Styret i Evry har besluttet å starte en strukturert prosess for å forfølge ulike strategiske muligheter for selskapet. Salg er én slik mulig. Dette kunngjorde Evry i dag. Det understrekes dog at det ikke er sikkert at prosessen vil lede til noen transaksjon.

Kommunikasjonsdirektør Geir Remman i Evry forteller til digi.no at dette er en del av en tredje fase som følge av fusjonen mellom EDB og Ergogroup for fire år siden. De to foregående fasene har dreid seg om integrering av selskapene og organisk vekst. Vekstplanen ble ifølge Remman presentert i juni, under Evrys kapitalmarkedsdag.

I en pressemelding skriver Evry at parallelt med at selskapets fokus på organisk vekst forsterkes, har styret og ledelsen gjennomført en strategiprosess for å evaluere hvordan selskapet kan skape enda bedre leveranser til dets kunder og høyere verdier gjennom strategiske grep.

– Fase tre dreier seg om nordisk lederskap, hvor vi skal bidra til konsolidering i markedet og utnytte de mulighetene som finnes, sier Remman.

Styret og ledelsen mener at Evry allerede er godt posisjonert i attraktive segmenter i det nordiske markedet, og at selskapet har gode forutsetninger for å ta markedsandeler på veien til nordisk lederskap.

Evry skriver i pressemeldingen at teknologi vil spille en stadig viktigere rolle for økonomisk vekst og økt velferd i de nordiske landene i årene som kommer.

– Dette er til dels drevet av forbrukernes etterspørsel etter digital teknologi, og dels at bedrifter med høyt kostnadsnivå søker nye løsninger for effektivisering. Men i dette markedet er det global konkurranse, sier Remman.

I pressemeldingen er salg av selskapet det eneste alternativet som nevnes. Remman ønsker ikke å svare på hvilke andre muligheter som vurderes.

Det blir opplyst i pressemeldingen at de største Evry-eierne, Posten og Telenor, støtter en slik strukturert prosess. De to selskapene eier til sammen 70,2 prosent av Evry. Styret i selskapet skal dog være opptatt av å finne løsninger som ivaretar interessene til hele aksjonærfellesskapet. ABG Sundal Collier er valgt av styret som finansiell rådgiver i prosessen.

Microsofts uttalte fokus på nettsky og og mobil begynner å bære frukter også internt.

Selskapet kunngjorde forrige uke at det planlegger å flytte store deler av sin interne infrastruktur til Azure-servere, i stedet for å fortsette med dyre datasentre.

Den konkrete planen er å migrere mye av den kompatible IT-infrastrukturen, tilsammen 14,000 interne applikasjoner, som inkluderer HR-applikasjoner, finans og kursing.

Per i dag bruker Microsofts IT-avdeling syv datasentre rundt i verden, men to av disse kommer til å måtte stenges innen 24 måneder grunnet leieavtaler som går ut. Dessuten vil tusener av servere gå ut på dato i tiden fremover, og det å erstatte dem vil koste 200 millioner dollar over de neste fem årene.

Det ble derfor konkludert at den mest praktiske og økonomiske løsningen blir å migrere store deles av infrastrukturen til virtuelle Azure-servere, og ideelt skal alle de kompatible applikasjonene være migrert innen juni 2018.

Det er en del funksjoner som ikke egner seg til migrering, og disse vil fortsatt kjøres fra fysiske datasentre.

Microsoft IT har fra før anvendt Azure i stor grad til nye applikasjoner, men nå vil altså mye av de eksisterende applikasjonene flyttes over.

IT-avdelingen i Microsoft er en separat avdeling av selskapet, som drifter Microsofts tjenester, men også selv er kunde til produktene. De beskriver seg selv om sin egen første og beste kunde, som kan prøvekjøre nye produkter og tjenester før de rulles ut til andre. Denne storstilte migreringen er en glimrende måte å teste Azure-infrastrukturen på og bevise at nettskyen fungerer. Azure har tross alt slitt med noen stabilitetsproblemer i det siste.

