Jord og sol i en glassboks

2025-06-28 teknologi

Jeg møter en slank, intens mann i et mørklagt lokale på Teknisk museum i Oslo. Mannen er fransk astronom, og heter Jean Lilensten. Han fikler med elektriske ledninger. De leder mot en glasskasse. Den ligner et akvarium.

Lilensten starter en pumpe, men det strømmer ikke vann inn i glassboksen. Det er tvert imot lufta som strømmer ut. Snart er glassboksen nesten lufttom.

Inne i glassboksen er et lite verdensrom. Det gløder i purpur rundt to metallkuler. Den største er sola. Den minste er jorda. Rundt polene til jordkula ser vi nordlyset og sørlyset – Aurora Borealis og Aurora Australis.

Lilensten kaller apparatet sitt for en planeterrella. Navnet har han gitt i respekt for en annen, intens og slank mann.  Han gjorde et lignende eksperiment i samme by for litt over hundre år siden: Kristian Birkeland.

Glødende luft

Den gangen het byen Christiania, og Kristian Birkeland var forskeren med en vill idé: Nordlyset hadde sin opprinnelse i sola. Birkeland laget sine terrellaer for å vise at teoriene kunne stemme.

I den gamle universitetsbygningen på Karl Johan hadde han plassert en messingkule inne i den nesten lufttomme glassboksen. Messingkula skulle forestille jordkloden.

Så sendte Birkeland strøm gjennom en magnetspole inni jordkula.  Dermed fikk kula et magnetfelt med nordpol og sydpol, akkurat som jordkloden.

Så satte han elektrisk spenning på en tynn, spiss elektrode inne i glassboksen. Elektriske ladninger, elektroner, strømmet ut, slik Birkeland tenkte seg at ladde partikler strømmet ut fra sola.

Magnetfeltet på messingkloden trakk elektronene ned mot magnetpolene. Noen av elektronene kolliderte med de få luftpartiklene som var igjen inne i terrellaen. Kollisjonene fikk dem til å gløde, slik som når nord- og sørlyset gløder i de tynne luftlagene, 80 til 150 kilometer over bakken rundt polene på jorda.

Regnet som kvasivitenskap

Men forskerne på Birkelands tid var ikke overbevist. Hvordan kunne elektriske ladninger komme helt fra sola til jorda? Dette var kvasivitenskap, mente flere.

Først på 1960-tallet kunne instrumentene på satellitter gi et klart svar: Birkeland hadde rett. Sola blåser ut elektrisk ladede gasser i store utbrudd. Denne solvinden treffer magnetfeltet rundt jorda, og lager nordlys.

Se hvordan nordlyset dannes når utbrudd på sola slynger elektrisk ladede gasser mot jorda!

Sterk spenning, liten gnist

I planeterrellaen til Lilensten er solkula ladet med flere tusen volt.

- Jeg pleier å fortelle dette litt dramatisk til barna, for at de ikke skal fikle for mye med modellen, forteller han smilende til forskning.no. 

I virkeligheten er ikke den høye spenningen farlig. Det er ikke mer strøm i den enn en liten gnist. Hvis du kunne tatt på solkula, ville du bare kjent en liten rykning.

Fikk idéen i Tromsø

Det er flere fordeler med å ha modeller av både sola og jorda i planeterrellaen. Rundt solkula kan du se det som kalles koronaen, en glødende krone av hete gasser som også finnes rundt sola.

Planeterrellaen er Lilenstams kjærlighetsbarn, unnfanget under et besøk på Universitetet i Tromsø i 1996. Der fikk han se Birkelands største terrella, i ferd med å bli restaurert av ingeniøren Terje Brundtland.

Den nyrestaurerte terrellaen trakk godt med publikum til Nordlysobservatoriet i Tromsø. Lilensten bestemte seg da for å lage flere nye terrellaer. Han ville vekke interessen for nordlysforskning flere steder, på rent idealistisk grunnlag.

Fri bruk over hele verden

For sju år siden ble så den første planeterrellaen født, med to metallkloder.

- Størrelsen var tilpasset bagasjerommet i bilen min. Jeg reiste rundt til skoler, gamlehjem og astronomiske foreninger og viste den fram, forteller mannen som til daglig er direktør ved Institut de Planétologie et d´Astrophysique de Grenoble i Frankrike.

Det gløder også mye idealisme i planeterrellaen. Instituttet han leder, ba ham om å ta patent på apparatet, men Lilensten ville ikke.

- Vi ble enige om at jeg kunne gi gratis plantegninger og instruksjoner om hvordan planeterrellaen kan bygges til skoler, universiteter og andre institusjoner, forteller han. Kommersielle firmaer må derimot betale en avgift.

Til gjengjeld for fri bruk, må utstillerne fortelle hvor originalen kommer fra. Hvis de lager forbedringer, må de også gjøre dem åpent kjent for alle.

Derfor er det nå 17 planeterrellaer på rundfart i verden, like mange som Birkeland bygget på begynnelsen av 1900-tallet. 75 000 nysgjerrige tilskuere har sett nordlyset fra Lilenstens planeterrella i USA, Spania, Tyskland, Frankrike og flere land.

- Dette tallet vil trolig eksplodere. Nå er nemlig planeterrellaen også installert i det største vitenskapsmuseet i Paris, forteller Lilensten.

Nyttig for forskere

Han justerer styrken på spenningen fra solkula, og flytter jordkula nærmere. Noe skjer: En lysbro spennes ut mellom de to modellklodene.

Da skifter kulene roller. De er ikke lenger jorda og sola, men en fjern kjempeplanet på kollisjonskurs med stjernen sin.

Planeterrellaen er nemlig ikke bare på utstilling. 2014-versjonen av Birkelands gamle apparat kan fortsatt gjøre nytte for seg, for eksempel for å modellere hva som skjer i fjerne solsystemer.

Kolliderende kloder

I noen solsystemer er banene til planetene ustabile. Hva skjer hvis en stor planet med tett atmosfære, større enn kjempeplaneten Jupiter, styrter inn i stjernen sin? Da kan sterke magnetfelt lage kraftig nordlyslignende aurora mellom planeten og stjernen.

- Det samme kan skje for mindre planeter som ligner på jorda. Fargene til auroraen kan fortelle hvilke stoffer det er i atmosfæren til planeten, forteller Lilensten.

Hittil har ingen teleskoper klart å vise en slik aurora. Kanskje vil mer følsomme instrumenter og det nye James Webb romteleskopet klare oppgaven, håper han.

Aurora på Uranus

Det samme håper han for aurora på nattsiden av planeten Uranus, den nest ytterste gassplaneten i vårt solsystem.

-Romteleskopet Hubble har fotografert aurora på dagsiden av Uranus. Men nattsiden vender alltid vekk fra jorda, forklarer Lilensten.

Han simulerte Uranus i planeterrellaen. Da så han en kraftig aurora rundt polen på nattsiden, og en svakere på dagsiden. Heller ikke denne auroraen er påvist i virkeligheten – ennå.

