Apple har inngått avtaler med de største betalingsformidlerne Visa, Mastercard og American Express om en løsning som gjør neste iPhone til en «mobil lommebok».

En rekke medier, deriblant Bloomberg hevder nå dette.

iPhone 6 eller årets modeller blir avduket tirsdag til uken. Ifølge nyhetsbyråets kilder vil Apple for første gang inkludere NFC-støtte (near field communication) i sine mobiltelefoner.

Slike radiobrikker skal i kombinasjon med fingeravtrykkleseren som debuterte med fjorårsmodellen iPhone 5S danne kjernen i systemet, som også krever støtte fra terminaler i butikken for å fungere.

– Dette vil gjøre det mulig for kunder å handle på en trygg måte i butikken, skriver nyhetsbyrået.

Nylig har både teknologinettstedene Recode og The Information meldt om tilsvarende planer.

I våres bekreftet for øvrig Apples toppsjef Tim Cook at de synes mobilbetaling er et område de anser som svært interessant. Selskapet har rundt 800 millioner iTunes-kontoer som flesteparten er koblet mot kundenes betalingskort.

Ingen av kildene har nevnt konkrete butikker eller -kjeder som kan tenkes å støtte løsningen. En rekke aktører, deriblant Google med sin Wallet har forsøkt seg med mobilbetaling tidligere.

Banker og teleselskaper verden over har også satset på egne løsninger for dette gjennom mange år, uten å ha nevneverdig suksess å vise til.

En ting er sikkert. Kappløpet om å gjøre mobiltelefonen til betalingsmiddel er for lengst i gang. Spørsmålet er hvilke aktører og løsninger som vil lykkes.

MAJORSTUA (digi.no): Den 23 år gamle gründeren Mathias Mikkelsen har fått en del oppmerksomhet i det siste, og det ikke bare i norske medier, men også hos svært tunge, utenlandske nettsteder.

Mikkelsen er i disse dager aktuell med en helt ny app kalt Sporty, som er en stilig løsning for å finne venner og ukjente som er interessert i spesifikke sportsaktiviteter.

Tidligere i sommer ble Mikkelsen også omtalt på nettstedet Techcrunch, da han lanserte en del oppdateringer til den allerede populære appen Timely, som er en timeføringsløsning rettet mot bedrifter og frilansere. Å bli omtalt i Techcrunch og The Next Web er ikke hverdagskost for unge norske gründere, og mens vi legger ut denne saken setter Mathias seg igjen på flyet til San Francisco for å fortsette å jobbe midt i verdens mest spennende teknologimiljøer.

Det passet seg derfor å sette seg ned med Mathias på en solrik ettermiddag sent i august, for å finne ut mer om livet i myteomspunne Silicon Valley – og planene videre.

Vi spør først hvordan Silicon Valley-eventyret startet.

– Jeg valgte å dra ned i fjor, det var en slags pilegrimsreise. Man har vokst opp med historiene om Apple, om hvordan de startet, det er så mange andre historier om små selskaper som har vokst enormt. Man har lyst å oppsøke det selv. Man har lyst å finne ut om det er så bra som man tror det er. Også hadde jeg veldig store forventninger, men var redd for at det ikke var så bra som man trodde. Men for min del var det bedre enn jeg hadde forventet. Når jeg lander i San Francisco er det noe som skjer med meg.

– I Silicon Valley snakker man så mye om hvordan man skal forandre verden, endre verden og bedre verden.

Hvor mye av det er sånn spirituell tullprat fra folk som sitter i ørkenen og tar LSD, og hvor mye er faktisk seriøst?

– Det er begge deler. Det er mange som snakker. Men så har du så mange «doere». Du har folk som faktisk setter i gang med selskaper, satser alt og skal gjøre greia si. Får ting gjennom. Det enkleste i verden er å snakke om en idè, veien til å lage det er 100 ganger vanskeligere. Det er enkelt å si at det er mye bullshit, men de er flinke til å faktisk gjennomføre ting. Det er heller ikke bare det å forandre verden, det er også mye businessideer og produkter.

