– Klimaspørsmålet må ikke ses som en byrde som begrenser mulighetene for verdiskaping, men snarere en mulighet for utvikling og vekst, sa statsminister Erna Solberg (H) i en tale nylig.

Hun og over 120 andre stats- og regjeringssjefer samles tirsdag til klimatoppmøte i New York. For første gang siden København i 2009 skal storparten av verdens politiske toppledere diskutere kampen mot klimaendringene.

Kampen foregår fortsatt i motbakke, og målet i New York er bare å ta noen få skritt videre. Likevel peker eksperter på utviklingstrekk som har framkalt en viss optimisme fram mot møtet.

– Mange land er villige til å gjøre mer nasjonalt enn de er villige til å forplikte seg til i internasjonale avtaler, sier Steffen Kallbekken ved CICERO senter for klimaforskning til NTB.

Søndag er det ventet at over hundre tusen mennesker vil demonstrere i New York med krav om strengere klimatiltak. Også i Oslo og mange andre byer rundt om i verden er det planlagt demonstrasjoner.

Norge støtter karbonpris

Selv om verden så langt ikke er blitt enig om en effektiv klimaavtale, har mange land, regioner og private selskaper satt i verk tiltak på egen hånd.

I New York er det ventet at en rekke land og selskaper vil presentere egne, frivillige avgifter eller priser på utslipp av klimagasser. Verdensbanken har oppfordret politikere og næringslivsledere til å skrive under på et opprop om denne typen tiltak.

– Prisene motiverer både enkeltpersoner, bedrifter, myndigheter og land til å omstille seg mot et lavutslippssamfunn. Derfor støtter Norge Verdensbankens opprop for en pris på karbon, sa Solberg i talen som ble holdt under lanseringen av en klimarapportutarbeidet av en kommisjon hvor tidligere statsminister Jens Stoltenberg er medlem.

Lobber for avgifter

Minst 150 store selskaper har allerede innført interne priser på klimautslipp, ifølge en undersøkelse gjort av organisasjonen CDP.

En viktig årsak er trolig at de forbereder seg på lovfestede klimaavgifter som de antar vil bli innført. Noen selskaper driver dessuten lobbyvirksomhet for å få myndighetene til å innføre klimaavgifter.

EU og flere amerikanske delstater har innført regionale systemer for handel med kvoter for klimautslipp, uten at det foreligger noe internasjonalt krav om dette. Og Kina har satt i gang omfattende forsøk med lignende ordninger.

Prisene stuper

At prisen på sol- og vindkraft har stupt de siste årene, har også gjort det lettere å legge om økonomien i miljøvennlig retning.

– Prisene har sunket mye raskere enn omtrent noen hadde forutsett. Særlig prisen på solceller har falt dramatisk de siste to-tre årene, sier Kallbekken.

Selv om FNs generalsekretær Ban Ki-moon er vert for New York-møtet, er ikke samtalene her formelt sett en del av FN-forhandlingene fram mot en ny klimaavtale. Målet er at en effektiv avtale skal komme i havn i Paris neste år.

Ingen vet ennå om målet vil bli nådd, og det er kommet flere signaler den siste tiden som tyder på at veien videre vil bli svært vanskelig. Mens USAs president Barack Obama deltar på toppmøtet i New York, har Kinas president Xi Jinping og den indiske statsministeren Narendra Modi meldt avbud.

Og tross frivillige tiltak i mange deler av verden fortsetter de globale klimautslippene å øke raskt.

– Den politiske utviklingen går i riktig retning på noen områder. Men hvert år som går uten at vi kutter utslippene, leder oss bort fra målet om å unngå mer enn 2 graders global oppvarming, sier Kallbekken. (©NTB)

Klovnefisken tilbringer hele voksenlivet sitt trygt i ly av anemoner på korallrevet. Men i likhet med den dataanimerte ungfisken Nemo fra Disneyfilmen, legger virkelighetens klovnefiskbabyer ut på lange reiser over det åpne havet.

Forskere sporet ferden til klovnefisker i Oman, og fant ut at de som baby trosser farene og drar avsted for å finne et nytt rev.

De krysser kanskje ikke verdenshavene, men 400 kilometer er ganske langt for små larver. Det tilsvarer Oslo og Trondheim i luftlinje.

Dette er den lengste avstanden forskerne hittil har påvist at fiskebarna på korallrevene forflytter seg.

– Det er en formidabel reise for disse små fyrene. Når de ankommer revet, er de bare noen få millimeter lange, og de har få dager på å komme seg dit. De bruker havstrømmene for å migrere, sier en av forskerne, Stephen Simpson ved University of Exeter, i en pressemelding.

