I natt presenterte Samsung sine nye toppmodeller i nettbrett-kategorien, og satte først og fremst fokus på skjermteknologi.

Ifølge selskapet har de nye modellene de beste skjermene Samsung har noensinne produsert.

Det er snakk om to brettstørrelser, 10.5 tommer og 8.4 tommer. Begge skjermtypene er av SuperAMOLED-typen, og i pressemeldingen skriver Samsung at opplevelsen med å se på film, spille spill og utføre andre visuelle oppgaver blir stadig viktigere. Derfor er skjermen i så stor grad i fokus.

Skjermen skal ha eksepsjonelt høy kontrast, slik at bildene blir dypere og mer realistiske. Fargemetning og skarphet skal også automatisk justeres avhengig av hvilken applikasjon som brukes.

Oppløsningen på begge variantene er 2560×1600 piksler.

I tillegg til dette, er de to modellene av Galaxy Tab S de tynneste og letteste brettene til Samsung, der begge er 6,6 mm tynne. 10,5 tommers-modellen veier 465 gram med bare Wi-Fi, og 467 gram med 4G. 8,4 tommers-modellen veier 294/298 gram i tilsvarende konfigurasjoner.

Samsung nevner også kraftig teknologi under panseret, med Exynos 5 Octa-brikke, som består av en 1,9 GHz firekjernet prosessor, en 1,3 GHz firekjernet prosessor og 3 GB med RAM. Det er støtte for microSD-kort og opptil 32 GB lagring. Operativsystemet er Android KitKat 4.4.

Brettene bruker også den samme fingeravtrykk-leseren for å låse opp maskinvaren som Galaxy S5-mobiltelefonene til selskapet.

Det finnes også en del bonusmuligheter, for eksempel støtte for å besvare telefonoppringninger med brettene selv om smarttelefonen ikke er i nærheten, en egen barnemodus og flere varianter av beskyttelse for skjermen samt et eksternt tastatur.

Sammenkoblingen mellom brett og mobil benytter seg av Samsungs SideSync-programvare, som innebærer at man parrer en Galaxy S5-mobil og nettbrettet over samme Wi-Fi-forbindelse. Deretter kan man både ta samtaler og få tilgang til alle mobilens applikasjoner og medier via nettbrettet, uten å måtte røre telefonen i det hele tatt. Man kan også overføre medier mellom enhetene på denne måten.

Galaxy Tab S skal finnes i norske butikker fra 4. juli, og vil koste 5299 kroner for toppmodellen med størst skjerm og 4G, 4390 kroner for 10.5-modellen uten 4G, 4399 kroner for 8.4-modellen med 4G og 3499 uten 4G.

Apple sendte i dag ut en melding der de advarer at i svært sjeldne tilfeller kan noen av deres mobilladere være brannfarlige.

Det gjelder ladere solgt i Europa, inkludert Norge, og den aktuelle modellen ble solgt fra oktober 2009 til september 2012.

Laderen fulgte med en rekke av iPhone-modeller: 3GS, 4 og 4S. Den ble også solgt som separat tilbehør. Det er altså trygt å regne seg frem til at det er mange millioner ladere som vil måtte skiftes ut.

Apple vil sørge for at alle som leverer de laderne det gjelder, vil få en erstatning tilsendt gratis.

Den potensielt brannfarlige typen lader har modellnummeret A1300. Dette nummeret er tydelig markert på undersiden av laderen.

De trygge erstatningsladerne har modellnummer A1400. Dette er den samme ladertypen som følger med nyere iPhone-modeller – 5 og 5S. Disse er altså ufarlige å bruke.

For å bytte lader, kan man ta med den aktuelle laderen, sammen med iPhone-enheten (den trengs for å verifisere serienummer), til en forhandler (oversikt finnes her) eller mobiloperatør. Mobiloperatørene vil delta i utskiftningsprogrammet fra 18. juni.