– Det er også imponerende med fokus på en ting, ikke bare å forandre verden, men å forandre virkeligheten. «Banksystemet er ræva, hvordan kan vi gjøre noe med det?» Å ikke akseptere ting som de er er en viktig greie. Her i Norge er det enkelt å si at sånn er det og noen vil kanskje fikse det, der er det mer «jeg aksepterer det ikke, jeg skal lage en startup og gjøre noe med det».

Hva gjør man fra dag til dag i Silicon Valley?

– Sjakktrekket som jeg fant ut etter en liten stund var å komme meg inn i et «hackerhouse». Det er nok ikke for alle, men jeg bodde med 13 andre folk, og det var ikke store leiligheten, det var «bunkbeds», og jeg var heldig som fikk skapet etter en stund. Det som er så bra med et hackerhouse er at alle du bor med er gründere, og nettverket ditt bare eksploderer. Alle snakker med alle, også har man forskjellige ferdigheter som man kan hjelpe hverandre med. Det var et trekk som ga meg et større nettverk ganske raskt. Det var de første menneskene jeg kunne dra nytte av, og så har Innovasjon Norge et kontor der borte, de kjenner også masse folk. Det tar et eller to møter, så har du det tredje møtet via den, og det neste via den. Det fantastiske der borte er den «hjelpe» og «ja»-kulturen. Jeg hjelper deg nå, og en gang når jeg trenger det så hjelper du meg.

– Jeg har fått en del mailer fra nordmenn etter at jeg fikk en del oppmerksomhet, fra folk med app-ideer, og folk her til lands er litt mer usikre og vil underskrive kontrakt før de forteller hva de gjør, man er veldig redd og forsiktig. Der er det «dette gjør jeg, hva synes du?».

– Selv om jeg elsker å være der er jo ikke alt perfekt. Du har folk som får penger, og funding, og er i startup-verdenen uten å ha ordentlige mål. De får masse penger før de vet hva de skal lage.

Er det lett å få penger kastet etter seg?

– Jeg tror ikke det. Selv om mange får penger, så er det også mange om beinet. Jeg har ikke prøvd enda, men nå vil jeg selv starte med den prosessen. Så fremover blir det interessant. Mange jeg har snakket med sier det samme, det er kjempevanskelig, det er så mange som vil ha penger. Hvis du har hatt en vellykket startup før, så er det mye enklere. Da kan du få penger uten å helt vite hva du skal gjøre, men da må du har gjort noe bra fra før.

Hadde du med ideen til Timely dit?

– Jeg dro dit for å få det ferdig. Jeg var der tre måneder i fjor, tre måneder i år, og skal dit på fredag. Nå har jeg visum og, så nå kan jeg være der lenger. Jeg lanserte Timely rett før jeg dro hjem til Norge. Jeg jobbet i Isobar som designer, men sluttet i kommunikasjonsbransjen for å starte Timely. Jeg måtte derimot jobbe som frilans en god periode for å spare kapital først.

Men du fikk penger fra Innovasjon Norge også? Det var senere?

– Det var senere ja. De likte det veldig godt. Det var bra å ha lansert produktet før man kom til dem. Det gjorde at det for det første er mye enklere å gi deg penger fordi vi ser at du kan det, og for det andre har man en annen mentalitet når du har brukt egne penger. Da bygger du ting på en helt annen måte enn når du har masse penger. Har du 10 millioner tenker du på hvilken logo du skal ha på veggen og slikt. Det ville jeg anbefalt alle – ikke ta penger, lag den første versjonen på egen hånd.

Hva gjorde omtale i Techcrunch for deg?

– Det har vært ekstremt mye oppmerksomhet. Én ting er masse mer trafikk, appnedlastning og sånn, men det som er kanskje enda mer interessant er at det kommer masse tilbud om partnerskap, masse folk som skanner selskaper som kommer i Techcrunch og tar kontakt. Det har kommet investorforespørsler, jobbsøknader, serverselskapet vårt så Timely på Techcrunch og syntes det hørtes kult ut, og fant ut at vi allerede var kunde av dem – så kontaktet de oss for å høre hvordan det gikk, om vi trengte noe mer. Det er en «milestone», den Techcrunch-greia. Så er det en slags skrytegreie. Vi kom også på The Next Web, og det kommer tilbake til hackehuset, jeg bodde med en som het Michael, så viste det seg at han kjenner han som startet The Next Web, vi tok kontakt, så fikk vi en artikkel der da vi lanserte. Alle har noen de kjenner.

