Det er ikke første gang det avdekkes potensielle farer med USB-tilkoblingen, som så godt som alle forholder seg. Det har tross alt lenge vært mulig å spre skadevare via USB-minnepinner.

Denne gangen er det imidlertid verre. Ifølge sikkerhetsekspertene Karsten Nohl og Jakob Lell kan datamaskiner kapres via USB-enheter, gjennom sårbarhet i selve fastvaren (firmware) i enhetene. Dermed kan ondsinnet programvare forbli skjult og i realiteten være umulig å fjerne for de aller fleste.

Utviklet skadevare
Nohl og Lell har selv utviklet et skadelig program som kalles «BadUSB» for å demonstrere problemet. BadUSB legger seg direkte inn i USB-enhetens fastvare, og blir derfor ikke påvirket av eventuell sletting av innholdet på for eksempel en minnepinne. Skadevaren forblir uoppdaget selv hvis brukeren formaterer enheten.

BadUSB kan deretter ta fullstendig over pc-en, endre filer eller påvirke internett-trafikken ved å endre DNS-oppføringen.

Sikkerhetsekspertene hevder at det ikke finnes noen sikker metode å motvirke hullet på, bortsett fra å forby deling av USB-enheter mellom pc-er, eller å fysisk sperre USB-portene på datamaskinen.

Selv om USB-baserte minnepinner kan virke som den mest åpenbare metoden for å utnytte sårbarheten, gjelder dette også andre typer utstyr. Tastaturer, mus eller kameraer kan bli omprogrammert til å bære med seg BadUSB, og Nohl og Lell skal ha fått angrepsmetoden til å fungere via en Android-basert mobiltelefon.

Kan smitte i det uendelige
Det blir verre: Ifølge forskerne kan de farlige programmene flytte på seg frem og tilbake mellom pc-er og USB-enheter. En smittet maskin kan overføre skadevare til et «rent» USB-produkt, som deretter kan infisere nye maskiner.

Blant eksemplene på faremomenter som sikkerhetsekspertene har vist frem er erstatning av trygge programmer med en usikker versjon som inneholder en bakdør, eller etterligning av et tastatur for å skrive inn kommandoer på systemet. Koden kan også legges inn på smarttelefoner for å spionere på datatrafikk eller samtaler.

Siden USB-firmwaren ikke viser tegn på manipulering, skal det være tilnærmet umulig å oppdage at skadelig programvare er blitt lagt inn.

Professor Matt Blaze fra universitetet i Pennsylvania sier til Wired at det er grunnlag for å frykte at etterretningsorganet NSA (National Security Agency) allerede har brukt denne type løsninger. Lekkasjene til Edward Snowden har beskrevet et spionprodukt kalt Cottonmouth, som kan ha vært en måte å kompromittere datamaskiner på gjennom samme type bakdører som Nohl og Lell beskriver.

Maner til forsiktighet
Sikkerhetsforskerne skal ha vært i kontakt med én taiwanesisk produsent av USB-enheter, som skal ha nektet for at denne type sikkerhetshull var mulig. Det ser ikke ut til at en konkret løsning på problemet foreligger med det første, og i mellomtiden sier Nohl og Lell at den beste sikkerheten er å endre hele vår tilnærming til USB-ustyr.

Det viktigste er å ikke plugge dine USB-enheter inn i ukjente datamaskiner, og ikke plugge ukjente USB-enheter inn i din datamaskin. Man bør behandle USB som (smittebærende) sprøyter, sier Karsten Nohl, selv om det strider mot de grunnleggende prinsippene til USB-porten.

Forskerne skal redegjøre nærmere for BadUSB under Black Hat-konferansen i Las Vegas denne uken.

Microsoft gikk fredag til rettslige skritt for å beskytte milliardinntektene de får i royalites fra tilbydere av Android-enheter.

Det skjer gjennom et søksmål levert i New York mot Samsung, med påstand om brudd på en avtale om krysslisensiering av patenter.

Nevnte avtale fikk stor oppmerksomhet da den ble kjent høsten 2011, ettersom Samsung ble en av de første som gikk med på å betale Microsoft for retten til å bruke Googles operativsystem Android i sine mobiltelefoner.

