– Jeg har forsket på India i rundt 20 år, men da jeg var der for noen uker siden var jeg med på noe helt nytt: et salgskurs for Herbalife-produkter, forteller sosialantropolog Anne Waldrop, som sammen med kollega Kenneth Bo Nielsen nylig har redigert en bok som tar for seg hverdagslivet til kvinner i et India i endring. 

Det som overrasket henne var at hun gjennom dette produktet ble presentert for en likhetstankegang som er helt uvanlig i India. 

– Det som overrasket meg var vektleggingen av at alle kan bli selgere av kosttilskuddet – høykaste, lavkaste, kvinner, menn, med eller uten utdanning. Tilhørerne besto av alle mulige typer mennesker, forteller Waldrop.

Det var den muslimske kvinnen Mariam, som forskeren har kjent i mange år, som fortalte henne om salgskurset. Mariam er eneforsørger for ett barn og har alltid vært fattig. Men nå har hun plutselig fått bedre råd, fordi hun selger Herbalife-produkter.

Dette viser at India er i endring, ifølge forskerne.

I dette tilfellet er det en kombinasjon av den globale økonomien og ny teknologi.

- Svært mange, også relativt fattige kvinner, har nå råd til en mobiltelefon med internett. Dermed kan de selge produkter som Herbalife eller Oriflame-kosmetikk hjemmefra, sier Waldrop.

Indisk hverdagsliv

De sosiale endringene som boken tar for seg finner sted både i økonomi og politikk.

– Vi gjør etnografiske dypdykk, og de fleste bidragene tar for seg noen få kvinner som eksempler på de endringsprosessene som pågår i landet, forteller Waldrop.

– India er et enormt stort og komplekst land. I hvilken grad er det mulig å representere «indiske kvinner» i én bok?

– Variasjonen er selvsagt enorm mellom regioner og kvinner i ulike klasser og kaster. Men de er omfattet av en felles nasjonal kontekst og et juridisk rammeverk. Og det er noe indisk ved indiske kvinner, sier Nielsen.

– Og hva er dette indiske?

– Det er vanskelig å generalisere, men hvis jeg skal trekke fram to sentrale trekk ved det indiske samfunnet som har fått konsekvenser for kvinners stilling, må det bli henholdsvis demokrati og hierarki. Det faktum at India er verdens største demokrati, er sannsynligvis en viktig årsak til at kvinner og menn er likestilt i indisk lovgivning, og til at India har en sterk kvinnebevegelse

– Samtidig er India et svært hierarkisk samfunn der kastesystemet og store klasseforskjeller samspiller med kvinneundertrykking, slik at fattige lavkaste kvinner lider under en trippel undertrykking, sier Waldrop.

Ny teknologi, nye muligheter?

Mobiltelefonen som ga Mariam muligheten til å selge Herbalife, gjør også hverdagen lettere for mange kvinner på andre måter. I et samfunn hvor det typiske mønsteret er at kvinner flytter inn hos mannens familie når hun gifter seg, har det blitt lettere å holde kontakten med egen familie, og dermed også lettere å få støtte og hjelp dersom ekteskapet ikke svarer til forventningene.

Informasjonsteknologi og de mulighetene det gir for globalt samarbeid har hatt stor betydning for indisk økonomi. For dem som har høyere utdanning har IT-industrien gitt nye muligheter på arbeidsmarkedet.

Men vekstøkonomien befinner seg bare i bestemte sektorer, som IT, boligmarkedet og naturressurser, understreker Nielsen. Veksten kommer ikke nødvendigvis andre til gode.

Kvinner erstatter menn i klesindustrien

Å jobbe i indisk klesindustri har tidligere vært et mannsyrke. De siste tiårene har disse jobbene i stadig større grad blitt overtatt av kvinner.

– Dette er ikke nødvendigvis et tegn på at kvinner får det bedre: Grunnen til at de tar en slik jobb er ofte at ektemannen er blitt arbeidsledig, og familieøkonomien som helhet forblir uendret eller forverret. Industrien flyttes dessuten i økende grad ut av bykjernen, slik at kvinnene får lang reisevei til jobben, forteller Waldrop.

På landsbygda blir mange kvinner sittende igjen med ansvaret for små jordeiendommer når mannen migrerer til byen for å finne arbeid.

– Det er hardt arbeid å være småbonde i India, så på en måte sitter disse kvinnene igjen med svarteper. Samtidig får de jo også kontroll med produksjonen, så det er både-og. Det er bare et eksempel på mange slike forandringer, som i bunn og grunn er tvetydige, sier Nielsen.

Mange har fått det verre

Indias økte deltakelse i den globale økonomien har gjort at noen av de rike har blitt veldig rike, og flere fra middelklassen har tatt steget opp i øvre middelklasse. Selv om noen av de fattige også har fått det litt bedre, har mange også fått det verre, og forskjellene øker, ifølge de to redaktørene.

Et annet tragisk eksempel på at ikke alt blir bedre for indiske kvinner er at kvinneunderskuddet har økt, og spredt seg geografisk til nye områder hvor det tidligere ikke var et problem.

– Mens jentebarn alltid har hatt høyere dødsrate enn guttebarn, gjør ultralydsteknologien de siste tiårene gjort det mulig å sile ut jentebarn allerede på fosterstadiet, sier Nielsen.