EU-dommen mot Google som gir europeiske personer «rett til å bli glemt», gjelder også for andre søketjenester, inkludert Microsofts Bing. Dette er selvfølgelig Microsoft klar over. Men til nå har selskapet i liten grad kommet på banen i denne saken. I dag kan personer søke om å få slettet enkeltresultater fra søke basert på personens navn i Google. Selv om lenken slettes hos Google vil den fortsatt være tilgjengelig i tilsvarende søkeresultater hos Bing, Yahoo og andre søketjenester fra selskaper som har avdelinger i Europa.

SearchEngineLand skriver at Microsoft denne uken har publisert en kunngjøring på selskapets Bing-sider med noe informasjon om hvordan Bing forholder seg til EU-dommen.

– Vi jobber for tiden med en spesiell prosess for de EU-innbyggere som ber om blokkering av spesifikke, personvernrelaterte søkeresultater på Bing som svar på søk etter deres navn, skriver Microsoft.

– Siden det har blitt stilt mange spørsmål om hvordan den nylige dommen fra EU-domstolen skal implementeres, vil utvikling av et passende system ta tid. Vi vil snart tilby ytterligere informasjon om å lage forespørsler, heter det i kunngjøringen.

Det å sende en forespørsel til Google eller Bing utgjør ingen garanti for at uønskede søkeresultater om en selv vil bli fjernet. Hver forespørsel vil bli behandlet individuelt av søketjenesten, og eventuelt også av det relevante landets personvernmyndigheter, før en endelig avgjørelse vil bli tatt. Google har oppgitt at selskapet under behandlingen veie personvernlovene opp mot offentlighetens rett til å få kjennskap til og formidle informasjon.

Facebook annonserte i går en ny måte å presentere reklame til sine brukere på, og unngikk ikke kontrovers denne gangen heller.

Ifølge selskapet er de i ferd med å rulle ut mer direkte annonsevisninger, som baserer seg på nettleserhistorikken til brukerne. Ut fra tilbakemeldinger fra brukerne mener Facebook at man ønsker seg annonser som er mer relevante for det man faktisk er interessert i, og hittil har det sosiale nettverket basert seg i hovedsak på informasjon fra sider man liker og lignende.

Nå vil de legge til informasjon fra nettsider man besøker og applikasjoner man bruker. Ifølge Facebook bruker mange andre selskaper allerede lignende løsninger.

Som et eksempel: Hvis man ønsker å kjøpe en ny TV, og søker etter TV-tilbud på nettet og mobile applikasjoner, vil Facebook etter hvert kunne vise deg annonser nettopp for TV-er eller øvrig hjemelektronikk. Dette basert på data hentet fra utsiden av Facebook.

Selskapet påpeker imidlertid at det skal være fullt mulig å reservere seg mot denne typen datainnsamling. For mobiler finnes det innstillinger i iOS og Android som sperrer for dette. For å blokkere datainnsamling for nettsider, må man gå inn på nettsiden til Digital Advertising Alliance, der man aktivt må krysse av for at Facebook (og andre leverandører) skal slutte å samle inn annonsedata via nettleseren.

Det er viktig å påpeke at denne datainnsamlingen kun gjelder for USA per i dag, men Facebook bekrefter at den nye måten å vise reklame på vil rulles ut globalt i løpet av de kommende månedene.

Samtidig vil Facebook gi oss mer kontroll over hvilke reklamer og annonser vi ser. Selskapet introduserer derfor et verktøy som skal forklare nøyaktig hvorfor de gitte annonsene kan sees – for eksempel at man er interessert i nettopp TV-er – og dermed vil det være mulig å blokkere alle fremtidige annonser som er relatert til denne type innhold.

Også denne tjenesten rulles ut i USA først, og resten av verden over de kommende månedene.

Google Chrome er i stor grad basert på åpen kildekode, men modulen som sørger for at nettleseren også støtter PDF-dokumenter, har lenge vært blant unntakene.

Nå har det skjedd en endring på dette området. PDF-biblioteket har blitt gjort til et eget åpen kildekode-prosjekt som har fått navnet PDFium. Det er Chrome-evangelisten François Beaufort som skriver dette. Prosjektet har en BSD New-lisens som gjør at koden kan brukes overalt så lenge copyright-informasjonen er vedlagt. Biblioteket inkluderer støtte for å vise, søke i, fylle ut skjemaer i og skrive ut PDF-filer.

