Posten Norge ruller nå ut en app-basert løsning de mener er helt unik i postbransjen.

For å administrere over 4000 budruter mer effektivt kommer de med en digital rutebok. Den er utviklet av Postens egne IT-avdeling, og er basert på innspill og tilbakemeldinger fra budene selv, som også har bidratt med testing av appen i praksis.

Frem til i dag har det aller meste av oppdateringer og ajourhold av adresseinformasjon skjedd på papir, skriver Posten i pressemeldingen. Det innebærer at det hvert år skrives ut en million ark for å holde budene oppdatert, da en halv million personer i Norge hvert år, og 600.000 personer ønsker oppbevaring eller ettersending av post når de er på ferie. Slike endringer kan nå administreres med få tastetrykk.

Alle postbud får tilgang til iPhones med denne appen installert. Det påpekes at disse iPhonene er ikke til personlig bruk for budene, og er kun satt opp med applikasjonen, samt knyttet til de bestemte rutene. Skulle de komme på avveie, vil de være verdiløse.

Gårsdagens nyhet om at Evry har innledet en prosess for å forfølge ulike strategiske muligheter for selskapet, har vekket stor interesse, både på børsen og blant analytikere. Da børsen stengte i går var aksjekursen 22,95 prosent høyere enn da børsen åpnet.

Salg av selskapet er blant de strategiske mulighetene som nå skal vurderes. IDC-analytikeren Johan Hallberg har sett nærmere på muligheten for salg. Han mener det er naturlig at de to store eierne av Evry, Posten og Telenor, finner tiden god til å vurdere utforske sine exit-muligheter. Det er fortsatt vekst i det norske tjenestemarkedet, men vekstraten har blitt lavere, skriver Hallberg.

Hallberg skriver at Evry har behov for å kunne konkurrere med både lokale, regionale og globale aktører, ikke minst aktører i India, som øker aktivitetene sine i det nordiske markedet.

IDC mener også at det som i blant kalles den tredje plattformen (3rd Platform), det vil si nettsky, mobil, informasjonsanalyse og sosial samhandling, gjør det nødvendig for alle tjenesteleverandører å investere i nye tjenester og produkter.

– Dette er tidkrevende og krever mye research og investeringer. Lokale aktører som Evry må fokusere på i det minste noen deler av den tredje plattformen, samtidig som at de beskytter den tradisjonelle kjernevirksomheten, som fortsatt er «melkekua», og Evry har hatt sine utfordringer med å greie den balansekunsten. Uten et fokus på den tredje plattformen vil ingen seriøs tjenestetilbyder kunne overleve på egenhånd, skriver Hallberg.

Mulige kjøpere
Hallberg skriver at selv om alle globale tjenestetilbydere, inkludert CGI, CSC, IBM, Accenture, Capgemini, Fujitsu og HP, allerede er tilstede i det nordiske markedet, er nå tidspunktet for dem å handle dersom de ønsker å sikte seg mer spesifikt inn på Norge, og samtidig vokse i Sverige. Den eneste mer lokale aktøren IDC tror ser for seg som kjøper, er finske Tieto.

– Men ettersom Tieto fokuserer på egne markeder og utfordringer, ser vi ingen perfekt match, skriver Hallberg. Han tror ikke indiske aktører vil være interessert.

I 2013 kom 48 prosent av omsetningen til Evry fra Norge, 25 prosent fra Sverige mens 27 prosent kom fra finanstjenestene. Ifølge Hallberg er driftsresultatet til forretningsenheten for finanstjenestene betydelig høyere enn for segmentene Evry Norge og Evry Sverige.

– Avhengig av hvordan Evry-styret og -eierne tenker, kan Evry bli solgt som en gruppe eller i deler. Potensielle kjøpere tenker selvfølge det samme, og det bør de også, skriver Hallberg.

– Vi må også anta at de norske myndigheten vil ha en stor innflytelse på og interesse i å sikre at den som kjøper Evry er politisk akseptabel i Norge både nå og i framtiden. Kanskje det er en god grunn til å bare kjøpe deler?, avslutter Hallberg.