Modell av Mars

Lilensten har også pumpet en tynn atmosfære av karbondioksid inn i planeterrellaen for å etterligne atmosfæren til planeten Mars. Da fikk han bekreftet observasjoner som romsonden Mars Express hadde gjort av ultrafiolett lys i atmosfæren.

Selv om planeten ikke har et stort, globalt magnetfelt, slik som jorda, har Mars mindre, lokale magnetfelt på overflaten. Kan de skape en aurora?

Ja, det kan de. Lilensten har også gjort utregninger som viser at den ultrafiolette strålingen skyldes elektrisk ladede partikler fra sola, altså en aurora.

Fri forskning

Disse utregningene ble selvsagt gjort med en datamaskin. Og selv om planeterrellaen fortsatt kan gjøre nytte for seg i praktisk forskning, tror Lilensten at datamodeller vil overta mer og mer i framtida.

- Da kan vi ha mer kontroll med modellen, sier han, og skjeler mot det glødende, sprakende lille verdensrommet han har stilt opp for skolebarna.

Det skal ikke mange støvkornene til før det slår gnister på kulene. Vakkert, men ikke akkurat slik nordlyset oppfører seg. Og rett som det er må Lilensten ned i kontrollpanelet for å justere uregjerlige elektronstrømmer. Men inspirerende og vakkert er det. Planeterrellaen vil sikkert vekke undring og interesse hos nye kull med skolebarn og andre tilskuere i årene som kommer.

- Vi har også et prosjekt i Algerie, der en ny planeterrella skal bygges. Folk i Nord-Afrika skal få se nordlyset. For meg er det viktig at forskningen skal være fri, selv om den er kostbar. Den skal ikke selges. Jeg tror veldig på dette, sier Lilensten.

Lenke og referanse:

Planeterrella – The polar light simulator, nettsted for planeterrellaen

J. Lilensten et.al: The Planeterrella experiment: from individual initiative to networking, Journal of Space Weather and Space Climate, 2012

No comments

UKAS ART: Anelasma squalicola – nybakt parasitt

2025-06-28 teknologi

Den har nemlig «nylig,» i evolusjonær forstand, tatt spranget fra fastsittende, partikkelfiltrerende andeskjell, til kjøttetende parasitt med hai på menyen.  

De fleste rankefotinger frister en tilværelse fastsittende på harde underlag, der de filtrerer sjøvannet for næring. Den kanskje mest kjente er vår vanlige fjærerur (Semibalanus balanoides), som vi finner fastsittende på stein og berg i fjæra.

Anelasma squalicola har valgt en helt annen strategi enn sine slektninger. Den fester seg på ryggen til hai og suger næring fra fisken. Dette er i høyeste grad både uvanlig og oppsiktsvekkende.

Uvanlig fordi det er forsvinnende få av verdens rundt 1000 arter av rankefotinger som lever parasittisk. Oppsiktsvekkende fordi arten mest sannsynlig har skiftet levevis ganske nylig – sett i et evolusjonært tidsperspektiv.

Fordi A. squalicola er en ganske så «nyslått» parasitt har den fremdeles mange trekk som minner om dens tidligere liv som partikkelfiltrator.

Den er derfor nærmest å regne for et øyeblikksbilde inn i en evolusjonær prosess, noe som gir forskerne en unik mulighet til å studere hvordan slike evolusjonære sprang foregår i naturen.

A. squalicola er en svært sjelden art. I Sognefjordens dyp lever det imidlertid en bestand av haiarten svarthå som er infisert av denne rankefotingen. Artens nærmeste slektning er en rur som lever i fjæra så langt unna som i Sørøst-Asia.

No comments

Geodata måtte «smugle» harddisk gjennom Sverige

2025-06-28 Datamaskin

Geodata måtte på «harrytur» til Sverige for å hente hjem harddisker de hadde sendt til nettskyleverandøren Amazon i Irland.

Det norske IT-selskapet er spesialist på såkalte geografiske informasjonssystemer (GIS) og er følgelig vant til å håndtere store datamengder til kartløsninger.

Hendelsen som skjedde for to år siden er eksempel på rare situasjoner som kan oppstå når internasjonale lovverk skal tolkes av tjenestetilbydere.

– Vi sendte inn harddisker for å kopiere store mengder flybilder (ortofoto) til Amazon Web Services sitt senter i Irland. Det gikk bra, forteller Gaute Aarbakke Solaas, som jobber med Geodatas skyløsninger, til digi.no.

Det var snakk om 30 terabyte med ukomprimerte data. Da kan import/eksport-funksjonen AWS tilbyr være et hensiktsmessig alternativ til å overføre digital over internett.

Men etter importjobben var unnagjort nektet Amazon å returnere diskene. Selskapet viste til egne advokater som mente at det ikke lovlig lot seg gjøre, fordi Norge ikke er EU-medlem.

– De forsto rett og slett ikke at Norge er del av EØS og dermed omfattet av EUs fri flyt-avtale, sier Solaas.

Hos Geodata trakk man på smilebåndet av den absurde situasjonen. Løsningen ble å sende harddiskene til Sverige, nærmere bestemt til foreldrene til en av selskapets svenske ansatte.

– De skjønte ikke stort, men hentet forsendelsen på posten, og plasserte diskene på ingeniørens gutterom, inntil de kunne fraktes tilbake til kontoret i Oslo.

Geodata benytter fortsatt Amazon Web Services, men de har sluttet med å sende datamengdene fysisk. Nå skjer dette med automatiserte rutiner ved at dataene blir lastet opp direkte i nettskyen.

digi.no har tatt kontakt med Amazon og spurt om de senere har endret syn på hvorvidt de lovlig kan returnere kundenes harddisker til Norge, og vil oppdatere saken når svar foreligger.

Antakelig er det sånn. Amazon har en kalkulator for beregning av kostnader ved forsendelse av harddisker til nevnte import/eksport-funksjon. Der er Norge nå listet opp blant 28 europeiske land for retur av disker som er sendt til datasenteret i Irland.

No comments

Hva er Difis rolle – egentlig?

2025-06-28 Datamaskin

For ett år siden lovet den nye regjeringen økt taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor. På eKommune-konferansen forleden kom gladmeldingen: Det var nå etablert tilgang på 500 nettjenester via ID-porten – en dobling på 2 år. I den pressemeldingen som Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KDM) la ut om saken, ble gladnyheten tatt til inntekt for at nå har vi fått et taktskifte i digitaliseringen:

«Dette syner at satsinga på felles offentlege IT-løysingar får fart på den digitale tenesteutviklinga», uttalte statssekretær Paul Chaffey.

Jeg og andre, blant annet IKT Norge, stusset på dette: Sier dette egentlig noe om tempo, utvikling og retning på digitaliseringen av offentlig sektor? Hvor mange bruker disse tjenestene, hvilken verdi har de for brukerne, hvor relevante er disse tjenestene, hvilke gevinster har de hatt i form av reduserte kostnader for etatene og brukerne, et cetera?