Minst 20 større teknologiselskaper har inngått lignende avtaler. Alle betaler Microsoft en ikke kjent sum for hver Android-enhet de selger. Det skyldes at Microsoft skal ha flere hundre patenter som berører Android-baserte enheter.

Så, hva har skjedd som får Microsoft til å trekke sin lisenspartner Samsung for retten?

Det virker opplagt at partene er blitt uenige i tolkningen av avtalen, og dette skal ha skjedd i kjølvannet av Nokia-oppkjøpet.

– Vi tar ikke lett på å måtte gå til rettslige skritt, og særlig mot et selskap som vi har hatt et langt og fruktbart samarbeid med. Men dessverre, så oppstår det uenighet selv blant partnere, skriver Microsofts juridiske visedirektør David Howard i et blogginnlegg om søksmålet.

Mobilmarkedet har firedoblet seg siden avtalen med Samsung ble undertegnet i 2011, og Samsung er blitt verdens største leverandør av mobiltelefoner. Fra å ha levert 82 millioner smarttelefoner det året, har leveransene økt til 314 millioner Android-baserte smarttelefoner bare tre år senere, skriver han og viser til tall fra analyseselskapet IDC.

Ifølge Howard skal Samsung ha bestemt seg for å ikke lenger overholde avtalen høsten 2013, etter det ble kjent at Microsoft kjøper opp Nokias mobildivisjon.

– Samsung begynte å bruke oppkjøpet som en unnskyldig for å bryte kontrakten, skriver Microsoft-direktøren.

Den sørkoreanske teknologiganten har foreløpig ikke rukket å foreta seg stort i saken, foruten å utgi en svært kort uttalelse som gjengis av en rekke amerikanske medier.

Samsung sier de vil «gjennomgå klagen i detalj og deretter avgjøre hvilke tiltak som er nødvendige» for å svare.

David Howard avslutter sitt blogginnlegg ved å fastslå at Microsoft føler seg sikre på å vinne frem med kravene.

Regjeringen i Beijing har fjernet amerikanske Symantec og russiske Kaspersky Lab fra listen over godkjente antivirus-leverandører.

Begge er ekskludert fra å levere produkter til kinesiske myndigheter. Det kunngjorde den offisielle og statskontrollerte avisen People’s Daily søndag, melder Reuters.

– Vi undersøker saken og er i dialog med kinesiske myndigheter. Det er for tidlig å gå nærmere inn i detaljene nå, sier Kaspersky-talsmann Alejandro Arrango.

Kinas statlige innkjøpsorgan varslet samtidig at fem leverandører er tillatt brukt i offentlige anskaffelser. Samtlige av disse er kinesiske leverandører: Qihoo 360 Technology, Venustech, CAJinchen, Beijing Jiangmin og Rising.

Dermed kan det se ut til at kampanjen mot utenlandsk teknologi, som tidligere har rammet blant annet Microsoft og IBM, nå er utvidet til å gjelde også IT-sikkerhetsprodukter.

Kina har det siste året strammet kraftig inn på bruken av utenlandsk produsert teknologi. Det som minner om proteksjonisme har vært forklart med en dyp mistro til produktenes sikkerhet. Det skjer i kjølvannet av NSA-skandalene avslørt av Edward Snowden, samt påstandene om hacking og spionasje som hagler mellom USA og Kina.

Microsoft, Apple og Google er blant selskapene som i statlig kontrollerte kinesiske medier har blitt kritisert for å samarbeide med USAs angivelige spionasje mot landet. Kina skal også ha bedt landets banker fjerne IBM-servere og erstatte dem med lokalt produserte alternativer.

Nylig ble Microsoft også utsatt for politirazzia ved selskapets kontorer i fire kinesiske byer i en sak som angivelig gjelder mistanke om misbruk av markedsmakt.

Ifølge Reuters skal Symantec allerede i forrige måned ha ført samtaler med kinesiske myndigheter etter meldinger om at Kina skal ha nedlagt forbud mot selskapets snokvern-produkt (data loss prevention).

