canyon var ifølge nyhetsbyrået Reuters små.

Ved siste opptelling kontrollerte Meltwater 15,3 prosent av Cision-aksjene, langt unna forutsetningen i budet om å overta resten.

I en pressemelding fredag kunngjør Meltwater at de trekker budet.

For tre uker siden varslet GTCR at de eier 71,9 prosent av selskapet, og kunngjorde samtidig at de ikke har til hensikt å selge unna.

Meltwater ble etablert i Oslo i 2001, da under navnet Magenta. De har kontorer i 27 land og mer enn 20.000 kunder.

En feil i Telenors fastnett førte til at nødetatene i Oslo fredag morgen hadde store problemer med å motta nødsamtaler. Post- og teletilsynet varsler at det vil følge opp hendelsen.

– Det er klart det er alvorlig når nødnummer er vanskelige å nå. Vi avventer Telenors forklaring, og vi følge opp dette konkrete tilfellet, sier avdelingsdirektør Einar Lunde i Post- og teletilsynet til NTB.

Like etter klokken 3.30 natt til fredag varslet Oslo politidistrikt at de hadde store problemer med nødnumrene 02800 og 112. Telenor opplyser at det var en feil ved fasttelefoni-nettet i østlandsområdet som også rammet nødnumre.

– Da feilen oppsto, gjorde vi de nødvendige undersøkelsene og reparasjoner for å rette det opp, sier informasjonssjef Knut Sollid i Telenor til NTB.

Feilen oppsto 3.39, og Telenor fikk den første feilmeldingen klokken 4.30. Feilen ble rettet 7.15, og en knapp time senere var det var full kapasitet igjen.

Politiet i Oslo sier til NTB at de sannsynligvis ikke har gått glipp av noen alvorlige hendelser natt til fredag og fredag morgen.

Sammenbrudd til nødnumre skjedde sist i mars i år, da et strømbrudd i en telesentral førte til at folk på Sunnmøre ikke kunne ringe til nødnummer. I november 2012 var flere Telenor-kunder i Nordland uten mobildekning, fasttelefon og bredbånd i en natt, og i mai i fjor virket ikke nødnumrene på Svalbard. (©NTB)

Telenor gjør endringer i toppen.

Henrik Clausen (50), Katja Christina Nordgaard (52) og Pål Wien Espen (49) er utpekt til konserndirektører og trer inn i telegigantens konsernledelse.

Det fremgår av en pressemelding fredag.

Clausen skal lede en ny sammenslått enhet for strategi og digital. Han kommer fra stillingen som leder for Telenors mobiloperatør i Malaysia, med det velklingende navnet DiGi.

Videre blir det etablert en ny felles Corporate Affairs-funksjon som samler områdene myndighetskontakt, kommunikasjon og samfunnsansvar under ledelse av Katja Christina Nordgaard.

Nordgaard har vært Norges ambassadør til Thailand, Kambodsja og Myanmar og begynner i Telenor i begynnelsen av august.

Pål Wien Espen rykker på sin side opp fra juridisk direktør til konserndirektør, noe Telenor oppgir understreker viktigheten av selskapets juridiske arbeid.

– Telenor opererer i stadig mer komplekse markeder og våre omgivelser er i kontinuerlig endring. Den nye organiseringen bidrar til å gi oss nødvendig fleksibilitet til å ta en ledende rolle i den digitale fremtiden, sier konsernsjef Jon Fredrik Baksaas.

Den nye konsernledelsen i Telenor vil etter dette bestå av:

• Jon Fredrik Baksaas, konsernsjef
• Richard Olav Aa, konserndirektør og Chief Financial Officer
• Sigve Brekke, konserndirektør og leder av asiatiske operasjoner
• Kjell Morten Johnsen, konserndirektør og leder for europeiske operasjoner
• Hilde Tonne, konserndirektør og leder av Group Industrial Development
• Henrik Clausen, konserndirektør og leder for Strategi og Digital
• Jon Erik Haug, konserndirektør og leder for People Development
• Berit Svendsen, konserndirektør og leder for Telenor Norge
• Katja Christina Nordgaard, konserndirektør og leder av Corporate Affairs
• Pål Wien Espen, konserndirektør og leder av Group Legal

Ifølge Dagens Næringsliv trer Rolv-Erik Spilling nå ut av konsernledelsen.