Google kom i går med Chrome 37 for Windows, Mac og Linux. Selv om også Mac- og Linux-versjonene inkluderer en rekke mindre forbedringer, blant annet sikkerhetsfikser til så mange som 50 ulike sårbarheter og støtte for Web Cryptography API, er det Windows-utgaven som denne gang har mest nytt å by på.

Den viktigste nyheten er at Chrome nå er tilgjengelig i en 64-bitsutgave også til Windows. Fra før finnes det 64-bitsutgaver av Chrome til Linux. En 64-bitsutgave til OS X er fortsatt under utvikling.

Nå er det ikke slik at Chrome 37 utgjør en endelig overgang til 64-bits på Windows. Dersom man bare lar nettleseren oppdatere seg selv, vil den fortsatt forbli 32-bits i overskuelig framtid. For å få 64-bitsutgaven må man gå til nedlastingssiden for Chrome og laste ned installeringsprogrammet for 64-bitsutgaven. Deretter lukker man Chrome og kjører installasjonsprogrammet. Ved å skrive «chrome://chrome/» i adressefeltet, skal man da kunne se at det står «(64-bit)» etter versjonsnummeret.

Ifølge Google er det betydelige fordeler ved 64-bitsutgaven, men også en potensiell ulempe.

Fordelene dreier seg om ytelse stabilitet og sikkerhet. Ytelsen skal særlig være forbedret i forbindelse med presentasjon av grafikk og medieavspilling. Blant annet har Googles egne tester vist at dekodingsytelsen under avspilling av YouTube-videoer med HD-oppløsning og VP9-koding er 15 prosent høyere med 64-bitsutgaven enn med 32-bitsutgaven.

Under testingen av tidlige versjoner av 64-bitsprogramvaren skal denne utgaven var nesten dobbelt så stabil som 32-bitsutgaven ved visning av typisk webinnhold. Det bør bety færre krasj og avbrytelser.

Google opplyser dessuten at visse forsvarsmekanismer i nettleseren er langt mer effektive i 64-bitsutgaven, spesielt mot sårbarheter knyttet til kontroll av minne-layouten av objekter.

Ulempen
64-bitsutgaven av Chrome støtter ikke plugins som bruker 32-bits NPAPI-grensesnittet som i sin tid ble introdusert av Netscape. Fordi de fleste fortsatt bruker 32-bits nettlesere, er det mange plugins som ikke tilbys i 64-bitsutgave. Plugins som støtter 64-bits NPAPI skal derimot, i utgangspunktet, fungere inntil videre. Google har som kjent kunngjort at all NPAPI-støtte skal fjernes fra Chrome, trolig innen utgangen av året.

Flash Player er uansett integrert i Chrome og vil fungere i 64-bitsutgaven, både nå og i årene som kommer. Google har dessuten testet at 64-bits Java og Silverlight fungerer. To eksempler på plugins som derimot ikke fungerer er Google Voice Plugin og Google Earth Plugin.

Penere tekst
Chrome 37 for Windows inkluderer også støtte for Microsoft-teknologien DirectWrite. Dette er et programmeringsgrensesnitt for tekstgjengivelse med høy kvalitet, også på høyoppløste skjermer. Til nå har Chrome for Windows bare støttet den bortimot 30 år gamle GDI-teknologien (Graphics Device Interface).

Oslo (NTB-Hans Cosson-Eide): IT-giganten Evry kan bli solgt, varsler styret i selskapet. Nyheten førte til en kraftig kursoppgang for Evry-aksjen.

Aksjen steg 31 prosent til 16 kroner i løpet av den første timen med handel på Oslo Børs. Før børsen åpnet, varslet Evry en prosess som kan innebære å selge hele selskapet.

Hovedaksjonærene Posten og Telenor, som til sammen eier 70,2 prosent av Evry-aksjene, er positive til prosessen, ifølge Evry. IT-selskapet presiserer at det ikke er sikkert at prosessen ender med salg.

Nettbanktrøbbel
Evry har vært i hardt vær i år på grunn av en rekke problemer med DNBs nettbankløsning, som selskapet drifter. I juni opplevde DNBs kunder at nettbanken ble satt ut av drift tre ganger på én uke.

