Steria Norge kunne i dag kunngjøre at selskapets medarbeider nummer tusen vil starte denne uken. Dermed har selskapet doblet antallet ansatte på tre år.

– Dette er selvfølgelig en betydelig milepæl for oss og stor stas for alle som jobber i Steria. Vi vokser organisk og i takt med at vi vinner stadig flere store og krevende oppdrag både i privat og offentlig sektor, sier Kjell Rusti, administrerende direktør for Steria i Norge, i en pressemelding.

Samtidig forteller han at fusjonssamtalene med franske Sopra fortsetter, og at prosessen går etter planen. Fusjonsplaneneble kunngjort i april i år.

– Sammenslåingen vil skape en betydelig aktør på det europeiske konsulentmarkedet. Vi berøres ikke direkte av fusjonen i Norge, siden Sopra ikke har aktivitet i Skandinavia. Imidlertid har de to selskapene komplementære tjenester og en sterk kompetansedelingskultur, noe som vil gagne også vår norske kunder, mener Rusti.

Det sammenslåtte selskapet vil ha 36 000 medarbeidere og ventes å ville omsette for 3,1 milliarder euro totalt. Steria Norge ventes i år å få en omsetning på nærmere 1,5 milliarder kroner, mer enn 20 prosent mer enn i fjor.

Når man hører snakk om offentlige nettskyer, er det stort sett store, amerikanske teknologiselskaper det dreier seg om. Det er ikke så overraskende. Disse selskapene har enorme ressurser, både til å utvikle tjenester og til å gjøre dem kjente.

Mange norske selskaper har tatt i bruk nettskyen i større eller mindre grad. Men for et drøyt år siden dukket det opp en faktor som nok har bidratt til økende skepsis mot slike amerikanske tjenester, nemlig Edward Snowdens NSA-avsløringer. Er bedriftsdataene sikret mot overvåkning og innsyn i de amerikanskeide nettskyene? Det siste året har det kommet en rekke rapporter om at dette nok ikke alltid er tilfellet.

Under disse forholdene lanserte Zetta.IO Technology denne uken det som etter alt å dømme er den første norske, offentlige nettskyen. Det dreier seg om en infrastrukturplattform (IaaS – Infrastructure as a Service) med stor grad av selvbetjening, ikke ulikt noe av det som tilbys av Amazon Web Services. Kundene kan via et webgrensesnitt etablere virtuelle servere på få minutter, endre oppsett etter behov og betale kun for det som faktisk brukes.

Riktig tidsvindu
Bak Zetta.IO står administrerende direktør Per Brose og teknologisjef Dag Stenstad. Begge har langt erfaring fra hostingbransjen og har jobbet sammen siden slutten av 1990-tallet i blant annet EUNet, Ventelo Hosting og Availo. I fjor sluttet Brose og Stenstad i Availo for å starte opp Zetta.IO. Men allerede i 2009 skal de to ha begynt å tenke på muligheten om å tilby skytjenester.

– Vi kom til slutt fram til at tidsvinduet nå er veldig bra. Bedrifter forteller at dette med NSA er en reell trussel, forteller Brose til digi.no.

– Det er mest industrispionasje man er redde for, legger Stenstad til.

Digi.no møter Brose og Stenstad i et lite kontorfellesskap i Nydalen i Oslo. Stenstad forteller at lokalene likevel er en solid oppgradering fra hackerfellesskapet Bitraf, hvor han satt den første perioden.

– Det var billige lokaler. Ulempen var at det kunne bli vått på gulvet. Jeg satt der døgnet rundt, tenkte ut all infrastrukturen og gjorde masse research, forteller Stenstad.

Ja-mentalitet
Infrastrukturen til Zetta.IO er fra dag én bygget for å kunne skalere. Stenstad har blant annet snakket med folk i Google om hvordan dette selskapet har bygget nettverket internt for å sikre lik latency mellom serverne.