Det ble advart mot al-Qaidas bruk av kryptering for skjult kommunikasjon over internett allerede ved årtusenskiftet.

Dette var før angrepene 11. september 2001 da kaprede passasjerfly pløyde inn i Pentagon og World Trade Center.

Terrornettverket har siden 2007 benyttet seg av et krypteringsprogram kalt Mujahedeen Secrets, men byttet i fjor brått til nye verktøy, ifølge en fersk rapport.

Det skjedde få måneder etter at den amerikanske avhopperen Edward Snowden lekket de topphemmelige dokumentene om etterretningsorganet National Security Agency (NSA), ifølge rapporten fra Recorded Future.

Recorded Future er et svensk oppstartselskap innen blant annet kybersikkerhet og «big data» trusselanalyse (fortid, nåtid og fremtid) med blant annet CIA på kundelisten.

Ifølge rapporten tok al-Qaida i fjor høst i bruk tre nye krypteringsverktøy, blant annet et program kalt Tashfeer al-Jawwal med støtte for de mobile operativsystemene Android og Symbian.

Tidspunktene for skiftet virker ikke tilfeldig, og blir av analytikerne sett i klar sammenheng med Snowden-lekkasjene. De avslørte som kjent at NSA har evne til å dekode enorme mengder kryptert nettrafikk og innhold, både gjennom utnyttelse av sårbarheter og svakheter de har lyktes plante i kryptostandarder.

Amerikanske myndigheter har tidligere advart at lekkasjene vil kunne svekke landets sikkerhet, og gjøre arbeidet med å fange opp trusler vanskeligere.

Rapporten til Recorded Future sier ingenting om hva slags kryptering de nye vertøyene som terrornettverket angivelig har tatt i bruk benytter seg av, eller i hvilken grad løsningene kan regnes som sikrere eller vanskeligere å knekke.

– Kan slå tilbake på dem
Den kjente sikkerhetseksperten Bruce Schneier tviler på at USAs etterretning vil bli negativt påvirket.

Snarere tvert imot, skriver han i et blogginnlegg.

Han mener terroristenes egne krypteringsverktøy kan slå tilbake på dem.

– Dette [at al-Qaida tar i bruk nye krypteringsverktøy] tror jeg bare vil hjelpe amerikansk etterretning. Kryptografi er vanskelig, og sjansen for at et hjemmesnekret produkt er bedre enn godt studerte åpen kildekode-verktøy finner jeg lite sannsynlig, kommenterer Schneier.

Glenn Greenwald avslører et femtitalls nye NSA-dokumenter i sin ferske bok «Overvåket. Edward Snowden, NSA og overvåkningsstaten» som hadde verdenslansering på tirsdag.

Blant avsløringene er hvordan USAs spionorgan avskjærer pakker med datautstyr for å plante hemmelige bakdører, før forsendelsene går videre til kunder verden over.

Det inkluderer bildene vi bringer i denne saken, som viser NSA-agenter fra spesialavdelingen Tailored Access Operation (TAO) i aksjon med å manipulere en Cisco-ruter.

«Slike operasjoner er noe av det mest fruktbare TAO driver med, fordi det skaper en forhåndsinstallert adgang til nettverk det ellers ville vært vanskelig å hacke seg inn i verden over», skriver etterretningsorganisasjonen i det interne notatet.

Det fremgår at pakkene blir åpnet forsiktig, før utstyret senere manipuleres på en egen arbeidsbenk eller «ladestasjon». I sjargongen brukt av e-tjenesten blir det plantet en såkalt «beacon», men selve metoden er ikke nærmere angitt.