Til tross for problemene har Evry-aksjen steget jevnt og trutt på Oslo Børs så langt i år. I januar var aksjen nede i 9 kroner. Tirsdag ettermiddag endte kursen på 12,25 kroner, før onsdagens hopp til 16 kroner.

Internasjonal interesse
Analytiker Espen Torgersen i Carnegie sier utenlandske investorer ofte viser interesse for norsk teknologi og sannsynligvis vil være interessert i Evry.

– Jeg tror en sånn type transaksjon vil høste interesse blant internasjonale fond. Det er gitt at det vil dukke opp på radaren, sier Torgersen til E24.

Målet med prosessen Evry er inne i nå, er å finne ut «hvordan selskapet kan skape enda bedre leveranser til våre kunder og høyere verdier gjennom strategiske grep».

Evry har 10.000 ansatte i 50 nordiske byer og omsetter for nesten 13 milliarder kroner i året. (©NTB)

Telenor melder i dag at de ansetter en ny teknologidirektør, Magnus Zetterberg. Han tiltrer stillingen den 1. oktober, og erstatter Frode Støldal.

Zetterberg kommer fra stillingen som teknologidirektør for Telenor i Sverige, og har tidligere blant annet vært innom Nokia og 3G Infrastructure Services i Sverige.

Zetterberg påpeker i pressemeldingen at han har stort sett jobbet i selskaper i utfordrer-posisjonen, og dette vil gi han andre perspektiver i jobben som CTO i Telenor Norge.

Administrerende direktør i Telenor, Berit Svendsen, sier at selskapet står ovenfor en rekke utfordringer knyttet til utbygging, teknologiskifte, drift og vedlikehold av nettet, og Zetterberg er godt egnet til å lede dette arbeidet – samtidig som han tar med seg kundefokus inn i bildet.

Det er ventet at Windows 9, også kjent som Threshold, vil vises frem av Microsoft så tidlig som neste måned – og vil gjøres tilgjengelig for utviklere i en tidlig testversjon.

I mellomtiden dukker det opp stadig mer informasjon om hvilke nyheter Microsoft vil bringe til bordet, spesielt når det gjelder grensesnitt.

Fra før har det vært snakk om at funksjoner som opprinnelig skulle legges til Windows 8.1 først kommer i Windows 9. Det gjelder først og fremst en ordentlig Startmeny (som fortsatt ivaretar Metro-grensesnittets visuelle uttrykk), samt mulighet til å kjøre Metro-applikasjoner på skrivebordet. Windows 9 skal også skalere langt bedre mellom forskjellige typer enheter, enten det er tradisjonelle PCer eller nettbrett.

Nettstedet WinBeta har enda mer informasjon om dette. Modern UI (det som tidligere ble kalt Metro) skal fremstå i en nyere drakt i Windows 9, skriver nettstedet.

For eksempel på nettbrett, der det kun brukes berøring, skal Windows 9 fjerne skrivebordet fullstendig. I dag kan man gå vekk fra Metro-applikasjoner og over til et tradisjonelt skrivebord som overhodet ikke er tilpasset berøring, når man bruker Windows RT-baserte brett. Dette bidrar til forvirring, og Microsoft vil sørge for at Windows RT kun bruker Metro-grensesnitt.

Naturligvis skal brukerne av tradisjonelle PCer med mus og tastatur få den motsatte opplevelsen, der skrivebordet er i fokus. Hybridmaskiner, som Surface Pro, vil fortsatt kunne bruke Startmenyen i fullskjerm, som er mer berøringsvennlig.

Starmenyen vil også inneholde flere forbedringer, skriver WinBeta. Mer interaktive fliser er en av disse, dette innebærer at man kan utføre visse funksjoner innenfor den aktuelle flisen uten å åpne hele applikasjonen. Det vil selvsagt kreve oppdateringer fra applikasjonsutviklere.

Den digitale assistenten Cortana, som per i dag er å finne i Windows Phone 8.1, vil også få en egen flis i Windows 9, med en funksjonalitet som tilsvarer mobilversjonen.

Windows 9 skal også få et varslingssenter på lik linje med Windows Phone 8.1.