Apple-grunnleggeren Steve Wozniak har en del meninger angående det voksende markedet for smartklokker og andre typer kroppsnær teknologi – såkalte «wearables».

I en epost-utveksling med Cnet forteller Wozniak at han er fortsatt litt usikker på hvor nyttige smartklokkene er. Dagens løsninger fungerer som enkle utvidelser av smarttelefon-funksjonalitet, men i det lange løp risikerer de å ende opp i samme kategori som Bluetooth-headsett: Morsomme å bruke og ha med seg til tider, men ikke nødvendigvis genuint nyttige. Wozniak mener at det per i dag er vanskelig å selge kroppsnær teknologi til folk flest.

Wozniak sier videre at han har troen på at Apple kan revolusjonere dette markedet den dagen de slipper en «iWatch», på samme måte som de tidligere gjorde med iPhone. Det vil si gjøre kroppsnære teknologier genuint relevante for folk flest og attraktive å ha på seg.

Rent personlig har Wozniak ganske høye krav for hvordan en smartklokke bør være. Han vil gjerne ha en stor skjerm, som kan gjøre mer enn det hans iPhone gjør. 1.5 tommers skjermer er ikke nok for Apple-gründeren. Han vil også ha god lyd i smartklokken hvis den skal fungere som en høyttaler for telefonen.

Han forventer også at Apple vil legge inn mye helserelevant teknologi i sin teoretiske smartklokke, noe som kan skille den ut fra konkurrentene. En fullverdig hjertemåler er også noe han regner med å se.

Flere selskaper har lansert smartklokker den siste tiden, blant annet Samsung, LG og Motorola. Mange av disse støtter den nye Android Wear-protokollen som sørger for at de jobber tett sammen med Android-telefoner.

Apple holder naturligvis helt tett om sine planer, men ryktene om en smartklokke fra den kanten har versert i årevis. Senest i går kom det svært konkrete rykter (via John Paczkowski, kjent for sine gode kilder) som hevder at Apple vil vise frem en «wearable» den 9. september, sammen med iPhone 6. Paczkowski er ganske sikker på at produktet vil ha bred støtte for helsefunksjoner, samt en eller annen støtte for hjemmestyring.

HTC presenterte i går smartmobilen Desire 510, en tilsynelatende ganske ordinær 4G-mobil som trolig vil koste i underkant av 1600 kroner når den kommer til Norge i løpet av det inneværende kvartalet.

Det som likevel gjør at denne mobilen fortjener litt oppmerksomhet, er systembrikken. HTC oppgir i spesifikasjonen at dette er en Snapdragon 410-brikke med fire CPU-kjerner klokket til 1,2 GHz.

Det som er spesielt med denne systembrikken, sammenlignet med andre systembrikker som brukes i Android-baserte smartmobiler, er at har støtte for 64-bits programvare. Dermed er Desire 510 i alle fall HTCs første smartmobil med 64-bits prosessor, men trolig er det den første Android-baserte smartmobilen med en slik prosessor. Den første smartmobilen med 64-bits støtte var som kjent iPhone 5s, som kom for snart et år siden.

Nå gjør ikke HTC noe nummer at dette med 64-bits. Faktisk nevnes det ikke i det hele tatt i verken pressemelding eller spesifikasjoner. Årsaken er trolig at programvaren den leveres med, Android 4.4, ikke er 64-bits, men 32-bits. 64-bits-støtten i prosessoren vil dermed ikke kunne utnyttes når smartmobilen kommer på markedet.

Den første Android-versjonen som får 64-bits-støtte er den som foreløpig bare kalles for L-utgaven. En tidlig utgave av denne ble første gang vist fram i juni i år. Den ferdige versjonen kan ventes mot slutten av året.

Selv om man aldri helt vet hvilke Android-oppdateringer de ulike mobilleverandørene velger å tilby sine kunder, er det vel grunn til å tro at HTC vil tilby en 64-bits Android-oppdatering til Desire 510 utpå våren en gang.