– Symantec legger ikke inn skjult funksjonalitet eller bakdører i noen av sine teknologier – verken for NSA eller noen andre etater, sier selskapet i en uttalelse, ifølge Bloomberg.

En 41 år gammel mann bosatt i Houston, Texas er arrestert og siktet for besittelse av barnepornografi.

Det skjedde etter at Google tipset organisasjonen «National Center for Missing & Exploited Children» (NCMEC) om funn av barnepornografiske bilder som den siktede skal ha sendt gjennom sin Gmail-konto til en venn.

Politiet ble deretter varslet av NCMEC. Politibetjent David Nettles bekrefter dette overfor den lokale tv-stasjonen KHOU Channel 11 News.

– Han forsøkte å unngå å bli tatt gjennom å skjule bildene i e-post. Vi har ikke adgang til å se denne informasjonen, men det har Google, sier Nettles.

Tipset ledet til ransakelsesordre, og ved 41-åringens bopæl skal det ha blitt funnet barnepornografisk materiale på mannens mobiltelefon og nettbrett. Det ble også funnet inkriminerende innhold i tekstmeldinger og e-post.

Den arresterte mannen er registrert seksualforbryter, og ble dømt for overgrep mot en 8 år gammel gutt i 1994, ifølge den amerikanske nyhetskanalen.

– De fleste vil helt sikkert applaudere bruken av teknologi for å skanne e-post i et slikt tilfelle, skriver Business Insider.

Samtidig raser debatten om hvor mye personvern brukere kan forvente å ha når de benytter Googles e-posttjeneste. Svaret er: Ingen, bemerker avisen.

Google har vært åpen om at de analyserer innholdet i e-posten til brukerne sine for å levere skreddersydd reklame. Etter et søksmål valgte nettgiganten i våres å oppdatere sine brukervilkår for å tydeliggjøre denne praksisen.

Amerikanske nettleverandører er lovforpliktet å rapportere barneporno til politiet hvis de avdekker det. De er imidertid ikke forpliktet å lete etter slikt materiale, skriver Business Insider.

I sin omtale av tipset som ledet til arrestasjonen av 41-åringen har avisen valgt å vinkle saken med et spørsmål i tittelen: «Gikk Google for langt?»

San Francisco flyplass (SFO) er i ferd med å ta i bruk teknologi som vil gjøre genuin forskjell – nemlig å gjøre det langt enklere å navigere seg rundt terminalen for synshemmede.

Flere hundre små enheter blir installert rundt terminal 2 av flyplassen, og disse skal kommunisere med en smarttelefon-applikasjon. Når brukeren beveger seg rundt i terminalen vil disse «radiofyrene» aktiveres, og smarttelefonen vil kunne gi informasjon om interessepunkter med en stemme, eller vise relevante punkter på et kart. På denne måten vil synshemmede kunne enklere finne frem til alt fra strømuttak til kafeer, og ikke minst nå gaten i tide.

Per i dag skal systemet bare fungere med iPhone, men støtte for Android skal også være på vei. På sikt vil funksjonaliteten utvides til å kunne gi relevant informasjon også til andre brukere, som ikke er synshemmet.

Merkene leveres av firmaet indoo.rs, og er fysisk sett på størrelse med en bruskork, koster 20 dollar å produsere, og skal kunne leve i fire år på ett batteri. De installeres slik at de blir knapt synlige, og kommuniserer med smarttelefonene over bluetooth.

Et konkurrerende selskap til indoo.rs, Estimote, har allerede eksperimentert med lignende løsninger på Heathrow-flyplassen i London, der radiomerker som støtter Apples kommunikasjonsprotokoll iBeacon ble installert på områder som tilhører Virgin Atlantic, og disse kan gi informasjon til selskapets kunder når de befinner seg i nærheten. Dette systemet ble imidlertid ikke spesifikt designet for synshemmede brukere.

Radiofyr-teknologier er et voksende fenomen, og stadig flere tar dem i bruk for å gi kunder og brukere informasjon om sine tjenester, skriver The Verge. Når det gjelder prosjektet på San Francisco-flyplassen, er det fortsatt under testing, og skal bli fullt tilgjengelig i løpet av høsten.

