– Hele saken er en smule merkelig. Riksarkivet har vurdert det slik at arkivverdige dokumenter ikke kan føres ut av landet. Men i arkivloven paragraf 9, som de selv viser til, heter det at Riksarkivaren kan gi unntak gjennom samtykke.

Det sier Torgeir Waterhouse, direktør internett og nye medier i IKT-Norge etter å ha fulgt denne ukes oppslag i digi.no om forbudet mot offentlige skyarkiv i utlandet.

– Skremmer
Sånn han tolker det var intensjonen bak arkivloven av 1992 å sikre at dataene ikke går tapt for ettertiden. Men i 2014 er det ikke noe problem å sikre at dataene eksisterer og bevares, uavhengig av om de er lagret innenfor eller utenfor landets grenser, argumenterer Waterhouse.

– Landegrenser bør ikke være avgjørende for valg av løsning. Det er ikke noe mål for oss at data lagres utenfor Norges grenser, men måten Riksarkivet har gått ut på her minner om hvordan Datatilsynet rykket ut mot Google Analytics. De skremmer livet av folk med ansvar for arkiver. I stedet burde de valgt en prosess med å gå i dialog med bransjen og departementet. Det ligger allerede en adgang i lovverket for å gi tillatelse til at arkivmateriell er plassert utenfor landet, sier han.

Ryddig overgang
Ny teknologi har det med å utfordre lovverket. Regjeringen har i høst nedsatt en arbeidsgruppe som skal avdekke hindre mot bruk av nettskyen. Rapporten skal foreligge før påsken 2015.

Waterhouse mener at Riksarkivaren bør gi samtykke for lagring av arkiv på utenlandske servere. Det vil ifølge ham fungere som en ”ryddig overgangsordning” for noe som allerede er satt i gang, med henvsning til prosessen med å endre lovverket.

Nylig sendte Riksarkivet et brev med sin fortolkning til Kulturdepartementet, der de tar opp problemstillingen etter å mottatt en økende mengde spørsmål fra kommuner og IT-leverandører som ønsker å lagre arkiv i nettskyen.

IKT-Norge direktøren tolker dette brevet som at Riksarkivet “føler seg tvunget til å si at dette ikke er lov, kan ikke dere vær så snill si noe annet”.

– Her lukter det at Riksarkivet prøver å få Kulturdepartementet til å akselerere lovarbeid, sier Torgeir Waterhouse.

Hos Riksarkivaren avviser man ikke at det kan komme endringer, tvert imot. Men inntil videre står de fast på at offentlige arkiv ikke lovlig kan lagres på utenlandske servere.

– Vårt standpunkt til skylagring i utlandet bygger på tolkning av lov og regelverk slik dette er i dag. Her kan det komme endringer. Framtidig skylagring må uansett bli skikkelig regulert i forskrift. Man har forholdsvis detaljerte krav når det gjelder lagring av papirarkiv. Man henger etter når det gjelder regulering av infrastruktur eller annet for elektronisk arkiv. Innen dette er på plass bør det ikke være frislipp på arkiveringsløsninger i utlandet. Hvis vi skal gi dispensasjon må et regelverk på plass først, for å ha noe å gi dispensasjon i forhold til. Uten et slikt regelverk blir det vanskelig, sier underdirektør Tor Anton Gaarder i seksjon for elektronisk arkivdanning i Riksarkivet.

Waterhouse føler seg sikker på at prosessen vil munne ut i en lovendring der man sløyfer bestemmelsen om at arkiv ikke kan lagres i utlandet.

– Ja, det er jeg ganske sikker på. Det man etter hvert vil komme frem til, noen år frem i tid, er at det antakelig er ganske få data som man er opptatt av å ha innenfor landets grenser.

Mener loven er utdatert
Han stiller spørsmål ved de som hevder at en høyere grad av sikkerhet mot fremmede makter avhenger av om krypterte data lagres i Norge eller utlandet.

– Det er helt andre faktorer som avgjør hvor reelt beskyttet disse dataene er, eller ikke.

– Mens offentlig arkiv i dag ikke lovlig kan føres ut av landet, så sitter kanskje andre med en lokal server fra 1995 som ”hakker og går” med noen innom av og til for å sjekke at strømmen ikke er gått, sier Waterhouse for å illustrere hvor håpløst han mener denne tilnærmingen til sikker lagring er.