– Det er en ekstrem vilje til å hjelpe, til tross for at vi er en liten «startup». Når vi presenterer løsningene våre for leverandører og andre, forteller de at vi gjør alt riktig. Det er litt gøy, sier Stenstad. Han har vært i kontakt med mange leverandører som tydelig synes at det skandinaviske markedet er spennende.

– Vi har også hatt mye kontakt med det norske næringslivet underveis og har fått mange positive innspill. Det er en veldig hyggelig ja-mentalitet der ute, forteller han.

Mange har også bidratt i et «advisory board» som har vært aktive under utviklingen, blant annet i forbindelse med testing av moduler og systemer

Etter flyttingen til Nydalen og med et økende behov for finansiering, kom Powertech og Nexthop inn på eiersiden og bidrar med både kapital og kompetanse.

Infrastruktur
– Det hele er driftsmessig veldig optimalisert, sier Brose. Det er også nødvendig, for i tillegg til de to, er det bare utvikler Einar Forselv som er ansatte i selskapet. Men Stenstad forsikrer at selskapet kan tilkalle ytterligere ressurser ved behov.

Zetta.IO har så langt som mulig forsøkt å gjøre infrastrukturen leverandørnøytral, med den åpne nettskyplattformen OpenStack i bunnen. Hensikten er blant annet at det skal være enkelt for kundene å kunne flytte sine eksisterende løsninger rett inn eller ut av skytjenesten.

– Det er en trygghet for oss at det skjer så mye rundt OpenStack for tiden, sier Stenstad.

– Blant annet har UH-sky-prosjektet samme programvare og API som oss, legger han til.

Kapasitet
På spørsmål om hvor stor kapasitet Zetta.IO har i dag, får vi ingen helt konkrete tall.

– Vi har god kapasitet i dag og kan veldig lett øke kapasiteten. Vi kan ta imot et relativt pent antall kunder i dag, forteller Brose. Men Stenstad opplyser at backend-systemene alene utgjør omtrent 60 maskiner. I tillegg kommer maskiner til regnekraft og lagring. Programvaren på nye maskiner installeres og settes opp automatisk straks de er koblet til.

Det meste av serverparken til Zetta.IO er i dag lokalisert hos Digiplex i Oslo.

– Vi skal få en metroredundans i Oslo i neste omgang, og senere kanskje også i Stavanger, sier Brose. Han og Stenstad snakker i den sammenheng varmt om anlegget til Green Mountain. Men også de mange oljekundene i dette området er noe de trekker fram.

Windows og Linux
I nettskyen til Zetta.IO kan man raskt etablere nye instanser av virtuelle maskiner som bootes fra ferdige Windows- eller Linux-images. Stenstad demonstrerte at etableringen fem nye instanser med både lokal og ekstern lagring tar omtrent ett minutt til de virtuelle maskinene var oppe og kjørte. Kundene kan selv lage egne konfigurasjonsskript for oppsett av serverne. Ifølge Stenstad kan dette for eksempel inkludere automatisk opprettelse av nye brukere, installasjon av sikkerhetsoppdateringer eller utvalgte programvarepakker, kanskje etterfulgt av en omstart.

Nettverket i nettskyen til Zetta.IO er programvaredefinert, og kundene kan sette opp sin egen topologi. Det skal ikke være noen begrensninger i antallet nett man kan sette opp.

Via Zetta.IO-nettstedet har kundene konsolltilgang til serverne, direkte i nettleseren.

Prisnivå
– Vi skal være konkurransedyktige på pris. Vi ligger litt over Amazon, men har også litt bedre spesifikasjoner enn dem på instansene. Men vi er også billigere på noen områder, for eksempel båndbredde, sier Brose, som mener at prisen sjelden er det viktigste i bedriftsmarkedet.

Stenstad legger til at Zetta.IOs systemer ikke har noen overbooking og at den lokale lagringen skjer på SSD-er.

Det koster ingenting å bli eller være Zetta.IO-kunde. Å teste den minste instansen koster 56 øre timen.