Michael Ramm Østgaard er ansatt som ny Evry-direktør med ansvar for for salg og markedsføring i forretningsområdet «Industries Norway».

Dermed forlater han stillingen som sjef for SAP Norge siden 2008.

– Med ansettelsen av Østgaard får Evry Industries Norway en dyktig leder med bred erfaring fra IT og salg av forretningskritiske systemer. Han får sammen med vårt erfarne salgsteam en sentral rolle i arbeidet med å realisere våre vekstambisjoner, sier Evrys konserndirektør Anne-Cecilie Fagerlie i en pressemelding.

digi.no får jobbbyttet bekreftet fra SAP Norges pressekontakt, som kan fortelle at Per Haakon Lomsdalen vil etterfølge Østgaard som ny norgessjef for SAP.

Lomsdalen kommer fra stillingen som viseadministrerende direktør IBM Norge.

Mange av mobilutgavene av websider og -applikasjoner har blitt utviklet mens WebKit-baserte nettlesere var totalt dominerende i smartmobiler og nettbrett. Dette har ført til at mange av disse sidene ble utviklet spesifikt for WebKit-motoren. I mange tilfeller utnytter sidene eksperimentell funksjonalitet i WebKit i stedet for å følge webstandardene. Dette gjør at websidene og -applikasjonene ikke fungerer like godt i mobilnettlesere som ikke er basert på WebKit (eller avleggeren Blink).

Særlig to nettlesere rammes av dette. Det ene er Firefox, både for Android og Firefox OS, og Internet Explorer. Begge bruker andre renderingmotorer enn WebKit.

Microsoft har tidligere kommet med en klagesang om dette, uten at så veldig mange felte tårer, fordi selskapet tjente grovt på en tilsvarende situasjon da selskapets egen nettleser var den dominerende. Men dagens situasjonen berører ikke bare Microsoft og selskapets Windows Phone-kunder, så også andre har delt selskapets bekymring. Men lite har skjedd.

Microsoft ser nå ut til å ha innsett at webutviklerne ikke kommer til å tilpasse mobilwebsidene til mobilutgaven av IE med det første, så i stedet for bare å fortsette å klage, har selskapet tilpasset Internet Explorer 11 for Windows Phone 8.1 til virkeligheten.

– Vi strebet mot en webopplevelse for IE-brukere som er i samsvar med det som er tilgjengelig på iOS- og Android-enheter – selv der hvor det betyr at vi må legge til ikke-standard webplattformfunksjoner. Vi mener at dette er en mer pragmatisk tilnærming for å dagens mindre-standardiserte mobile web, skriver Adrian Bateman og Frank Olivier i Microsofts IE-team, i et blogginnlegg.

I blogginnlegget nevnes det fem hovedkategorier av feil som forårsaker at mange websider ser mindre bra ut i mobilutgaven av IE.

Den kanskje viktigste er at nettstedene ikke gjenkjenner IE som mobilnettleser og viser den vanlige, desktop-tilpassede utgaven i stedet. I tillegg er det mange mobilsider som bruker eldre, webkit-prefikset funksjonalitet som senere har blitt erstattet av standarder. Det brukes dessuten webkit-prefikset funksjonalitet hvor det ennå ikke finnes noen standard.

I tillegg mangler mobilutgaven av IE en del funksjonalitet som støttes av i alle fall mobilutgavene av Safari og Chrome. Webutviklerne har ikke sørget for at tilby en elegant reserveløsning for nettlesere som ikke støtter denne funksjonaliteten. I stedet feiler det hele ofte på en stygg måte.

Den siste kategorien er interoperabilitetsfeil og forskjeller mellom hvordan ting er implementert i IE og de dominerende nettleserne.

IE-teamet til Microsoft skal nå ha fikset hundrevis av slike problemer i den kommende Windows Phone 8.1 Update.