Surfer på havstrømmene

Det internasjonale forskerteamet DNA-testet rundt 400 individer av klovnefisken Amphiprion omanensis fra det sørlige Oman. Det er bare to korallrev langs kysten der, og altså mange kilometer som skiller dem.

Forskerne så at en del av fiskene hadde migrert fra den ene fiskebestanden til den andre. De delte DNA med dem på det andre revet.

Teorien om havstrømmer viste seg å stemme. Så nær som alle fiskene som hadde migrert dro fra nord til sør, som er den retningen havstrømmene går langs kysten av Oman.

Rundt fem prosent av fiskene, 14 individer, på det sydligste revet stammet fra revet lenger nord. Mens bare én fisk hadde tatt turen oppover.

Rustet mot miljøforandringer

Hvorfor drar den ellers hjemmekjære klovnefisken så langt av sted?

Det er neppe med vilje.

Men når den først kommer av sted, kan det ha stor betydning for slekta.

Det kan være viktig med genutveksling for å bevare fiskebestander, slik at de ikke blir for sære og sårbare for endringer. De deler det biologiske fellesskapet med fiskene på det andre revet, og utvikler seg ikke til ulike arter.

Vandringene kan hjelpe fisken med å tilpasse seg endringer i miljø og klima.

Funnene viser oss at fiskebestander ofte ikke er så små og atskilte som vi kan tro, men store og sammenvevde, mener forskerne.

Referanse:

Simpson, D, m.fl.: Long-distance dispersal via ocean currents connects Omani clownfish populations throughout entire species range. PLoS ONE. 17. september, 2014

Du våkner plutselig, og aner ikke hvor du er. Du virker våken, men har problemer med å snakke, eller prøver å ta telefonen når du hører lyden av noe helt annet.

Dette kalles ufullstendig oppvåkning med forvirring, og kan gjelde flere enn vi tror.

I hvert fall gjaldt det mange av de 19 000 voksne amerikanere som deltok i en ny studie, som er publisert i tidsskriftet Neurology.

Hele 15 prosent av forsøkspersonene hadde opplevd forvirret oppvåkning i løpet av det siste året. Andre studier har anslått at andelen er lavere.

Psykiske lidelser og søvnproblemer

Forskerne ville finne ut om det å våkne opp forvirret henger sammen med psykiske lidelser, søvnforstyrrelser eller bruk av medisiner som virker på hjernen, for eksempel antidepressiva eller medisiner mot psykose.

De fant at forvirret oppvåkning var vanligere for personer med en søvnlidelse eller psykisk lidelse, eller gikk på den typen medisiner. 84 prosent av tilfellene var i sammenheng med slike plager.

Blant forsøkspersonene med psykiske lidelser var det særlig de med bipolar lidelse eller panikkangst som opplevde forvirret oppvåkning.

Vanligere hos barn

Oppvåkningen skjer ofte i løpet av natta.

I overkant av åtte prosent hadde problemer med å huske episodene etterpå, nærmere 15 prosent hadde også gått i søvne.

Det er vanligere for barn enn voksne å våkne opp forvirret, så mange som 17 prosent kan oppleve dette, ifølge Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer i Bergen.

Barnet kan rope på foreldrene, men kjenner dem ikke igjen når de kommer. De gråter og skyver foreldrene vekk, og lar seg vanskelig vekke.

Skravler i søvne

Også hukommelsen kan spille oss et puss når vi våkner på et nytt sted og et øyeblikk ikke skjønner hvor vi er.

Det er også en del som kjenner at kroppen er paralysert når de våkner, ifølge tidligere forskning.

Omtrent åtte prosent av oss opplever dette én eller flere ganger i løpet av livet. Også her er psykiatriske pasienter mer utsatt enn andre.

Vi nordmenn gjør i likhet med amerikanerne mye rart i søvne. To tredjedeler snakker i søvne, like mange har opplevd mareritt, og hver fjerde har gått i søvne, viste en norsk studie av søvnforstyrrelser.

Referanse:

Ohayon, M.M., m.fl.: Are confusional arousals pathological? Neurology. Vol. 83, 26. august, 2014.
 

• Les også: Slik virker søvn

Med en vekt på flere hundre kilo og en skulderhøyde på over to meter, er en elg svært farlig hvis den bestemmer seg for å gå til angrep.

I motsetning til hva mange tror, stanger ikke elg når de angriper – de slår med frambeina. I Norge er det likevel liten sjans for at en elg sparker i din retning. Det henger sammen med erfaringene vår elg har med rovdyr.