Det ble også tidligere kjent at sidemenyen i Windows 8.1, kalt for «charms», forsvinner. WinBeta bekrefter det, og forteller at funksjonaliteten fra denne, med knapper for deling og andre snarveier, vil bakes direkte inn i applikasjonene. Det krever også oppdateringer fra utviklere.

Det hevdes fra flere kilder at datoen for den første kunngjøringen av Windows 9 er 30. september, det er altså ikke så lenge til vi bør finne ut hvor mange av disse ryktene stemmer.

Det norske samfunnet blir stadig mer digitalisert. Arbeidsplasser, både private og offentlige, investerer i digitale tjenester og verktøy. Men verre er det med opplæringen av de ansatte i bruken av disse verktøyene. Det viser en undersøkelse som InFact har gjort for konsulentselskapet Vivento.

I den landsomfattende undersøkelsen, som er basert på automatiske telefonintervjuer med 1068 arbeidstakere, ble intervjuobjektene spurt om omfanget av digitale tjenester og verktøy har økt på vedkommendes arbeidsplass de siste tre årene. Dessuten ble de spurt om i hvilken grad de har fått opplæring i bruken av disse verktøyene.

Økt utbredelse
40,2 prosent oppga at omfanget av digitale verktøy og tjenester har økt vesentlig på deres arbeidsplass i denne perioden, mens 26,5 oppga at det har vært en viss økning på dette området. Bare 7,5 prosent har opplevd en nedgang i bruken av slike verktøy og tjenester, mens 10,0 prosent har svart «Vet ikke». De resterende har oppgitt at det ikke har vært noen endring.

Det er betydelig flere i aldersgruppen 60+ år som oppgir at det har vært en vesentlig endring i bruken av digitale løsning, 51,0 prosent, enn det er i særlig aldersgruppen 18 til 39 år, hvor bare 33,6 prosent oppgir det samme.

Skiller man mellom privat og offentlig sektor, er det ingen stor forskjell på andelen som oppgir at det har vært en økning i bruken av digitale løsninger de siste tre årene, henholdsvis 66,1 og 67,7 prosent. Men det er nesten tre prosentpoeng flere i privat sektor som oppgir at økningen har vært vesentlig.

I offentlig sektor er det innen utdanning og forskning at flest oppgir at det har vært en vekst i bruken av digitale løsninger – 74,2 prosent. Men det er innen helse- og sosial at flest oppgir at økningen har vært vesentlig – 43,9 prosent.

I privat sektor er det flest innen bank og finans som har opplevd en økning i bruken av digitale verktøy og tjenester – 78,5 prosent. Det er også i denne bransjen at flest – 57,1 prosent – oppgir at økningen har vært vesentlig

Mangelfull opplæring
På en skala fra 1 til 5, hvor 1 tilsvarer ingen opplæring og 5 tilsvarer svært sterk grad av opplæring, svarer 28,2 prosent de spurte enten 1 eller 2, mens 32,3 prosent svarer 4 eller 5. 6,9 prosent har svart «Vet ikke». Andelen som svarer 1 eller 2 er klart høyest blant de mannlige intervjuobjektene.

På dette området er det ikke noe klart mønster når man ser på aldersgruppene. Det er en noe større andel blant dem over 60 år som sier at de ikke har fått noen opplæring over hodet, enn blant de yngre arbeidstakerne. Men det er i gruppen mellom 40 og 59 år at færrest sier at de i sterk grad har fått opplæring i de nye verktøyene.

30,6 prosent i privat sektor og 25,5 prosent i offentlig sektor svarer at de har fått ingen eller lite opplæring, mens henholdsvis 30,7 og 33,9 prosent oppgir at de har fått mye eller svært mye opplæring.

I offentlig sektor er mangelen på opplæring i bruk av digitale verktøy størst innen utdanning og forskning, som er den offentlige bransjen hvor størst andel av de ansatte sier at det har vært vekst i bruken av digitale verktøy og tjenester. 28,3 prosent sier at de har fått lite eller ingen opplæring, mens bare 17,9 prosent av de ansatte innen offentlig forvaltning sier det samme. Ikke overraskende er det også innen offentlig forvaltning at den største andelen av de ansatte oppgir at de har fått mye eller svært mye opplæring, til sammen 43,4 prosent.

