Smartmobiler bruker langt mer strøm enn gårsdagens langt enklere mobiltelefoner. Langt mer funksjonalitet og større skjerm gjør at batteritiden til telefonene har blitt kraftig redusert fordi framskrittene innen batteriteknologi ikke skjer like raskt som behovet. Det samme gjelder selvfølgelig også for andre, mobile enheter. Vekt, størrelse og energitetthet er viktigste begrensningene.

Problemet med begrenset batterikapasitet ville dog ha vært mindre dersom det ikke hadde tatt så lang tid å lade opp batteriet på nytt. Men snart skal det komme en løsning som på et litt overraskende vis kan løse det sistnevnte problemet.

Det amerikanske selskapet Qnovo har utviklet programvare som gjør det mulig å øke ladehastigheten til litium-ion-batterier uten at det går utover levetiden og uten at det kreves ny maskinvare. Batterilevetiden er spesielt viktig for enheter hvor batteriet ikke enkelt kan skiftes ut.

Ifølge Qnovo lades batteriene i dagens mobile enheter opp ved å bruke en teknikk som kalles for CCCV (Constant-Current, Contant-Voltage). I praksis betyr det at batteriet lades opp med en konstant strømstyrke inntil en gitt maksimumspenning oppnås. Deretter skifter ladningen over til å vedlikeholde en konstant spenning på terminalene til batteriet inntil det er fulladet.

Batteriene lades gjerne opp med det som kalles for en C-rate, som er forholdet mellom strømstyrken under ladningen og kapasiteten til batteriet. En typisk C-rate for dagens enheter er 0,5 C, for eksempel 1000 mA/2000 mAh (strømstyrke/batterikapasitet).

En høyere C-rate, i alle fall hvis den overstige 0,7 C, vil ifølge Qnovo føre til betydelig skade på batteriet og redusert levetid i form av antallet ladesykluser. Men med Qnovos QNS-teknologi skal C-raten kunne økes til opptil 1,5 C uten at levetiden blir redusert. Dette betyr i teorien opptil tre ganger raskere oppladning av batteriet. Men videoen nedenfor viser at en dobling av ladehastigheten nok er nærmere sannheten i praksis, i alle fall når kun selskapets programvare benyttes. Hastighetsøkningen er heller ikke lineær under ladesyklusen.

Qnovos teknolog i sørger for at tilstanden til batteriet, inkludert temperatur, kontinuerlig overvåkes. Sammen med data om blant annet tidligere oppladninger på enheten, skal algoritmene i programvaren kunne avgjøre hvor høy strømstyrke som trygt kan hentes fra adapteren (det man ofte og feilaktig kaller for mobilladeren) til enhver tid. Dette betyr at batteriet hele tiden lades med den høyeste strømstyrken som anses trygg, mens CCCV-teknikken lader opp batteriet mer eller mindre i blinde.

En langt mer omfattende gjennomgang av Qnovos teknologi finnes her.

I videoen nedenfor demonstreres det hele med en standard LG Nexus 5-mobil hvor QNS-programvaren er installert.

Nå kunne man selvfølgelig ønske seg at QNS-teknologien ble gjort tilgjengelig som en app som alle kan kjøpe og installere, men dette vil ikke skje. Qnovo opplyser at det er sikkerhetsårsaker til dette.

I stedet vil selskapets løsninger tilbys direkte til mobilleverandørene, som kan velge å forhåndsinstallere dem. Løsningen er tilpasset både Android- og Windows-baserte enheter og skal tilbys som en ren programvareløsning eller som en enda mer effektiv og brikkebasert løsning.

Til MIT Technology Review forteller Qnovo-sjef Nadim Maluf at han regner med at de første smartmobilene med selskapets teknologi vil komme på markedet i 2015, men han forteller ingenting om hvilke selskaper Qnovo har vært i samtaler med eller har inngått kontrakt med.