– Formålet med arkivloven er nettopp å unngå at dataene ikke går tapt. I det perspektivet er noe av poenget med nettskyen at du har dataene lagret mange steder, med mange måter å sikre at de er trygge på, sier Waterhouse.

Ideen om at offentlige arkiver må lagres i Norge mener han stammer fra en tid da det antakelig var nødvendig. — Det er ikke lenger nødvendig, avslutter han.

Arbeidsgiver har ikke lov til å åpne ansattes epost, med mindre det er nødvendig for å «ivareta den daglige driften eller andre berettige interesser ved virksomheten», sier forskriften som regulerer dette.

Likevel er ulovlig snoking et økende problem. Datatilsynet melder at flere må punge ut 75.000 kroner i gebyr for å ha lest ansattes meldinger.

En klar overvekt av tilfellene skjer i privat sektor. Ifølge tilsynet er det særlig når arbeidsforhold er uavklart eller avsluttet at det oppstår problemer.

– I flere tilfeller har arbeidsgiver fått videresendt den ansatte e-post automatisk, og -kontoen er holdt åpen en stund etter at arbeidsforholdet er avsluttet, sier tilsynets juridiske rådgiver Ylva Marrable i en pressemelding.

Syv arbeidsgivere er samlet blitt ilagt 390.000 kroner i gebyrer de siste årene, utdyper Datatilsynet overfor digi.no. Gebyrene varierer noe avhengig av konkrete vurderinger fra sak til sak.

Ifølge Datatilsynet er det bare unntaksvis forsvarlig at epostkonto holdes aktiv med fraværsmelding etter at en person har sluttet i jobben. Normalt skal kontoen avsluttes straks arbeidsforholdet opphører.

Flest spørsmål om problemstillingen får Datatilsynet fra ansatte. 44 av 50 henvendelser om innsyn i og sletting av e-post i første halvår kom fra arbeidstakere, ifølge tilsynet. Det er en kraftig økning fra i fjor, da det på samme tid var kommet inn 30 slike henvendelser.

Datatilsynet har siden 2009 hatt hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på personopplysningsloven eller tilhørende forskrift.

IT-konsulentselskapet Webstep markerer at de har passert 300 ansatte i Norge, fordelt på kontorene i Oslo, Stavanger, Trondheim, Kristiansand og Bergen. Det hele startet i Bergen for fjorten år siden.

– Veksten har særlig vært stor de siste 4-5 årene, forteller konsernsjef Kjetil Bakke Eriksen til digi.no. Tilbake i 2010 var de 200 ansatte.

Virksomheten er bygget opp av en rekke datterselskaper og mindre enheter som samlet gir tyngden som gjør det mulig å ta på seg større anbud og oppdrag. På kundelisten er aktører som politiet, Statnett, Helse Vest IKT, Statens vegvesen og Avinor.

– Vi er ganske store innen offentlig sektor som står for omlag en tredjedel av omsetningen. De tydeligste konkurrentene våre er Capgemini, Steria og selvfølgelig Bekk og Bouvet, sier Eriksen.

Selskapet har valgt å utelukkende ansette det de kaller senior IT-konsulenter.

– Det som kanskje skiller oss fra de andre er at du må ha minimum 4-5 års relevant erfaring for å jobbe hos oss. Vi ansetter ikke nyutdannede. Alle må ha en god faglig utdannelse, de fleste er på masternivå men noen også bachelor, men de skal være de flinkeste i sin kategori, sier Webstep-sjefen.

– Hvordan opplever dere presset på konsulenttimeprisene?

– Jeg tror alle i konsulentbransjen synes de fortjener høyere priser enn det de får til. Det er et press. Offshoring (tjenesteutsetting til utlandet, red.anm) er med på å presse nedover. Samtidig har vi vært flinke de siste årene med å få vår andel av prisstigningen. Vi er tålelig fornøyd med prisene våre.

Regnskapstallene (via proff.no) viser at de i fjor omsatte for 328 millioner kroner med en solid bunnlinje på 46 millioner kroner.

I fjor gikk Webstep også inn i det svenske markedet gjennom oppkjøp av IT-konsulentselskapet Diversify som har kontorer i Stockholm og Malmø. Der jobber det nærmere 80 medarbeidere. Samlet har virksomheten dermed vokst til 380 ansatte.