Voldtektsbølge

En rekke tilfeller av gjengvoldtekter i India har fått stor oppmerksomhet også i vestlige medier, særlig de to som endte med drap på ofrene i 2012 og 2014.

– Vi hadde allerede begynt planleggingen av boka vår da dette skjedde i 2012, men følte at en bok om indiske kvinner ble enda mer aktuell da dette skjedde, sier Nielsen. 

Boken tar ikke for seg voldtekt spesielt, men de to redaktørene har fulgt temaet i media. De mener at voldtekten i 2012 utløste en tredje bølge av diskusjoner rundt spørsmålet om kvinners stilling i India. Den første bølgen kom i tiden rundt 1900-tallet, som en motreaksjon på de britiske koloniherrenes framstilling av indere som «villmenn». Den andre sammenfalt med det som i vesten kalles feminismens andre bølge, 1970-tallet. Så kom altså voldtektsbølgen og reaksjonene på den.

– Voldtekter i India er ikke noe nytt. Det nye i 2012 var at kvinner tok til motmæle. Det var demonstrasjoner i gatene i Dehli i lang tid etterpå, sier Waldrop.

Flere anmelder voldtekt

I etterkant av debattene og demonstrasjonene har flere kvinner begynt å anmelde voldtekt, og det er blitt større bevissthet rundt temaet.

– Her kan man se de langsomme prosessene som man ikke ser i stillbilder. Voldtektene viser et samfunn hvor kvinner er undertrykt. Samtidig kan man hevde at aktivistene er heltinner – aktivt handlende subjekter som jobber for å endre samfunnet. Imellom disse ytterpunktene lever indiske kvinner sitt hverdagsliv – og det er særlig dette vi tar for oss i boken, sier Nielsen.

– I Dehli, som jeg kjenner best, har det skjedd store endringer i løpet av kort tid. Kvinner har blitt mye synligere i offentligheten – flere har lønnet arbeid, flere tar utdanning og flere er trukket inn i politikken. Kvinner er dermed mye mer synlige i det offentlige rom og kvinnespørsmål omtales i større grad i mediene, sier Waldrop.

Marionetter i politikken

India har de siste 20 årene hatt kvinnekvoter på lokalpolitisk nivå. 33 prosent av setene er forbeholdt kvinner. Imidlertid er en del av kvinnene som besitter disse setene bare marionetter for mennene sine, ifølge forskerne.

Waldrop har intervjuet noen få kvinnelige lokalpolitikere. En av dem kikket usikkert bort på mannen sin da hun fikk spørsmål om hvorfor hun valgte å gå inn i politikken. Mannen forklarte overbærende til forskeren: «Please, she’s only a woman.»

– Denne kvinnen blir en marionette for mannens politiske ambisjoner, fordi det er han som forteller henne hva hun skal si og hvordan hun skal stemme, sier Waldrop, og understreker at dette selvsagt ikke betyr at alle kvinnelige politikere er marionetter.

Holdningsendring tar tid

Likevel, kvinnepolitikerne får lærdom som de tar med seg.

– En av kvinnene jeg intervjuet fortalte at hun hadde gått inn i politikken fordi mannen hennes ville det, men at hun hadde oppdaget at det var morsomt. Disse kvinnene får jo en økt personlig makt, og mannen kan ikke være med inn i møtene og sørge for at hun stemmer «riktig», understreker Waldrop.

– En må regne med at det kan ta en generasjon før virkningen av et politisk virkemiddel som kvotering blir synlig. Men det er tegn til holdningsendringer mange steder nå, legger Nielsen til.

– Jeg har også studert fattige kvinner som er aktivister, og ser at det har blitt lettere for dem å vekke andre til handling enn tidligere. Men de har fortsatt problemer med å trenge gjennom i det politiske systemet, fordi de ikke har de rette kontaktene. De må for eksempel ofte vente lengre enn menn når de tar kontakt med offentlig ansatte og lokalpolitikere, forteller Waldrop.

Bred dekning av India

Waldrop og Nielsen har redigert en bok med bidrag fra store deler av India, som dekker mange ulike temaer – men med ett unntak dreier samtlige seg om kvinner. Unntaket er en artikkel om en mannsgruppe som mener at nå har feminismen gått for langt i India.

– Vi prøver å gi et jordnært bilde av hvordan livene til indiske kvinner er. Kvinner som ikke har blitt voldtatt, eller er politiske ledere, helt vanlige indiske kvinner som lever sine liv, og som kanskje har fått litt større handlingsrom de senere årene, sier Waldrop.

Referanse:

Anne Waldrop og Kenneth Bo Nielsen (red.).  Women, Gender and Everyday Social Transformation in India. Anthem Press, 2014. Sammendrag.

Leseren Dennis Christensen synes det mangler beviser i teorien omkring menneskets utvikling.

Han føler at han har flere spørsmål vitenskapen ikke har kunnet svare på.

I en e-post skriver han blant annet: «Etter en prat om Adam og Eva på skolen har jeg tenkt mye over hvordan det kan henge sammen at mennesket kan være utviklet fra apene. Var det en veldig spesiell ape som ble til mennesker, og hvorfor utviklet ikke de andre apene seg som oss?» 

Dennis er ikke den eneste leseren som stiller spørsmål om menneskets utvikling. Hvorfor har man ikke funnet flere rester fra de mellomliggende artene på reisen fra ape til menneske, spør folk.