Fujitsu melder i dag at Dag Melheim skal overta som ny leder for den norske avdelingen av selskapet. Melheim har jobbet i Fujitsu i 14 år, og har dermed svært mye erfaring i selskapet, han har blant annet vært salgsdirektør og direktør for forretningsutvikling.

Alle forretningsenhetene i norske Fujitsu vil rapportere til Melheim.

– Det norske markedets trend mot digitalisering, mobilitet og skyen stemmer godt overens med Fujitsus teknologiske bredde og dype kompetanse, sier Melheim, og fortsetter: – Det gjør oss ideelt posisjonert for fremtiden.

Dag Melheim vil styrke og strømlinje lokal ledelse, og dermed legge opp til vekst i selskapet, ifølge pressemeldingen. Han tiltrer i stillingen i dag, 18. august.

Fujitsu i Norge har over 50 ansatte og leverer et bredt spekter av IKT-tjenester og løsninger, med fokus på klienter, servere og lagringsløsninger.

Trend Micro Norge kunngjorde i dag at Thomas Ludvik Næss er ansatt som administrerende direktør/country manager i selskapet. Næss kommer fra en stilling som salgsdirektør i NTT Com Security, men har også tidligere arbeidet i Trend Micro, blant annet som landssjef for Norge og Island.

Tidligere har Næss vært sikkerhetsrådgiver i Eterra, salgskonsulent i Gateway Security og salgssjef og forretningsutvikler i Cisco. Han er utdannet markedsfører ved Handelshøyskolen BI og Oslo Handelshøyskole. Til sammen har han 15 års erfaring fra den norske IT-sikkerhetsbransjen.

– Trend Micro er et av de mest interessante selskapene å lede akkurat nå. I en stadig mer gjennomdigitalisert verden ser vi at trusselbildet stadig øker både når det gjelder næringsliv, forbrukere og offentlig sektor. Mobile plattformer som smarttelefoner og nettbrett blir stadig viktigere verktøy både privat og på jobben, dermed blir de også mer utsatt for så vel profesjonell nettsvindel som overvåking. Behovet for våre sikkerhetsløsninger og kompetanse blir stadig større, det samme gjør behovet for å opptre sikkerhetsbevisst i alle sammenhenger, sier Næss i en pressemelding.

En første offentlig tilgjengelig testutgave av Windows «Threshold», den neste store oppgraderingen til Microsofts operativsystem for i alle fall pc-er og nettbrett, skal blir gjøres tilgjengelig i slutten av september. Dette skriver ZDNet, basert på uttalelser fra flere ikke navngitte kilder. Det skal dreie seg om en «technology preview», det vil si en testversjon først og fremst beregnet for utviklere og teknikere, ikke for vanlige brukere.

Selv om Microsoft på ingen måte har kunngjort hva navnet på den neste versjonen av Windows vil bli, tror nok de fleste at Microsoft nå er ferdige med å eksperimentere med Windows-navnene og velger å døpe den neste utgaven for «Windows 9». Det er ventet at den endelige versjonen vil bli lansert våren 2015.

Ifølge kildene til ZDNet, vil testutgaven bli fulgt opp med månedlige oppdateringen som automatisk vil bli automatisk installert.

Endringer
Mens Windows 8 i hovedsak kom med funksjonalitet rettet mot brukere av enheter med berøringsskjerm, tyder signalene fra Microsoft så langt på at Threshold vil bringe til bords funksjonalitet som i større grad vil kunne glede brukere av tradisjonelle pc-er. Det ene er form for startmeny for dem som ikke har våget «å trylle» denne fram på egenhånd med tredjepartsverktøy som Classic Shell. En annen temmelig sikker nyhet i Threshold er at Modern UI-applikasjoner skal kunne kjøres i vinduer i desktop-grensesnittet. Dette kan gjøre det mer aktuelt for flere Windows-brukere enn i dag å ta i bruk applikasjoner fra Windows Store, hvor applikasjoner kan anskaffes, installeres og oppdateres på en mer enhetlig måte enn det som er tilfellet for tradisjonelle Windows-applikasjoner.