Blant annet har Microsoft endret User Agent-strengen som blant annet brukes av nettsteder til å gjenkjenne nettsteder, slik at flere nettsteder vil forstå at det dreier seg om en mobilnettleser. Det er ikke oppgitt, men betyr sannsynligvis at navnet på andre nettlesere/nettlesermotorer er oppgitt i User Agent-strengen. IE-teamet opplyser at dette egentlig er en uheldig trend, men at også de fleste andre nettleserleverandører gjør og at den bidrar til at mer mobiltilpasset innhold bli vist i den oppdaterte IE11-utgaven.

Microsoft anbefaler derimot at nettsteder tar i bruk responsiv design som tilpasses egenskapene til den enkelte enhet. Dersom man likevel velger å tilby en egen mobilutgave, så bør man se etter delstrengen «mobile» i User Agent-strengen.

I blogginnlegget til Microsoft beskriver selskapet også hvordan en del andre typer problemer har blitt løst i den oppdaterte IE11-utgaven, samt hva webutviklere bør gjøre for å forbedre brukeropplevelsen for brukere av mobilnettlesere som ikke er WebKit-baserte, ved å gjøre den mobile weben åpen.

Mange av dem som reiser til USA, også for kortere opphold, må få utstedt visum før de reiser. Men helt siden den 20. juli har det amerikanske utenriksdepartementet slitt med datasystemene, noe som har gått alvorlig utover kapasiteten for visumutstedelser. I en pressemelding utgitt i går skriver det amerikanske utenriksdepartementet at mellom den 20. og den 28. juli bare ble utstedt 220 000 visa, mens det normalt ville ha blitt behandlet omtrent 425 000 i en denne perioden. Dette har ifølge ført til at personer som har planlagt og bestilt reise til USA, ikke har fått eller vil få sitt visum i tide.

Det opplyses at utstedelse av visa kan bli 10 til 14 dager forsinket, sammenlignet med det som er normalt, fram til systemet har igjen har kommet i full drift og køen av visumsøknader har blitt ferdigbehandlet. USAs ambassade i Norge opplyser at de som har levert inn passet sitt ved ambassaden i forbindelse med intervjuer siden den 21. juli, og vil ha det igjen før visumbehandlingen er ferdig, må ta kontakt med ambassadens informasjonsavdeling.

De fleste norske statsborgere er trolig ikke berørt av problemene, dersom de bare skal på kortere opphold i USA. Det er ingenting som tyder på at ESTA-programmet er berørt av de samme problemene som Consular Consolidated Database, som brukes under visumbehandlinger ved amerikanske ambassader og konsulater over hele verden.

Det amerikanske utenriksdepartementet svarer på spørsmål om dette på blant annet departementets Facebook-side for konsulære saker.

Ifølge Infoworld har departementet slitt med periodevise ytelsesproblemer i det Oracle-baserte systemet i flere måneder. Men da Bureau of Consular Affairs den 20. juli installerte en programvareoppdatering som ble anbefalt av Oracle i et forsøk på å løse problemene, oppstod det nye ytelsesproblemer nesten med en gang.

– Vi mener at årsaken til problemene er en kombinasjon av programvareoptimalisering og maskinvarekompatibilitet, sier Marie Harf, en talskvinne for utenriksdepartementet i USA, til Infoworld.

Det er fortsatt ikke klart hvor lang tid det vil ta før problemene er rettet.

Den franske mangemilliardæren Xavier Niel ønsker å gå tungt inn i det amerikanske markedet for mobiltjenester.

Han kontrollerer selskapet Iliad, og lavprisaktøren Free Mobile som på rekordtid har snudd opp ned på mobilmarkedet i Frankrike og tvunget ned prisene betydelig.

Iliad la torsdag overraskende inn et bud på T-Mobile USA, et datterselskap av tyske Deutsche Telekom og amerikanernes fjerde største mobilselskap med nærmere 50 millioner abonnenter.

Ifølge en kunngjøring (pdf) byr de 15 milliarder dollar, godt og vel 94 milliarder kroner, for en majoritetsandel (56,6 prosent) av virksomheten.

Tilbudet har Xavier Niels fulle støtte, heter det, og mangemilliardæren opplyser at han selv skal delta i finansieringen. Det oppgis at mesteparten av kontantbudet er lånefinansiert gjennom store internasjonale banker.