Arild Haraldsen har gjennom mange år levert kommentarer og debattinnlegg til digi.no.

En gjennomgang med Difi konstaterte at disse tallene egentlig ikke sier noe annet enn at bruk av ID-porten øker. Det er vel og bra, men samtidig er det mange nettjenester som med fordel kan og blir benyttet uten bruk av ID-porten, rett og slett fordi det ikke er nødvendig.

Så tallet er egentlig irrelevant som målestokk for takten i digitaliseringen i offentlig sektor.

Bankvesenet her i landet ville neppe måle digitaliseringen i sin sektor med hvor utbredt BankID er, og hvor mange banker og tjenester en kan nå på den måten. Digitaliseringen i banksektoren måles på verdien av de nettjenestene bankene har, hvor innovative og brukervennlige de er, hvilke effekter de gir for kundene og bankene, et cetera. BankID – og ID-porten – er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, forutsetning for digitaliseringen. I offentlig sektor, er også ID-porten ikke alltid nødvendig – eller hensiktsmessig – for å nå mange av tjenestene.

Digitaliseringen i kommunesektoren
En skulle kanskje trodd – siden det var en eKommune-konferanse som var rammen for denne «gladmeldingen» – at en heller burde ha fokusert på disse spørsmålene:

  • Hvor langt har kommunene kommet i samordning av sine digitale tjenester?
  • Hvordan går samspillet og samarbeidet mellom kommunal og statlig sektor?
  • Hvor langt – og hvor vellykket – har KommIT som prosjekt vært med hensyn til å bidra til å nå resultater på de to spørsmålene ovenfor?

IKT-Norge har gjennomført en undersøkelse i kommunesektoren, og konkluderer med at det ikke er grunn til å juble – utviklingen av selvbetjente løsninger ligger langt etter hva innbyggerne etterspør og politikerne lover. Undersøkelsen sier ingen ting om hvorfor det er slik, men noen hypoteser kan fremmes:

  • Kommunal sektor er lite innovativ i å utvikle nye IKT- løsninger – løsningen blir den samme som utgangspunktet, nemlig en »digitalisering» av den papirbaserte prosess. Det er det professor Karl Olsen har kalt «Låst i papirets byråkrati». Kommunesektoren har derfor en betydelig utfordring i å være mer innovative.
  • Kommunene er selvstendige; det er ikke lett å få 428 kommuner til å samarbeide. Men ennå viktigere er at kommunal sektor er dominert av noen få IKT-leverandører. Kommunesektoren er derfor mer leverandørdrevet og -styrt enn statlig sektor.

At tilgangen til antallet kommunale nettjenester øker kraftig, er irrelevant for disse problemstillingene. Det er her utfordringene for å få «taktskifte i digitaliseringen» ligger.

Hva er «digitalisering»?
Som jeg skrev i mine 13 teser for digitalisering tidligere, vil mange mene «fullskala automatisert selvbetjening hvor også resultatet av saksbehandlingen er tilgjengelig elektronisk»., er «digitalisering». Altså ikke bare tilgang til skjema. Det er også den definisjonen som IKT Norge legger til grunn når de uttaler seg om digitaliseringen av kommunesektoren.

Kjernepunktet her er at offentlige tjenester ofte har en sammenheng: Søker du om barnehageplass, vil du ofte ha behov for å søke foreldrepermisjon, et cetera. Dette går direkte inn på den sentrale problemstillingen for manglende digitalisering, nemlig at tjenestene utvikles hver for seg uten sammenheng. Denne «silotenkningen» er dominerende i offentlig sektor i dag. Behovet er at tjenestene skal fungere sammen som i en kjede av samhandlende tjenester.

I siste nummer av Stat & Styring fokuseres det på såkalt «tjenestedesign», det vil si at brukeren skal kunne se hvilke relevante tjenester som er aktuelle fra samme eller andre etater når en for eksempel søker om barnehageplass. Altså at en ikke går den tunge veien om «samhandling mellom IKT-systemer», men skaper oversikt over relaterte og kompliserte prosesser med mange etater involvert.

Et sentralt element her er at man tar utgangspunkt i brukerbehovet, og utvikler tjenesten etter det. Betegnende nok heter ett av disse prosjektene «Hvis pasienten fikk bestemme – utredning ved mistanke om brystkreft». Dette blir et helt annet perspektiv enn å ta fatt i digitaliseringen av den nåværende papirbaserte prosessen. Tjenestedesign som innovasjonsmetode skaper derfor spennende nye muligheter for digitaliseringen av offentlig sektor.

Hva er gevinstene ved «digitaliseringen»?
Den nåværende regjering har vært svært tydelige på hva formålet med «digitaliseringen» skal være – forenkle, fornye, forbedre – med andre ord en effektivisering. Effekten av teknologibruken skal være bedre tjenester for innbyggerne og næringslivet og en mer kostnadseffektiv offentlig forvaltning.

Men det går an å problematisere en slik tilnærming siden dette er i offentlig sektor, og ikke en privat bedrift, så må flere hensyn veies mot hverandre:

  • Digitaliseringen skal gi bedre og mer brukervennlige tjenester til innbyggerne og næringslivet. Gevinsten skal derfor komme «kundene» til gode i form av redusert tid til å lete frem skjemaer og søke tjenester. Det er en samfunnsmessig økonomisk effekt som er vanskelig å måle. Viktigere enn som så: siden Regjeringen så sterkt fokuserer på nettopp at det skal komme innbyggerne og næringslivet til gode, vil offentlig sektor ofte legge inn effektkalkyler som viser nettopp det. Da slipper man det andre kravet:
  • At digitaliseringen skal bli en mer «kostnadseffektiv» forvaltning, det vil si at man skal spare årsverk og kroner slik at dette enten brukes til andre ting, eller – helst – på sikt føre til en mindre offentlig sektor i forhold til brutto nasjonalprodukt. Samtidig ligger dilemmaet her i at IKT-systemer i offentlig sektor er designet for å effektivisere interne arbeidsprosesser, ikke yte mer brukervennlige tjenester.
  • En tredje problemstilling er at offentlig sektor har et samfunnsoppdrag som en ikke alltid kan måle effekten av. Et effektivt politi for å takle uforutsette hendelser, er et slikt eksempel. Et annet eksempel er når skatteetaten lager nye IKT-systemer; da vil ofte fokuset være på å redusere økonomisk kriminalitet og å bekjempe svart økonomi. Dette er gevinster som verken kan henføres til innbyggere/næringsliv eller til etatene selv direkte, men er en del av det samfunnsoppdrag offentlig sektor har.

Hva er Difis rolle – egentlig?
Digitaliseringen av offentlig sektor er derfor mer sammensatt og komplisert enn mange – særlig politikerne – tror. En statistikk over hvor mange nettjenester som nåes via ID-porten, gir ikke noe uttrykk for at det har skjedd «et takskifte» i digitaliseringen av det offentlige Norge.