I sommer lanserte Amazon sin utfordrer til Dropbox og andre lignende nettsky-tjenester, men med enda tydeligere fokus på bedriftsbrukere. Blant fordelene er sikkerhet, fleksibel lagring og deling, samt full kontroll over bruken via administrator-rettigheter.

Zocalo, som tjenesten heter, støtter et bredt spekter av dokumenttyper, og lar brukerne dele arbeidet, gi tilbakemeldinger og har et felles grensesnitt for endringer som foretas av kolleger.

Ved den opprinnelige lanseringen var tjenesten kun tilgjengelig som begrenset beta for eksisterende kunder av Amazon Web Services.

I dag melder Amazon at alle AWS-kunder kan begynne å ta i bruk Zocalo, og kan teste tjenesten gratis i 30 dager. Prisingen utover prøveperioden er fremdeles 5 dollar i måneden for 200 GB plass. Deretter kan man kjøpe mer lagringsplass etter behov.

Amazon planlegger også å gjøre et programmeringsgrensesnitt tilgjengelig for tredjepartsbrukere, slik at man på sikt vil kunne utvikle applikasjoner som fungerer med Zocalo.

Det ble nylig kjent at applikasjonsbutikken til Microsoft, Windows Store, inneholder oppsiktsvekkende mye søppel, for å si det direkte.

Det er for eksempel fullt av uoffisielle apper som etterligner andre, kjente applikasjoner, som gjerne tar seg betalt uten grunn eller som kan potensielt være skadelige.

Dette til tross for at Microsoft skal godkjenne applikasjonene som legges ut, og selv om de har tydelige retningslinjer på hvilke apper som bør publiseres.

Microsoft lovte forrige uke å ta et skikkelig tak i dette, og nå gjør de det.

For det første er retningslinjene skjerpet, og gjelder alle nye applikasjoner som skal godkjennes. Microsoft krever nå at navnet på applikasjonen reflekterer hva den skal brukes til. Deretter skal man forsikre seg at kategorien er riktig. Ikonet til appen må også være unikt, slik at det ikke kan forveksles med noe annet.

Det er også ikke bare nye applikasjoner som må følge dette, men også oppdateringer til gamle applikasjoner.

Microsoft går også gjennom eksisterende apper i disse dager, og informerer utviklerne hvis appen bryter retningslinjer. De fleste utviklere samarbeider, skriver Microsoft, og endrer på appene sine etter behov.

Noen av utviklerne har imidlertid vært vanskeligere å ha med å gjøre, og Microsoft har hittil fjernet 1500 applikasjoner som ikke ble rettet.

Microsoft lover at flere ressurser settes nå inn for å rydde opp i situasjonen, og oppfordrer brukere til å melde i fra om apper som ikke følger retningslinjene.

I november i fjor innhentet digi.no tall fra TNS Gallup om den norske bruken av strømmetjenestene Netflix og HBO Nordic. I InterBuss-rapporten for tredje kvartal 2013 gikk det fram at 19 prosent av de spurte hadde tilgang til Netflix, mens bare to prosent oppga å ha tilgang til HBO. Med tilgang menes det her andelen om oppgir at de betaler for å få tilgang til tjenestene.

Mens omtrent 26 prosent av Netflix-brukerne i fjor oppga at de bruker tjenesten daglig, var andelen på omtrent 50 prosent blant HBO-brukerne.

Siden den gang har markedet endret seg mye. Siden tredje kvartal i fjor har HBO Nordic blant annet droppet bindingstiden, noe som gjør det mulig for nye kunder å teste tjenesten uten økonomisk risiko fordi man raskt kan forlate den dersom den ikke faller i smak. Netflix-abonnementet har alltid kunnet avsluttes når som helst.

Nå har digi.no fått nye tall og noe mer omfattende tall fra TNS Gallup. Tallene er hentet fra Interbuss-rapportene for 1. og 2. kvartal 2014 og viser at i kvartalene som har gått, har andelen som oppgir at de har tilgang til Netflix økt til 26 prosent. Økningen har dog bare vært på 1 prosentpoeng mellom første og andre kvartal.