Nå kommer Sporty, hva er planen der?

– Jeg digger ikke treningssenter. Jeg elsker sport. Jeg spilte masse fotball aktivt, men slutta med det på videregående. Og det er det man savner, å bare spille på løkka med noen kompiser. Men så er det så ofte at vi er et par stykker som vil spille fotball, sender melding på Face, så klarer vi å samle sammen tre. Og mangler tre. Så poenget er å dra inn alle som er i nærheten og vil være med. Du har alltid en basketbane i nærheten som er tom, så står det en kar og kaster ball. Alene. Og mange ville blitt med og spilt, hadde noen bare tatt initiativ. Og den barrieren for å spørre er så ekstremt lav når hele konseptet er laget rundt det. Det er det det handler om, å finne folk i nærheten å spille sport med, blande inn venner og folk du ikke kjenner.

Der hadde du med to karer til?

– Ja, Timely er fortsatt fullt kjør. Men Sporty er to karer til, Christian Ringnes Jr. og Christopher Onsrud. Så det spennende blir å balansere to selskaper samtidig. Det som er det interessante personlig for meg med å ha de to selskapene, det er at Timely er businessapp, Sporty er consumerapp. Det er veldig gøy å få med begge de sidene også.

Hvilke roller har dere tre i Sporty?

– Jeg er designer. Det er mitt utgangspunkt. Jeg er veldig på produktbiten, hvordan det skal fungere og så videre. De er mer på businesssiden og han ene har gått økonomistudie. De skal også ha mer ansvar for markedsføringsdelen. Men når man er en så liten bedrift så blir det skjeldent så definerte roller og heller at alle gjør mye av alt.

Blir de med til Silicon Valley?

– Ja de var med sist i noen måneder, og de blir med nå også. De kommer ned om noen uker. Det vi har lyst til er å leie et hus, og starte vårt eget hackerhouse. Har du sett serien Silicon Valley?

Jeg begynte på det i går, bokstavelig talt.

– Det hadde vært dødsgøy å fått norske gründere til å komme over, bli en del av det. Men ting koster penger, det er ikke bare bare å gjøre det. Det er dyrt i San Francisco. Og den TV-serien – ja, det er overdrevet, men det ER sånn. Hadde du tatt serien og tona det litt ned, så hadde du hatt realiteten.

Dere gikk glipp av Burning Man da.

– Ja, vi gjorde det. Det hadde vært gøy. Jeg har aldri vært med på noe sånt før. San Francisco er en såpass kreativ miks av hippier, techfolk og businessfolk, det er så liberalt. Det har garantert noe å gjøre med suksessen til Silicon Valley.

Hva kommer fremover? Noe mer i pipelinen?

– Det er alltid småting som ligger der, selvfølgelig. Min største utfordring er fokus. Det er så enkelt å starte på noe. Og når ting blir tyngre gir man mer og mer slipp. Så begynner man på noe nytt. Sånt kan man ikke gjøre. Det er noe med å gjennomføre, få ting ferdig og lansere. Det er derfor det er så viktig med «doers». For meg er det så viktig å ha fokus på det som skal lanseres der og da, få det ferdig.

Nokia har solgt unna mobiltelefonvirksomheten til Microsoft, noe som betyr at selskapets kartdivisjon, Here, nå kan tilby Here-applikasjoner også til andre mobilplattformer enn Windows Phone.

I et blogginnlegg utgitt i dag skriver Nokias Pino Bonetti at Here for Android nå finnes i en betaversjon til Android og at appen vil bli utgitt eksklusivt og gratis til Samsung Galaxy-enheter. Dette skal skje samtidig som at den et nye smarturet Samsung Gear S kommer i salg i butikken. I Norge skal dette skje i begynnelsen av oktober.

Til TechCrunc-journalist Ingrid Lunden skriver Bonetti på Twitter at selv om Here for Android er en del av et partnerskap mellom Nokia og Samsung, sikter selskapet på å gjøre Here tilgjengelig for så mange som mulig noe senere i år.