Som varslet kom Microsoft i går med en første prøveversjon av Windows 10, som nå fritt kan lastes ned.

Det er snakk om en såkalt Technical Preview, som er en svært tidlig smakebit av det nye operativsystemet, som antakelig ikke blir lansert før sent neste år.

– Husk at vi ikke er ferdige. Versjonene vil bli mer pålitelige, raskere og mer kompatible etter hvert, med massevis av funksjoner i vente, oppgir Microsoft i en spørsmål og svar-seksjon.

Følg samme lenke for informasjon om systemkrav og andre nyttige merknader. Det eneste kravet for adgang til prøveversjonen av operativsystemet er at du må ha en Microsoft-konto.

Enn så lenge forligger det ingen norsk versjon, men Windows 10 finnes med engelsk, kinesisk eller portugisisk språkstøtte i både 32-biters og 64-biters utgaver.

Disse er også gjort tilgjengelig som ISO-filer for de som ønsker å prøve operativsystemet på en egen partisjon eller på virtuell maskin.

Oslo (NTB): Telenor og TeliaSonera får kritikk fra Post- og teletilsynet etter en rekke nettverkskollapser. Tilsynet reagerer særlig på hendelser hvor folk ikke har fått kontakt med nødetatene.

Innbyggere i 36 kommuner på Nordvestlandet ble 6. mars rammet av telekaos etter et strømbrudd i Telenors sentral i Ålesund. Mobil- og datatrafikk og fasttelefoner ble slått ut, og over 100.000 mistet tilgang til nødetatene.

Dette er bare ett av flere store sammenbrudd i mobil- og telenettet første halvdel i år, skriver Aftenposten.

Telenor og TeliaSonera (NetCom) får nå kritikk fra Post- og teletilsynet for en rekke forhold.

– Slike hendelser sprer usikkerhet og kan i verste fall få konsekvenser for liv og helse, påpeker tilsynet.

Telenor beklager feilene, men mener beredskapen er blitt bedre.

– Ålesund var helt klart en krise. Vi var i ferd med å etablere krisestab, men før vi kom så langt klarte vi å løse feilen, sir teknisk direktør Guttorm Albrigt Hansen i Telenor.

– Teknologi vil alltid være sårbart, men vi er opptatt av å lære av hver enkelt hendelse og stadig forbedre våre rutiner, sier kommunikasjonsdirektør Severin Roald i NetCom til avisen. (©NTB)

Kildene til det banksentriske nettstedet Bank Innovation bekrefter at Apple forbereder seg til å rulle ut Apple Pay-tjenesten (foreløpig bare i USA). Denne mobilbaserte betalingsløsningen skal aktiveres samtidig med iOS versjon 8.1 – og det skal skje rundt 20. oktober.

Betaversjonen av iOS 8.1 skal allerede være under testing, og skal inneholde hemmelig kode som lar Apple og partnere teste Apple Pay-funksjonaliteten i praksis.

Apple har tidligere snakket om at Apple Pay ville gjøres tilgjengelig i løpet av oktober, uten å gi mer konkret informasjon om det.

Dessverre foreligger det heller ingen informasjon om når vi kan vente oss Apple Pay i Norge.

Kommende iOS 8.1 skal inneholde flere forbedringer. Blant annet skal funksjonen for videresending av SMS fra iOS til Yosemite aktiveres, og man regner også med at oppdateringen skal inneholde forbedringer til kartfunksjonaliteten i Apple Maps.

Det har kommet frem informasjon at Apple allerede tester versjon 8.2 og 8.3 av iOS, noe som kan tyde på at selskapet planlegger flere mindre oppdateringer i tiden fremover.

Det antas at 8.1-versjonen av iOS vil bli bekreftet på Apples oktober-event, der lanseringen av Yosemite også vil kunngjøres.

Mest sannsynlig vil Apple også vise frem sine nye iPads i samme slengen – disse skal inkludere en gullversjon av iPad Air 2 (tilsvarende gullversjonen av iPhone som finnes i dag), samt at Apple skal vise frem en større og kraftigere «iPad Pro», med skjerm på 12,9 tommer. Denne vil imidlertid lanseres først neste år.