– Det er også mulig å tilordne en ressurspool til prosjekter, slik at IT-sjefen kan ha litt styring på utgiftene, forteller Brose.

Zetta.IO skal snart også lansere en tjeneste for objektbasert lagring. Stenstad vil foreløpig ikke si så mye om denne, men understreker at det ikke er noen konkurrent til for eksempel Dropbox, men i at det i stedet er infrastruktur som kan brukes til å lage blant annet en slik tjeneste.

Stor interesse
– Det er tydelig at det er et behov for en slik tjeneste i markedet i Norge, sier Brose.

– Vi har ennå ikke fått nei til salgsmøter.

Han synes det er overraskende mye kompetanse i markedet rundt nettskyen, selv om mange ikke nødvendigvis har tatt den i bruk. Zetta.IO henvender seg til alt fra de små oppstartsbedriftene til de helt stor konsernene.

– Det er også forskningsinstitusjoner som har behov for mer datakraft enn det universitetene har tilgjengelig, sier Brose.

– Bedriftene med utviklingsavdelinger er veldig gira på sky-teknologi. De ser potensialet med å starte opp servere og teste ut ting.

IT-sjefene

Brose sier at nettskyen betyr en veldig innsparing for bedriftene.

– I disse dager skal alle IT-sjefene fram med kulerammen sin for å beregne investeringer de neste årene. Med skyen slipper man investeringer, sier Brose. Han legger til at mange nok også investerer i mer maskinvare enn de strengt tatt bruker, for å være på den sikre siden.

– Ved å ta i bruk skyen, kan IT-sjefene konsentrere seg om annet enn å drive med maskinvare, mener Brose.

– IT-sjefene må komme i gang med strategisk arbeid igjen. Aldri har utviklingen innenfor IT gått så fort som nå. Dette gjelder både på utstyrssiden, med smartmobiler og nettbrett, etc, og innenfor «communities», som Facebook, Twitter og LinkedIn. Alt smelter sammen, og en dyktig IT-sjef i ledergruppen er et must, avslutter han.

En dansk utvikler har funnet ut at mobilapper de fleste av oss bruker kan benyttes til å plassere samtaler til svært dyre telefonnumre.

Andrei Neculaesei, som jobber i strømming-selskapet Airframe, sier (via PC World) at det er en risiko innebygd i mange applikasjoner som legger inn lenker til telefonnumre.

I flere applikasjoner, som Apples nettleser Safari, får man forespørsel om man vil ringe et nummer man klikker på, som kan være innebygd i en nettside.

Andre apper har derimot ikke denne sikkerheten, og gjennomfører oppringningen uten videre. Bredt brukte applikasjoner som Facebook Messenger eller Google + har dette problemet. Man kan sette opp slike applikasjoner til å vise en advarsel, men dette er gjerne skrudd av, skriver Neculaesei i bloggen sin.

Lenker som aktiverer telefonoppringning til et gitt nummer kan deretter misbrukes. Neculaesei har programmert en nettside som inneholder en JavaScript som tvinger applikasjonen til å ringe et angitt nummer, kun ved at mottakeren åpner nettsiden.

Facebook Messenger, Gmail-applikasjonen, Apples Facetime og Google+ satte i gang oppringingen automatisk, uten advarsel. Det er dermed fort gjort å lage et svært dyrt telefonnummer som blir automatisk oppringt.

Neculaesei påpeker også at han har testet problematikken på disse populære appene, og det er stor sjanse for at utviklerne av mindre profilerte apper ikke en gang har tenkt på å hindre slikt misbruk.

Utvikleren viser til at også den kanadiske sikkerhetseksperten Guillaume K. Ross har funnet lignende sikkerhetshull, som har presenterte tidligere denne måneden på en konferanse i Las Vegas.

Austevoll i Hordaland, et samfunn bestående av flere hundre øyer et stykke sør for Bergen, har vært i forkant av bredbåndsutviklingen i lang tid. Tidlig på 2000-tallet ble det bygget ut fiber til alle i kommunen, og i morgen skrus det på et trådløst Wi-Fi-nettverk som alle innbyggerne kan bruke. Prosjektet heter Trådlause Austevoll.