Statsråd Jan Tore Sanner har sagt at det ikke skal lages noen overordnet IKT-plan for det offentlige; det er opp til etatene selv å lage de nødvendige IKT-løsningene for å nå målet om en mer effektiv forvaltning.

Men problemene offentlig sektor står overfor er:

  • Bedre samordning av IKT-løsninger på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.
  • Større grad av innovasjon og «out of the the box»-tenkning i utviklingen av IKT-løsninger.
  • Gevinstrealisering basert på et kompleks samspill mellom gevinster for omverden, etatene selv, og det samfunnsoppdrag offentlig sektor har for proaktivt å løse nye samfunnsmessige utfordringer (eldrebølge, svart økonomi, miljø, et cetera).

Hva skal Difis bidrag til dette være?

I Tildelingsbrevet (pdf) Difi fikk for 2014 står det klart og tydelig at Difi skal ha en «særlig oppmerksomhet – knyttet til samordningsbehov og samlet styring av IKT-virksomheten i offentlig sektor». Det sies også at Difi har en krevende rolle fordi at det har en stor portefølje av aktiviteter og oppgaver som strekker seg fra strategisk rådgivning, forvaltningspolitisk utredning og utvikling og drift av IKT-oppgaver. Oppgaven er nå blitt ennå større og mer komplisert da den også – som følge av etableringen av det nye departementet (KDM) – skal ha «overordnet samordningsansvar både for statlig og kommunal virksomhet».

Men realiteten er at Difis rolle for tiden begrenser seg til å utvikle infrastrukturelle tiltak, kalt felleskomponenter, som etatene oppfordres til å bruke; samordningsansvaret overfor kommunesektoren må skje gjennom – og begrenses av? – det samordningsorgan (KommIT) som Kommunenes Sentralforbund (KS) har etablert og som har nettopp samordning av IKT-tjenester innenfor kommunal sektor som oppgave.

Difi og KommIT har imidlertid samme utfordring:

  • Er oppgaven å pushe standarder og felleskomponenter, eller bidra aktivt til utvikling av samordnede fellestjenester overfor enkel-etater og kommuner, altså direkte konsulent- og rådgivningsarbeid? I begge organene står det klart at de bare skal gi bidrag der de – ut i fra sin kompetanse og rolle – kan utgjøre en forskjell. Med andre ord den enkelte statlige etat er like selvstendig i sin IKT-utvikling som den enkelte kommune.
  • Skal de bidra med teknologiske løsninger, eller innspill for å bedre innovasjonsevnen i etatene og kommunene? Det er allerede i dag blitt et tema om hvorfor Difi skal bidra til innovasjonsarbeidet i kommunesektoren. Dette ble blant annet tatt opp på et møte (pdf) mellom KS og KDM 22. april i år.
  • Hvordan skal Difi (og KommIT) sikre seg at digitaliseringen gir de gevinster som er politisk ønskelig i og med at gevinstproblematikken er komplisert, og at det overordnede målet er en gevinst for helheten, og ikke bare den enkelte etat eller kommune. Hvordan skal helhetsansvaret ivaretas?

Difis oppgaver og rolle blir nå evaluert av et eksternt konsulentfirma (Agenda Kaupang). Mandatet er å vurdere hvor effektivt Difi har utført sine oppgaver ut ifra de rammebetingelser de nå har, og sett i lys av at samordningsansvaret nå også skal omfatte kommunesektoren.

Helt konkret burde mandatet spesifikt ha nevnt:

  • Hvordan skal et forvaltningsorgan som Difi løse sin oppgave som «samordner av IKT-tiltak i offentlig sektor» når etatene og kommunene fremdeles har et selvstendig ansvar for utvikling av IKT-løsninger?
  • Hvilken rolle har KS/KommiT overfor kommunesektoren, og hvilke eventuelle rollekonflikter vil oppstå når Difi får et overordnet samordningsansvar (på teknologi og innovasjon?) i kommunesektoren?

Digitalisering av Offentlig sektor er noe langt mer enn hvor mange tjenester som nåes gjennom ID-porten.

Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til [email protected]. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

No comments

Sinte fugler på slankekur

2025-06-28 Datamaskin

Selskapet bak tidenes mestselgende mobilspill Angry Birds ser seg nødt til å ty til masseoppsigelser etter sviktende vekst.

Rovio drar hardt i bremsene og sier opp 130 ansatte i hjemlandet Finland. Dermed tar de farvel med rundt 16 prosent av staben, ifølge en kunngjøring som kom i går.

Spillselskapet har ekspandert voldomt og brukt Angry Birds-merkevaren i mange andre sammenhenger foruten en mengde spill. Brus, godterier, leketøy, klær og en tv-serie er bare noen av eksemplene. En tegnefilm er kinoklar til neste år.

De mest entusiastiske har kalt Rovio for Finlands nye teknologihåp etter Nokias fall.

Spørsmålet er om ikke markedet begynner å bli mett på sinte fugler. En plan om børsintroduksjon ble etter flere års planlegging avblåst i våres.

Lønnsomheten i selskapet ble i fjor mer enn halvert sammenlignet med året før, skriver BBC. Omsetningen hadde da stagnert.

– Vi har bygget teamet vårt på antakelser om raskere vekst enn det som har vært tilfelle. Som en følge av de kunngjør vi at vi planlegger å forenkle organisasjonen ved å satse på de tre områdene vi mener har størst vekstpotensial, nemlig spill, media og forbrukerprodukter, sier konsernsjef Mikael Hed i Rovio.

No comments

Teknisk Ukeblad kjøper digi.no

2025-06-28 Datamaskin

digi.no går nå inn i en ny og svært spennende fase. Norges ledende publikasjon om og for IKT-bransjen er solgt til Teknisk Ukeblad.

Våre om lag 100.000 unike ukentlige lesere kan glede seg. digi.no-redaksjonen jubler i dag selv over å få eiere som virkelig vil satse på oss.

– Dette kjøpet vil gi et løft til både Teknisk Ukeblad og digi.no. TU.no og digi.no passer godt sammen og vil gjensidig styrke hverandre, sier administrerende direktør og ansvarlig redaktør Jan M. Moberg i TU Media AS.

digi.no blir videreført akkurat som du kjenner oss. Hele redaksjonen blir med videre, men blir nå tilført ytterligere årsverk og ressurser fra TU.

IT er et viktig område som Teknisk Ukeblad ikke har dekket godt nok i forhold til våre ambisjoner. Nå styrkes vi av de som kan dette best, sier Moberg.

digi.no ble lansert tidlig i 1996 som Norges første rene nettavis uten papirutgave i ryggen. Siden 2004 har eieren vært danske Aller Media, som også overtok Dagbladet og DB Medialab i fjor.

– Mens flere av våre nettsteder har nytt svært godt av samspillet med Dagbladet, ble det tydelig at digi.no vil kunne utvikles bedre av andre enn av oss. Da er det bedre både for digi.no og oss at vi selger, så vi kan konsentrere oss om å utvikle de nettstedene vi mener passer bedre inn i det nye Aller Media, sier Terje Johansen, ansvarlig for nisjenettsteder i DB Medialab og frem til salget ansvarlig redaktør for digi.no.