Det som er litt spesielt, er at PDF-teknologien er levert av Foxit, som leverer ett av de mest brukte alternativene til Adobe Reader.

– Foxit er beæret over å ha blitt valgt som PDF-leverandøren til åpen kildekodeprosjektet PDFium. Vår plattformuavhengige programvareteknologi med høy ytelse og nøyaktighet vil hjelpe utviklere overalt med å ta i bruk kraftig PDF-teknologi når de skaper innovative applikasjoner, sier Eugene Xiong, grunnlegger og styreleder i Foxit, i et blogginnlegg.

Foxit skriver at åpen kildekode prosjekter som dette er avhengige av fellesskapet som støtter det. Selskapet lover derfor å delta som medlemmer i fellesskapet, blant annet i diskusjonsgrupper. I tillegg vil selskapet tilby opplæring og profesjonelle tjenester til dem som ønsker støtte på et slikt nivå. Foxit tilbyr også et eget, kommersielt PDF SDK som deler den underliggende teknologien som er inkludert i PDFium.

– Uansett om utviklere foretrekker åpen kildekode-modellen gjennom PDFium-prosjektet, eller et kommersielt SDK, tilbyr Foxit programvaren og tjenestene som gjør at utviklingsteam lykkes med PDF, sier markedsdirektør i Foxit, Frank Kettenstock.

Googles e-posttjeneste, Gmail, har flere hundre millioner brukere. Mange av disse har aldri gitt e-postadressen sin til mer enn noen få utvalgte. Det å få tak i samtlige på en enkel måte ville være som en drøm for enhver spammer, men også for andre med ønsker å gjøre mer skade.

Oren Hafif, som kaller seg selv for sikkerhetsentusiast, avslørte i går at han har funnet en metode som gjorde det mulig for ham å lage en liste over alle e-postadressene i Googles e-posttjeneste. Dette inkluderer ikke bare gmail.com-adresser, men også adresse med domenenavnet til bedriftskunder av Google. Dette skriver Wired.

I Gmail er det mulig for en bruker å gi andre Gmail-brukere tilgang til til brukerens e-post via innstillinger på denne siden. Når man aktiverer dette, sendes det en e-post til den andre brukeren. E-posten inneholder blant annet to lenker som mottakeren kan klikke på for enten godta eller avvise muligheten om å få tilgang til den aktuelle kontoen.

Det er URL-en som benyttes for å avvise forespørselen som Hafif fant interesse for. Når man klikker på denne, kommer man til en side som bekrefter at man har avvist forespørselen. På denne siden er e-postadressen til den aktuelle kontoen oppgitt. Men e-postadressen er ikke en del av URL-en, som kan se omtrent slik ut:

https://mail.google.com/mail/mdd-f560c0c4e1-oren.hafif%40gmail.com-bbD8J0t6P6JNOUO36vY6S_pZJy4

E-postadressen som faktisk er oppgitt i URL-en, er i utgangspunktet adressen til den som har blitt innvilget tilgang. I dette tilfelle Gmail-adressen til Hafif.

Det Hafif fant ut var at det var mulig å få responssiden for avviste forespørsler til å vise andre Gmail-adresser dersom han endret den ti tegn lange heksadesimalkoden i URL-en over.

Ved å bruke et egnet verktøy kunne Hafif raskt sende forespørsler til adresser med alle mulige kombinasjoner av heksadesimalkoden. Det som i utgangspunktet begrenset forsøket, var Googles anti-bot-beskyttelse, som stoppet det hele etter omtrent 30 000 forespørsler. Men også dette greide Hafif å omgå på en enkel måte.

På bakgrunn av informasjonen fra Hafif har Google rettet problemet og gitt Hafif en dusør på 500 dollar. I kommentarene til blogginnlegget forsvarer Hafif selv til en viss grad at størrelsen på dusøren fra Google ikke var større, men ber likevel leserne om å tenke seg hvor mye penger en spammer eller et land ville ha gitt for en slik mulighet.