Elgen i Norge er vant med å bli jaktet på av mennesker, som det er mest fornuftig å flykte fra. Her til lands blir faktisk mellom 80 og 95 prosent av alle elger skutt. Elg i Nord-Amerika er mer vant med rovdyr som ulv, som det er mulig å sparke vekk.

Christer Moe Rolandsen har vært feltansvarlig for flere forskningsprosjekter på elg ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Han viser til en svensk studie som påviser at elgen i Norge og Sverige er mindre hissig mot både ulv og mennesker, enn amerikansk elg. 

Farligere å telle kalver i Amerika

Rolandsen har jobbet mye med bestandsovervåkingen av elg – der forskerne blant annet teller hvor mange kalver utvalgte elgkyr føder om våren. Hans erfaringer støtter opp om at elgen her til lands er mildere stemt enn elgen på andre siden av Atlanteren.   

- Når vi snakker med nordamerikanske forskerkollegaer skjønner vi at det er en mye farligere jobb å telle kalver der enn i Norge, sier han.

I Nord-Amerika må forskerne vanligvis bruke helikopter, for å klare å skille illsinte elgmødre fra kalvene sine. De norske forskerne klarer seg derimot godt til fots, og Rolandsen forteller at han i løpet av sin elgforskningskarriere bare har lagt på sprang en gang.

- En gang opplevde jeg at en ung elg fulgte etter meg i en halvtime. Men han var ikke aggressiv, altså – bare veldig nysgjerrig!

Orienteringsløpere stresser elgen

Selv om de fleste skandinaviske elger er ufarlige, finnes det eksempler på at det har gått galt også her. I 2008 ble en svensk kvinne drept av en elg. I over ett år var ektemannen mistenkt for mord, før to elgeksperter undersøkte funn fra åstedet. De fant både elgslim og hår fra hjortedyr og kunne konkludere med at den skyldige trolig var en elg. 

Derfor kan det være lurt å trå varlig rundt skogens konge. I følge Morten Heim fra NINA, som også har jobbet med overvåkning av elg i mange år, er det et par typiske situasjoner som kan gjøre elgen sint.

- De få tilfellene vi har opplevd hissig atferd har enten vært kyr med små kalver, eller når dyp snø har gjort det vanskelig for elgen å bevege seg.

Han forteller at det antagelig er størst fare for å bli utfordret til kamp av skogens konge, dersom du løper orienteringsløp om våren.

Når skogen plutselig er fylt med løpende mennesker på alle kanter, kan en elg med små kalver bli så stresset at hun ser angrep som den eneste utveien.

Selv har Heim jobbet med elg i over 20 år og talt et betydelig antall kalver på den tiden. Likevel har han få erfaringer med hissige elger.

- I vårt feltarbeid med radiomerka elg har vi observert anslagvis 1500 kyr med kalver – og mange av disse har vi oppsøkt flere ganger. Jeg kan likevel kun komme på ett tilfelle der en av våre feltarbeidere har blitt fysisk angrepet.

Måtte klatre opp i et furutre

Morten Heim innrømmer likevel at han har vært borti grinete elg også i Norge. Fluktrefleksen er derfor på plass når han er ute for å telle elgkalver.

- Jeg tar beina på nakken når jeg hører elgkua komme gjennom krattskogen som et lite lokomotiv. En gang tilbrakte jeg også en god stund i et furutre, mens en arg elg sirklet under og irriterte seg over plagsomme feltarbeidere. Men det fungerer det – jeg lever enda!

Han legger til at det vanligste er at kua forsøker å lure seg vekk ubemerket sammen med kalvene.

Når kalvene er veldig små, hender det at elgkua lar dem ligge igjen mens hun selv stikker av med brask og bram for å avlede oppmerksomheten.

Tips mot sint elg

Det er med andre ord ikke veldig sannsynlig at du møter på en arg elg i skogen. Det kan likevel være lurt å ta med seg litt grunnleggende kunnskap om elgens kroppsspråk.

- Hvis en elg legger på ørene og kommer mot deg, er det på høy tid å tenke på retrett – eller nærmeste tre. Det er viktig å være tydelig på at du trekker deg unna, slik at elgen skjønner at faren er over, forklarer Heim.

Referanse:

Håkan Sand, m.fl. Cross-continental differences in patterns of predation: will naive moose in Scandinavia ever learn?  Proc Biol Sci. Jun 7, 2006. doi:  10.1098/rspb.2005.3447

Slitasjegikt – eller artrose – er noe vi forbinder med eldre mennesker.