En fordel med Here-applikasjonen, sammenlignet med for Google Maps som svært mange Android-brukere benytter, er at man kan laste ned kartdata på forhånd for hele land eller regioner, i stedet for bare mindre områder som for eksempel enkeltbyer. Dessuten skal hele kartfunksjonaliteten være tilgjengelig også når man ikke har internett-tilgang. I Google Maps er det stadig visse begrensninger på dette området.

Kartene i Here-applikasjonen dekker nærmere 200 land. Trinn-for-trinn-navigasjon tilbys i omtrent halvparten av landene, mens trafikkinformasjon tilbys i drøyt 40 land. Det tilbys dessuten kart over rutegående trafikk i mer enn 750 byområder fordelt på over 40 land.

Årsaken til at appen slippes samtidig med Gear S, er at det er mulig å synkronisere ruter med smarturet. Dessuten tilbys støtte for Glympse-tjenesten og Samsungs Car Mode.

Norske Dirtybit kunngjorde i dag at selskapet omsatte for 23,1 millioner kroner i 2013, som var det første året med full drift. Resultatet ble 16,7 millioner kroner før skatt. Inntektene i 2013 stammet fra det mobilspillet Fun Run, som er tilgjengelig for både Android og iOS.

– Vi er selvsagt svært fornøyd med både inntektene og den økonomiske utviklingen. Samtidig er det viktig å understreke at dette bare er starten. Målet nå er å bruke musklene for å vokse videre, sier Nicolaj Broby Petersen, styreleder, COO og medgründer i selskapet, i en pressemelding. Han forteller videre at store deler av overskuddet vil bli til å forsterke utviklingskraften i selskapet, samt å øke kvaliteten på nye versjoner og produkter.

Til digi.no forteller forretnings- og markedssjef Aurora Klæboe Berg at Fun Run ble utgitt for omtrent to år siden. Allerede i midten av desember hadde spillet inntatt førsteplassen på Apples toppliste over iOS-nedlastinger. Spillet, som altså også er tilgjengelig for Android, har nå blitt lastet ned av 45 millioner brukere. Daglig spilles det av omtrent en halv million brukere.

Selskapet ble startet i 2011 av Petersen og Erlend Børslid Haugsdal mens begge fortsatt var studenter ved NTNU. Ifølge Berg drev de to med utvikling for henholdsvis iOS og Android. De gikk sammen for å kunne lage spill til begge plattformer. De kom deretter med et spill som ikke ble noen suksess, men som de lærte mye av.

Så fikk de med seg Martin Vagstad. Han er i dag teknologidirektør i Dirtybit, som holder til i Bergen.

Unikt
– De ville lage en helt ny type mobilspil som ikke fantes på markedet fra før, forteller Berg.

– Fun Run er et kappløpspill hvor man spiller mot andre og kan se bevegelsene til de andre på sin egen enhet. Dette har ikke eksistert tidligere på mobiler, bare på pc-er og lignende, forteller Berg.

– Vi ser fortsatt at det er en vanskelig å gjenskape, forteller hun. Kategorien spillet hører hjemme omtales som «realtime multiplayer» mobilspill.

Da spillet ble en suksess, kunne gründerne velge mellom å ta ut pengene eller å satse videre.

– De elsker å lage mobilspill, så de valgte det siste, sier Berg.

Men fordi suksessen førte til at det ble mye å gjøre for de tre, ble selskapet utvidet med fem ansatte, blant annet Berg. Nylig ble en niende person ansatt. Blant de ni, har sju personer tilknytning til NTNU. Seks av disse er sivilingeniører.

Selskapet eies i hovedsak av de tre gründerne, men har også en opsjonsavtale med de øvrige ansatte. Det er ingen eksterne eiere.

Støtte
Berg forteller at selskapet underveis har fått rådgivende støtte fra blant annet Innovasjon Norge og fra personer i Silicon Valley som har bred erfaring internasjonal vekst. Dessuten har selskapet fått en halv millioner kroner fra Norsk filminstitutt for utviklingen av selskapets nyeste spill, Dino Dash, som ble utgitt i juni, men som ennå ikke er bredt lansert.