Antakelig dreier det seg om flashoppgradering av enhetenes fastvare, eller annen planting av programvare dypt i systemet, men tidligere avsløringer har vist at NSA ikke går av veien for å legge inn også egen maskinvare, som små kretskort og radiosendere.

En etterretningsoffiser fra NSA beskriver operasjonen på følgende måte, ifølge boken.

– Slik fungerer det: Forsendelser av nettverksutstyr (servere, rutere, etc) som skal leveres til våre mål verden over blir snappet opp. Så blir de omdirigert til et hemmelig sted der Tailored Access Operations/Access (AO-S236)-ansatte, med støtte fra Remote Operations Center (S321), sørger for å installere beacon-implantatene direkte i målenes elektroniske enheter. Disse enhetene blir så lagt tilbake i pakkene og plassert tilbake i transitt til det opprinnelige bestemmelsesstedet. Alt dette skjer med støtte fra etterretningsmiljøets partnere og de tekniske trollmennene i TAO.

En rekke spørsmål melder seg om hvem som hjelper NSA med å stanse forsendelsene kan være. Tollvesenet og postdistributørene er opplagte kandidater.

Frykter enorme tap
En tankesmie beregnet i fjor at amerikansk IT-bransje risikerer å tape uhyggelig mange milliarder dollar på kundeflukt, etter avsløringene av USAs massive overvåking.

Hvis markedsandelen falt 20 prosent ville landets nettskyleverandører alene gå glipp av 35 milliarder dollar over tre år.

Hva med maskinvare? På samme måte har utstyrsleverandørene all grunn til å frykte konsekvensene ved redusert tillit til sikkerheten i pc-ene, serverne, lagringssystemene og nettverksutstyret de selger.

Cisco publiserte i går et blogginnlegg som langt på vei bekrefter at denne frykten er reell.

– En rekke medier har denne uken rapportert om en alvorlig påstand; at NSA kompromitterer IT-produkter på vei til kunden, inkludert Cisco-produkter. Vi følger amerikansk lov (…) og bør kunne stole på at myndighetene ikke tukler med den lovlige leveransen av våre produkter i den form vi har produsert dem. Å gjøre noe annet kenker personvernet til individer og virksomhet verden over, og det undergraver tilliten til hele bransjen vår, skriver selskapets juridiske direktør Mark Chandler.

Selv om NSA har fått mest oppmerksomhet, er den amerikanske etterretningstjenesten langt fra alene om å stå bak kontroversiell masseinnsamling av data via blant annet internett.

Government Communications Headquarters (GCHQ) er ansvarlige for den britiske signaletterretningen og er tett knyttet til NSAs mange ulike overvåkningsprogrammer, ifølge dokumentene Edward Snowden har lekket. Mye av denne virksomheten har klart framstått som rettsstridig, også i Storbritannia.

Den britiske personvernorganisasjonen Privacy International har derfor anmeldt GCHQ for potensielt å ha infisert millioner av datamaskiner og mobile enheter globalt med skadevare, i samarbeid med NSA. Ifølge Privacy International gir dette etterretningstjenestene mulighet til å skru på kameraer og mikrofoner på brukernes utstyr, lytte til deres samtaler og å spore brukernes posisjon.

Anmeldelsen er levert til Investigatory Powers Tribunal, et juridisk organ som uavhengig av den britiske regjeringen, og med medlemmer utnevnt av dronningen, behandler klager på overvåkning gjør av offentlige etater. Dette er det eneste juridiske organet som har makt til å etterforske atferden til i alle fall etterretningsorganisasjonene Security Service (MI5), Secret Intelligence Service (MI6) og nevnte GCHQ.

Privacy International har anmeldt GCHQ for brudd på menneskerettighetene.

– Infeksjonene med ondsinnet programvare, som åpner for skjult inntrengning i enheter og livet til vanlige mennesker, er så invaderende at den er inkompatibel med demokratiske prinsipper og menneskerettighetsstandarder. Videre, gitt at GCHQ og NSA ikke har noen klar, rettmessig autoritet til å utføre hacking, noe som ville ha vært straffbart dersom det ble gjort av en privatperson – er deres atferd ulovlig og må stanses umiddelbart, skriver Privacy International i en pressemelding. Det kreves også at alt materiale som har blitt ervervet på ulovlig måte, må ødelegges.