Også i Sverige har det plutselig blitt en utflating i bruken av Netflix. Svenske Mediavision opplyser at det ikke var noen vekst i antallet Netflix-brukere i Sverige mellom første og andre kvartal i år.

Når det gjelder HBO Nordic, er det derimot stor forskjell på utviklingen i det svenske og det norske markedet. I Norge økte andelen med tilgang til HBO Nordic til seks prosent i første kvartal, men i andre kvartal har andelen falt ned til fire prosent. I Sverige skal derimot HBO Nordic ha fått 100 000 nye kunder bare i andre kvartal. Mediavision opplyser ikke hvor mange kunder HBO Nordic dermed har totalt i Sverige, men skriver at det fortsatt er et stykke opp til de i gjennomsnitt 640 000 svenske kundene Netflix har.

– Undersøkelsen viser, som i Sverige, en utflating av bruksfrekvens og tilgang til Netflix (selv om tilgangen øker med ett prosentpoeng), men viser ikke samme vekst for HBO i Norge. Generelt for strømming totalt sett, er tallene relativt stabile fra første til andre kvartal i 2014, men sesongvariasjoner kan spille inn på brukshyppigheten, skriver Kathrine Ytterdal Sørum, markedssjef i TNS Interactive, i en e-post til digi.no.

Abonnenter og seere
De norske og de svenske tallene er ikke nødvendigvis sammenlignbare, siden de svenske handler om antallet abonnenter, mens de norske handler om potensielle seere. Det kan være flere potensielle seere i en husstand som bare har ett abonnement. Ifølge Sørum reflekterer tallene i TNS Gallup-undersøkelsen internettbefolkningen i Norge på 15 år og eldre. Det estimeres at 1 prosent av denne befolkningen utgjør omtrent 39 200 personer. Det betyr for eksempel at omtrent 1,02 millioner mennesker har tilgang til Netflix i Norge.

Tallene fra TNS Gallup inkluderer denne gang også TV 2 Sumo og Viaplay. Tallene viser at bruken av begge tjenester har gått noe ned fra første til andre kvartal. Den understrekes dog at TV 2 Sumo-tallene i første kvartal nok ble påvirket av at tjenesten var tilgjengelig som et gratis prøveabonnement mens Vinter-OL pågikk. Trolig var det mange som benyttet seg av dette tilbudet, men som sa opp abonnementet igjen før det begynte å koste penger.

Den daglige bruken av Netflix har økt noe siden i fjor, men holder seg nokså stabilt rundt 30 prosent av brukerne. For de andre tjenestene har den daglige bruken falt fra første til andre kvartal.

Om knappe to uker starter året utgave av JavaZone, den største IT-konferansen i Norge. Det er ventet bortimot 2500 deltakere fra inn- og utland.

I en e-post til digi.no skriver Espen Herseth Halvorsen, som er leder for JavaZone 2014, at bak arrangementet står nærmere 50 ildsjeler fra hele landet, med Java-brukerforeningen javaBin i spissen. Under selve konferansen er det i tillegg mer enn 50 studenter som hjelper til. Alt skjer på frivillig basis.

JavaZone blir i år arrangert for 13. gang. Selv om JavaZone først og fremst arrangeres av og for Java-utviklere, så består konferanseprogrammet av svært mye som i utgangspunktet ikke er direkte knyttet opp mot bruken av Java. Blant annet er webutvikling et område som dekkes i en rekke foredrag. Halvorsen nevner spesielt at danske Lars Bak, sjef for Googles utviklingsavdeling i Danmark og hovedansvarlig for JavaScript-motoren V8 i Chrome, kommer for å holde foredrag om programmeringsspråket Dart.

– En viktig trend i årets program er fokuset på mindre prosjekter, mindre byråkrati, kontinuerlige leveranser og devops, og generelt sett smidigere utvikling. Vi er så heldige å ha fått blant andre Kent Beck, Tom Gilb, Neal Ford og Michael Hüttermann til å snakke om disse tingene, skriver Halvorsen.

