Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi, skal bidra til samordning og digitalisering, men blir satt på sidelinjen i store reform- og IT-prosjekter i staten.

Det kommer frem i en ekstern evaluering av direktoratet fra Agenda Kaupang. Rapporten (pdf) ble offentliggjort tirsdag.

Svikter
Difi er en ganske fersk organisasjon etablert i 2008, og det siste halvåret er direktoratets arbeid satt under lupen.

Etter gjennomgang av dokumenter og intervjuer med ansatte, eksterne brukere i statsapparatet og næringslivet, konkluderer ekspertene med at direktoratet er flink til å utføre ordre.

Men det svikter som den store strategien som skal legge premissene for en mer smidig og effektiv offentlig sektor med ledere som blir gode på endring og fornyelse.

I skvis
Årsaken er at Difi havner i en skvis. Eieren Kommunal- og moderniseringsdepartementet forventer selvstendige strategiske innspill samtidig som det driver så mye detaljstyring at det blir smått med ressurser til å tenke de store tankene på tvers av fagområdene.

– Difi klarer ikke å være både en premissleverandør, en kunnskapsutvikler og en rådgiver, sier Gitte Haugnæss hos Agenda Kaupang. Hun har ledet evalueringsarbeidet.

Postkassen
I tillegg bruker direktoratet mye ressurser på å utvikle løsninger som Id-porten og digital postkasse.

– Bredden blir for stor til å ta den strategiske rollen, sier Haugnæss.

Makt og rolleblanding
Andre utfordringer for direktoratet er mangel på reell makt og rolleblanding med andre statlige virksomheter.

– Det må ryddes opp i forholdet til Brønnøysundregistrene og Altinn. Begge har en rolle som forenklingsetater, sier seniorrådgiver Gjermund Lanestedt hos konsulentselskapet A2, som har samarbeidet med Agenda Kaupang.

Han peker også på krysninger mot Nasjonal sikkerhetsmyndighet, men de er ikke så alvorlige.

– Selv må Difi ta kommunene mer inn i arbeidet med endringer som berører dem, sier Haugnæss.

Les også: Verktøyene virker ikke

Utenfor
Difi har ikke særlig annen makt enn den pedagogiske.

Det er frivillig for offentlige virksomheter å hente inn bistand i omstillingsprosjekter.

Det fører blant annet til at statens egne eksperter på omstilling, samordning og digitalisering blir satt på sidelinjen i store prosjekter som Politireformen, Kommunereformen og de store IT-prosjektene.

– Hva slags makt bør Difi få?

– Det tar ikke vi stilling til. Men i arbeidet med rapporten mener flere av dem vi intervjuet at direktoratet bør inviteres inn i de store omstillingsprosessene, i det minste som en observatør, sier rådgiver Gitte Haugnæss.

En annen løsning er å skille ut de konkrete utviklingsoppgavene.

– Ellers er det fare for at Difi blir en ren driftsorganisasjon. Her kan det være aktuelt med en egen enhet internt i direktoratet eller en egen virksomhet, sier rådgiveren.

KMD har skylden
Hun er ganske åpen på at problemet ligger i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som ikke har gitt Difi de rette ressursene.

– På den annen side har ikke Difi vært pågående nok for å sikre seg rollen som den store strategen, sier Haugnæss.

Stillingen til Difi-direktør Ingelin Killengreen er ikke noe tema i denne prosessen. Hun er satt inn i jobben for å lede evalueringsarbeidet.

– Rapporten inneholdt ingen store overraskelser, er hennes første kommentar.
Neste skritt er at Killengreen & co. går gjennom rapporten og kommer med egne anbefalinger til KMD 15. februar.

Google har prøvd seg på TV-plattformen gang på gang, men har aldri helt klart å knekke nøtten. Deres ferskeste forsøk heter Android TV, og ble vist frem sommeren 2014. Det støtter Googles nettbutikk, de fleste relevante underholdningsappene, spill og avansert stemmesøk med rikt utvalg av anbefalinger. Operativsystemet er basert på Android Lollipop.

Grensesnittet er også elegant og brukervennlig.

Android TV har imidlertid ikke tatt helt av hittil, det brukes blant annet i Googles nyeste TV-boks Nexus Player, men få andre produsenter har inkorporert det.

Det kan imidlertid være i ferd med å endre seg, da Sony bekreftet i natt at alle deres kommende 2015 TVer vil kjøre på Android TV. Dermed er Sony neste selskap i rekken som dropper «hjemmelagede» smart TV-menyer til fordel for mer omfattende, åpne operativsystemer. LG bruker fra før WebOS på sine TV-modeller, og Samsung bekreftet nettopp at deres 2015-modeller vil kjøre på Linux-baserte Tizen.