Blant endringene som Microsoft ikke offisielt har uttalt seg om, er at Charms-feltet forsvinner og virtuelle skrivebord blir lagt til. Det er nok også en viss sannsynlighet for at Microsoft får på plass den personlige, digitale assistenten Cortana også i Threshold, men trolig bare med støtte for noe få språk og land fra starten av.

Microsoft har ikke sagt noe offisielt om verken tidspunkt eller eventuell pris for den neste Windows-utgaven. Enkelte rykter antyder at det kan bli gratis å oppgradere fra i alle fall Windows 8.x, men siden det virker klart at Microsoft fortsatt vil gi ut ulike utgaver («Standard», «Profesional», eller tilsvarende) av Threshold, vil nok ikke enhver form for oppgradering kunne gjøres uten kjøp av ny lisens.

I juli sa forøvrig Microsoft-sjef Satya Nadella at Windows for i alle fall pc, nettbrett og smartmobiler vil smelte langt mer sammen i neste runde enn det som er tilfellet i dag. Det har blitt diskutert hva denne kunngjøringen vil bety i praksis. Det som er helt sikkert er at Microsofts ulike Windows-team har blitt forent rundt en felles arkitektur, og at det med Universal Windows Applications vil bli enklere å lage applikasjoner som kan kjøres på tvers av de Windows-baserte enhetene. Men det er nok mindre sannsynlig at nøyaktig det samme operativsystemet vil kunne installeres og kjøres på både ARM-baserte smartmobiler, x86-baserte pc-er og ligger mellom der, selv om Nadellas uttalelse godt kan tolkes i den retning.

Har du 64-bits-versjonen av Windows 7 og har lastet ned og installert sikkerhetsoppdateringer fra Microsoft forrige uke, kan det være en god idé å avinstallere patchene.

Patchen, kjent som MS14-045, skal nemlig ha forårsaket såkalt «Blue Screen of Death» hos svært mange brukere, og gjerne ført til at PCen ikke ville starte igjen. Noen av brukere fikk liv i maskinene sine etter systemgjenoppretting.

Selve patchen skal fikse tre kjente svakheter i OSet, som i verste fall kunne gi uvedkommende tilgang til fremmede maskiner.

Kort tid etter at fiksene ble rullet ut, dukket det opp en tråd på Microsofts supportsider der problemene deles av svært mange.

Microsoft har i etterkant oppdatert informasjonen som relaterer til MS14-045, og patchen skal være fjernet fra sidene til selskapet – ifølge Computerworld skal oppdateringen imidlertid fremdeles ha vært tilgjengelig gjennom Windows Update-tjenesten så sent som søndag.

Selskapets øvrige anbefaling er å avinstallere hele oppdateringen. Fremgangsmåten for å gjøre dette finnes her. Det foreslås også å starte PCen på nytt i Safe Mode, men ifølge brukerrapporter fungerer ikke dette for alle.

Det påpekes at langt fra alle Windowsbrukere ble berørt av problemene, men med tanke på hvor lang diskusjonstråden er, er det likevel tydeligvis ganske utbredt.

Det kan også være verdt å få med seg at Microsoft har sluppet nye fikser til Internet Explorer, versjoner 7 til 11, som skal løse et problem med at nettleseren plutselig blir merkbart tregere. Dette kan skje etter at man har kjørt webapplikasjoner som bruker spesifikke dialogbokser. De to fiksene må lastes ned manuelt, og vil forhindre at nettleseren blir mindre responsiv også i fremtiden.

Googles Chrome-team har besluttet å droppe implementeringen av Microsofts foreslåtte webstandard for pekerenheter, Pointer Events. I stedet vil Google jobbe for å utvide funksjonaliteten til Touch Events, som allerede er en W3C-standard opprinnelig utviklet av Apple.