Det er bygget rundt 200 basestasjoner som gir trådløs tilkobling til nettet nesten uansett hvor man beveger seg i kommunen, noe som er en direkte fortsettelse av den fiberutbygningen som ble gjort tidligere.

Prosjektleder Arild Nilsen i Austevoll Kraftlag bekrefter ovenfor digi.no at de to teknologiene henger sammen.

– Målet er å tilby innbyggerne infrastruktur slik at de kan være online overalt. Det er en direkte videreføring av fiberutbyggingen, sier Nilsen.

Tilgangen til Wi-Fi-nettet er dermed også i første omgang rettet mot fiberkundene, som vil betale en tilleggsavgift, avhengig av hvilket abonnement de har. Tillegget er på 59 kroner i måneden, og avhengig av abonnementet kan man bruke fem, syv eller ti enheter samtidig. Det mest omfattende fiberabonnementet, Orkan, inkluderer den trådløse tilgangen i prisen.

Nilsen påpeker imidlertid at nettet vil være tilgjengelig for alle som ønsker, tilreisende vil for eksempel kunne kjøpe tilgang for begrensede perioder, og det er også lagt opp til samarbeid med lokale bedrifter, som både bidrar til videreutvikling av tjenestene og kan benytte seg av disse. Det er mye dugnadsånd i prosjektet, og mange lokale aktører bidrar.

Utbyggingen er også konsentrert rundt de stedene der folk ferdes, som fergekaier, butikkområder, kommunebygget, havner eller bussterminal.

Nilsen frykter ikke reaksjoner fra de etablerte leverandørene av mobilt bredbånd. Meningen er at Trådlause Austevoll skal utfylle de store, som ikke nødvendigvis kan levere full 4G-dekning til hver eneste krok i kommunen. Wi-Fi-nettet skal supplere de store leverandørene, ikke konkurrere mot dem.

Det foreligger også spennende planer for fremtiden, ifølge Arild Nilsen. På sikt er det blant annet meningen å tilby rutere til privathjemmene, slik at hvert hjem kan bli en basestasjon, og på den måten forbedre dekningen ytterligere.

Utbyggingen av bra – og bredt tilgjengelig – nett-tilgang kan på sikt også bety økt tilflytting til kommunen, når Austevoll viser såpass stor vilje til å satse på teknologisk utvikling.

Microsoft kunngjorde i går at selskapet har rullet ut testversjoner av to nye tjenester i selskapets Azure-nettsky.

Den ene tjenesten heter Azure DocumentDB. Dette er en NoSQL dokumentdatabase-tjeneste som i tillegg tilbyr transaksjonssemantikk og prosessering av spørringer tilsvarende det som er vanlig i relasjonsdatabasesystemer.

Azure DocumentDB har innebygd støtte for JSON-dokumenter, noe som skal gjøre integrasjon med webplattformer og -verktøy enkelt. Programmeringsbibliotekter er tilgjengelige for i alle fall .Net, Node.js, JavaScript og Python. På sikt skal klientbibliotekene gjøres til åpen kildekode. Når tjenesten er offisielt lansert, vil prisen per «Capacity Unit» ligge på drøyt åtte kroner per dag. En slik kapasitetsenhet inkluderer 10 gigabyte SSD-lagring og opptil 2000 spørringer per sekund. Kunder med større behov kan bestille flere slike enheter, opptil fem i preview-perioden.

Fritekstsøk
Den andre nye tjenesten Microsoft nå har rullet ut en forhåndsutgave, er Azure Search.

– Med Azure Search kan utviklere enkelt få levert en søketjeneste, raskt skape og avstemme én eller flere indekser, laste opp data for indeksering og begynne å søke. Tjenesten tilbyr et enkelt API (programmeringsgrensesnitt, journ. anm.) som kan brukes fra enhver plattform eller utviklingsmiljø og som gjør det enkelt å integrere søke inn i nye eller eksisterende applikasjoner, skriver Microsofts Ranga Rengarajan i kunngjøringen.