Partene går ikke ut med salgssummen.

– Det er på tross av og ikke på grunn av Aller Media at digi.no har klart å holde sin posisjon i markedet gjennom mange år. Det er klart at Teknisk Ukeblad er en mye riktigere eier, og det er svært hyggelig å konstatere at de nå gir full gass og satser på oss, sier redaktør Marius Jørgenrud i digi.no.

Dette er samtidig eksempel på en konsolidering i IT-fagpressen, der digi.no nå posisjonerer seg med enda mer slagkraft og spenst enn tidligere, mener han.

Redaksjonen vil så snart det praktisk er mulig flytte fra lokalene de deler med Dagbladet i Havnelageret i Oslo, for å slutte seg til det redaksjonelle miljøet til Teknisk Ukeblad i Akersgata.

No comments

Microsoft: Lær av våre feil og vår suksess

2025-06-28 Datamaskin

KRONIKK: Som en av de store plattform- og tjenesteleverandørene i IT-industrien jobber vi med oppstartselskaper, programvarehus, konsulentselskaper og kunder for å skape suksess med produkter og tjenester. Vi gir mange råd og lærer bort mange teknikker, men det beste rådet vi gir er alltid – lær av oss.

Lær av våre feil og lær av vår suksess.

Microsoft er et av verdens største programvarehus, med en mengde produkter, plattformer og tjenester som alle må fortjene livets rett. Og nå har kundene våre fortalt oss at de vil handle med oss på en annen måte. De vil kjøpe våre produkter og plattformer som tjenester. Også. Det er så enkelt, og samtidig så vanskelig.

Mange utfordringer
Vi har, som de fleste andre en lang og kompleks arv av gammel kode, arkitektur, produkter og forretningsmodeller som har fungert i opptil 30 år. Å forandre på disse, samtidig som vi beholder fornøyde kunder er ingen enkel oppgave.


Børge Hansen er teknologidirektør i Microsoft Norge

Office har vært et av de sterkeste merkevarene for Microsoft i mange år. Mange av oss har gjennom studier eller arbeid lært Word, Excel, PowerPoint og Outlook å kjenne. Å forvandle Office fra standard hyllevare til en tjeneste som er ganske lik Spotify eller Wimp i oppbygning gir mange utfordringer.

Tidligere kunne vi være ganske sikre på at mange av kundene kom til å oppgradere, dersom den nye versjonen inneholdt de riktige nyhetene. Typisk var det 2- 3 år mellom hver versjon som gav oss tid til å pønske ut nye forbedringer. I dag krever kundene at vi fornyer tjenestene fortløpende, Til en mye lavere, løpende avgift. Det er lett å kjøpe tjenesten, og like lett å avslutte tjenesten.

Office 365 er en av de største suksessene Microsoft har hatt. Ikke på grunn av noen nye fantastiske finesser, men fordi vi måtte lytte og lære av de som vet best. Våre kunder.

Inn i fremtiden
Vi har åpnet opp, lyttet, diskutert og lært. Det er vår suksessformel. Så enkelt, men samtidig så vanskelig.

Til neste år er det 30 år siden Microsoft introduserte første generasjon Windows. Windows har siden dette vært hjørnesteinen Microsoft har vært bygget på. Nå er det på tide å ta Windows inn i fremtiden. Vi skal forandre Windows og for å gjøre dette på best mulig måte tyr vi til vår suksessformel. Når vi nå er i gang å utvikle neste generasjon av Windows har vi invitert alle som vi til å være med til å gi oss sin mening.

Microsoft har tatt steget inn i fremtiden. Vi er åpne, vi lytter og lærer. Det er vårt beste råd som vi gir til alle som vil høre.

PS! Mange har spurt meg i de siste dagene om hvorfor vi kaller den nye generasjonen for Windows 10. Til de svarer jeg at det finnes 10 typer personer i verden. De som forstår binære tall og de som ikke gjør det.

Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til [email protected]. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

No comments

Læreløft, universitets-rangering og Studentenes fredspris

2025-06-28 teknologi

Lærerløftet

Norske elever skal lære mer

I Lærerløftet lanserer regjeringen flere reformer som til sammen skal skape en skole hvor elevene lærer mer. Målet er faglig sterke lærere, en attraktiv lærerutdanning av høy kvalitet, læring og flere karriereveier for lærere.

Kunnskapsdepartementet

Skjerper opptakskravene til lærerutdanningene

Regjeringen vil skjerpe karakterkravet i matematikk fra 3 til 4 for søkere til lærerutdanningene. –Vi har høye ambisjoner for fremtidige lærere og for elevenes læring, og skjerper derfor opptakskravene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Kunnskapsdepartementet

Masterutdanning vil på sikt øke kvaliteten i skolen

Utdanningsforbundet mener masterutdanning for lærerstudenter vil øke kvaliteten i skolen og løfte lærerprofesjonens status. Men det vil ikke løse utfordringene i skolen alene.

Utdanningsforbundet

Hvor skal faglige karriereveier gå?

– Faglige karriereveier kan være veldig positivt, dersom de blir utformet på lærerprofesjonens premisser, sier nestleder i Utdanningsforbundet Steffen Handal.

Utdanningsforbundet

Lærerløftet lansert på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mente HiOA var stedet å lansere strategien som skal styrke kunnskapsskolen.

Høgskolen i Oslo og Akershus

–––––––––––

THE (Times Higher Education)

Universitetet i Oslo er framleis det beste universitetet i Noreg

Universitetet i Oslo er framleis det beste universitetet i Noreg, og er nummer 186 i verda, ifylgje den siste universitetsrangeringa til Times Higher Education.

Uniforum

Rektor: – Universitetet i Oslo burde liggja blant verdas 15 beste

– Dersom me tenkte oss at det fanst ei ideell rangering som spegla heile samfunnsoppdraget vårt, så burde UiO liggja blant dei 15 beste i verda på denne lista. Det seier rektor Ole Petter Ottersen i ein kommentar til at UiO er på 186.-plass i verda på Times Higher Educations universitetsrangering.

Uniforum

NTNU havner bak UiO og UiB

UiO er eneste norske representant på listen over de 200 beste universitetene i verden.

Universitetsavisa

Delt tredjeplass – i Norden

Danmark har tre universiteter inne blant de 200 beste i verden, Sverige har fem. Norge og Finland har kun ett hver inne på siste internasjonale rangering.

På Høyden

–––––––––––

Strukturendringer

Tre teknologiske høgskoler er interesserte i fusjon med NTNU

Rektor Gunnar Bovim la frem tre alternativer for fremtidig struktur på styremøtet onsdag. Fusjonering med høgskoler uten at Hist er med, ser han ikke som aktuelt.

Universitetsavisa

Tettere og sterkere bånd mellom Sintef og NTNU

Båndene mellom NTNU og Sintef skal bli tettere og sterkere. Prosjektet «Sterkere sammen» skal løfte kvaliteten på forskningen og gi større muskler til å konkurrere med.