Touch Events hadde en litt vanskelig fødsel som W3C-standard. Årsaken var patenter og patentsøknader som Apple ikke var villige til å tilby royaltyfritt, noe som er et krav i forbindelse med W3C-standarder. Men ifølge Ars Technica konkludert W3C til slutt at Apples patenter var irrelevante og at lisensiering dermed ikke var nødvendig. Touch Events ble derfor en offisiell W3C-standard i oktober 2013.

I mellomtiden utviklet Microsoft den konkurrerende teknologien Pointer Events, både for å unngå Apples patentkrav og for å tilby noe funksjonalitet som ikke finnes i Touch Events. Teknologien støttes av Internet Explorer, men også Mozilla og Google har vært i ferd med å bygge inn støtte for Pointer Events i sine respektive nettlesermotorer.

Men sent i forrige uke ble det klart at Chrome-teamet ikke lenger vil fortsette dette arbeidet med Pointer Events. Det er flere årsaker, men den viktigste ser ut til å være at det er ingenting som tyder på at Apple noen gang vil støtte Pointer Events i Safari, at Safari fortsatt spiller en betydelig rolle i den mobile weben, og at det dermed er usannsynlig at Point Events noensinne vil erstatte Touch Events på weben.

– I stedet for å implementere Pointer Events, mener vi at det vil være bedre for weben med en gradvis utvidelse av et API (programmeringsgrensesnitt, journ. anm.) som allerede brukes bredt, skriver et medlem av Chrome-teamet.

– Vi ser ingen troverdig vei mot å erstatte Touch Events fullstendig på weben, og i stedet for å introdusere en ny og i stor grad redundant modell for Blink, ønsker vi å jobbe internt i webstandard-fellesskapet for å forbedre API-ene vi har på en kompatibel måte.

Noe av det Pointer Events bidrar med av ny funksjonalitet, er en maskinvare-agnostisk tilnærming til flere typer pekeenheter, inkludert berøringsskjermer, mus og pekepenn. Dette løser utfordringene med enheter hvor brukerne benytter en kombinasjon av mus og berøringsskjerm.

Et forslag til hvordan dette kan løses gjennom en utvidelse av Touch Events-spesifikasjonen, finnes her.

Ytelse
Det er dog også andre problemer med Pointer Events, ifølge Chrome-teamet. Det ene dreier seg om ytelse. Pointer Events innfører det som omtales som et ikke-triviell ytelseshandicap fordi det kreves hit-testing for hver bevegelseshendelse. Verken Touch Events eller mobilplattformene Android og iOS har noe tilsvarende.

I tillegg vil implementering av Pointer Events i Chrome gjøre nettleseren mer komplisert, noe som også kan gå utover ytelsen.

– Vi er ikke villige til å øke weben ytelsesmessige ulempe, sammenlignet med rene mobilplattformer, skriver Chrome-teammedlemmet.

Et annet problem som nevnes er at Pointer Events krever at scrolling og event-håndtering er gjensidig utelukket, noe hindrer visse brukergrensesnitt-effekter som allerede er vanlige på mobile plattformer, for eksempel «pull to refresh». Chrome har nylig blitt endret i stikk motsatt retning på grunn av det Chrome-teamet omtaler som sterke ønsker fra utviklere.

Resultatet?
Dermed står man igjen med to separate, men temmelig overlappende teknologier. Touch Events støttes av fire av de fem største nettleserne. Pointer Events støttes foreløpig bare av Internet Explorer, men alt tyder på at Mozilla fortsatt jobber med å implementere teknologien i Firefox. Det betyr at det Pointer Events på sikt vil støttes av to nettlesere – men ikke av nettleserne som brukes mest på de mest solgte enhetene med berøringsskjerm.