Behovet for kapasitet, både når det gjelder antallet spørringer og antallet dokumenter som indekseres, kan justeres via Azure-portalen eller gjennom API-er for administrasjon.

Søketjenesten er i utgangspunktet gratis for dokumentsamlinger på inntil 10 000 dokumenter, dog maksimalt 50 megabyte og tre indekser. Men kostnader for dataoverføring kommer i tillegg. En standard kapasitetsenhet koster 0,964 kroner per time. Denne inkluderer opptil 15 millioner dokumenter, maksimalt 25 gigabyte, samt 15 spørringer i sekundet. Det maksimale antallet kapasitetsenheter som kan settes sammen er 36.

Som digi.no skrev tidligere denne uken, er det overraskende mange tilfeller av ubrukelige eller potensielt skadelige apper i Windows Store for Windows 8. Mange av disse appene har navn som er til forveksling like navnene til velkjent programvare, og mange koster dessuten penger. Dermed kan brukerne fort trå feil. De ender kanskje opp med å betale for en app som ikke tilbyr den funksjonaliteten de trodde, og som dessuten kan ha ondsinnede egenskaper.

Det er hele er overraskende fordi Microsoft opplyser at selskaper godkjenner applikasjonene før de publiseres, og at det i retningslinjene for sertifiseringen går klart fram at apper må være fullt fungerende og gi kundene unik, kreativ verdi eller nytte.

Microsoft har i ettertid kommet med en uttalelse, som er gjengitt av The Register.

– Vi anstrenger oss for å gjøre Windows Store til en opplevelse med høy kvalitet for kundene, og også tilgjengelig for så mange utviklere som mulig. Basert på tilbakemeldinger fra kunder og utviklere har vi nylig gjort grep for å hjelpe brukere med å oppdage de spesifikke app-titlene de søker etter, samt å forbedre den generelle Store-opplevelsen. Disse oppdateringene tilbyr klare føringer for utviklere og forbedrer vår mulighet til å identifisere, granske og fjerne problematiske apper, skriver i Microsoft i uttalelsen.

– Vi erkjenner at det er arbeid som gjenstår og vil fortsette og evaluere våre policyer på nytt for å skape en balanse mellom mulighetene for utviklere og app-kvaliteten som våre kunder forventer.

Det har ikke akkurat blitt bevist, men flere mener at den lave kvaliteten på mange av appene i Windows Store skyldes at Microsoft i perioder har tilbudt utviklere penger for å lage vilkårlige apper til butikken. Fra mars til juni i fjor betalte Microsoft 100 dollar per app, for inntil ti apper til Windows Store (og ti til Windows Phone Store), dersom appene ble godkjent av Microsoft. Trolig har mange forsøkt å skaffe seg noen lettjente penger ved å lage noen svært dårlige Windows 8-apper. Basert på hva man kan finne av apper i Windows Store, er det mye tyder på at disse utviklerne kan ha lykkes godt.

Websiden som forteller om denne ordningen har blitt fjernet hos Microsoft, men er fortsatt tilgjengelig hos Archive.org.

Den nesten legendariske Oracle-sjefen Larry Ellison fylte 70 år sist helg, og viser ingen tegn til å ville trappe ned.

Bursdagen tiltrakk seg naturligvis oppmerksomheten til analytikere, som er enige i at i motsetning til mange andre på samme alder, ser det ikke ut til at Ellison ønsker å pensjonere seg.

Analytikeren Frank Scavo i selskapet Strativa sier spøkefullt til amerikanske PC World at Ellison bør teknisk sett ha begynt å få Social Security-sjekker på 933 dollar i måneden. Ellison er i skrivende stund nummer fem på listen over de rikeste personene i verden.

Ellison ser fremdeles energisk, frisk og engasjert ut på nylige offentlige opptredener, for eksempel senest nå i juni, skriver PC World.