Mange ansatte i flere av de store bransjene i privat sektor sier at de har fått ingen eller lite opplæring i de digitale verktøyene de bruker på arbeidsplassen, men situasjonen er tilsynelatende verst blant dem som jobber innen håndverk eller industrien, hvor denne gruppen utgjør hele 37,0 prosent av de ansatte. Innen bank og finans er det bare 12,7 prosent som oppgir det samme. Det er også blant de bank- og finansansatte at flest oppgir at de har fått mye eller svært mye opplæring, hele 49,1 prosent. Bare 14,1 prosent av de ansatte innen industri eller håndverk oppgir det samme.

– Tankevekkende

Administrerende direktør i Vivento, Espen Jacobsen, sier til digi.no at det er tankevekkende at opplæring ikke vektlegges høyere.

– Først vil jeg si at vi ser av erfaring at følelsen som de ansatte uttrykker om manglende opplæring, er reell. De er redde for å gjøre feil og føler at det er raskere og tryggere å gjøre det på «gamlemåten». Dette er den store barrieren, for da får man ikke ut effekten av de investeringene man har gjort, sier Jacobsen.

Han legger dog til at problemet ikke bare gjelder de ansatte, men at også publikum som skal bruke den offentlige delen av tjenestene, ofte er usikre. Dette fører til at de heller henvender seg via telefon, brev eller personlig fremmøte.

Jacobsen viser til Stortingsmeldingen «Digital agenda for Norge» hvor det fremgår at en digital henvendelse til en offentlig saksbehandler bare koster tre kroner. En henvendelse koster derimot 40 kroner dersom den skjer per telefon, og hele 110 kroner om den skjer skriftlig.

På spørsmål om hva Jacobsen mener er årsakene til at det ikke blir gitt tilstrekkelig opplæring, svarer han at dette gir ikke undersøkelsen noe svar på, og at svaret han kan gi er ren spekulasjon. Men han mistenker at business case og budsjetteringen av nye tjenester ikke alltid inkluderer brukeropplæring.

– Staten og KS snakker mye om det digitale førstevalg, at borgerne faktisk velger disse systemene. Men da må man bruke penger på både opplæring og intuitive grensesnitt. Man må ha dette i en sentral posisjon i business case’et, for det blir veldig mye dyrere dersom man ikke gjør det, sier Jacobsen.

– Spesielt gjelder dette applikasjoner som skal ut til brukere som ikke bruker applikasjonen så ofte. Det er for eksempel begrenset hvor mange ganger man i løpet av livet at man søker om barnehageplass.

I tillegg til hjelpetekster, mener han at det med dagens teknologi burde være enkelt å tilby videobasert opplæring.

Jacobsen sier videre at han tror den manglende opplæring, både blant ansatte og andre brukere, skyldes manglende en manglende strategi på hva virksomheten vil oppnå med digitaliseringen.

Han kommer til slutt med en oppfordring til virksomheter som innfører digitale tjenester:

– Slutt å tell antall skjemaer som er digitalisert. Begynn heller å telle antallet tjenester som er mulig å gjennomføre automatisk, og finn eventuelt grunner for at dette ikke kan gjøres. Planlegg og legg til rette for at arbeidsprosessene kan digitaliseres. Tenk på enkelthet og behov for opplæring fra dag én i prosjektet.

Stadig ny informasjon dukker opp om hvor omfattende overvåkning amerikanske NSA er i stand til.

En rapport hos nettstedet Firstlook avslører nå en egen, Google-aktig søkemotor som NSA har benyttet seg av siden 2007, og som lar medlemmer av over 20 organisasjoner søke etter informasjon om amerikanske borgere og utlendinger som befinner seg på amerikansk jord.

Målet er å la over tusen agenter i disse regjernngsorganisasjonene søke gjennom kommunikasjonsdata for å identifisere potensielle personer av interesse og å overvåke aktivitetene til mistenkte individer eller andre som etterretningsorganisasjoner finner relevante.