Spørsmål som «hvor er restene av den talende apen eller mennesket som går på alle fire» havner jevnlig i postkassen vår. Nå må vi ha svar!

Mennesket stammer fra apene

Vi har spurt professor Mikkel Heide Schierup fra senter for bioinformatikk ved Aarhus Universitet. Schierup forsker på utviklingen av mennesket og de andre apene.

Han starter med spørsmålet om hvilken ape vi stammer fra.

– Mennesker er nær beslektet med apene, men vi kan ikke si at vi stammer fra den ene eller den andre arten, for vi stammer ikke fra en nålevende apeart, sier han. 

– Både vi og sjimpansene, som er våre nærmeste slektninger, stammer fra en art som levde for fem til syv millioner år siden, men som ikke finnes lenger, forklarer han.

Schierup slår også fast at det ikke var noe ved denne arten som indikerte at den var startskuddet til menneskets utvikling. Den var bare en helt vanlig ape som neppe lignet verken sjimpanser eller mennesker.

Etterkommerne utviklet seg i to forskjellige retninger. Den ene retningen ble til sjimpansene og bonoboene, mens den andre ble til oss og alle de tidligere menneskeartene, som neandertalere, Homo erectus, Homo heidelbergensis og så videre.

Begrunnelsen for alt dette vender vi tilbake til.

Mennesker holdt på å dø ut

Dennis spurte også om hvorfor apene ikke har utviklet seg like mye som oss. Schierup svarer at de sannsynligvis har det, men de har utviklet andre ferdigheter som har vært tilpasset miljøet de levde i.

Sjimpanser er for eksempel flinkere til å klatre i trær, og de har bedre luktesans. Disse ferdighetene har i det meste av forhistorisk tid vært mye mer nyttige enn høy intelligens.

– For 50 000 år siden var det langt flere sjimpanser enn mennesker på jorden. Mennesket har flere ganger vært på randen av å dø ut. Vi har for vane å se intelligens som det ypperligste innen utvikling, men det er mange andre ferdigheter som er nyttige for å overleve, sier Schierup.

Slik ble mennesker til mennesker

Det kan ha vært små hendelser som startet utviklingen av ulike arter.

For omkring syv millioner år siden levde forfaren til sjimpansene og mennesket. Den lignet ifølge Mikkel Heide Schierup trolig mer en gorilla.

På et tidspunkt ble en gruppe isolert fra resten, og det var startskuddet til utviklingen.

Den isolerte flokken var kanskje litt annerledes enn slektningene sine, og måtte derfor tilpasse seg nye omgivelser. Gjennom årene ble den isolerte gruppen mer og mer forskjellig fra de andre, helt til den hadde utviklet seg til en helt ny art.

Flere forskjellige menneskearter

I løpet av de siste seks millioner år oppsto det flere forskjellige arter fra den slektslinjen som med tiden ble til mennesker. Noen opplevde suksess og fortsatte med å utvikle seg, mens andre døde ut.

På de fleste tidspunktene i historien har det levd flere forskjellige menneskearter samtidig. 200 000 år siden fantes det både moderne mennesker (oss), neandertalere og denisova-mennesker.

For omkring 35 000 år siden var det bare Homo sapiens igjen på den slektslinjen som startet for syv millioner år siden med splittelsen av en apeflokk i Afrika.

Det betyr imidlertid ikke at vi nødvendigvis har vært de sterkeste og smarteste. Vi kan ha vært de heldigste.

– Det er mulig at det har levd noen arter som har vært flinkere enn oss, men som døde ut av en eller annen årsak, spekulerer Schierup.

Her er bevisene

Men hva er bevisene for denne utviklingen? Hvor er restene av alle disse forskjellige menneskeartene?

Schierup forteller at det finnes massevis av knokkelfunn som viser mennesket utvikling.

– Vi har funn som er fem millioner år gamle, fire millioner år gamle, tre millioner år gamle og så videre. Hvert funn viser hvordan hver art var en liten videreutvikling fra den forrige, forteller Schierup.

I den forstand er vi faktisk ganske heldige, sammenlignet med sjimpansene.

– Menneskene flyttet fra skogen og ut på savannen. Her lærte vi blant annet å gå på to bein og stå oppreist. Fordelen for forskerne er at savannen bevarer skjelettrester mye bedre enn regnskogen. Knoklene til sjimpansenes forfedre ble raskt brutt ned i den fuktige jungelen, sier Schierup.

DNA gir mer informasjon

Det er imidlertid ikke bare fossilene som kobler oss til apene.

De siste 20 årene har genteknologi gitt oss flere beviser.

Ved å sammenligne sjimpanse-DNA med menneske-DNA kan forskerne se hvilke utviklingstiltak mennesker og sjimpanser har gått igjennom siden artene våre gikk hver sin vei.

Faktisk er vi 99 prosent genetisk identiske med sjimpanser. Det er altså bare én prosent av DNA-et som skiller oss fra sjimpansene.

Til sammenligning er det genetiske forskjeller innen menneskearten på 0,1 prosent, mens neandertalerne var 0,2 prosent forskjellige fra oss.

– Hvis man ser på en nyfødt sjimpanseunge, vil man også se at de ligner menneskebarn. Det er forskjeller, men de er ikke så store, sier Schierup.