Ifølge Wired skal Google først ha nektet å utbetale noen dusør i det hele tatt – uvisst av hvilken grunn. Men selskapet skal senere ha skiftet mening.

Mindre erfarne databrukere kan ofte beskyldes for å ikke passe på sikkerheten bra nok, blant annet ved å bruke forutsigbare passord som er lette å gjette seg frem til.

Man har gjerne samtidig et bilde av hackere som sikkerhetsbevisste individer som aldri ville gått i samme fellen som vanlige brukere.

Antivirus-selskapet Avast! har imidlertid funnet ut det motsatte.

Ved å gå gjennom tusenvis av lekkede passord , samt 40.000 eksempler på passord som Avast! har samlet i løpet av årevis med bekjemping av farlig programvare, kom selskapets ekspert frem til et utvalg av 1.601 passord som grunnlag for statistikken.

Ifølge selskapets undersøkelser er passordene til hackere ofte overraskende enkle. Kanskje ikke like enkle som «123456», men de fleste av dem inneholder kun små bokstaver, og i snitt er de bare seks bokstaver lange. Bare en veldig liten del av passordene er lengre enn tolv tegn. Det lengste passordet hadde 75 tegn, og var mest sannsynlig autogenerert.

Kun cirka ti prosent av passordene kan beskrives som vanskelige å gjette eller knekke, men mange av disse er også lagret i vanlig tekst, noe som gjør det langt mindre sikre.

Ni prosent av passordene er ord hentet rett fra ordboka.

Mange hackere bruker slang og internett-uttrykk, men skiller sjelden mellom store og små bokstaver, og bruker spesialtegn sjelden.

Det store spørsmålet er hvilke ord som brukes oftest. Ifølge Avast! er det to ord på fire bokstaver som dominerer. «Hack» er det ene ordet, det andre ordet egner seg ikke på trykk. Dessuten er det mange variasjoner av uttrykk som «pass», «root» og «hax».

Totalt sett, snittpassordet til en hacker vil være maksimalt seks tegn langt, bestå av små bokstaver og tall, samt være hentet rett fra ordboka.

Norske mobilnett må sikres bedre mot bortfall av strøm. Det er Post- og teletilsynet (PT) som krever dette. Eierne av mobilnettene i Norge, det vil si Telenor Norge, TeliaSonera Norge, Mobile Norway og ICE Norge, må umiddelbart starte arbeidet med å sikre at brukerne har tilgang til tjenester selv om strømmen blir borte.

Ifølge PT virker mobilnettene i dag fra null til to timer etter strømbrudd på svært mange steder.

– Dette er for lite, sier PT-direktør Torstein Olsen i en pressemelding.

– I et samfunn som er helt avhengig av elektronisk kommunikasjon, må brukerne ha visshet om at tjenestene virker i en forutsigbar periode, også uten strøm i mobilnettene, sier Olsen.

Vedtaket til PT innebærer at utstyret i mobilnettene må ha reservestrømkapasitet på minst fire timer i risikoutsatte områder, og to timer i byer med mer enn 20 000 innbyggere og på steder som er mindre risikoutsatte.

– Skillet mellom byer og distrikter er i hovedsak gjort fordi vi mener at det er ekstra grunner til å sikre lenger «levetid» i mobilnettene når en krise rammer i grisgrendte strøk. I de største byene er det færre strømbrudd og de har vanligvis kortere varighet, sier Olsen.

Det er ofte stormer, flom og skred som fører til langvarige strømutfall.

Tidsfrist
Det er ikke noen liten jobb som nå står foran mobilnetteierne. Ifølge PT er det flere tusen basestasjoner som må oppgraderes, og eierne må potensielt bygge om utstyrshytter og lignende, for å sikre reservestrømkapasitet i tråd med vedtaket.

Derfor har PT gitt netteierne en frist på fem år å gjennomføre kravet i tettstedene og distriktene. I de største byene er fristen på åtte år. Men PT krever altså at arbeidet startes umiddelbart.