Til syvende og sist vil framtiden til Pointer Events avgjøres av vanlige webutviklere. For å tilby webapplikasjoner med berøringsfunksjonalitet til alle nettlesere, må applikasjonene støtte både Touch Events og Pointer Events. Dette betyr i alle fall økt kompleksitet og merarbeid.

Men i motsetning til diskusjonen tidligere i sommer om blant annet mobilnettsteders bruk av CSS-regler som i utgangspunktet bare fungerer i WebKit-motoren, er Touch Events en offisiell W3C-standard. Pointer Events er det foreløpig ikke. Den vil heller ikke kunne bli det før spesifikasjonen er implementert i to ulike nettlesere.

Samtidig er det langt fra sikkert at Google får med seg webstandard-fellesskapet når selskapet nå ønsker å utvide Touch Events med funksjonalitet som Pointer Events i alle fall delvis dekker. Ikke minst gjelder dette Apple, som ifølge Ars Technica nekter å delta i enhver W3C-gruppe som jobber med input-standarder.

Windows Phone-plattformen har stadig flere applikasjoner, og mange etablerte tjenester fra andre operativsystem finnes nå også hos Microsoft. Likevel eksisterer det fremdeles store hull. For eksempel foreligger ikke den ekstremt populære applikasjonen for bildemeldinger, Snapchat, på Windows Phone. Tidligere i sommer fortalte Windows Phone-sjefen Joe Belfiore at de er i samtaler med Snapchat, men per i dag finnes det altså ikke – selv om det finnes uoffisielle løsninger.

I mellomtiden ser det ut til at Microsoft forsøker å flørte med å utvikle sine egne alternativer. For noen uker siden lanserte selskapet en applikasjon på Windows Phone som heter WindUp, og denne tilbyr en veldig Snapchat-aktig funksjonalitet, nemlig det å kunne sende bilder til venner, som forsvinner etter en angitt tid. Man kan sende stillbilder, video, lydklipp eller tekstmeldinger over appen, og man skal kunne «trekke opp» sine venner ved å sette kortere tidsfrist på bildevisningen. Vi vet ikke helt hvordan det fungerer, da vi ikke har hatt anledning til å teste applikasjonen.

Saken er at til tross for at applikasjonen er fritt tilgjengelig i Windows Phone-nettbutikken, hevder Microsoft at den er kun utviklet for forskning. Det er Microsoft Research som står bak, og i en bloggpost forklarer de at meningen bak WindUp er å lære hvordan brukere skaper, deler og snakker om innhold på nettet. Richard Harper, en av utviklerne, skriver at applikasjonen er ikke ment til å konkurrere med noen andre, eller ha kommersielle mål, men skal gjøre det mulig å forske på mønstrene av innholdsutveksling. Snapchat nevnes ikke med et ord.

Microsoft er ikke den eneste giganten som i løpet av den siste tiden har sett mot Snapchat-fenomenet. Facebook lanserte sin Slingshot tidligere i sommer, som krevde at man sender et bilde tilbake før man kan låse opp andres bilder. Slingshot ble imidlertid ingen stor suksess. Facebook-eide Instagram forsøker seg også med en applikasjon de kaller Bolt, som imidlertid er bare tilgjengelig i noen få land per i dag.

Microsofts velkjente grensesnitt for grafikkprogrammering, DirectX, ble annonsert i ny versjon tidligere i 2014 – og vil tas i bruk mot slutten av 2015, selv om spillutviklerne får tilgang lenge før det.

Det er forsåvidt ikke noe nytt at grensesnittet lover merkbart forbedret spillytelse, og det skal ikke bare gjelde kraftige, dedikerte spill-PCer, men de aller fleste plattformer som kjører Windows, samt spillkonsollen Xbox One.

En av de store fordelene med versjon 12 av DirectX er at den avlaster datamaskinens prosessor i større grad enn noensinne. Tunge kalkulasjoner som fysikkprosessering og beregning av kollisjoner ble tradisjonelt gjort av CPUen, men nå vil de overføres til dedikerte grafikkbrikker.