DNA avslører atferd

Hvis Dennis fortsatt ikke er helt overbevist, vil han kanskje bli det i fremtiden.

Schierup forteller at forskerne blir stadig flinkere til å trekke ut DNA fra gamle knokler.

– Jeg håper at vi med tiden kan trekke ut DNA fra rester fra de fleste av forfedrene våre, slik at vi kan se utviklingen fra apene til i dag, forteller Schierup.

Han forteller at det vil innebære en helt ny forståelse.

– Vi blir stadig flinkere til å tolke på DNA-et og koble det til utseende og atferd. I dag kan vi, ut fra DNA, fortelle hvilken øyenfarge folk har, og vi kan si noe om hårveksten. I fremtiden vil vi nok kunne si noe om anleggene å snakke og hvor velutviklede hjernene til de ulike artene var, bare ved å se på DNA. Da vil vi kunne si mer om hvordan de levde, og hvordan de ble til oss, forteller Schierup. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Hver dag legges 35 nordmenn inn med hjerteinfarkt på sykehus. Tall fra Norsk hjerteinfarktregister viser at ni av ti overlever, skriver Tidsskrift for Den norske legeforening.

– Studien vår viser at det er et godt fungerende behandlingstilbud til de fleste med hjerteinfarkt i Norge. Overlevelsen er lik i alle helseregioner og er god sammenlignet med andre land i Europa, sier Jarle Jortveit, spesialist i indremedisin og i hjertesykdommer.

Kan bli bedre

Til tross for gode resultater, er det forbedringsområder, påpeker Jortveit. Nesten halvparten av pasientene med den vanligste hjerteinfarkttypen fikk ikke røntgenundersøkelse av kransårene som retningslinjene anbefaler. Dermed fikk de heller ikke behandlet forsnevringene med ballongblokkering.

Det er også mer å hente på at flere stumper røyken, lever sunnere og annen forebygging.

– Mange pasienter som fikk hjerteinfarkt i 2013 hadde hatt infarkt tidligere. Dette kan indikere behov for bedre forebyggende behandling hos pasienter som allerede har hatt hjerteinfarkt, sier Jortveit.

13 000 rammet i fjor

Det var ingen forskjell i dødelighet mellom menn og kvinner. Menn rammes noe hyppigere av sykdommen en kvinner.

I fjor ble det registrert over 13 000 hjerteinfarkt her i landet. Gjennomsnittsalder er 68 år for menn og 76 år for kvinner. Halvparten hadde høyt blodtrykk, røykte eller var tidligere røyker.

I perioden forsker Øystein Skundberg har studert, ble det utgitt en mengde bøker, både oppdragelseshåndbøker, populærmedisinske håndbøker og annen rådgivningslitteratur for folk flest, om hvordan særlig foreldrene skulle holde et ekstra godt øye til de unges seksualdrifter. 

- Dette var en blomstrende og til dels lukrativ sjanger for forfatterne, som kom fra forskjellige fagfelt. Mange var lærere, leger eller teologer. Deres råd om hvordan pubertet og kjønnsmodning skal håndteres av foreldre og de unge selv, gir et interessant bilde av sin tids grunnleggende oppfatning av seksualitetens funksjon og hensikt, sier Skundberg, som er forsker ved Høgskolen i Lillehammer.

Han har analysert tekstene i mange av bøkene, og sett på hvordan de konstruerte forestillinger om og idealer av barn og unge: Om sunt og usunt, naturlig og unaturlig og hvordan unges seksualitet passet inn i samfunnsordenen.

En lukrativ sjanger for forfatterne

Et eksempel på utgivelsene, som til dels ble utgitt i store opplag, var pedagogen Andreas Feragens bok Hjem og Skole: et Ord til Forældre om deres og Skolens fælles Gjerning: Børnenes Opdragelse og Undervisning fra 1875.

Her ble seksuelle impulser og tanker hos ungdom definert som én av mange drifter som det var oppdragerens oppgave å overvåke, begrense og styre i riktig retning, på linje med drifter til aggresjon, egoisme og andre følelser barnet selv ikke kunne beherske.

Fra forfattere som var eller som fremstilte seg som medisinske autoriteter, kom det mange bøker. Noen av dem var spekulative og advarende anti-onani-bøker, mens andre prøvde å forklare i medisinske vendinger de fenomenene som foreldre til alle tider har erfart med sine tenåringsgutter og –jenter.

Titler som Om Manddommens Igjenerholdelse: en Tilflugt for dem, som have udsvævet i Kjærlighed og Selvbesmittelse fra 1886 understreker oppfatningen om at barn og unges seksualitet ikke var noe man kunne overlate til de unge selv: Lærere og foreldre burde følge nøye med.

Som dagens cupcake-bøker

Skundberg har ikke undersøkt hvorvidt folk fulgte rådene som ble formidlet i bøkene.

- Men det ble utgitt så vidt mye populærlitteratur som enten omhandlet eller berørte temaet seksualitet, at det er åpenbart at det fantes et marked for dem. Hvis man om 100 år ser på mengden koke- eller bakebøker som blir gitt ut i våre dager, vil man også kunne anta at dette var noe mange kjøpte. På samme måte som det i seg selv ikke betyr at vi i 2014 baker så ekstremt mye cupcakes som boksalget skulle tilsi, betyr det ikke at folks handlinger i 1870 ble preget av det de leste, påpeker han. 