Det har lenge versert spekulasjoner hvem som eventuelt kommer til å erstatte Ellison, og når, blant de potensielle kandidatene har man pekt på visesjefene Mark Hurd og Safra Catz, men ingen i Oracle offentliggjør konkrete planer for fremtidig ledelse.

Ellison selv skal være svært aktiv i selskapet, i hovedsak når det gjelder det store bildet og langtidsstrategier, mens han overlater mye av det daglige arbeidet til sine nærmeste medarbeidere.

Han deltar i tre ukentlige produktmøter i Oracle og bruker mye tid på å forberede presentasjoner. Det neste store arrangementet til Oracle er OpenWorld-konferansen i San Francisco i september, der Larry Ellison mest sannsynlig vil presentere store planer for Oracles nettsky-satsninger, et område der selskapet har hengt etter.

Så sent som i fjor vant Ellison og hans team America’s Cup-seilasen. Dette skjedde samtidig med at fjorårets OpenWorld-konferansen foregikk, og Ellison droppet ut av presentasjonen han skulle holde for å følge med på siste innspurten til seilasen.

Ellison har tidligere likt å leve litt farlig, i tillegg til seiling har han en pilotlisens, og har de siste årene donert store summer til veldedighet.

Ellison startet Oracle på 70-tallet, og per i dag er databaseselskapet det nest største programvareselskapet i verden etter inntjening, etter Microsoft. Veien dit har imidlertid vært preget av mange nedturer og oppturer, inkludert flere runder med oppsigelser.

Ifølge analytikeren Ray Wang vil ikke Ellison være en lett person å erstatte den dagen han bestemmer seg for å trekke seg tilbake, og jobben med å lede Oracle kan være for stor til én person.

WebRTC er en foreslått webstandard for sanntidskommunikasjon mellom nettlesere. Selv om spesifikasjonen fortsatt bare har status som et arbeidsutkast, støttes teknologien av flere nettlesere. Den brukes også webbaserte videokonferansetjenester som Google Hangsouts og norske Appear.in.

Microsoft støtter ikke WebRTC i Internet Explorer. Selskapet har uttalt at WebRTC er en god begynnelse på realiseringen av webbasert sanntidskommunikasjon uten bruk av plugins, men at spesifikasjonen har betydelige mangler. Selskapet kom i fjor sommer med et uoffisielt spesifikasjonsutkast som framstod som et alternativ til WebRTC.

Men i ettertid har man kommet fram til en ny tilnærming gjennom en egen arbeidsgruppe i W3C.

Sammen med selskapet Hookflash har representanter for Microsoft og Google forfattet et offisielt utkast til en spesifikasjon som adresserer i alle fall noen manglene Microsoft har påpekt. Spesifikasjonen har navnet Object RTC API for WebRTC, men kalles gjerne for ORTC. Arbeidet med denne har pågått en stund, og allerede i slutten av juni i år gjorde den ene av forfatterne, Justin Uberti fra Google, det klart at ORTC ikke vil erstatte WebRTC, men vil bli integrert som en del av WebRTC 1.1.

Men ikke alle er like klare på om dette er tilnærmingen man til slutt vil ende opp med. Blant disse er Doug Mahugh i Microsoft Open Technologies, som i et blogginnlegg om det nye spesifikasjonsutkastet for ORTC presenterer flere andre potensielle tilnærminger, men som uansett innebærer kompatibilitet med WebRTC 1.0.

Noe av det viktigste som ORTC skal tilby, er avansert videofunksjonalitet som å tilby flere versjon av mediestrømmen, for eksempel med skalerbar videokoding eller simulcast.

– Dette er avanserte videoteknologier som har vist seg vanskelige å støtte med interoperabilitet innenfor SDP (Session Description Protocol) i WebRTC 1.0, skriver Mahugh. Han mener at det er langt enklere å ta i bruk disse teknologiene med et JavaScript objekt-API.