Det har lenge vært ventet at USAs tredje største mobilselskap Sprint ville komme med et bud på den amerikanske delen av T-Mobile. Et slik oppkjøp ville ifølge Wall Street Journal trolig ha blitt nøye gransket av konkurransemyndighetene.

Iliad forventer ingen slike hindre, opplyser selskapet i gårsdagens kunngjøring.

Dersom budet blir akseptert er kanskje Iliads datterselskap Free Mobiles historie fra Frankrike en pekepinn på hva markedet i USA kan vente seg.

– Det Free Mobile har gjort er å lage en lavkostoperatør som på meget kort tid reduserte prisene i Frankrike betydelig. De bygget opp et begrenset nettverk og så kombinerte de det med en nasjonal roamingavtale med Orange, slik at de kunne levere et svært rimelig mobilprodukt. I praksis gikk Frankrike da fra å være et av de dyreste landene til et av de rimeligste i Europa, har teleanalytiker John Strand tidligere sagt til digi.no.

Selv om EU-domstolens dom om «retten til å bli glemt» gjelder alle som tilbyr søketjenester i Europa, er det Google som har måttet ta støyten i første omgang. Det er selvfølgelig naturlig, gitt at dominansen deres i markedet. Men Google møter kritikk fra både berørte innholdsleverandører og personvernmyndigheter for måten selskapet så langt har implementert dommen på. Det antas at Google helt bevisst har tatt noen kontroversielle avgjørelser for å sette søkelyset på ting ved dommen de mener er spesielt problematiske. Blant annet er det lite som tyder på at Google ønsker å være den parten som alene vurderer om lenker skal slettes fra søkeresultatene eller ikke.

I forrige uke møtte Google, Microsoft og Yahoo representanter for personvernmyndighetene i alle EU-landene. Denne gruppen kalles for Article 29 Working Party. Det 29. medlemmet er Peter Hustinx, som er European Data Protection Supervisor.

I forkant av dette møtet fikk Google tilsendt et spørreskjema med 26 spørsmål om hvordan selskapet har fulgt opp dommen og om hvordan selskapet behandler søknader fra personer som ønsker å få lenker slettet fra søkeresultater om seg selv på Googles europeiske søkesider.

– EU-domstolens kjennelse har satt i gang en debatt om personvern og tilgang til informasjon. Vi tar den aktivt til følge. Svarene våre gjør det også klart at mange av spørsmålene som har blitt reist av kjennelsen, forblir uløste og vil være gjenstand for en ønskelig, offentlig diskusjon i de kommende månedene, skriver William Echikson, Googles sjef for kommunikasjon og samfunnskontakt i Brussel, i et blogginnlegg.

Det Echikson blant annet viser til, er at selskapets nyopprettede «retten til å bli glemt»-råd i løpet av høsten vil besøke en rekke europeiske hovedsteder for å lytte til innspill fra både eksperter og andre.

Allerede i forkant av møtet mellom Artikkel 29-gruppen og de tre søkeselskapene var det klart at i alle fall deler av datatilsynene blant annet mener at det ikke er tilstrekkelig at lenkene fjernes fra bare de europeiske utgavene av søketjenesten, og ikke den amerikanske utgaven, google.com. Google skriver i sitt svar, som er tilgjengelig via blogginnlegget til Echikson, at under fem prosent av de europeiske brukerne benytter google.com, og at mange av disse trolig er turister fra andre deler av verden. Selskapet skriver videre selskapet lenge har fjernet søkeresultater fra enkelte, nasjonale utgaver av søketjenesten på grunn av lokale ønsker og regler – blant annet ekstremistinnhold som er ulovlig i Tyskland. Dette innholdet er likevel tilgjengelig via de andre, nasjonale utgavene av søketjenesten.

Retten til å bli glemt gjelder dog i alle EU- og EØS-landene, men ikke utenfor disse landene.