Skudberg i imidlertid mest opptatt av hvilke ideer disse bøkene formidlet. 

Han har blant annet analysert språket i kildene. Hvilke ord og formuleringer blir brukt og hva det sier om forfatterens ideologiske ståsted. 

Lang holdbarhetstid

- Når forfattere bruker ord som prøvelser, fare og en mektig herre om kjønnsmodning, er det tydelig at de konstruerer et bestemt bilde av seksualitet. Én tradisjon kan fremstille nattlige sædutløsninger hos tenåringsgutter som sykelig, en annen som naturlig, men bekymringsverdig. Slik ser vi at de er innefor samme debattområde selv om argumentene er forskjellige. Gjennom språket bygger de sannheter, sier forskeren.

I mye av perioden han undersøker var ikke dette et tema som ble tatt opp i skolen. Derfor er mye av litteraturen beregnet på folk flest, på foreldre og andre som hadde med barn og unge å gjøre. Det var familiens egen oppgave å opplyse, informere eller advare barn mot det som skjedde med kroppen og følelsene deres. 

Annen norsk forskning på dette feltet har gjerne hatt fokus på enten seksualopplysning i skolen som ideologi, på kortere tidsperioder eller på seksualitet som ett av flere temaer i psykologi eller pedagogikk.

- Jeg har hovedsaklig ønsket å se på lekmannstekster med allmenn utbredelse. Mange idéer hadde lang holdbarhetstid, og dukket opp i populæropplysningen lenge etter at forskning og vitenskap anså dem som avlegs, sier Skundberg.

Advarte mot onani

Onani var et svært aktuelt tema. Det har alltid vært problematisert.

Før opplysningstiden, før ca 1700-tallet, var onani et religiøst tabu, men frem til slutten av 1800-tallet ble det advart mot det av mange medisinske årsaker. Onani ble også sett på som en årsak til sinnssykdom, spesielt etter at psykiatrien fant form som vitenskap. Først med psykoanalysen forsvant de såkalte kvakksalverbøkene om onaniens farer, som helt fra slutten av 1700-tallet hadde vært en innbringende sjanger for forfattere og forlag.

- Selv om det i siste del av 1800-tallet var fritt frem for nye teorier om onani, var det gjerne tanken om at det svekket kroppen som var sentralt. Når kunnskap om nervene ble kjent, het det seg at onani opphisset og forstyrret nervene på usunt vis. Fremskritt i kunnskap om kroppen, og nye teorier om hvorfor onani var farlig, gikk gjerne hånd i hånd. At fenomenet hadde eksistert til alle tider rokket ikke disse teoriene: En ensom og privat seksuell handling var alltid mistenkelig, sier Skundberg.

Skulle sørge for at de kjedet seg

Litteraturen så også på hvordan ungdom skulle navigere gjennom tenårene til de endelig kunne gifte seg. Ekteskapet ble sett på som hensikten til seksualiteten, og fra de årene seksualiteten dukket opp og fram til ekteskapet, måtte den underkastes en ytre kontroll fra lærere, foreldre og leger, og en indre kontroll fra barnet eller ungdommen selv. Kontrollen bar preg av overvåking.

Mange av oppdragelseshåndbøkene, spesielt de som rettet seg mot foreldre, oppfordrer til at man skal holde øye med barnet, at man skulle sørge for at de ikke kjedet seg, ble liggende lenger i senga enn nødvendig, at de ikke skulle oppholde seg lenge på do og lignende. Hensikten var at de ikke skulle få sjansen til å utforske sin egen kropp. Flere forfattere satte også likhetstegn ved alder for seksuell debut, alder for inngåelse av ekteskap og alder for å få barn, siden idealet var å være avholdende til ekteskapet.

Men det fantes også forfattere som forsto at det ikke skjedde. De gav råd i spenningsfeltet om hva ungdom gjorde og hva de burde gjøre.

Teologen Fredrik Klaveness sa i et foredrag i 1892:

«Forføres du af nogen, eller vover du af dig selv under de stygge tanker ogsaa skamløst at pirre dit legeme, om ogsaa kun lidt, saa ved du ikke ord af, før du pludselig synker i masturbationens kvælende last».

Det var allerede en lang tradisjon for at menn skulle utsette ekteskap til de hadde en trygg økonomi, noe som økte sjansen for at unge menn levde «usedelig», altså hadde sex før ekteskapet. Å styre seksualiteten inn i ekteskapet ble altså begrunnet både moralsk, medisinsk og psykologisk.

Seksualiteten som samlende kraft og vekst

Seksualiteten skulle dessuten være samfunnsnyttig, altså at den hadde sin funksjon som reproduksjon og for å holde ekteskapet lykkelig.

- Dette var ikke nødvendigvis en ideologi basert på kristendommen, men på ønsket om stabilitet for befolkningen. En ideologisk styring som fokuserte på individets kropp, helse og derunder seksualiteten skulle styrke statens samlede kraft og vekst, sier Skudberg. 

Sier noe om hva folk burde

Forskeren henter kildene fra forskjellige sjangre, men utfra premisset om at dette var noe folk flest hadde tilgang til, enten ved at det var skrevet for dem, eller at idéene var allment kjent.

De typiske doktorbøkene kunne ha vidløftige titler som Mennesket og dets Kjøn og om Undgangelse, Svangerskab og Afholdenhed.