ORTC er ikke avhengig av SDP. I stedet fokuserer teknologien på objekter av typen «sender», «receiver» og «transport», som har både har «capabilities» som beskriver hva de er i stand til å gjøre, samt parametere som definerer hva de er konfigurert til å gjøre.

Utkastet til ORTC anses nå for å være såpass komplett at man om ikke lenge vil be om implementeringer, både på klient- og serversiden.

Det at Microsoft er en betydelig bidragsyter til ORTC API-et for WebRTC, kan vanskelig tolkes som annet enn at selskapet har til hensikt å støtte WebRTC. I praksis betyr dette at det bare er Apple med Safari som så langt ikke har vist noen offentlig interesse for WebRTC.

HP leverte i går et kvartalsresultat som var bedre enn ventet. Ifølge CNBC har selskapet for første gang på tre år økt omsetningen, sammenlignet med samme kvartal året før. Ifølge TechCruch var dette likevel ikke nok til å glede aksjemarkedet. Kursen falt med nærmere 1 prosent etter børsens stengetid i går.

I forrige kvartal, som er det tredje i HPs regnskapsår og som endte den 31. juli, omsatte selskapet for 27,585 milliarder dollar. Det er opp 1 prosent fra samme kvartal i fjor.

Driftsresultatet endte på 4,9 milliarder dollar, noe selskapet opplyser at er en forbedring på 2,2 milliarder dollar sammenlignet med det forrige kvartalet. Det ga et nettoresultat før skatt på 1,313 milliarder dollar.

HP er fortsatt i en prosess med å trimme kostnadene og å rette blikket mer mot virksomheter med høyere margin. Men mye av omsetningsveksten i forrige kvartal skyldes at utviklingen i pc-markedet har snudd. HPs pc-virksomhet skal ha omsatt for 25,355 milliarder dollar, 12 prosent mer enn i samme kvartal i fjor. Selskapet skal ha økt pc-leveransene med 13 prosent, målt i antall enheter.

Også HPs Enterprise Group har økt omsetningen det siste året, men bare 20,506 milliarder dollar til 20,544 milliarder dollar.

Omsetningen i de øvrige virksomhetene, inkludert skrivere, programvare, finanstjenester og enterprise-jenester, har blitt redusert.

– Alt i alt er jeg veldig fornøyd med fremskrittene vi har gjort, sier HPs styreleder og toppsjef, Meg Whitman, i en pressemelding. Hun legger til at hennes tiltro til snuoperasjonen i selskapet har blitt styrket. Hun begrunner dette med hvordan virksomheten i selskapet gjør det, innovasjonstakten og tilbakemeldinger fra kunder og partnere.

HPs kvartalsrapporter er tilgjengelige her.

Konsulentselskapet Steria skal levere en ny biometriløsning til politiet i Norge, melder selskapet i dag.

Avtalen innebærer en sentral biometriløsning for å registrere og identifisere asylsøkere og kriminelle, og den har en verdi på mellom 15 og 30 millioner kroner.

Det betyr at Steria skal levere et sentralt og søkbart register for innsamlet biometrisk data, og via denne vil norsk politi kunne blant annet lettere koble seg opp mot internasjonale databaser over DNA og fingeravtrykk. Steria har også tidligere levert innskanningsteknologi for fingeravtrykk for alle norske politistasjoner. Det nye registret vil kunne brukes av politiets fingeravtrykk-eksperter, og det skal bidra til å dramatisk redusere søketiden og dermed effektivisere hverdagen.

Siden hele den biometriske stastningen til Steria-gruppen ledes fra Oslo, har den nye avtalen stor betydning for den norske avdelingen av selskapet. Steria har fra før en tilsvarende kontrakt med det danske politiet, og nå kan produktene videreutvikles på hjemmebane.

Avtalen har også opsjoner på fremtidige tjenester som ansiktsgjenkjenning og tilknytning av bilder og fingeravtrykk i pass.

Biometriløsningen som skal leveres i denne omgang har en levetid på ti år.