Berg tar til orde for mer støtte til spillutvikling i Norge.

– Vi ser jo hvor bra man gjøre det på spillfronten i Finland, sier hun. Blant annet Rovio og Supercell har gjort stor suksess med spill som Angry Birds, Hay Day og Boom Beach.

– Men vi er på god vei også i Norge, og ønsker også å inspirere flere andre til å starte på egenhånd, sier hun.

Årsaken til suksessen?
På spørsmål om hvorfor Dirtybit har oppnådd det som så mange andre strever etter, vanligvis uten å lykkes, svarer Berg at det både skyldes selve spillet og markedsføring via sosiale medier.

– Vi har laget et utrolig kult og engasjerende spill. Når man spiller, spiller man mot tre andre. Dersom man synes spillet er kult, trekker man inn flere venner, slik at det har oppstått en naturlig, viral effekt.

Han forteller at selskapet også har arrangert Twitter-konkurranser med premier i selve spillet og med hashtaggen #FunRun, som har brukerne har benyttet mye til rekruttering av andre spillere.

– Spillet har et «catchy» navn som er lett å kommunisere videre. Dessuten var timingen viktig for suksessen, sier hun. November og desember er eksamenstid, også i USA, hvor mange heller brukte tiden på å spille enn å studere.

– Mange har også lagt ut bilder på nettet. Vi har funnet mer enn 200 000 Fun Run-relaterte bilder i Instagram, forteller Berg.

Hun legger dog til at selskapet består av et veldig dynamisk team med god teknisk kompetanse og som utfyller hverandre godt.

Berg vil ikke si så mye om planene framover, utover det som vi allerede har nevnt i saken. Men selskapet skal snart begynne å markedsføre Dino Dash – først og fremst i sosiale medier og internt i Fun Run, men kanskje også noe betalt, forteller Berg. Så langt har selskapet ikke betalt noe for markedsføring av spillene.

– Den beste markedsføringen er at folk liker spillet og forteller om det til vennene sine , avslutter hun.

Selskapet Bayonette er i ferd med å introdusere en liten revolusjon når det gjelder prising på bredbåndstjenester i Norge. De ruller nemlig ut fibernett i Carl Berner Terrasser-borettslag i Oslo til bare 349 kroner i måneden. Kundene får 1 Gbit per sekund opp og ned.

Bayonette er et relativt lite selskap som har bygget fibernett for bedriftskunder over lenger tid, men som nå kaster seg for fullt uti privatmarkedet.

Vi spurte teknologisjefen Arve Paalsrud om hvordan de klarer å prise tjenesten såpass lavt.

– Produksjonskostnadene er omtrentlig de samme, enten du skal levere 20 Mbit/s eller 1000 Mbit/s, i disse dager. Vi bygde vårt nett for bedriftsmarkedet, med ekstrem fokus på stabilitet og ytelse på grunn av skytjenestene vi tilbyr. Går noe ned, eller linjen er ustabil, så påvirker det veldig mange arbeidsplasser, skriver Paalsrud i en epost til digi.no.

– Ettersom vi kontrollerer mye av produksjonen vår selv, ved å ha eget design, maskinvare og programvare på blant annet mediakonverterere og fiberutstyr, så oppnår vi bedre tilpassede produkter og lavere investeringskostnader enn konkurrentene våre.

Mye ligger helt enkelt i viljen om å levere til lavere pris, skriver teknologisjefen, og forteller at den endelige brukeropplevelsen er det som styrer selskapet, både i det korte og det lange løp.

Planer
Carl Berner Terrasser kom på lufta i sommer, og tilbakemeldingene fra brukere skal ha vært svært positive. Det er bare begynnelsen for Bayonette, som allerede har infrastruktur som dekker Oslo, Lillestrøm, Fornebu, Asker, Sandvika, Drammen, Horten og Moss. Det er også planer om å lansere kanalpakker over IP-TV.

I 2015 planlegger Bayonette også videre utbygging av nettet i retning Tønsberg og sørover, samt Jessheim. Man ser også på øvrige store byer i Norge, men selskapet fokuserer først på områdene der de allerede har stamnett, skriver Paalsrud.