Inn på 1920-30-tallet ble stadig flere bøker preget av nye tanker om oppdragelse og kropp fra psykoanalysen, fra liberal pedagogikk og et nytt syn på barndommen, som freudianeren Max Hodanns Hvor småbarna kommer fra: En lærebok som barna kan lese, fra 1929.

Spilte på foreldrenes engstelse

I perioden Skundberg henter sine kilder fra, mener han det 19. århundre er den mest interessante og varierte.

Medisinen gjorde store fremskritt på denne tiden. Samtidig økte folketallet i byene i Norge parallelt med industrialiseringen.

Både i politikk, pedagogikk og samfunnsmedisin engasjerte forfattere seg i de utfordringene dette medførte. En regulering av seksualitet var avgjørende for folketall, folkehelse og folkemoral.

Barn og unge var fremtiden, så deres kjønnsliv kunne ikke overlates til tilfeldighetene. Seksualitet og kjønn var et felt som fremdeles var et Klondyke for kreative skribenter, og mange spilte på foreldres tidløse engstelse og bekymring for sine barn.

- Pubertet og kjønnsmodning er stadig noe vi har fokus på som foreldre, men det gravalvoret som preget mye av diskursen frem til 1920 er borte, mener Skundberg.

Oppdraget til Andreas Mogensen, ESAs danske astronaut, har nå fått navn og logo. Andreas skytes opp til den internasjonale romstasjonen i september 2015.

Iriss er navnet på oppdraget. Både det og logoen ble valgt ut gjennom en konkurranse i Danmark. Vinneren ble tatt ut blant mer enn 500 forslag og heter Poul Rasmussen.

Vil inspirere barn og unge

Poul lot seg inspirere av Iris, den greske gudinnen for regnbuen. Hun var også forbundet med havet og himmelen, og avbildes oftest med vinger.

Derfor har logoforslaget til Poul også vinger, samt form som et vikingskip, som symbol for oppdagelse og reise til nye farvann.

Der er også seks stjerner for mannskapet på romstasjonen, og en blå og en rød klode. Det symboliserer jorda og Mars, målet for fremtidens romfarere. 

Vanligvis har astronauter kun en logo for oppdraget sitt, men Andreas har en logo til. Det er fordi oppdraget hans også skal inspirere barn og unge til å lære og utforske mer.

Den andre logoen ble foreslått av 19 år gamle Louise Nielsen og viser Andreas på  vei opp i rommet i en rakett (se bilde nedenfor).

Medisinske forsøk og ny teknologi

I løpet av de ti dagene som oppdrag Iriss varer, skal Andreas utføre flere vitenskapelige forsøk som trengs å komme raskt tilbake til jorda for videre analyse. Som mange andre astronauter skal han også prøve ut ny teknologi for fremtidige romferder.

Andreas skal for eksempel ta biologiske prøver av seg selv for å måle effekten som hans relativt korte tid i rommet har på kroppen i forhold til de månedslange oppholdene som en del andre astronauter har.

Nye medisinske sensorer som måler vitale data, samt systemer som stimulerer muskulatur ved hjelp av elektrisitet, skal også prøves ut. Sistnevnte vil fungere som ekstra trening og motvirke det store tapet av muskel- og beinmasse som skjer i vektløs tilstand.

Det skal også en spesiell romdrakt som er stram nok til å etterlikne effekten av jordas tyngdekraft gjøre. Andreas skal teste denne “skinsuiten” for å se om den kan forhindre strekking av ryggsøylen og ryggproblemene som mange astronauter opplever etter å ha vært i rommet.

Samarbeid, samhold og kommunikasjon

Selv om det er nesten et helt år til Andreas skytes opp, har han trent på oppdrag Iriss i lang tid allerede.

Blant annet øvde han seg i sommer på å bruke spesielle briller med dataskjerm som astronautene skal ha på seg for å kommunisere mer effektivt med kontrollrommet. Det skjedde da Andreas bodde og jobbet i det vektløse miljøet under vann i oppdrag NEEMO.

Da testet ESAs danske astronaut også ut prototypen på et kommunikasjonssystem som gjør at astronautene kan bruke stemmen til å styre smarttelefoner, nettbrett, og annen elektronikk med. Det for å bli godt kjent med utstyret før den virkelige testen i rommet til neste år.

I tillegg til å trene på alt han skal gjøre under Iriss, har Andreas også øvd på samarbeid, kommunikasjon, planlegging og oppgaveløsing sammen med amerikanske, russiske og japanske romfarere i grottene på Sardinia.

Dette er viktige ferdigheter for alle astronauter, for de lever tett sammen og må kunne samarbeide på tross av kulturelle, språklige og personlige ulikheter.

Men før Andreas skytes opp i september 2015 er det ESAs italienske astronaut Samantha Cristoforetti som skal opp til kjempelaboratoriet i rommet. Det er planlagt til 23. november 2014.

Lurer du på hvordan hverdagen til en astronaut ser ut, kan du følge Andreas‘ trening og opplevelser på hans Youtube-kanal og på Twitter.

Årets økonomipris til minne om Alfred Nobel i 2014 til den franske økonomen Jean Tirole, får applaus fra både Konkurransetilsynet og Norges Handelshøyskole. 

Tirole får prisen for sin analyse av markedsmakt og kontroll.