På den nylige SIGGRAPH-konferansen i Los Angeles viste Microsoft frem hvor effektiv DX12 faktisk kan være.

Demonstrasjonen ble utviklet sammen med Intel og vist frem på en Surface Pro 3, med en Intel HD4400-grafikkbrikke. En Surface Pro 3 er en kapabel datamaskin, men ikke et spillfokusert produkt.

Poenget med demonstrasjonen var å vise at DirectX 12 bidrar til hele 50 prosent reduksjon i strømbruk i CPUen. Det betyr at ytelsen er like god, men brikken blir betydelig mer effektiv, og kan dermed holde seg kjøligere og vare lenger på batteri.

Demoen består av 50,000 asteroider som samtlige består av unike kombinasjoner av teksturer og andre parametre, og man kan bytte mellom DirectX 11 og 12 med et knappetrykk. Intel viste hvordan strømbruken øyeblikkelig reduseres når man bytter til DX12.

Det er også mulig å låse opp frameraten i demoen, slik at man kan teste om den faktiske ytelsen øker. Demoen hopper fra 19 bilder i sekundet under DX11 til 33 bilder i sekundet under DX12, uten å kreve mer kraft. Det blir opp til utviklere å vurdere hva som tjener deres produkter best.

Ifølge Microsoft stammer den økte strømeffektiviteten fra arkitekturen i DX12, som gir applikasjonene bedre tilgang til maskinvaren enn noensinne, og effektiviserer bruken av CPU.

Et viktig poeng er som sagt at alle enheter som kjører DX12 vil tjene på dette, ikke bare de dyreste spillmaskinene.

Navnet skjemmer ingen, sier et gammelt munnhell.

En intern diskusjon blant Microsoft-ansatte sier noe annet. Det viser seg at selskapet har vurdert å døpe om Internet Explorer (IE).

Dette for å fri seg fra et navn som er negativt belastet, røper personer som jobber i IE-teamet under en såkalt «Ask Me Anything»-sesjon på nettstedet Reddit torsdag.

– Det har blitt foreslått internt. Jeg husker en særlig lang e-postutveksling der en rekke personer ivrig tok til orde for et navnebytte. Det svirrer en rekke ideer rundt om hvordan vi kan fri oss fra de negative oppfatningene, som ikke lenger reflekterer hvordan produktet vårt er i dag, skriver IE-utvikler Jonathan Sampson.

Senest for noen uker siden skal spørsmålet ha vært oppe til diskusjon.

«Ultron» var et av forslagene til nytt navn på nettleseren.

– Vi vurderte Ultron et øyeblikk, men juristene sa nei.

I morgen lørdag er det 19 år siden Microsoft lanserte den første versjonen av selskapets nettleser, Internet Explorer 1.0, som var delvis basert på Mosaic fra Spyglass. Den gangen var det Netscape som var dominerende. Tre år senere hadde IE passert, noe mange mener skyldes at den fulgte med og ble en uatskillelig del av Windows.

Det er notorisk vanskelig å tolke nettleser-statistikk da det finnes mange feilkilder, men mye tyder på at IE nådde et høydepunkt i utbredelse for rundt ti år siden, da nettleseren skal ha vært brukt av 95 prosent.

Dette var rett før Firefox kom på banen. I nyere tid er det Google Chrome som trolig er blitt den største konkurrenten, men fortsatt nyter IE ifølge enkelte målinger en dominerende posisjon. Ifølge Net Applications hadde IE 58 prosent av nettlesere på desktop forrige måned.

Mye av kritikken mot IE stammer fra tiden da Microsoft i mange år la ned arbeidet med å videreutvikle nettleseren. I altfor mange år ble brukere sittende med IE6, noe som til slutt Microsoft selv fortvilet over. (Les artikkelen: Sammenligner IE6 med sur, gammel melk).