Teknologisjefen hinter til slutt om planlagte leveranser til flere borettslag i Oslo allerede i 2014, men inntil videre forblir det hemmelig hvilke det er.

Google kom i går med en del detaljer om hva den neste, stabile utgaven av Chrome skal inkludere av nyheter. Kort fortalt skal Chrome 38, som nå finnes i en betaversjon, inkludere ny funksjonalitet for både brukere og webutviklere.

Blant nyhetene er støtte for det nye bilde-elementet picture, som skal gjøre enklere å vise bilder tilpasset egenskapene til den enkelte brukerenheten, for eksempel skjermoppløsningen, størrelsen og orienteringen til selve enheten. «Responsive design» er det sentrale stikkordet.

Digi.no omtalte dette elementet første gang i 2012, så det er ikke akkurat noe helt nytt. Det er fortsatt ikke en del av noen W3C-spesifikasjon, men utvikles av Responsive Images Community Group i W3C. Ansatte i både Google, Mozilla og Opera har bidratt til spesifikasjonen. Firefox 33 for developers har eksperimentell støtte for spesifikasjonen.

Det som er litt spesielt med implementeringen i Chrome 38, er at den er laget av en freelance-utvikler som har samlet inn penger til nettopp denne jobben via «crowdfunding»-tjenesten Indiegogo. Yoav Weiss, som utvikleren heter, er nok mer enn gjennomsnittlig opptatt av picture-elementet, siden han også er blant forfatterne av spesifikasjonen. Men for å få fortgang på implementeringen av picture-elementet i Blink-motoren, som brukes av både Chrome og Opera, så har han valgt å ta på seg jobben selv, dersom noen var villige til å betale for tidsbruken. Målet for innsamlingen var 10 000 dollar, men da kampanjen ble avsluttet den 30. april i år var det kommet inn mer enn 15 000 dollar.

Andre nyheter
Blant de andre nyhetene betautgaven av Chrome 38 bringer, er 64-bits-støtte for OS X. I likhet med 64-bits-utgaven av Chrome for Windows, som ble offisielt utgitt tidligere denne uken, skal 64-bits-utgaven for OS X bidra til bedre sikkerhet og ytelse. Det opplyses også at minnebruken vil gå ned i de tilfellene hvor Chrome i dag er den eneste 32-bits-applikasjonen som kjøres. Men det vil også være slik at 64-bitsutgaven av Chrome ikke støtter plugins basert på 32-bits-utgaven av NPAPI-grensesnittet. NPAPI-støtten skal fjernes helt fra Chrome innen utgangen av året, men inntil videre støtter 64-bits-utgaven av Chrome plugins med 64-bits NPAPI-grensesnitt.

Flere brukere
Chrome har allerede støtte for flere brukerprofiler. Opprettelsen og administrasjonen av disse kan gjøres under innstillingene (chrome://settings/). Dersom nettleseren vet om mer enn én bruker, vises et ikon øverst i venstre hjørne som gir tilgang til en meny for veksling mellom brukere. Med den nye betautgaven gjøres denne funksjonaliteten mer åpenbar gjennom en «You»-meny som er tilgjengelig øverst i selve brukergrensesnittet. Der kan man velge mellom ulike brukere, å «gå inkognito» eller å velge en gjestemodus dersom man lar noen bruke nettleseren bare en kort stund.

Mer for utviklere
Støtte for picture-elementet er ikke det eneste betautgaven av Chrome 38 har å by på for webutviklere. Det loves blant annet støtte for mer funksjonalitet hentet fra utkastet til ECMAScript 6-spesifikasjonen. Dette inkluderer datastrukturer som maps og sets, i tillegg til iterators, symbols og flere nye matematikkfunksjoner.

I betautgaven for Android, iOS og Chrome OS er støtten for Network Information (NetInfo) API-et aktivert. Dette gir webapplikasjoner tilgang til å hva slags type nettverk enheten bruker. Dette gjør at for eksempel tunge nedlastninger eller synkronisering kan vente så lenge enheten bruker mobildata i stedet for en WLAN-forbindelse.