Professorens bøker er kjernepensum for norske økonomistudenter ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Bransjer som kan utnytte kunder

Jean Tirole er en av dagens mest innflytelsesrike økonomer. Hovedbegrunnelsen for prisen er at han har avdekket hvordan man skal forstå og regulere bransjer med noen få mektige selskaper.

- Tirole har utviklet spesialisterte analyseverktøy for å forstå ulike bransjer, som er veldig nyttig for å vurdere konkurransen i blant annet bankbransjen og telekom-sektoren, sier professor Eirik Gaard Kristiansen ved institutt for samfunnsøkonomi ved NHH  til forskning.no.

Tirole er professor ved Université Toulouse 1 Capitole, og har hatt innflytelse på utviklingen av regelverk i blant annet banksektoren i Europa.

Faren ved dominerende aktører 

I mange bransjer har en enkelt monopolist eller et lite antall store selskaper en dominerende stilling. Dette gir store muligheter for den dominerende aktøren til å stikke kjepper i hjulene for konkurrenter og utnytte kundene.

- For at du skal få ut de gode sidene av konkurranse, kan man ikke la noen aktørers mulighet til profitt få gå ut over forbrukerne, slik at de blir utnyttet, forklarer Kristiansen. 

Tirole har utformet spesialiserte analyseverktøy for hvordan man setter priser og hvordan man kan regulere naturlige monopol som for eksempel strømmarkedet, telekommunikasjon og offentlige kommunikasjonsmidler. Tirole har utviklet ny forståelse for hvordan konkurranse virker i konkrete markeder og gjort det mulig å utforme regulering og økonomisk politikk som er markedstilpasset. 

Målet er å bedre konkurransen og hindre utnyttelse av kundene. 

Hvordan tøyle markedsdominans

Hvis dominerende selskaper overlates uten regulering kan de ofte produsere uønskede resultater for samfunnet. 

Det kan bety at prisene vil være høyere enn kostnadene rettferdiggjør, eller at bedrifter hindrer nye og mer produktive bedrifter fra å gå inn i markedet.

- Tirole har analysert hvordan bankreguleringer virker, og konkurransen i finansmarkeder og telekomsektoren, forteller Kristiansen.

Bank- og telekom-konkurranse

Tirole har analysert betalingssystemer i bankvesenet, som hvordan plattformer for kredittkort finansieres. Han har også levert analyser av hvordan konkurransen i telekom-sektoren fungerer, der lisensauksjoner kan få betydning for prisen ut til kundene. 

- En dominerende markedsaktør som har monopol på systemer kan jo sette prisen så høyt for andre aktører at det er umulig å få til reell konkurranse, forklarer professoren ved handelshøyskolen. 

Her vil myndighetenes fastsettelse av konsesjonskrav og priser, få betydning for kundene. Tirole har også laget modeller som viser hvordan moms virker inn på bransjer som har to finansieringskilder, som for eksempel mediebransjen som har reklameannonser og abonnementsinntekter, sier Kristiansen. 

Tiroles analyser av bedrifter med markedsmakt har skapt en helhetlig teori med adresse til sentrale politiske spørsmål, skriver vitenskapsakademiet i en pressemelding – Hvordan skal myndighetene håndtere fusjoner og karteller? Hvordan skal de regulere monopoler?

Konkurransetilsynet: Velfortjent

Konkurransetilsynet synes det er strålende og vel fortjent at Tirole har fått økonomiprisen.

- Dette er vel fortjent. Generelt er Tiroles bidrag svært verdifulle når det gjelder forståelsen og analysen av konsentrerte markeder og markeder hvor det er selskaper som har en dominerende stilling, og hvor man trenger virkemidler for å hindre uønsket adferd, sier Kjell Sunnevåg, direktør for eksterne relasjoner i Konkurransetilsynet til forskning.no.

Også hans bidrag innen industriell økonomi og spillteori har vært viktig for konkurranseanalysen, sier han. 

Konkurranse for motor og vekst

Konkurransetilsynet håper at prisen gjør at konkurransepolitikken får enda mer oppmerksomhet, og at den kan være en kilde til å se på konkurransen som en motor for vekst og produktivitet i Norge.

- Vi har et lovverk som forbyr prisdiskriminering og misbruk av dominans når en aktør får for stor markedsdominans. Hans tenking reflekteres i mye av det arbeidet vi gjør, ikke minst i dagligvaremarkedene og telemarkedene, sier Sunnevåg. 

- Her trengs noen spilleregler, og prisen til Tirole gjenspeiler forståelsen for at de må brukes, sier han. 

Pristak ikke alltid bra

Før Tirole kom på banen lette forskere og beslutningstakere etter universelle prinsipper som gjelder på tvers av alle bransjer. De forfektet enkle regler for politikk, som for eksempel å sette pristak for monopolister, å forby samarbeid mellom konkurrenter i samme marked, men tillate samarbeid mellom bedrifter i ulike stadier av verdikjeden. 

Tiroles analyser viste at disse reglene fungerer bra under visse betingelser, men gjør mer skade enn nytte i andre. 

Maksimalpriser kan gi dominerende bedrifter sterke insentiver til å redusere sine kostnader – til nytte for samfunnet – men kan også tillate overskytende overskudd – til skade for samfunnet. 