Ifølge Cnet fremstår menyene til Sonys TVer som mer eller mindre identiske med Nexus Player, men ikke all funksjonalitet var ferdig bakt inn.

Operativsystemet vil også inkludere Sonys egne apper som gir tilgang til deres SEN-nettbutikker og PlayStation Now-tjenesten for strømming av spill.

TVene støtter også Google Cast, slik at man vil kunne strømme video og lyd fra andre enheter direkte til skjermene.

Det blir altså interessant å se om Sonys vennskap med Google vil endelig gjøre Android-plattformen relevant for TV-brukere.

Såkalte supercookies er en samlebetegnelse på en rekke omstridte teknikker for å spore nettbrukere på tvers av nettsteder.

I motsetning til vanlige cookies, informasjonskapsler i nettleseren, som helt legitimt blir brukt for å gjenkjenne for eksempel innloggede brukere, er en supercookie langt vanskeligere og i noen tilfeller umulig å blokkere eller slette.

En britisk sikkerhetsforsker har påvist at HTTPS-historikken din kan bli misbrukt til å bygge personprofiler og spore deg, skriver The Register.

De fleste moderne nettlesere støtter HTTP Strict Transport Security (HSTS) som er en sikkerhetsmekanisme som gjør at nettsteder kan insistere på at du alltid bruker kryptert forbindelse.

Nettstedene som har implementert HSTS sørger da for at alle fremtidige besøk til et bestemt nettsted via vanlig HTTP i stedet rutes over til HTTPS, slik for eksempel Google eller nettbanken din gjør.

Dette er også helt påkrevet for å tilby en sikker nettjeneste, er vurderingen til personvernstiftelsen Electronic Frontier Foundation (EFF). Det gir et vern mot falske nettsteder og såkalte «man in the middle»-angrep.

Den samme mekanismen kan bli brukt til å spore deg, advarer Sam Greenhalgh, som fredag publiserte sitt funn, inkludert en demonstrasjon av hvordan dette kan arte seg.

Omgår inkognito-modus
Utnyttelse av dette krever et bevisst satt opp (ondsinnet utformet) nettsted, som ved hjelp av HSTS kan lagre en unik kode i nettleseren din.

Spesifikasjonen tilsier at slike data kan leses av også fra alle andre nettsteder. Det er dette som åpner for å sette en slags supercookie. Fra tidligere er det kjent at surfevanene dine kan bli brukt som en relativt unik identifikator.

Greenhalgh påpeker at noen nettlesere, som Google Chrome, Firefox og Opera fjerner HSTS-verdiene når brukerne sletter informasjonskapslene i nettleseren. Vel og bra.

Men, som han skriver, de eksisterende HSTS-verdiene kan spores også hvis man benytter nettleserne i såkalt «privat» eller inkognito-modus, som er mer illevarslende og neppe særlig kjent.

Da er det langt verre med Apple Safari, som er standardnettleseren på Mac, iPad og iPhone.

Ikke bare synes det umulig å slette HSTS-dataene i Safari, men verdiene blir også synkronisert gjennom skytjenesten iCloud. Dermed kan de overleve også ved gjenoppretting av en enhet.

– Resultatet er at Apple-enheten din kan «brennmerkes» med sporing du ikke har mulighet for å fjerne, mener han.

Unntatt IE
Ifølge forskeren er Microsoft Internet Explorer unntaket. IE har nemlig ikke implementert støtte for HSTS, og er følgelig ikke sårbar for denne sporingsteknikken. Microsoft har imidlertid antydet at en kommende versjon (IE12) også vil innføre dette.

Greenhalgh vedgår at han ikke er den første til oppdage muligheten dette gir for brukersporing, og viser til Mikhail Davidov som allerede i april 2012 tok opp problemstillingen.

Sikkerhetsforskeren nevner i en oppdatering søndag at Googles sikkerhetsteam har debattert problemstillingen tidligere, noe som har ledet til flere sikkerhetspatcher og endringer i kildekoden til Chromium-prosjektet.

Konklusjonen deres, som kan leses ut fra Chromium security FAQ, er at det trolig ikke finnes noen praktisk metode for unngå sporingsteknikken, med mindre man foretar «fundamentale endringer i hvordan web fungerer».

Det hindrer likevel ikke Apple å endre sin praksis, slik at også deres brukere får mulighet til å kunne slette HSTS-data i nettleseren.

Mobilprodusenten HTC kan endelig vise til inntektsvekst, for første gang på tre år. Dette skal være takket være vellykkede lanseringer av telefoner i midt-segmentet, myntet på land som India.

Salget i løpet av fjerde kvartal 2014 var på 47,9 milliarder taiwanske dollar, mens det lå på 42,9 milliarder i samme periode året før. Det er første gangen HTC kan vise til en slik vekst siden tredje kvartal 2011.