Deltakerne vil også kunne lytte til presentasjon av erfaringsrapporter om det å forbedre løsninger fra blant annet Telenor, Tomra, FINN.no og Skatteetaten.

Men Java-utvikling er selvfølgelig det sentrale temaet i mange av de andre foredragene. I alt kommer det mer enn 150 foredragsholdere til konferansen.

– Med 2500 deltakere som tilbringer tre dager i Oslo Spektrum betyr det at det norske IT-miljøet gjennom denne uka bygger nærmere 50 000 kompetansetimer. Vi tror dette er viktig for å gjøre den norske IT-bransjen enda sterkere. I tillegg har vi over 40 norske og utenlandske selskaper som er partnere av JavaZone, og stiller med stands og deltar i Expo-området midt i Oslo Spektrum, forteller Halvorsen.

Som vanlig har det blitt laget en artig video i forbindelse med JavaZone. Årets JavaZone-video heter «Game of Codes – A Song of Bytes and Wire» og er inspirert av en kjent tv-serie med et lignende navn. Videoen tar utgangspunkt i copyright-striden mellom Oracle og Google om Java-API-ene.

Markedet for nettskybasert lagring har mange aktører, og det er for tiden mye konkurranse om hvem som tilbyr de mest attraktive prisstrukturene eller mest lagring for pengene. Veteranen Dropbox kaster seg nå inn i kampen, og prøver å friste til seg de mer krevende brukerne.

Dropbox Pro, som er den mer avanserte prisstrukturen til selskapet, får nå en rekke oppdateringer som skiller den fra konkurrentene.

Det er snakk om nye muligheter for deling av innhold. Sikkerhet står i fokus, så man skal nå kunne legge inn passordbeskyttelse på lenker man deler, eller sette en tidsfrist på hvor lenge lenkene forblir tilgjengelige. Man kan også begrense nivået på tilgang til mapper man deler.

Man vil også kunne fjernslette filer fra en enhet man har mistet eller blitt frastjålet. Filene forblir på Dropbox-kontoen, men fjernes fra den gitte enheten.

Til slutt får Dropbox Pro én pris: 9,99 dollar/euro i måneden, noe som gir hele 1 TB med lagring. Tidligere fikk man 100 gigabyte for den samme prisen, eventuelt 500 gigabyte for 50 dollar i måneden.

Dropbox ivaretar også den bedriftssentriske Dropbox for Business, som koster 12 euro i måneden per bruker, og tilbyr blant annet avanserte administrative funksjoner. Det er ingen endringer i prisstrukturen der i denne omgang, men ifølge Techcrunch er bedriftslagring en suksess for selskapet, med 4 millioner firmaer som kunder. Totalt sett har Dropbox nå over 300 millioner kunder som lagrer over en milliard filer daglig.

De eksisterende kundene av Dropbox Pro vil se de nye funksjonene i løpet av dager.

Revisjonsselskapet KPMG har sammen med IT-sikkerhetsselskapet FireEye gjennomført en omfattende analyse av datatrafikken til og fra 14 virksomheter i privat og offentlig sektor i Sverige. I gjennomsnitt har hver av disse virksomhetene omtrent 5000 ansatte, men det skal være ganske stor variasjon i størrelsen på virksomhetene. Resultatet av analysen kan vanskelig sies å være annet enn skremmende.

Bakgrunnen for analysen er at man i de senere år har sett en økning i mengden av alvorlige IT-angrep rettet mot blant annet fortrolig finansinformasjon, forretningskommunikasjon, informasjon knyttet til rettsvesenet og annen sensitiv informasjon hos myndighetene, inkludert militæret.

Trafikkanalysen ble gjort ved at et maskinvarebasert sikkerhetsprodukt, FireEye NX 7400, ble utplassert i ytterkanten av infrastrukturen til hver av de 14 virksomhetene, mellom virksomhetenes egne løsninger for nettverkssikkerhet og klientmaskinene i virksomheten. All trafikk, både innkommende og utgående, ble enten sendt gjennom FireEye-boksen eller speilet til denne, over en periode på fire uker i juni i år.