Det fremgår ikke av debatten hvorvidt det fortsatt er aktuelt med et navnebytte, men det avvises heller ikke.

Diskusjonstråden tar også opp en rekke andre forhold rundt nettleseren, blant annet med spørsmål og svar om hva IE-teamet synes er produktets mest undervurderte, men nyttige egenskaper.

– Jeg elsker å se ansiktsuttrykket til utviklere når de innser hvor funksjonsrike F12 Developer Tools er. Vi bruker mye tid og krefter på å forbedre og innovere nettleserverktøy.

Join us for our IE engineering team @Reddit_AMA starting now! Ask away! http://t.co/WCIjT48mFY pic.twitter.com/yv2BeYw6gI

— IE Dev Chat (@IEDevChat) August 14, 2014

Det er IE-utviklergruppen selv som har starten tråden, hvor de tilbød seg å svare på stort og smått. – Tror dere omdømmet til Internet Explorer er noe dere klare å endre på, ville en vite.

– Håper det. Virkelig. Det er mye som endres. Nylig kunngjorde vi slutt på støtte for gamle versjoner av IE og for utdaterte ActiveX-kontroller. Dette er første skritt for å redusere fragmenteringen, som virkelig er en plage for webutviklere (meg inkludert), svarer en annen Microsoft-ansatt.

Eniro signerte i forrige måned en avtale om å kjøpe opp det norske webbyrået Idium for rundt 35 millioner svenske kroner.

I en svært overraskende vending er oppkjøpet nå kansellert.

– Da samtlige kriterier for oppkjøpet ikke er oppfylt har styret i Eniro AB valgt å ikke gjennomføre aksjeovertakelsen, heter det i en pressemelding fredag ettermiddag.

Eniro Norge var i utgangspunktet svært positive til å kjøpe Idium, som siden 1999 har vært leverandør av en egenutviklet webpubliseringsløsning til SMB-markedet.

– Vi var positive til et oppkjøp av Idium og la derfor inn et bud på selskapet. Det budet var betinget av godkjennelse i styret vårt, forutsatt flere kriterier. Ikke alle disse kriteriene ble oppfylt, sier administrerende direktør Pierre Mårtensson i Eniro Norge til digi.no.

Etter det han kjenner til har Eniro aldri før lagt inn bud på et selskap, for deretter å avlyse oppkjøpet.

Mårtensson ønsker ikke å gå nærmere inn på hvilke kriterier som ikke er oppfylt.

– Styrets beslutning er konfidensiell, så vi kan ikke peke på spesifikke kriterier. Men dette innebærer da at Eniro får økt fokus på vårt kjerneområde som er lokalt søk, sier han.

Selv synes han det var synd at handelen nå ikke blir noe av.

– Det er tråkigt. Jeg mener Idium er at bra selskap og synes det er synd at oppkjøpet ikke gikk igjennom, men jeg respekterer styrets beslutning og enig med den, sier Pierre Mårtensson til digi.no.

Røk på en smell
Da kjøpeavtalen ble kjent i begynnelsen av juli, varslet Henning Edwardsen at han ikke ville bli med Idium videre på reisen. Han hadde da vært administrerende direktør i det Oslo-baserte selskapet i tolv år.

Han fortalte også at Idium, som i mange år opplevde stor vekst og status som såkalt gaselle-bedrift, i fjor slet med underskudd.

– Vi røk på en smell i fjor. De ti foregående årene har vi ikke hatt et eneste negativt årsresultat. Underskuddet førte til ganske kraftige interne diskusjoner på toppnivå, og det var nok årsaken til at vi valgte å se oss om etter nye eiere, sa Edwardsen.

I dag er han svært knapp på telefon når digi.no ringer. Han sitter i møter, trolig grunnet det som har skjedd.

– Jeg er fryktelig opptatt her, som du kanskje skjønner, sier Edwardsen og avslutter samtalen.