Mens analytikere spådde et tap på 30,4 millioner taiwanske dollar for det fjerde kvartalet 2014, kan HTC i stedet vise til et overskudd på 180 millioner taiwanske dollar, noe som må sies å være gode nyheter for det prøvede selskapet.

Til tross for mange interessante og godt mottatte smartmobiler har HTC nemlig slitt betydelig med markedsandeler, og har de siste årene blitt overkjørt av rivaler som Samsung, samtidig som konkurransen fra rimelige kinesiske telefoner er blitt enda mer merkbar. De tunge tidene har ført til at flere prominente HTC-ledere har sluttet.

Det ser likevel ut til at HTC nå har klart å finne sin nisje, nettopp ved å satse på rimeligere modeller i nye markeder, og på denne måten overleve både konkurransen fra Apple, Samsung og Kina.

Ledelsen i selskapet fremstår for tiden som mer optimistiske enn på lenge, og det blir interessant å se om det virkelig er duket for bedre tider for mobilprodusenten.

På CES-messen i Las Vegas handler det i stor grad om nye TV-modeller, og de aller fleste av disse skryter av sylskarp bildekvalitet takket være 4K-standarden.

Netflix er på sin side en av de få aktørene som tilbyr 4K-materiale per i dag, og deres applikasjon finnes på de aller fleste smarte TVer på markedet.

Det er derfor kanskje ikke så overraskende at Netflix og TV-produsentene tydeligvis ønsker et tettere samarbeid, og Netflix vil utover 2015 begynne med å gi sitt anbefalingsstempel for TV-sett som møter deres kriterier for den beste opplevelsen.

Det er ikke helt klart hvilke kriterier det er snakk om, men Netflix forteller at de vil velge ut smart TVer som byr på bedre ytelse, lettere menynavigering og har andre funksjoner som forbedrer opplevelsen med å se på Netflix. En TV med den offisielle Netflix-logoen skal gi kundene den beste Netflix-opplevelsen basert på kriterier som betyr mest for kundene, skrives det i pressemeldingen. Det å kunne skru på TVen øyeblikkelig, starte appen raskt og aktivere avspillingen så raskt som mulig skal være blant de viktigste fordelene til utvalgte TVer.

Programmet skal i utgangspunktet omfatte TVer fra Sony, LG, Sharp og Vizio, samt bokser fra Roku. Det er altså ganske oppsiktsvekkende at Samsung ikke omfattes av sertifiseringen, til tross for at selskapet er per i dag ledende i TV-markedet, men det er jo ikke umulig at flere produsenter kommer til etter hvert.

Sertifiseringen skal rulles ut utover våren, og skal i utgangspunktet være USA-sentrisk. Produsentene vil likevel inkludere de fleste av de relevante funksjonene i sine sett som selges globalt.

Programmet er uansett et tydelig tegn på at Netflix har fått betydelig makt innenfor flere teknologibransjer, strømmetjenesten har tidligere også utstilt lignende anbefalinger for foretrukne internett-tilbydere, og når Netflix gir en produsent dårlige anmerkninger, kan det genuint påvirke salget.

Man kan nok diskutere hvor vellykkede og attraktive løsningene for trådløs lading av batteridrevne enheter har vært så langt. Konkurransen mellom flere ulike alternativer har kanskje bidratt til utvikling av bedre løsninger, men en manglende standardisering på tvers av leverandører bidrar ikke at forbrukere investerer i ladestasjoner.

Nå er det i ferd med å skje en endring på dette området, ved at de tre viktigste alternativene snart reduserer til to. I går kunngjorde nemlig Alliance for Wireless Power (A4WP) og Power Matters Alliance (PMA) at de har til hensikt å slå seg sammen til en ny organisasjon som trolig vil være etablert innen sommeren i år. De to organisasjonene har dog samarbeidet og utvekslet teknologier allerede siden februar i fjor.

PMA støtter en teknologi basert på induksjon. Det er få mobiler som er PMA-sertifiserte, men det tilbys deksler med støtte for PMAs teknologi til flere av de mest populære smartmobilene. PMA har rundt 70 medlemmer, inkludert tungvektere som Samsung, LG, Qualcomm og Microsoft.

A4WP støtter en teknologi, Rezence, som er basert på magnetisk resonans. Alle de nevnte selskapene er også medlemmer av denne gruppen, som i tillegg også har blant annet Intel på medlemslisten.

De to organisasjonene har ikke oppgitt nøyaktig hvordan sammenslåingen vil påvirke hvilke teknologier som vil brukes i enhetene man i framtiden vil kunne kjøpe, men det antydes at framtidige enheter vil kunne støtte både en induksjonsbasert og en resonansbasert løsning, slik at man skal kunne lade enheten på flest mulig steder.