Økt robusthet
Ved langvarige strømbrudd vil to til fire timers reservestrømkapasitet ikke være nok. Derfor har PT parallelt med det nye vedtaket også satt i gang et program som skal sikre mobiltjenester i minst tre døgn ved strømbrudd. Men dette skal kun gjelde for et avgrenset dekningsområde i hver kommune. Hensikten er først og fremst å kunne bedre lokal krisehåndtering under slike utfall. Dette tiltaket vil ifølge PT forutsette statlig finansiering.

I år gjennomføres PT, mobilnetteierne og Fylkesmannen i utvalgte fylker pilotprosjekter knyttet til dette programmet i syv kommuner.

Det er en kjent situasjon at Microsofts mobile operativsystem, Windows Phone 8, fortsatt henger etter når det gjelder utvalget av applikasjoner, sammenlignet med konkurrenter som iOS og Android.

Situasjonen blir imidlertid stadig bedre ved at flere relevante og viktige applikasjoner ankommer Windows Phone-plattformen.

Det nyeste tilskuddet er Pinterest, nettstedet som lar brukerne dele interesser og kuriositeter via et felles brett-aktig system.

Den offisielle Pinterest-appen er nettopp blitt sluppet til Windows Phone 8 og 8.1. Fra før finnes det dedikerte apper for tjenesten for iOS og Android.

Det ser imidlertid ut til at opplevelsen er noe begrenset per i dag. Pinterest-appen er tydelig merket med beta-status, og er først og fremst en snarvei til den mobilsentriske nettsiden til nettverket. Det er lagt inn noen Windows Phone-spesifikke funksjoner, men opplevelsen er ikke spesielt integrert med operativsystemet.

Ifølge Engadget vil Pinterest lytte til tilbakemeldingene, og videreutvikle appen i tiden fremover.

Pinterest melder samtidig at de ruller ut en mer avansert søkefunksjon til sin nettside (den har allerede vært tilgjengelig på iOS og Android). Det nye søket er mer kontekstsensitivt og bidrar til mer konkrete forslag når man søker etter nøkkelord.

Det skal sies at noen app-utviklere velger samtidig å trekke sine applikasjoner fra Windows Phone. For eksempel svenske Nordea, som forteller rett ut at det er en liten minoritet av brukerne deres som benytter seg av Windows Phone, og butikkjeden 7-11, som ikke oppgir en offisiell grunn til at de tar bort appen.

Den populære Twitter-klienten Tweetdeck, som er nyttig for brukere som krever litt mer avansert funksjonalitet enn den grunnleggende Twitter-nettsiden gir, var nede i flere timer i går kveld.

Det var eierne selv, Twitter, som skrudde av klienten, etter at en potensiell sikkerhetsfeil ble oppdaget av mange brukere.

Det kom flere rapporter om merkelige meldinger som har dukket opp i pop-up-vinduer. Dette skjedde gjerne når man bare leste en melding, og man kunne potensielt blitt sendt videre til andre nettsider eller retweete meldinger uten å ville det.

Kilden til sikkerhetshullet skal ha vært XSS, en svakhet som også tidligere ble påpekt av sikkerhetseksperter som et problem hos Tweetdeck, selv om det etter sigende ikke innebærer noen virkelig seriøse sikkerhetsproblemer. XSS oppstår når en webapplikasjon samler inn ondsinnet data fra en bruker.

wtf?! pic.twitter.com/B18fUIat2j

— Kevin Smith (@OfficialKLS) June 11, 2014

Mer oppsiktsvekkende er hvordan hullet ble oppdaget i denne omgang. Det ser ut til at det var en ung, østerriksk bruker som førte til feilen ved en feiltagelse. Han twitret en melding som inneholdt et hjertetegn kombinert med litt HTML, noe som burde ikke ha dukket opp på Twitter på en korrekt måte. Det gjorde det, og førte videre til at XSS-svakheten dukket opp igjen.

Ob das wohl funktioniert: Test ♥

— Firo Xl (@firoxl) June 11, 2014

Brukeren, som heter Florian og er 19 år, skal ikke ha vært klar over de opprinnelige XSS-problemene til Tweetdeck.

Sikkerhetshullet ble til slutt fikset etter noen timers nedetid, og applikasjonen skal nå fungere som normalt.