– Hacking-programmet som foretas av GCHQ er den moderne ekvivalenten til at regjeringen tar seg inn i huset ditt, gjennomsøker dokumentarkiver, dagbøker, journaler og korrespondanse, før de planter mikrofoner i alle rommene du går inn i. Etterretningstjenester kan gjøre alt dette uten at du får vite om det og invadere privatlivet til enhver, rundt omkring i verden, ved hjelp av noen få klikk, hevder Privacy Internationals direktør, Eric King, i pressemeldingen.

– Alt dette skjer i hemmelighet, uten noen offentlig debatt eller klar, rettmessig autoritet. Vilkårlige fullmakter som dette inngår i bestemmelsene til diktaturer, ikke demokratier. Ubegrenset, ikke-regulert spionasje av denne typen fra myndighetene er antitesen til rettsstyre, og myndighetene må holdes ansvarlige for sine handlinger, sier King.

Dette antas å være første den gang etterretningstjenesters bruk av hackerverktøy utfordres juridisk i Storbritannia.

Helt konkret er det artiklene 8 (rett til privatliv) og 10 (rett til ytringsfrihet) i Den europeiske menneskerettskonvensjonen som Privacy International mener blir krenket av GCHQ.

Post- og teletilsynet (PT) la i dag fram en rapport om det norske markedet for elektronisk kommunikasjon 2013. Kort oppsummert øker stadig datatrafikken, samtidig som at vi samlet bruker mindre penger på slike tjenester enn i 2012. Likevel øker investeringene i bransjen til mer enn 8 milliarder kroner, noe som er over 600 millioner kroner mer enn i 2012. I tillegg kommer 1,8 milliarder kroner som ble investert i 4G-frekvenser i desember i fjor.

Den største veksten i investeringene skjedde i fibernettet, og det er også her det er størst vekst i antallet abonnenter. Ved årsskiftet fantes det knapt 1,8 millioner abonnementer på fast bredbånd i private husholdninger. Av disse var omtrent 470 000 basert på fiber, noe som er nesten 80 000 flere enn et år tidlige. I den samme perioden falt antallet xDSL-abonnementer med 45 000.

Av operatørene for fiberaksess til privatmarkedet har Viken Fiber vokst kraftig. Selskapet, som er en del av Altibox-samarbeidet, har økt sin markedsandel fra 9,5 til 19,9 prosent på et år og har dermed passert både Telenor og Lyse Fiber.

Hastighet
Økt utbredelse av fiber bidrar til økte hastigheter, selv kabel-tv-basert bredbånd og VDSL-teknologier også bidrar. Andelen som nå har nedstrømshastighet på 30 megabit per sekund eller mer, har økt fra 12,7 til 19,2 prosent på det år. Samtidig har andelen som ikke har mer enn 10 megabit per sekund nedstrømshastighet blitt redusert fra 50,8 til 40,5 prosent.

Antallet dedikerte abonnementer for mobilt bredbånd er synkende i privatmarkedet. PT mener at dette skyldes at flere bruker smartmobilen som tilgangspunkt til internett, for eksempel mens de bruker nettbrett. For datatrafikken i mobilnettet vokste med 55 prosent i fjor, og 56 prosent i 2012.

Omsetningen i sluttbrukermarkedene gikk likevel ned med 453 millioner kroner, til knapt 30,9 milliarder kroner. Av denne omsetningen står Telenor for 49,7 prosent, noe mindre enn året før.

Tidligere har omsetning i mobilmarkedet kompensert for fallet i delmarkeder som fasttelefoni, men i fjor sank også omsetningen av mobiltjenester.

Hele rapporten fra Post- og teletilsynet er tilgjengelig her.