Artrose i kjeven oppstår når den beskyttende leddbrusken blir svekket. Underliggende ben blir skadet og endrer form. Alle delene i leddet blir rammet, og pasienten kan ha store smerter og problemer med å bruke munnen på en normal måte.

– Jeg har sett røntgenbilder av kjeveledd til ungdom som ser ut som kjeveledd hos pasienter over 50 år, sier tannlege og doktorgradsstipendiat Anna-Karin Abrahamsson på Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Sykdommen kan ramme de fleste ledd i kroppen, for eksempel hofter, knær og fingre, og er den viktigste årsaken til invaliditet i den voksne befolkningen i den vestlige verden.

Slitasjegikt kan også forekomme hos ungdom og barn, men dette har vi lite kunnskap om. I Norge tar det ofte lang tid å få diagnose og behandling for barn og ungdom med ansiktssmerter og funksjonsproblemer i kjeven.

Årsaker til sykdommen er sammensatt og delvis ukjent. Tidligere trodde man at artrose kom av økt belastning eller langvarig slitasje av et ledd. Men de siste 10–20 årene har forskning vist at sykdommen er mer kompleks, at flere av kroppens systemer er involvert i en betennelsesprosess.

Oppsiktsvekkende tall

– Muskulære smerter i ansiktet er vanligst, men nyere studier tyder på at forekomsten av sykdom i kjeveleddet er overaskende høy, utdyper Abrahamsson.

Ofte opptrer muskelsmerter og sykdom i kjeveleddet samtidig. To relativt store røntgenstudier viste at mellom en tredjedel og en fjerdedel av ungdom med ansiktssmerter og kjeve har forandringer i kjevebenet som tilsvarer artrose.

Tallene er oppsiktsvekkende, mener Abrahamsson.

– I medisinske kretser er det fortsatt relativt ukjent at barn og unge kan få en slik diagnose siden dette er en sykdom som forbindes med voksne og eldre.

Forskning har også vist at artrose i kneledd rammer de unge. En ny amerikansk studie viser en høy forekomst av bruskskader hos overvektige, og hos barn og ungdom med knesmerter.

Får store konsekvenser i dagliglivet

– Munnen og kjeven er en forutsetting for mange av våre primære behov, og om det oppstår problemer her, kan det få både fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser forteller Abrahamsson.

Hun har møtt ungdom som har problemer med å spise, som har så vondt at de ikke kan konsentrere seg på skolen, som ikke kan kysse kjæresten sin og som sier nei til å spise med venner fordi de ikke kan gape eller fordi kjeven lager så høye lyder.

– Bør øke tannlegers kompetanse

– Det er viktig at helsepersonell, enten det er tannleger eller leger, som behandler barn med ansiktssmerter, er klar over at barn og unge kan rammes av artrose. Problemene må bli tatt på alvor, slik at diagnose og behandling ikke blir forsinket. sier Abrahamsson.

En rapport fra Helsedirektoratet i 2011 konkluderer med at det er nødvendig å heve tannlegenes kompetanse på utredning og behandling av pasienter med ansiktssmerter og funksjonsforstyrrelser i kjeven.

Fordi kunnskapen om sykdommen er så mangelfull, har Det odontologiske fakultet ved UiO økt omfanget av undervisningen i artrose i den nye studieplanen for tannlegestudentene.

Munnhulen som en del av kroppen

– Å være tannlege i dag handler om mye mer enn å jage etter Karius og Baktus, sier Abrahamsson.

– Det som skjer i munnen er i et komplekst samspill med resten av kroppen. Derfor er det viktig at undervisningen av nye tannleger justeres etter ny kunnskap og følger de helseutfordringer vi har i samfunnet.

Hun minner om at grunnen til at Oslo kommune innførte gratis skoletannpleie i 1910 var fordi lærerne mente at tannpine hos elevene ødela undervisningen. Siden den gang har vi fått nye tannhelseproblemer.

En svensk undersøkelse viste at når barn og unge har fravær fra skolen på grunn av tannhelsen, så er dette langvarige eller tilbakevendende smerter i kjeven.

Slitasjegikt – eller artrose – er noe vi forbinder med eldre mennesker.

Artrose i kjeven oppstår når den beskyttende leddbrusken blir svekket. Underliggende ben blir skadet og endrer form. Alle delene i leddet blir rammet, og pasienten kan ha store smerter og problemer med å bruke munnen på en normal måte.

– Jeg har sett røntgenbilder av kjeveledd til ungdom som ser ut som kjeveledd hos pasienter over 50 år, sier tannlege og doktorgradsstipendiat Anna-Karin Abrahamsson på Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Sykdommen kan ramme de fleste ledd i kroppen, for eksempel hofter, knær og fingre, og er den viktigste årsaken til invaliditet i den voksne befolkningen i den vestlige verden.