Chrone 38 beta har også støtte for Screen Orientation API lar webapplikasjoner registrere om enheten er i portrett- eller landskapsmodus. Dessuten kan dette programmeringsgrensesnittet brukes til å låse skjermorienteringen så lenge den aktuelle webappen brukes.

Nytt er også støtte for CSS-verdien image-rendering: pixelated, Encoding API for koding og dekoding av data fra binære strømmer, samt File Interface for opprettelse av og samhandling med filobjekter.

Chrome 38 skal etter planen komme i en stabil utgave om knapt seks uker, men er ikke alltid slik at all funksjonaliteten som er tilgjengelig i betautgaven også kommer i den stabile utgaven med samme versjonsnummer.

I fjor vinter introduserte Amazon noe potensielt revolusjonerende: Levering direkte hjem med droner – ideelt sett innen 30 minutter, såfremt adressen befinner seg innenfor 16 kilometers radius fra distribusjonssenteret.

Nå kommer Google inn i bildet. Selskapet har allerede forsøkt seg på tradisjonelle, bilbaserte leveringstjenester med Google Shopping Services, og nå skal de fly varene hjem til deg, og slippe dem i hagen din.

OK, ikke helt enda, men Google Project Wing er et konkret prosjekt som selskapet har jobbet med i to år, i all hemmelighet. Det er utviklet hos Google X, den samme semi-hemmelige avdelingen som i sin tid designet Google Glass-prosjektet, som jobber med førerløse biler og ballonger som skal gi gratis internett til alle.

Google X innrømmer selv at Project Wing er flere år unna. Prosjektet har imidlertid vært under testing i Australia, der selskapet leverte pakker til gårder som gjerne befinner seg langt unna butikksentre.

Målet er også at leveransene skal skje ekstremt raskt, kanskje så raskt som et par minutter, sammenlignet med Amazons vindu på en halv time.

Rent teknisk er forskjellen også at Googles droner senker varene ned til bakken med et tau (pakken beveger seg ti meter i sekundet, og saktner kraftig ned rett før den treffer bakken), mens Amazons droner lander på bakken. Mye av dette kan imidlertid forandre seg i tiden fremover.

Det er ingen tvil om at dronene fungerer. Ifølge en omfattende rapport i The Atlantic, som har sett nærmere på teknologien, er det også tydelig at mye gjenstår. Selve dronene skal være ganske enkelt satt sammen, med mange deler som bærer preg av å ha blitt snekret sammen på lokale verksted – selv om den elektroniske innmaten naturligvis er svært sofistikert.

Det er mange utfordringer igjen, men Google X tror de kan løses. Flere titalls ansatte skal for tiden jobbe med prosjektet, opptatt av alt fra brukergrensesnittet for bestilling til nye fysiske utforminger av dronene.

I tillegg til selve utformingen og funksjonaliteten kommer selvsagt den rettslige biten – bruk av droner i stor skala er kontroversiell, lovgivningen er ikke avklart, så alt dette kan ta tid.

Seagate avduket denne uken det som skal være verdens første harddisk med lagringskapasitet på 8 terabyte. Fra før tilbyr blant annet Seagate harddisker med 6 terabyte kapasitet.

Scott Horn, markedsdirektør i Seagate, sier i en pressemelding at harddisken først og fremst er beregnet for datasentraler som møter utfordringer på grunn av den eksplosive veksten man ser innen opprettelsen og bruken av ustrukturerte data.

Men harddisken har vanlig 3,5 tommers formfaktor, med SATA 6Gb/s-grensesnitt. Den egner seg derfor også til vanlige servere og stasjonære pc-er hvor man har behov for mye lagringsplass innenfor et begrenset areal og energinivå.

Seagate har foreløpig ikke kommet med noen detaljer om den nye harddisken, heller ikke produktnummeret. Foreløpig skal den bare leveres til noen utvalgte kunder. Først i neste kvartal vil den komme i vanlig salg.

Analyseselskapet IDC har kommet med en fersk analyse over servermarkedet, og påpeker at inntjeningen i bransjen har vokst med 2,5 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor. I andre kvartal 2014 har bransjen tjent inn 12,6 milliarder dollar.