EU-domstolens dom mot Google angående personers rett til å få slettet lenker til irrelevant eller utdatert informasjon i søkeresultatene om seg selv. Google tvinges nå til å behandle alle slike forespørsler og risikerer milliardbøter om selskapet nekter.

Reaksjonene fra internettsamfunnet har ikke latt vente på seg. En av de som har gått hardest ut, er Wikipedia-grunnleggeren, Jimmy Wales.

– Dette er en av de mest vidtrekkende dommene om internett-sensur jeg noen sinne har sett, sa ha i et intervju med BBC Radio 5 i går. Deler av intervjuet er gjengitt her.

Wales sier at han ikke tror denne dommen vil bli stående særlig lenge.

– Hvis du studerer det nærmere, gir det ikke mye mening. De ber Google… du kan klage på noe og bare si at det er irrelevant , og så er Google nødt til å ta en avgjørelse om det, sa Wales.

– Det er en vanskelig ting for Google å gjøre, spesielt dersom selskapet risikerer å bli holdt juridisk ansvarlige dersom selskapet gjør noe misforstår på noen måte.

Wales mener vi normalt vil anse at den som publiserer informasjonen er den som har hovedansvaret.

– Google bare hjelper oss med å finne de tingene som finnes på nettet, sa Wales. Han regner med at Google vil fortsette å kjempe kraftig mot slike krav om sletting av lenker i søkeresultatene.

– Jeg tror det motsatte ville være tåpelig, fordi dersom de begynner å håndtere alle som hyler om et bilde de publiserte i forrige uke, så kommer det til å bli veldig vanskelig for Google, sa Wales.

Kommentarer
BBC News siterer i artikkelen også uttalelser om dommen, fra både tilhengere og motstandere.

– Antagelsen som internett-selskaper og andre har gjort om at de kan bruke folks personlige informasjon på hvilken måte de måtte ønsker, er feil og kan bare skje fordi det juridiske rammeverket i de fleste stater fortsatt er i forrige århundre når det gjelder eiendomsrett innen personlig informasjon, sier det britiske parlamentsmedlemmet David Davis til BBC News.

– Resultatet er enten en uhyggelig parallell til Kinas indre sensur av søkeresultater, eller et digert insitament for teknologi-investeringer til å komme seg til helvete ut av Europa. Ingen av delene er formodentlig i nærheten av å være et ønsket resultat, uttaler Guardian-journalisten James Ball.

EU-kommisjonen

Også Viviane Reding, EU-kommissær for justis, grunnleggende rettigheter og EU-borgerskap, omtaler dommen på sin Facebook-side. Kanskje vel så interessant som selve innlegget, er et svar hun gir til noen av dem som har kommentert det.

– Selvfølgelig kan ikke rettet til å bli glemt være absolutt (et poeng som retten har bekreftet), akkurat som at retten til personvern ikke er absolutt. Det er andre, fundamentale rettigheter som retten til å bli glemt må balanseres med – slik som ytringsfrihet og pressefrihet. Det er derfor hver sak er nødt til å vurderes på eget grunnlag. Det er nettopp dette som er ånden til det foreslåtte EU-regulativet om datavern, som først beskytter friheten til mediene og ytringsfriheten (folk vil IKKE kunne endre eller slette historien), og som dernest ber en organisasjon gjøre alle fornuftige tiltak for å informere alle andre organisasjoner, som prosesserer data, at en enkeltperson har bedt dem om å slette enhver lenke til de personlige dataene, og enhver kopi av disse som de måtte ha, skriver Reding.

– Reglene som kommisjonen har foreslått er godt balanserte og har ingenting å gjøre med sensur. De som antyder dette, har ikke lest hva kommisjonen har foreslått, avslutter Reding, samtidig som at du lenker til nettopp kommisjonens forslag.

Google-formann Eric Schmidt mener på sin side at dommen på langt nær balanserer riktig mellom retten til å bli glemt og retten til å vite. Dette fortalte han selskapets aksjonærer i går, ifølge Wall Street Journal.