Slitasjegikt kan også forekomme hos ungdom og barn, men dette har vi lite kunnskap om. I Norge tar det ofte lang tid å få diagnose og behandling for barn og ungdom med ansiktssmerter og funksjonsproblemer i kjeven.

Årsaker til sykdommen er sammensatt og delvis ukjent. Tidligere trodde man at artrose kom av økt belastning eller langvarig slitasje av et ledd. Men de siste 10–20 årene har forskning vist at sykdommen er mer kompleks, at flere av kroppens systemer er involvert i en betennelsesprosess.

Oppsiktsvekkende tall

– Muskulære smerter i ansiktet er vanligst, men nyere studier tyder på at forekomsten av sykdom i kjeveleddet er overaskende høy, utdyper Abrahamsson.

Ofte opptrer muskelsmerter og sykdom i kjeveleddet samtidig. To relativt store røntgenstudier viste at mellom en tredjedel og en fjerdedel av ungdom med ansiktssmerter og kjeve har forandringer i kjevebenet som tilsvarer artrose.

Tallene er oppsiktsvekkende, mener Abrahamsson.

– I medisinske kretser er det fortsatt relativt ukjent at barn og unge kan få en slik diagnose siden dette er en sykdom som forbindes med voksne og eldre.

Forskning har også vist at artrose i kneledd rammer de unge. En ny amerikansk studie viser en høy forekomst av bruskskader hos overvektige, og hos barn og ungdom med knesmerter.

Får store konsekvenser i dagliglivet

– Munnen og kjeven er en forutsetting for mange av våre primære behov, og om det oppstår problemer her, kan det få både fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser forteller Abrahamsson.

Hun har møtt ungdom som har problemer med å spise, som har så vondt at de ikke kan konsentrere seg på skolen, som ikke kan kysse kjæresten sin og som sier nei til å spise med venner fordi de ikke kan gape eller fordi kjeven lager så høye lyder.

– Bør øke tannlegers kompetanse

– Det er viktig at helsepersonell, enten det er tannleger eller leger, som behandler barn med ansiktssmerter, er klar over at barn og unge kan rammes av artrose. Problemene må bli tatt på alvor, slik at diagnose og behandling ikke blir forsinket. sier Abrahamsson.

En rapport fra Helsedirektoratet i 2011 konkluderer med at det er nødvendig å heve tannlegenes kompetanse på utredning og behandling av pasienter med ansiktssmerter og funksjonsforstyrrelser i kjeven.

Fordi kunnskapen om sykdommen er så mangelfull, har Det odontologiske fakultet ved UiO økt omfanget av undervisningen i artrose i den nye studieplanen for tannlegestudentene.

Munnhulen som en del av kroppen

– Å være tannlege i dag handler om mye mer enn å jage etter Karius og Baktus, sier Abrahamsson.

– Det som skjer i munnen er i et komplekst samspill med resten av kroppen. Derfor er det viktig at undervisningen av nye tannleger justeres etter ny kunnskap og følger de helseutfordringer vi har i samfunnet.

Hun minner om at grunnen til at Oslo kommune innførte gratis skoletannpleie i 1910 var fordi lærerne mente at tannpine hos elevene ødela undervisningen. Siden den gang har vi fått nye tannhelseproblemer.

En svensk undersøkelse viste at når barn og unge har fravær fra skolen på grunn av tannhelsen, så er dette langvarige eller tilbakevendende smerter i kjeven.

Å bruke stamceller til å behandle sykdommer har vært diskutert helt siden starten av 1960-årene.

Nå er forskere endelig klare for de første kliniske forsøkene på mennesker; som kan inkludere danske sklerosepasienter.

Københavns Universitet og det danske Rigshospitalet har etablert en forskningsgruppe med noen av verdens ledende forskere på området. Blant annet har den internasjonalt kjente hjerne- og stamcelleforskeren Steve A. Goldman blitt hentet inn fra USA til å lede gruppen.

Målet er å gjennomføre forsøk på sklerosepasientene ved å behandle dem med hvit hjernesubstans, som er laget av pasientens egne stamceller.

Hjelp mot flere sykdommer

– For to år siden klarte vi å sette inn stamceller som kan danne hvit substans i hjernen på mus. Nå har tiden kommet til mennesker, og vi håper at de første forsøkene vil være underveis allerede i 2015. Stamcellebehandling kan kanskje reparere skaden sykdommen har forårsaket, forteller Steve A. Goldman.