Den tredje og største gruppen er Wireless Power Consortium (WPC), støtter Qi-teknologien. WPC har omtrent 200 medlemmer, inkludert mange av de samme som er medlemmer av PMA eller A4WP. Også Qi er basert på magnetisk induksjon.

Fra to til én?
Det er ikke utenkelig at det kan skje enda en sammenslåing. Det sier Mark Hunsicker, en seniordirektør for produktledelse hos Qualcomm til Wall Street Journal. Ifølge ham kan det tenkes at den kombinerte gruppen vil foreslå dette for WPC.

– Vi er klare, villige og i stand til å gjennomføre disse samtalene, sier Hunsicker. Qualcomm er blant selskapene som er medlemmer av alle de tre organisasjonene.

Google har etter alt å dømme hatt betydelig suksess med enheten Chromecast, som for noen hundrelapper gjør det mulig for brukere av de fleste smartmobiler og Chrome-nettlesere å strømme blant annet videoinnhold til tv-er og andre skjermer med HDMI-inngang. Ifølge Google brukes enhetene stadig mer.

Teknologien som Chromecast bygger på har senere også blitt bygget inn i andre tv-knyttede enheter.

I går kunngjorde Google en ny løsning som stort sett er basert på samme teknologi som Chromecast, men som kun er ment for trådløs overføring av lyd. Den kalles for Google Cast for audio og er beregnet for utstyr som høyttalere, lydplanker og receivere.

Google Cast minner mye Apples AirPlay og flere andre, lignende teknologier. Men Google Cast støttes av både Android- og iOS-enheter, Chrome-nettleseren for Windows og OS X, samt Chrome OS. Blant mobilappene som allerede støtter Google Cast for audio, finner man Deezer, Google Play Music, iHeartRadio, NPR One, Pandora, Rdio, TuneIn, YouTube og en rekke andre.

En fordel med Google Cast er at datastrømmen i de fleste tilfeller ikke lenger går innom brukerenheten så snart brukeren har overført avspillingen til Cast-enheten. I stedet er det Cast-enheten selv som laster ned mediestrømmen.

Lydutstyret
På mottakersiden er støtten nødvendigvis ikke like bred, helt fra starten av. Ifølge Google vil de første Google Cast Ready-høyttalerne komme på markedet i USA i løpet av våren fra leverandører som Sony, LG og Denon. Enhetene bygger trolig på nye systembrikker leverandører som Broadcom, Marvell og MediaTek.

Ett disse brikkesettene er MT8507 fra MediaTek. Dette er basert på en ARM Cortex-A7-kjerne og støtter formater som PCM, FLAC, DSD og APE med samplingsrater på opptil 192 kHz. Brikkesettet støtter også dekoding av Dolby TrueHD og DTS Digital Surround, Ethernet, Wireless Optical LAN (WoLAN), USB, SPDIF og HDMI. Masseproduksjon av denne systembrikken har allerede startet. Det demonstreres denne uken, sammen med Google Cast for audio, under 2015 Consumer Electronics Show i Las Vegas.

En omlegging på nettstedet regjeringen.no skal bidra til at staten kan fengsle enda et knippe tidstyver.

Hvert år kommer regjeringsapparatet med rundt 240 politiske forslag som sendes ut på høring til en rekke instanser. Og samlet kommer det inn rundt 10.000 svar i løpet av høringsperioden.

Fremdeles kommer flere av svarene som vanlige brev, og det krever manuelle rutiner for at de skal komme til rett mottaker og for å få dem publisert på regjeringen.no.

Ctrl + V
Med Kommunal- og moderniseringsdepartementet i spissen har forvaltningen sydd sammen en felles tjeneste hvor alle kan levere svar på høringer direkte i nettleseren på statens hjemmesider.

Det er ikke mer komplisert enn å skrive eller lime inn teksten og laste opp eventuelle vedlegg.

På mottakersiden kan administratorene nå klare seg med ett museklikk for å håndtere høringssvarene på korrekt vis.

Mer folkestyre
I tillegg er hensikten å senke terskelen for hvermansen å delta i denne delen av den politiske debatten.

Ifølge moderniseringsminister Jan Tore Sanner vil en nettjeneste åpne for at flere våger å kommentere politiske forslag og utredninger som sendes ut på høring.

– Dette vil styrke demokratiet og folks deltakelse i samfunnsdebatten, mener Sanner i en artikkel på regjeringen.no.

Mobiltilpasning
Tjenesten kommer som en del av en større omlegging av nettstedet, som skal gi mer innbyggertilpasset innhold og bedre løsninger for mobile enheter.