Infiseres hver dag
Undersøkelsen viser at samtlige virksomheter blir daglig utsatt for store mengder IT-angrep, i gjennomsnitt 43 hendelser. Det i seg selv er ikke overraskende. Derimot viser undersøkelsen at angrepene ofte lykkes. I gjennomsnitt ble to nye datamaskiner i hver virksomhet infisert hver eneste dag, og bedriftene ble som følge av slike infeksjoner i gjennomsnitt utsatt for 30 daglige forsøk på datalekkasje.

Bare hos én av de 14 virksomhetene ble det ikke registrert infeksjoner. Det gjorde det derimot hos de 13 andre, altså hos 93 prosent av bedriftene. Dette ble oppdaget ved at skadevaren tok kontakt med eksterne servere. Eventuell skadevare som ligger i dvale eller ikke lenger er aktiv, kan nødvendigvis ikke oppdages gjennom analyse av nettverkstrafikk.

Ved 11 av de 14 bedriftene, 79 prosent, ble det registrert faktiske forsøk på datatyveri.

I løpet av de fire ukene ble det registrert 15 586 ulike sikkerhetshendelser. 49 prosent av disse stammer fra ukjente trusler, altså skadelig kode som ennå ikke har blitt rapportert eller klassifisert. I mange tilfeller skal det ha dreid seg om skadevare laget spesielt for å angripe den enkelte virksomheten. 52 prosent av skadevaren som ble identifisert, var ifølge FireEye ukjent for antivirus-leverandørene.

Manglende evne
– Denne studien er unik i sitt slag i Sverige og viser at evnen til å identifisere, isolere og bearbeide sikkerhetshendelser er lav, og at halvparten av angrepene passerer at at de oppdages, noe som er oppsiktsvekkende, sier Quentin Authelet, som er leder for blant annet informasjonssikkerhet hos KPMG, i en pressemelding.

– Dette er svært alvorlig og betyr at vi må tenke på nytt når det gjelder IT-sikkerhet i Sverige. Inntrengningen må oppdages betydelig raskere for ikke å risikere virksomhet og penger for både bedrifter og myndigheter, sier Daniel Kollberg, nordensjef i FireEye, i en pressemelding.

Til SvD Näringsliv sier han at det i gjennomsnitt tar 229 dager fra en infeksjons skjer til den oppdages, og da gjøres det ofte av en tredjepart.

– Det burde ikke være snakk om uker, ikke engang dager. Det burde dreie seg om minutter, sier Kollberg.

– En tyv som har tatt seg inn i et hus skal oppdages umiddelbart, ikke etter åtte måneder,

Norge
– Det er ingen grunn til å tro at Norge er i bedre forfatning, tvert imot, sier norgessjef i FireEyes, Jarle Abelhaug Eek i en kommentar til digi.no.

Til SvD Näringsliv sier Authelet at virksomhetene må sette seg ned og analysere hvor man befinner seg, hvor godt man er forberedt i dag, samt sette mål for virksomheten knyttet til det risikonivået man er villige til å akseptere. Først da man avgjøre hvilke tiltak som må gjøres.

Stillhet
Til samme avis sier Kollberg at noe av det som hindrer en slik utvikling, er den totale stillheten fra virksomhetene om slike spørsmål.

– Det er vanskelig å være den første som stiller seg opp og sier at «vi er ikke så flinke på dette her», eller som forteller at selskapet har blitt rammet. Slik det er i dag er et bare de tilfeller som tvinges ut i lyset som blir kjente. Resten holdes hemmelig.

En rapport om den svenske undersøkelsen finnes her. Der fortelles det blant annet at langt fra alle «callback»-serverne befinner seg i østlige land som Russland, Ukraina og Kina. Flere av serverne skal ha være lokalisert i land som USA, Storbritannia og Tyskland.