Goldman har, sammen med en håndfull andre internasjonale forskere, nettopp publisert en artikkel om emnet i tidsskriftet Science.

I artikkelen gjør forskerne opp status på områder der stamcellebehandling kan testes på mennesker og hvilke hindre som må overvinnes.

Ifølge forskerne kan stamcellebehandling hjelpe folk med sykdommer i en rekke organer: lever, blod, hjerte, skjelett, muskler, nerver og hjerne.

Her er forskningen så langt fremme i dag at det allerede er gjennomført mange vellykkede forsøk på dyr. Det neste naturlige skrittet er, ifølge Goldman, forsøk på mennesker.

Men det finnes noen utfordringer: godkjenninger fra myndighetene, godkjente lokaler og utstyr til å lage celler og endring i prosedyrene for å kunne dyrke menneskeceller, ikke dyreceller.

Praktiske hindre

Dette er på ingen måte uoverkommelige utfordringer, mener professoren:

– Hindringene er mer praktiske enn vitenskapelige, sier Goldman, som har skrevet om mulighetene for stamcelleterapi i behandling av hjerne- og nervesykdommer.

Det gjelder blant annet Parkinsons, Huntingtons, epilepsi og sklerose, mens sykdommer som Alzheimers ikke ser ut til å kunne bli behandlet med stamceller i nærmeste fremtid.

Tatt tid

Steve A. Goldman har planene klare for de neste årene, og de vil at forskningen skal munne ut i forsøk på danske sklerosepasienter.

Først skal forskere setter inn stamceller tatt fra et foster i hjernen på sklerosepasienter. Dette forsøket, som skal foregå i New York, avventer klarsignal fra amerikanske myndigheter.

Hvis forsøket er vellykket, er forskerne klare til å gå videre med forsøk der de bruker pasientenes egne stamceller.

– I mange år har man trodd at stamcellebehandling var rett rundt hjørnet. Pressen har nok ikke formidlet at det ville ta mange år før vi kom til det punktet vi står i dag. Nå forventer vi at behandlingen med stamceller vil bli brukt på en lang rekke sykdommer om bare noen få år, sier Goldman.

Mer realistisk med knokler og brusk

Allan Flyvbjerg, som er professor ved Aarhus Universitet, har fulgt stamcelleforskningen i mange år.

Han er enig i at mulighetene er store, men er allikevel skeptisk.

– Det kommer til å ta en del år. Det fortsatt er mange hindre. Hjernen og nervesystemet er et utrolig kompleks vev, noe som gjør arbeidet veldig vanskelig for forskerne, sier Flyvbjerg.

Hen tror den første bruken av stamceller kommer på sykdommer som diabetes, der det bare dreier seg om én celletype.

– Det er mer realistisk å begynne med å erstatte knokler eller brusk, som for eksempel menisken, med vev som er laget av stamceller, mener Flyvbjerg.

Referanse:

Ira j. Fox m. fl.:Use of differentiated pluripotent stem cells in replacement therapy for treating disease, Science (2014), DOI: 10.1126/science.1247391

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

- Elbilstøtten er galskapspolitikk, lyste overskriften på flere nettsider for et par uker sida. Kraftsatsen kom fra professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, Anders Skonhoft. Den slo gnister i granitten av norsk misunnelse, reflektert fra fjesene til busspassasjerene, forstenet over sleske Teslaer i kollektivfeltet foran dem.

Hvorfor kaste statens penger etter søkkrike Teslaeiere, når nådeløse kontrollører robber selvsubsidierende kollektivister uten billett? Hva med hybridbilene? Hva med kvotekjøp? Regnestykkene er feil, feil, feil!

Gevær kan ikke drepe

Økonomi er et interessant fag. Penger er for økonomifaget hva ord er for filologifaget. Penger er et språk. Money talks, var tittelen på en amerikansk filmkomedie fra 1997.

En linje fra dialogen i filmen er interessant for synet på økonomi og penger, filologi og ord.  Den kommer fra småkjeltringen Franklin Hatchett:

You know guns don’t kill people. Stupid motherfuckers with guns kill people.

Det er ikke geværene som dreper. Det er folka som dreper – med gevær. Det er ikke ordene som snakker. Det er folka som snakker – med ord. Det er ikke pengene som gir verdier. Det er folka som skaper verdier – med penger.

Symbolene og verden

Regnestykkene til Skonhoft er sikkert riktige. Problemet med slike regnestykker er at de framstår som matematisk simsalabim, og duperer folk til å tro at det er pengene som styrer, ikke folkene.