Universitetsavisa

Krymper, legger ned, gjør om og lager nytt

I dag vedtar NTNUs styre nye endringer i universitetets studieprogram. Noen fag krympes, andre legges ned eller gjøres om – og noen helt nye ser dagens lys.

Universitetsavisa

Ser lenger enn til naboen

Rektorer i østlandsområdet advarer mot fusjoner i universitets- og høyskolesektoren på grunnlag av geografisk nærhet.

Forskerforum

Begeistring og skepsis rundt gigantfusjon

Mens Uni Research og Christian Michelsens Research ikke klarer å holde tilbake sin begeistring, er det skepsis som preger ledelsen ved Nansensenteret.

På Høyden

Dekaner positive til felles helseutdanning

 –  Fusjonsmodellen ville vært interessant for våre to helseutdanninger, mener Kristin Ravnanger, dekan ved Høgskolen i Bergen. 

På Høyden

Stord/Haugesund byr Stavanger opp til dans

Høgskolen i Stord/Haugesund inviterer Universitetet i Stavanger til fusjonssamtaler. Hva nå for HiB og HiSF? —Saken er åpen og lever fra dag til dag, sier Åse Løkeland, rektor ved Høgskolen i Sogn og Fjorande. Hun inviterer til ekstraordinært styremøte.

På Høyden

–––––––––––

Etikk

Rektor Gunnar Bovim svarer om oljens plass på NTNU.

– Jeg ser ironien

Universitetsavisa

Kritisk til nytt masterprogram

Studentrepresentant i NTNU-styret, Per Christian Tangene, er kritisk til et av de nye studieprogrammene. Styreleder Svein Richard Brandtzæg varsler større diskusjon om etikk etter kritikken.

Universitetsavisa

Kampanje for et mer etisk oljefond

Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) vil sette fokus på hvordan Oljefondets investeringer i Latin-Amerika bryter med urfolksrettigheter, og lanserer derfor kampanjen «Ta først, spørre etterpå».

Khrono

Dokumenterer overtramp mot tilsette i akademiske institusjonar

Svenske Academic Rights Watch har dei to siste åra registrert fleire titals overtramp mot tilsette i akademiske institusjonar. – Vi ser den same utviklinga i Noreg, seier Kristian Gundersen.

Forskerforum

Endring i prisen på registerdata: Uten samfunnsdata, ingen samfunnsforskning

Dramatisk endring i prisen på registerdata, påvirker forskningens kvalitet, skriver prorektor Anne Lise Fimreite. Hun foreslår abonnementsordning for dataleveranser.

Forskerforum

– Uheldig at forsking i arkiv, bibliotek og museum ikkje blir målt

Det er uheldig at forsking i arkiv, bibliotek og museum ikkje blir målt, meiner forskarar i sektoren. Kulturdepartementet vender det døve øyret til.

Forskerforum

–––––––––––

Utdanning

Tisa-forhandlingene: Ingen fri flyt av utdanning

Norsk forsknings- og utdanningssektor er godt vernet i de pågående Tisa-forhandlingene, ifølge Åshild Olaussen i Unio.

Forskerforum

Ynskjer meir fleksibel praksisordning for lektorar

– Det er naudsynt å gjera noko med dagens Praktisk-pedagogiske utdanning (PPU). Den må bli både meir fleksibel og meir praksisnær, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Uniforum etter å ha lansert lærarløftet i formiddag.

Uniforum

Stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo: – Eg er ikkje forskar, eg er kunstnar

Thomas Kvam er biletkunstnar og har vore stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), avdeling Kunstakademiet. Nyleg heldt han ein disputas med tittelen «Artistic Research for Dummies», i form av ei framsyning som var gjennomsyra av kritikk mot samanblandinga av kunst og forsking.

Forskerforum

Ynskjer nasjonal satsing på språkfag

Fredag vart den europeiske språkdagen markert over heile landet, også ved UiB. Språkfaga har lenge slite med rekrutteringa og no ynskjer dei ei nasjonal satsing på lik linje med realfaga.

På Høyden

–––––––––––

Økonomi

Vil ta Uni Research inn i basisfinansieringen

Forskningsrådet anbefaler at forskningsinstituttet Uni Research inkluderes i basisfinansieringsordningen for instituttsektoren. Rammen for ordningen må dermed økes med 31 millioner kroner.

Forskningsrådet

Pengedryss over Uni Research

– Jeg kjenner at jeg ble litt «high» bare av å drikke jus i dag! sier direktør Aina Berg. Hos Uni Research er stemingen på topp etter at de ble godkjent for basisbevilgning i går. Det kan gi 31 millioner kroner mer til forskningen.

På Høyden

Norske forskere over snittet i europeisk IKT-tildeling

Resultatene fra den første utlysningsrunden innen IKT i det europeiske forsknings- og innovasjonsprogrammet, Horisont 2020, er klar. Norske forskere har en høyere suksessrate enn gjennomsnittet i resten av Europa.

Forskningsrådet

Seks millioner til konkurranse-forskning

Konkurransetilsynet lyser ut forskningsmidler på inntil 6 millioner kroner til forskning om konkurranse.

NTB

Finans-kort holdes tett til brystet

Utvalget som skal se på nytt finansieringssystem for UH-sektoren, vurderer om en del av finansieringen skal knyttes til spesifikke satsinger, eller avtaler med, hver enkelt institusjon.

Khrono

–––––––––––

Prisutdelinger

Studentenes fredspris 2015: Aayat Alqormozi er vinneren

Fengslet og mishandlet for regimekritiske dikt.

Universitetsavisa

Stolt rektor

– Som rektor er jeg stolt over at våre studenter støtter medstudenter rundt om på kloden, som kjemper for demokrati og menneskerettigheter, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim.

NTNU

– En modig, ung kvinne

Bondevik, Bovim og menneskerettighetsforkjempere gratulerer vinneren av Studentenes fredspris 2015.

Universitetsavisa

Forsker Grand Prix-seier til livredder

Arne Skulberg er Norges beste forskningsformidler. Selv er NTNU-forskeren mest opptatt av å redde liv.

Forskningsrådet

Vant pris for master om boliglån

Studenter har undersøkt hvordan lånetakere øker lånebeløpet i takt med verdistigning.

Universitetsavisa

Norsk 19-åring fikk spesialpris i europeisk forskningsfinale

Sander Coates fra Bergen skal delta på en stor romfartskonferanse i regi av ESA.

Forskningsrådet

Gulluglen delt ut for fyrste gong

Ein hyllest til matematikkfaget skulle vise seg å vere den filmen som begeistra juryen for Gulluglen aller mest. Olivier Peyon sin film «How I came to hate math» vart dermed den fyrste vinnaren av Gulluglen på Bergen internasjonale filmfestival (BIFF).

På Høyden

–––––––––––

Student

Sykestipend for studenter blir utvidet

Fra neste sommer vil sykemeldte studenter med deltidsjobb også kunne få sykestipend fra Lånekassen.