Article 29 Working Party har også uttalt seg kritisk til at nettsteder som blir berørt av filtreringen, blir varslet om dette. Det spørres om hvilket juridisk grunnlag Google har for denne varslingen. Google har kommet med et omfattende svar på dette (se spørsmål 6) og forteller blant annet dette bygger på ordninger knyttet til fjerning av søkeresultater til ulovlige kopier av opphavsrettsbeskyttet materiale, og at dette først og fremst tilbys nettsteder som bruker Googles Webmaster Tools. I tillegg til å vise til EU-direktiver, opplyser Google at disse varslene er viktige fordi nettsteder kan ha ønske om å klage på avgjørelsen.

– Varselet til webmastere sikrer både innsyn og gjør korrigeringer mulig når en sletting viser seg å ha vært feil. Vi har mottatt informasjon fra webmastere som har fått oss til å revurdere slettinger og gjeninnsatt søkeresultater, skriver Google.

Per den 18. juli hadde Google mottatt mer enn 91 000 forespørsler om sletting av mer enn 328 000 URL-er. Omtrent 17 500 forespørsler kommer fra franske innbyggere, 16 500 fra tyskere, 12 000 fra britiske innbyggere, 8000 fra spanske innbyggere, 7 500 fra italienske innbyggere og omtrent 5500 fra nederlendere. Fra hvert av de øvrige europeiske landene er antallet forespørsler lavere og ikke spesifisert i tallene fra Google.

Så langt har Google slettet omtrent 53 prosent av de aktuelle URL-ene. 32 prosent av slettingene har blitt avvist, mens Google har bedt om mer informasjon fra søker når det gjelder 15 prosent av URL-ene som har blitt behandlet til nå. Google skriver at selskapet regner med at disse tallene vil endres, kanskje betydelig, over tid.

Feil og ugjennomførlig
Samtidig med at søkemotorene og de europeiske datatilsynene diskuterer gjennomføringen av EU-dommen, så drøftes dommen av lordene og ladyene i overhuset i Storbritannia. Kanskje den britiske adelen ser noe som advokater og byråkrater har oversett, for House of Lords-komiteen for innenrikssaker, helse og utdanning har nemlig uttrykt seg svært negativt om EU-dommen om retten til å bli glemt av søketjenestene.

Ifølge britiske Computing peker komiteen blant annet på at direktivet som danner grunnlaget for dommen, Data Protection Directive 1995, ble skissert allerede tre år før Google ble grunnlagt.

– Det er krystallklart at verken direktivet fra 1995 eller tolkningen av det reflekterer de utrolige framskrittene som vi ser i teknologi i dag, mer enn 20 år etter at direktivet ble skissert, uttaler komitéleder Usha Kumari Prashar, lady og baronesse av Runnymede, ifølge Computing.

– Vi mener at domstolens kjennelse er ugjennomførlig på grunn av to hovedårsaker. For det første tar den ikke hensyn til den effekten dommen vil ha på mindre søkemotorer som, i motsetning til Google, sannsynligvis ikke har ressursene til å behandle de tusenvis av sletteforespørslene de sannsynligvis vil motta.

– Dessuten mener vi også at det er i prinsippet feil å overlate behandlingen av om informasjon skal slettes eller ikke, til søkemotorene selv, basert på vage, tvetydige og lite hjelpsomme kriterier. Vi hører fra vitner om hvor lite komfortable de er med ideen om at et kommersielt selskap dømmer i et spørsmål som dette.

– Vi mener at det er en svært sterkt argument i den nye reguleringen at søkemotorer ikke bør klassifiseres som datakontrollører, og derfor ikke er ansvarlige som «eiere» av informasjonen de lenker til. Vi mener dessuten at personer ikke bør ha noen rett til å få slettet lenker til korrekt og lovlig tilgjengelig informasjon om dem selv, bare fordi de ikke liker det som står der, avslutter lady Prashar.

En lengre rapport om komiteens syn finnes her.

«Martyren»
Man kan forøvrig vanskelig påstå at personen det hele startet med, spanske Mario Costeja González, som ønsket å få fjernet lenker fra Google til gammel informasjon om en tvangsauksjon han var involvert i, har oppnådd det han egentlig ville. Hans tilknytning til tvangsauksjonen er nå kjent for tusenvis av mennesker som ellers aldri ville ha fått vite om den.