Pengene er middelet, ikke målet. Denne sannheten er lett å miste av syne, når økonomer omtaler penger som om de skulle være atomer i et økonomisk univers av naturlover.

En slik tankegang punkteres elegant i et essay fra 1970 av den britisk-amerikanske filosofen Alan Watts, Wealth versus Money:

Altfor lett forveksler vi verden slik den er, med verden slik vi symboliserer den.

Symbolene er våre verktøy for å gripe og begripe verden. I det øyeblikk vil lar symbolene gripe oss, har vi tapt.

Symboler kan skjule virkeligheten

Watts skiller mellom velstand og penger. Materiell velstand har historisk vært en mangel. Penger ble språket som skulle hjelpe mennesket å forvalte denne velstanden, først nedtegnet som kileskrift i kornkamrene til de første sivilisasjoner rundt elvene Eufrat og Tigris.

Noen tusen år seinere har denne kileskriften utviklet seg til digitale signaler som lynraskt flytter enorme pengesummer mellom verdens børser. Penger brukes til å kjøpe og selge penger, til å skaffe flere penger. Penger er i ferd med å bli målet, ikke middelet.

Dette skjer på et tidspunkt i historien der teknologien i stadig flere deler av verden er i ferd med å gjøre materiell velstand like selvfølgelig som lufta vi puster i. Vi nærmer oss en krise, der pengene kommer i veien for utvikling, framfor å hjelpe oss videre. Symbolene beskriver ikke lenger verden slik den er, de skjuler den.

Drømmer før penger

Watts formulerer det slik: Det kan bli (..) vanskelig å trenge gjennom den «sunne fornuft» med budskapet om at dyden om å tjene og spare penger er foreldet.

Er regnestykkene til Skonhoft og kollegene hans foreldet? Jeg tror vi lever i en brytningstid der gyldigheten vakler, akkurat som gyldigheten til pengene.

Jeg ser flere spennende tegn til dette. Datafirmaet Apple ble grunnlagt av de to langhårede drømmerne Steve Wozniak og Steve Jobs. Sommeren 2011 hadde firmaet som Steve&Steve grunnla, flere penger på bok enn den amerikanske staten.

Var det pengene som drev dem? Nei, det var drømmen om å bygge billig datakraft for folk flest, og etter hvert å lage en datamaskin som kunne si «hallo» til folk.

Da Apple hentet inn en sjef fra PepsiCo med den høyeste gasjen av alle sjefer i Silicon Valley, holdt det på å gå galt. John Sculley havnet i maktkamp med Steve Jobs. Jobs ville at Apple skulle utvikle framtidas teknologi. Sculley ville at Apple skulle tjene penger. Da Sculley forlot Apple i 1993, hadde Apple to milliarder på bok og 200 millioner i gjeld. Kursene sank til rekordlave nivåer under stadig skiftende sjefer uten visjoner, og klatret først til nye topper når mannen med drømmene – Jobs – var tilbake.

God vilje, ikke penger

Andre historier har samme moral. Gründeren bak det noen i dag ser som blærebilen Tesla, var nær personlig konkurs i 2008. I et intervju for fjernsynskanalen CBS har Elon Musk fortalt at han var nedsyltet i gjeld, nyskilt og på randen av nervesammenbrudd.

Hva har drevet ham videre, og gjort Tesla og romfartsselskapet SpaceX til finansielle stjerneskudd? Ikke drømmen om penger, men drømmen om å bygge en verden med ren energi, og drømmen om å bygge bruer til nye verdener: månen, Mars og videre ut i solsystemet.

Norge har bidratt til disse drømmene med subsidiene av elbiler, også luksusbilen Tesla. Men hva om vi ser bortenfor regnestykkene, slik Wozniak, Jobs og Musk har gjort, og erfarer det samme som utallige mindre kjente mennesker også har opplevd: At jo mindre opptatt du er av penger, og jo mer opptatt av å gjøre godt, desto rikere blir du, på alle plan?

Dette kan høres ut som naiv, billig demagogi.  Jeg ville heller ikke sagt dette til en afrikaner i en flyktningeleir. Hun lever fortsatt i en virkelighet uten muligheter, der pengespråket er hard kileskrift i stein, språket som skiller de som skal leve fra de som skal dø, som for tusener av år siden.

Det er vi i den velstående del av verden som har muligheten til å tenke nytt. Vi kan se at det viktigste ikke er å tjene penger, men å bruke vårt materielle overskudd som trygg plattform til å skape en bedre verden. Det er ikke penger vi mangler, det er hoder og hender og gode viljer. Og de lar seg ikke oppsummere, verken i kileskrift hogget i stein eller hard valuta.