Khrono

Opprør i Hong Kong

Forrige helg brukte kinesisk politi tåregass mot demonstrerende studenter i Kina. Eksperter tror ikke det vil bli en ny reprise av opprøret ved Den himmelske freds plass i 1989.

Khrono

Utvekslingsstudenter fra Hong Kong samlet seg ved Stortinget

De demonstrerte mot kinesiske myndigheters kontroll over valget i Hong Kong.

Universitas

Advokat: – Oslo har urimelige leiekontrakter for studenter

Samskipnaden krever at studenter som skal leie bolig skriver ny kontrakt hvert år, og leia øker mer enn hvis de hadde hatt lenger kontrakt.

Khrono

Veronica Orderud vil bli studentombud

Hun er blant søkerne på stillingen som HiOAs første studentombud.

Universitas

Sluttet som foreleser i matte for å selge hasj i Amsterdam

– Matte og cannabis har mye til felles, sier tidligere universitetslektor ved NTNU, Janne Svensson.

Universitetsavisa

Sosiologifestival 2014 ble arrangert i Trondheim.

– Dere er den kjedeligste, mest anonyme generasjonen norsk sosiologi har hatt noensinne.

Universitetsavisa

–––––––––––

Ymse

Gustav Fridolin ny utdanningsminister i Sverige

Gustav Fridolin fra Miljøpartiet blir ny utdanningsminister i den rødgrønne regjeringen i Sverige.

Utdanningsnytt

Suksess med likestillingstiltak

Mer selvtillit, motivasjon og flere publikasjoner er resultatet når et universitet og et forskningsinstitutt satte i gang tiltak for bedre kjønnsbalanse blant forskerne.

Ressursbank for likestilling i forskning

Den åttende europeiske likestillingskonferansen

Det er 15 år siden gender mainstreaming ble et begrep i EU, men fortsatt er det stor kjønnsubalanse i forskning og høyere utdanning i hele Europa. Kan Horisont 2020 ordne opp?

Ressursbank for likestilling i forskning

Hver femte syk av arbeidsbelastning

Forskere i instituttsektoren er utsatt for uvanlig stort arbeidspress, konkluderer ny rapport.

Forskerforum

NTNU vurderer Brussel-kontor

NTNU vil ha meir ut av forskingssamarbeidet med EU. Eige kontor i Brussel er eitt av fleire moglege tiltak.

Forskerforum

Forbud mot all bruk av elektroniske sigaretter ved Universitetet i Agder

Forbudet gjelder for elektroniske sigaretter både med og uten nikotin, og er innført av Arbeidsmiljøutvalget ved UiA.

Universitetet i Agder

Forsker bak ebolamedisin kommer til Ås

Charles Arntzen er mannen bak teknologien som brukes i ebolamedisinen ZMapp, som er blitt gitt til flere smittede under utbruddet i Vest-Afrika. Bioteknologirådet har invitert den verdenskjente forskeren til Ås, Oslo, Trondheim og Bergen for å snakke om sitt arbeid.

Bioforsk

Velkommen til frokostseminar: Luftforskning fra pol til pol

I dette frokostseminaret i regi av CIENS forteller seniorforsker Chris Lunder fra Norsk institutt for luftforskning (NILU) om hvordan måling av partikler, klimagasser og miljøgifter i luft foregår ved klodens ytterpunkter.

Norsk institutt for luftforskning

No comments

Krav til reiselivsutdanning kan hjelpe turisme

2025-06-28 teknologi

Av reiselivsforsker Xiang Mei, Østlandsforskning

Utenlandske turister aksepterer at det er dyrt i Norge, så lenge de får valuta for pengene. Reiselivsutdanningen må på banen for å gjøre noe med servicenivået.

Det er to ting som går igjen når vi får tilbakemelding fra utenlandske turister: Norge er dyrt og servicen er dårlig. Mange turister sier at de var

kjent med det høge prisnivået i Norge på forhånd, men at de likevel velger å komme hit. Det som sjokkerer dem, er den lave kvaliteten på servicen de opplever. Den er så dårlig at ikke engang unik natur og unike attraksjoner kan kompensere.

Høy pris kan ingen gjøre noe med, sier turistene. God service, derimot, er opp til den enkelte medarbeider og reiselivsbedrift. Reiselivsnæring er en arbeidsintensiv næring som krever innsats fra menneskene som jobber i sektoren. Det er menneskene som skal levere servicen, ikke maskiner. Spørsmålene som bør stilles er om vi har de rette menneskene som jobber i vår reiselivsnæring? Utdanner vi de rette folkene? Er reiselivsutdanningen tilpasset reiselivsnæringens behov?

For ordens skyld fokuserer jeg her på en 3-åring bachelorgrad utdanning på høgskole eller universitetsnivå som en del av en formell kompetanse.

Som foreleser ser jeg hele tiden halvmotiverte studenter. Det er de som skal bli våre framtidige reiselivsmedarbeidere, altså de som skal yte den beste servicen til turistene. Nå, som et nytt skolesemester er godt i gang, ser jeg forelesningssalene blir tommere og tommere. Hvor er studentene? Hvorfor gidder de å ta en 3-åring bachelorgrad når de ikke engang gidder å dukke opp til forelesning?

Selvfølgelig vet jeg at det finnes flinke reiselivsstudenter, som blir flinke reiselivsmedarbeidere. Spørsmålet er bare hvor lenge de blir i næringen. Som forsker ser jeg at mange reiselivsjobbene er ansett som lavstatusjobber, med dårlig lønn og krevende arbeidstid. I min tid som resepsjonsmedarbeider har jeg også sett flere av mine flinke eks- kollegaer bli helt utbrente. De har forlatt reiselivsnæringen for godt. Ville de ha anbefalt andre til å satse på reiseliv og reiselivsutdanning? Tvilsomt!

Kan den lave statusen til reiselivsyrket ha en sammenheng med at «alle» kan ta en reiselivsutdanning? Det finnes ingen andre opptakskrav enn generelle kompetanse. Så lenge det er plass, kan alle komme inn. Og hva gjør det med statusen når til og med de halvmotiverte studentene får lov? De som egentlig ikke vil jobbe i reiseliv, som ikke engang vet hva reiseliv går ut på? De kom kanskje ikke inn andre steder, og må fornøye seg med det de får? Eller vil de kanskje bare ta det de tror er en «lett» grad, det er jo tross alt en bachelorgrad.

Dessuten er det slik at man egentlig ikke trenger en bachelorgrad for å jobbe i reiselivsnæringen. I flere tilfeller har jeg opplevd at næringen verdsetter praktisk erfaring mer enn formell kompetanse, selv om mange sier det motsatte. Det er nok lettere å ansette en resepsjonsmedarbeider som har stått i resepsjon i flere år enn å ansette en fersk uteksaminert reiselivsstudent uten praktisk erfaring.