Det kanskje mest oppsiktsvekkende er hvor enkelt systemet, som kalles ICREACH, skal være å bruke. I interne dokumenter refererer NSA selv til søkemotoren som «Google-aktig», og den faktiske søkeprosessen innebærer at man taster inn enkle parametre som epost-adresser, telefonnumre og lignende.

ICREACH skal kunne forutse bevegelser til mistenkte ved å analysere digitale spor man legger igjen, som forskjellige former for kommunikasjon – epost, telefonsamtaler, lynmeldinger, faks, tekstmeldinger og posisjonsdata samlet inn fra mobile nettverk. Databasen skal kunne håndtere to til fem milliarder nye oppføringer hver dag.

Søkemotoren gir imidlertid kun tilgang til å søke opp metadata, ikke faktisk innhold i samtaler eller eposter. Man kan hente ut informasjon om når vedkommende kontaktet noen, hvem det var, hvilket nummer de hadde og lignende.

Amerikanske eksperter er imidlertid sjokkerte over hvor mye informasjon som kan nås gjennom søkemotoren, og hvor enkelt det er å bruke det i etterforskning som ikke er relatert til potensiell terrorisme. Også tradisjonelle etater som FBI og DEA har tilgang til ICREACH, noe de absolutt ikke burde, ifølge den tidligere dommeren og jusprofessoren Brian Owsley.

Røttene til ICREACH kan, ifølge Firstlook, spores tilbake til såkalte Project Crisscross, et initiativ satt i gang av CIA og DEA på 90-tallet. Det var en database som gjorde det mulig å søke gjennom telefonlister for å identifisere koblinger mellom personer under etterforskning og andre kontakter. Crisscross vokste utover 90-tallet, og ble senere supplementert av et system kalt Proton, som kunne identifisere personer som oppførte seg på lignende måter som de som ble etterforsket. Begge disse systemene skal ha bidratt til mange arrestasjoner, samt innbringelse av potensielle terrorister til hemmelige fengsler.

Systemet begynte imidlertid etter hvert å fremstå som utdatert, og ICREACH ble foreslått i 2006 av daværende NSA-sjef Keith Alexander.

Dokumentene som avslører detaljer om ICREACH er nå flere år gamle, så det er uklart hva som er status på søkemotoren per i dag, og hvor omfattende den kan ha blitt.

VMworld 2014-konferansen arrangeres i San Francisco denne uken, og i går kom VMware med en rekke kunngjøringer om nye samarbeidsavtaler og nye eller oppdaterte produkter.

Nyhetene som har vekket størst oppmerksomhet er VMwares tilnærming til åpen kildekode-produkter som selskapet muligens ser på som en begynnende trussel. I stedet for å se kunder forsvinne over til konkurrenter som støtter slike løsninger, velger VMware nå å være med på denne leken selv.

Den ene nyheten dreier seg om OpenStack, en åpen kildekode-basert nettskyplattform som støttes av flere hundre selskaper. I går kunngjorde VMware at selskapet skal tilby en egen OpenStack-basert løsning, VMWare Integrated OpenStack, som skal gjøre det raskt og enkelt for IT-organisasjoner å levere OpenStack-programmeringsgrensesnitt (API-er) og -verktøy på toppen av organisasjonenes eksisterende VMware-infrastruktur. VMware skal sette sammen, teste og støtte hele distribusjonen, inkludert OpenStack-kildekoden. Det er ventet at VMWare Integrated OpenStack vil bli allment tilgjengelig i første halvdel av 2015.

Den andre nyheten som har fått stor oppmerksomhet i amerikansk IT-presse, er en samarbeidsavtale med Docker, Pivotal og Google om en felles plattform for konteinerbaserte applikasjoner på tvers av private, hybride og offentlige nettskyer. Ifølge VMware vil samarbeidet gjøre det mulig for bedrifter å bruke deres eksisterende VMware-infrastruktur som en forent, skalerbar og sikker plattform for å kjøre og administrere bedriftsapplikasjoner som en tjeneste, enten i en kontainer, i en virtuell maskin eller i en konteiner inne i en virtuell maskin.