Dogmer dreper folk

Ikke bare penger truer med å bli mål framfor midler, og ta makten fra folk. Ord i ordets videste forstand har den samme forførende og farlige kraften.

For litt over to tusen år siden gikk en fattig jøde rundt i en ubetydelig romersk provins og snakket med folk. Ordene levde mellom mennesker i øyeblikket, og åpnet en ny innsikt om Gud.

Men seinere generasjoner av disipler var ikke fornøyd med de levende ord og handlinger. De skrev dem ned i testamenter. De skrevne ordene ble etter hvert dogmer. Dogmene ble hogget i stein, og steinene ble brukt til å slå folk i hodet med. Steinene slo gnister, og tente heksebål.

Ordene ble våpen i maktmenneskers arsenal. Franklin Hatchett kunne sagt det slik:

You know dogmas don’t kill people. Stupid motherfuckers with dogmas kill people.

Farlige tider

Det finnes alltid mennesker som er interessert i å bevare illusjonen om at ord er virkelighet, at symboler er verden slik den er.

Symbolene lar oss tolke virkeligheten. Hvis symbolene svikter, kan verden løse seg opp i kaos for våre øyne. Det er både truende og løfterikt.

Vi mister grepet og begripelsen, famler panisk, og finner nytt feste. Noen kaller slike farlige, kaotiske og kreative tider for revolusjon.

Fysikeren en del av teorien

Økonomer og samfunnsforskere modellerer også verden med verktøy hentet fra de harde naturvitenskapene. Men også de harde naturvitenskapen kan nå stå foran en krise der den blir nødt til å innse at den – med ordene til Watts – forveksler verden slik den er, med verden slik vi symboliserer den.  

Fysikeren Lee Smolin har skrevet bøker der han beskriver den dype krisen som kvantefysikken opplever i møtet med relativitetsteorien. Andre forskere jeg har snakket med, skildrer krisen som et villnis av teorier som ikke lar seg bekrefte eller avkrefte med eksperimenter.

Er teoriene, symbolene i den fysiske verktøykassen, i ferd med å komme i veien for vår opplevelse av verden slik den er? For noen dager siden fikk jeg møte fysikeren og vinneren av Kavliprisen 2014, Andrej Linde.  Jeg stilte spørsmålet med samme naive frimodighet til ham, som til andre jeg tidligere har møtt.

Møtet resulterte i et langt og for meg grensesprengende intervju, som snart kommer som podcast her i forskning.no.  Linde fortalte meg om teorier som krever at fysikeren inkluderer seg selv i modellen som beskrives. Fysikeren blir ikke lenger en nøytral, objektiv betrakter av universet. Fysikeren blir en del av det universet han beskriver. Alan Watts sier det slik i essayet Wealth Versus Money:

Når et individ er definert og opplever seg som den adskilte personligheten og egoet, er han uvitende om at kroppen hans faktisk er et dansende mønster av energi som ikke oppstår av seg selv. Det finnes bare i samspill med myriader av andre mønstere – kalt dyr, planter, insekter, bakterier, mineraler, væsker og gasser. Definisjonen av en person og den normale følelsen av «jeg» inkluderer ikke disse forbindelsene. Du kan si «Jeg kom inn i denne verdenen». Det gjorde du ikke; du kom ut av den, som en gren fra et tre.

La elva leve!

Men selv Watts sine ord er fanget i sitt eget begrepsfengsel. Uansett hvordan Watts, jeg, økonomene, filologene, teologene eller fysikerne prøver å beskrive verden slik den er, vil beskrivelsen ikke være annet enn symboler – ord.

Bak disse ordene ligger mentale symboler – tanker. Og hva ligger bak tankene? All min livserfaring, livsopplevelse. Samspillet mellom meg og andre, i siste instans mellom meg og resten av universet.

Når jeg prøver å beskrive verden slik den er, er det egentlig verden slik den er som gjennom meg lager ett av mange mulige uttrykk for verden slik den er – i symboler.

Watts har et godt sitat for denne svimlende selvspeilingen også: Mennesket som en organisme forholder seg til verden som en virvel forholder seg til elva.

I økonomenes pengestrøm er det mange virvler. Støtten til elbiler er en av dem. Det er fristende å si med et gammelt slagord fra syttitallet: La elva leve!

Lenker:

Maria Popova: Alan Watts on Money vs. Wealth, Brainpickings.org

Apple holding more cash than USA, nyhetsmelding fra BBC, 29. juli 2011

Billionaire Elon Musk on 2008: “The worst year of my life”, nettsidene til CBS, 28. mars 2014