I tillegg må reiselivsstudentene ikke bare konkurrere med de som har praktisk erfaring uten en bachelorgrad, men også med de som har formell kompetanse i andre fag, som for eksempel i markedsføring. Til og med Innovasjon Norge ønsker å ha kandidater med markedsføringsbakgrunn når de skal ansette nye medarbeidere til sin reiselivsavdeling. Reiselivskunnskap? Den virker ikke så farlig, så lenge man har markedsføringskunnskap. I Australia for eksempel, der jeg har bodd og utdannet meg i 7 år, rekrutterer Tourism Queensland nesten utelukkende bare de med reiselivsbakgrunn og reiselivsutdanning til deres reiselivsavdeling.

Den rette utdanningen

Tilbake til reiselivsutdanningen. På tross av stor vekst i reiseliv på verdensbasis, er det overraskende lite kritisk gjennomgang og evaluering av reiselivsutdanningen som tilbys, ikke bare i Norge, men også ellers i verden. Forbereder utdanningen studentene på den virkelige verden? Eller tror studentene at de får lederstillinger med en gang de er uteksaminert? Næringen ønsker mer praksisopplegg i studietiden. Utdanningsinstituttene nøler, de er jo akademiske institusjoner, ikke fagskoler! Men kanskje praksisopplegg kan vise studentene den virkelige verden?

Det er ingen tvil at utdanningsinstitusjonene må forstå behovet i næringen bedre, mens næringen må mene det de sier. Hvis de sier de vil ha flere medarbeidere med formell kompetanse, da må de ansette dem- ikke de uten. Hvis reiseliv er vår fremtidsindustri, da må næringen og utdanninginstitusjonene snakke sammen. Ikke bare om reiselivsforskning, men også om hvordan utdanningen skal være.

Nå som Norge har hatt en knallsesong i sommer 2014, er det fare for at utfordringene blir glemt. Men de kommer aldri til å forsvinne. Vi kan ikke la turistene akseptere at ‘det bare er sånn i Norge’: et land med unike landskap og natur, men dyrt og med dårlig service. Vi kan begynne med å tiltrekke og utdanne de rette folkene til å bli våre reiselivsmedarbeidere. Med å stille krav. Med å gi yrket status. Og med å tilby en reiselivsutdanning som forbereder på den virkelige verden.

—————-

Om bloggeren: 

Xiang Mei har en doktorgrad i reiseliv fra University of Queensland, Australia, og arbeidserfaring innenfor reiselivet og i serveringsbransjen. Hun jobber som forsker i Østlandsforskning og er foreleser på Høgskolen i Hedmark. Tidligere var hun foreleser på Høgskolen i Buskerud.

No comments

Tale ved reisens slutt

2025-06-28 teknologi

Jeg møter mange spennende personer og opplever stadig nye situasjoner i jobben min. Sist uke spiste jeg middag på restaurant Procope i Paris. Restauranten, som er fra 1686, var en gang en populær plass for kjente kulturpersoner som Jean de La Fontaine, Voltaire, Jean-Jacques Rousseau, Honoré de Balzac og Victor Hugo.

Under middagen satt jeg ved siden av lederen for forskningsrådet i Slovenia, Franci Demsar. Han var på samme møte som meg, og jeg hadde ikke pratet med han tidligere. Det viste seg at vi begge i unge dager hadde hatt forskningsopphold innen bildediagnostikk på University of California San Francisco (UCSF). Franci Demsar er fysiker og hadde jobbet med MR.

Etter den tid hadde han vært både vært statssekretær for forskning og teknologi, forsvarsminister og ambassadør til Moskva i fire år. Han hadde også vært en habil sjakkspiller før han valgte en akademisk karriere. Jeg synes det er utrolig lærerikt å kunne få muligheten til å diskutere alt fra forskning til politikk med personer jeg møter, slik som Franci Demsar.

Demsar og jeg var på et møte i European Science Foundation (ESF). Jeg var observatør på Governing Council i funksjon som leder av The Scientific Review Group of Biomedical Sciences (SRG-MED). SRG-MED ivaretar medisinsk forskning i ESF etter at European Medical Research Sciences (EMRC), ble nedlagt i 2012. For dere som leser bloggene mine så vet dere at ESF snart er historie (mandat ut 2015) og at Science Europe er etablert i Brussel for å videreføre den forskningspolitiske innsatsen til organisasjonen.

Jeg holdt et innlegg på vegne av SRG-MED. Vi har prøvd å holde på tradisjonene fra EMRC i denne perioden med god forankring i forskningsrådene og god kontakt med det europeiske forskersamfunnet.

Jeg nevnte i innlegget mitt noen av de viktige sakene innen medisinsk forskning som vi har arbeidet med, som EUs «Clinical Trials Directive» og «Animal Directive», og hvordan vi har påvirket europeisk forskningspolitikk gjennom «Position Papers and Forward Look reports». Vi har i det siste arbeidet for at Science Europe kan overta rollen som en sterk europeisk stemme innen medisinsk forskning. Derfor var det synd at jeg måtte fastslå at «Science Europe still lacks the capacity and power to take the actions needed ».

I innlegget nevnte jeg også noen av de store utfordringer vi står overfor: «the risk that animal use in biomedical research is banned, human stem cell research is at risk, bioethical issues are rising from the new emerging technologies such as synthetic biology, nanotechnologies, 3D bioprinting, transgenic technologies, cloning, and information and communications technologies applied to health». For å møte disse utfordringene er det viktig at Science Europe lykkes i fortsettelsen.

I likhet med de andre «Scientific Review Groups» så tror vi i SRG-MED også at det er negativt at noen av ESFs finansieringsordninger forsvinner. Både «Exploratory Workshops» og «Research Networking Programs» har vært viktige og relativt billige program for å fremme europeisk forskning og ikke minst forskningssamarbeid.

Det var vemodig å være til stede på møtet i Paris. Medlemsorganisasjonene som var samlet på møtet har også vært med på å vedta at organisasjonen skal nedlegges. Det ble sikkert den siste gangen jeg får en mulighet til å snakke til Governing Council, og slik ble innlegget mitt en «tale ved reisens slutt». Nå arbeides det riktignok med å videreføre organisasjonen med et helt annet mandat, andre medlemmer og et annet navn.

Jeg hadde stor glede av å snakke med Franci Demsar. Det var ikke minst interessant å høre hans betraktninger rundt konflikten mellom Russland og Ukraina, og posisjonen de vestlige landene har valgt å ta. Som tidligere ambassadør i Russland var han overbevist om at den nåværende politikken fra de vestlige landene er feil og driver Russland bort fra det europeiske fellesskapet som de egentlig ønsker å tilhøre. Han sa at selv om størstedelen av landet ligger utenfor Europa, bor de fleste i den europeiske delen av landet.

Vi får håpe at det europeiske fellesskapet i fremtiden også vil inkludere Russland, at vi i fortsettelsen klarer å samle europeiske forskere og forskningsråd til felles innsats for fremme god vitenskap, og at Science Europe fyller rollen organisasjonen er tiltenkt.

No comments
« Older Entries   Recent Entries »