Samarbeidet omfatter blant annet Dockers konteinerplattform, Pivotals kommersielle distribusjon av den åpen kildekodebaserte PaaS-plattformen (Platform as a Service) Cloud Foundry, samt Googles Kubernetes, et åpen kildekodebasert administrasjonsverktøy for klynger basert på Docker-konteinere.

Andre nyheter
Blant de mange andre nyhetene som ble presentert i går, var Evo:Rail. Dette er ifølge VMware en hyper-konvergent infrastrukturenhet som skal forenkle utrulling og skalering av programvaredefinert IT-infrastruktur. VMware planlegger en hel serie med konvergerte infrastruktur-løsninger, og Evo:Rail er den første av disse.

Evo:Rail skal bestå av hele programvarepakken til VMware, inkludert vSphrere, Virtual SAM og vCenter Log Insight, knyttet sammen med Evo:Rail-motoren og integrert med maskinvare fra kundens foretrukne leverandør. Hensikten, ifølge Kristine Dahl Steidel, country manager i VMware Norge, er at kunder skal få IT-løsninger som leverer verdi umiddelbart. Med Evo:Rail skal kunder kunne sette opp virtuelle maskiner på få minutter, lover VMware.

VMware kunngjorde også flere nyheter knyttet til selskapets hybride nettskyplattform, vCloud Air. Dette inkluderer en kommende Virtual Private Cloud OnDemand-tjeneste som nå er under betatesting, men også vCloud Air Object Storage, en lagringstjeneste for ustrukturerte data som kan håndtere petabytes med kundedata.

Via vCloud Air skal det nå også gjøres tilgjengelig et utvalg av forhåndsvaliderte tredjepartsløsninger for mobil infrastruktur, administrasjon og applikasjonsutvikling.

EU har i mer enn ti år jobbet for å etablere et europeisk alternativ til dagens satellittbaserte navigasjonssystemer, amerikanske GPS og russiske GLONASS. Dette kalles for Galileo.

Fredag i forrige uke ble den første ordinære utplasseringen av Galileo-satellitter gjort med en Soyuz ST-rakett fra Guiana Space Center i Fransk Guyana. Tidligere, i 2005 og 2008, ble det sendt opp to eksperimentelle satellitter, mens det under en «In-Orbit Validation»-fase i 2011 og 2012 ble sendt opp fire satellitter, noe som har gjort det mulig å bruke Galileo-systemet til å beregne posisjoner. Disse vil inngå i den komplette konstellasjonen som vil bestå av i alt 30 satellitter, hvorav seks er i reserve.

Oppskytningen sist fredag var i utgangspunktet vellykket, men gleden var kortvarig. Bare timer etterpå viste det seg at satellittene – «Doresa» og «Milena» (Galileo FOC-M1, SAT 5-6) – var blitt utplassert i feil bane. Banen skulle ha vært sirkelformet med en stor halvakse på 29 900 kilometer og med en vinkel på 55 grader i forhold til Jordens ekvator. I stedet har begge satellittene kommet i en ellipseformet bane med en baneeksentrisitet på 0,23, en stor halvakse på 26 200 kilometer og en vinkel på 49,8 grader. Dette opplyser Arianespace i en pressemelding. Det er Arianespace som er ansvarlig for å bringe satellittene i bane.

– Mens det er for tidlig å avgjøre hva som er de eksakte årsakene, vil vi tilby ESA og EU-kommisjonen våre oppriktige unnskyldninger for at denne baneinnflyvningen ikke oppfyller forventningene, sier Stéphane Israël, formann og toppsjef i Arianespace, i en pressemelding.

I går ble det opprettet en uavhengig granskningskommisjon som skal forsøke å finne årsakene til at utplasseringen mislyktes og komme med anbefalinger om hvordan feilen kan korrigeres. Kommisjonen har medlemmer fra blant annet ESA, EU-kommisjonen, flere universiteter og den franske romfartsetaten CNES (Centre national d’études spatiales).

Det er foreløpig uklart i hvor stor grad uhellet vil føre til forsinkelser for Galileo-prosjektet. Før den siste oppskytningen ble det opplyst at alle de 24 hovedsatellittene skulle være på plass i løpet av 2017.