IDC påpeker at servermarkedet er i ferd med å bytte ut infrastrukturen: Systemene som ble satt i gang kort tid før finanskrisen begynner nå å bli modne for utskiftning. Det forventes at denne utskiftningssyklusen vil fortsette godt utover 2015, og vil forsterkes ved at Microsoft avslutter støtten for Microsoft Windows Server 2003, samt Intels utrulling av Grantley Xeon EP-plattformen, i tillegg til flere andre plattform-annonseringer.

Ifølge IDCs tall er det fremdeles HP som er den største leverandøren av servere, med 25,4 prosent av markedet. Deretter følger IBM og Dell, samt Oracle og Cisco på en delt fjerdeplass.

Blant funnene til IDC er at etterspørselen etter x86-servere har økt i andre kvartal 2014, med inntekter i dette segmentet på 9,8 milliarder dollar. Det ble levert 2,2 millioner slike servere.

Etterspørselen etter ikke-x86-servere har falt, og omsetningen i segmentet er 12,8 prosent mindre. IBM dominerer dette segmentet med 69,1 prosent.

Bladservere har vokst med 7 prosent, og utgjør 17 prosent av den totale inntjeningen i markedet. HP er nummer en i dette segmentet, med 42,2 prosent.

Såkalte tetthetsoptimaliserte servere skal ha vært vanskelig å beregne, grunnet flere usedvanlig store utrullinger i andre kvartal 2013. Inntjeningen har likevel falt med 7,6 prosent, og leveransene falt med 16,1 prosent. Dette segmentet utgjør 9,7 prosent av alle globale serverleveranser.

Når det gjelder regional vekst, skjer mesteparten av denne i Europa og Asia/Stillehavsregionen (unntatt Japan). Det kinesiske markedet vokser kraftig, med 19,4 prosent vekst i inntjeningen sammenlignet med i fjor.

Kuba Stolarski, en av analytikerne hos IDC, påpeker at behovet for servere for nettsky-løsninger vil drive markedet fremover i overskuelig fremtid. Det konkluderes også med at både Bladservere og tetthetsoptimaliserte servere vil vise til vekst i tiden fremover, selv om de leveres til forskjellige typer kunder.

Det svenske telekomselskapet Telia kunngjorde i dag selskapet gjenopptar lagring av spesielle trafikkdata i henhold til den svenske «Lagen om elektronisk kommunikation» (LEK).

I likhet med mange andre svenske teleselskaper avbrøt Telia denne lagringen i april da EU-domstolen erklærte datalagringsdirektivet (DLD) for ugyldig.

Telia opplyser at selskapet gjenopptar lagringen som følge av en formaning fra svenske Post- och telestyrelsen (PTS) om at svenske teleoperatører er pliktige til å lagre slike opplysninger i henhold til LEK. Også en statlig utredning skal ha kommet til samme konklusjon.

I Sverige pågår det nå en rettsprosess som skal vise om LEK er forenlig med EU-retten. I mellomtiden har en domstol besluttet at oppfatningen til PTS gjelder mens rettsprosessen pågår.

Telia skriver i pressemeldingen at selskapet mener det bra at spørsmålet bli formelt, rettslig behandlet.

– Vi har stått imot i det lengste, og det er ingen artig beslutning i ta. Integriteten er utrolig viktig for våre kunder. Vi ønsket velkommen beslutningen i våres, og vi ønsker velkommen den rettslige behandlingen av om LEK er forenlig med EU-retten, sier Telia-advokat Patrik Hiselius til nyhetsbyrået TT.

Det er likevel ikke alle de svenske teleselskapene som bøyer seg. Bahnhof er blant dem som fortsatt nekter å lagre brukerdataene.

– Vi kommer ikke å begynne med datalagring, og i juli anmeldte jeg oss til PTS. Vi vil være fullstendig transparente og ikke gjemme oss i dette spørsmålet, sier Bahnhof-sjef Jon Karlung til TT.

– Hovedprinsippet er at man ikke kan lagre data fra innbyggere som ikke er mistenkt for kriminalitet. Ifølge den svenske grunnloven går EU-retten foran svensk lovgivning, og derfor mener jeg det er alvorlig om operatører fortsetter med datalagring i strid med beslutningen i EU-domstolen.