Samarbeid om priser i et marked er vanligvis skadelig, mens samarbeid om patenter kan gagne alle involverte. Fusjon mellom et selskap og en leverandør kan føre til raskere innovasjon, men også virke konkurransevridende.

Behov for sektor-regler

Den beste reguleringspolitikken bør derfor være nøye tilpasset de spesielle forholdene i hver enkelt sektor, ifølge Tirole. 

Han har i en serie av artikler og bøker presentert en generell ramme for å utforme en slik politikk, og i tillegg brukt den i en rekke bransjer, fra bank til telekommunikasjon. Boken The theory of Industrial Organisation er kjernepensum på NHH. 

Ved hjelp av den innsikten kan myndighetene bedre oppmuntre kraftige bedrifter til å bli mer produktive, og på samme tid hindre dem fra å skade forbrukere og konkurrenter.

Jean Tirole er fransk statsborger, født i 1953 (61 år) i Troyes, Frankrike. Han tok en PhD i 1981 ved Massachusetts Institute of Technology, Cambridge, MA, USA. Han er vitenskapelig direktør ved Institut d’Economie Industrielle, Toulouse School of Economics, Université Toulouse 1 Capitole, Frankrike.

Premiebeløpet er 8 millioner svenske kroner og gis av fra Sveriges Riksbank.

Se mer: Kungliga vetenskapsakademien.

Det viser seg nemlig at voldstrusler nesten alltid inneholder ord som «jeg», «vi» eller et aggressivt ord som «drepe», «utrydde» eller for eksempel «balltre». Målet for trusselen er også gjerne med: «innvandrerne», «svina» og lignende.

Det er forsker Hugo Lewi Hammer ved Høgskolen i Oslo og Akershus som har funnet ut dette da han leste seg gjennom 25 000 setninger fra kommentarfeltene på YouTube. Av disse identifiserte han 1500 trusler eller sympatier med vold. 

Dette materialet brukte han deretter til å lære datamaskiner å oppdage nettrusler automatisk.

– Dette er et viktig arbeid blant annet fordi slike ytringer er ulovlige, både etter norsk og internasjonal lov, sier han. 

Enorme mengder tekst på kort tid

Bakgrunnen for arbeidet er at forskeren med bekymring har sett hvordan hat og diskriminering, for eksempel mot minoriteter, i økende grad har hardnet ordskiftet på nettet. 

– Det er nærmest umulig å holde oversikt over uønsket og ulovlig aktivitet ved å lese seg gjennom innholdet på internett, fastslår forsker Hugo Lewi Hammer ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Han håper at metoden hans kan bety slutten på internett som friområde for hatefulle ytringer og trusler om vold.

Datamaskiner kan lete gjennom enorme mengder tekst på kort tid, hvis man lærer dem hva de skal lete etter. Det er nettopp dette Hammers metode benytter seg av.

– Kjernen i metoden ligger i å la datamaskinen lære hva slags ord og setningsstrukturer som typisk karakteriserer trusler om vold, utdyper Hammer.

Treffsikkerhet på over 90 prosent

Metoden er ikke ufeilbarlig, men på materialet fra YouTube klassifiserte metoden feil i mindre enn én av ti tilfeller. Hammer understreker likevel at metoden ikke kan erstatte menneskelig intelligens.

– Den kan både klassifisere en voldstrussel som ingen trussel, og klassifisere en harmløs setning som trussel. Men feilklassifiseringen er altså under ti prosent for begge disse feiltypene. 

Hovedhensikten, forteller forskeren, har vært å utvikle en metode som kan bistå politi, frivillige organisasjoner, moderatorer og andre som er opptatt av komme netthets til livs. Metoden kan raskt filtrere bort en svært stor andel av materialet på Internett som med stor sikkerhet ikke inneholder trusler om eller sympatier med vold.

– Dermed kan de som daglig ser etter hatefull aktivitet på Internett nøye seg med å fokusere på en langt mindre del av innholdet på Internett, noe som vil gjøre deres hverdag mye lettere, sier forskeren.

Håper på et mer gjennomsiktig nett

Så langt ser Hammers metode på setninger isolert, men forskeren mener det er et stort potensial for forbedringer og utvikling. Ved å også ta for seg annen informasjon fra kommentarfeltene og diskusjonene, som brukernavn, utvikling til diskusjoner over tid, temaet som diskuteres og lignende, kan metoden bli enda mer treffsikker.

– Sammen med kolleger på HiOA, ønsker jeg også å utvikle metoden slik at den kan oppdage andre typer hatefulle ytringer, som for eksempel rasisme, legger Hammer til.

Kombinerer man dessuten Hammers forskning med andre metoder og annen teknologi, ser forskeren for seg store muligheter. Han trekker blant annet frem web crawlere, som er dataprogrammer som automatisk beveger seg rundt på internett og samler inn relevant tekst.

– I kombinasjon med en web crawler, kan metoden potensielt oppdage nye steder på Internett med store mengder hatefulle ytringer som ellers ville være svært vanskelig å oppdage, tror Hammer. 

Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel er en pris som utdeles årlig for fremragende bidrag til faget økonomi.

Hvordan tøye mektige foretak

Professor Jean Tirole ved Toulouse School of Economics får årets pris for sin analyse av markedsmakt og regulering. 

Hans arbeid har betydd mye for mulighetene til å tøyle mektige foretak, heter det i begrunnelsen.

Store firmaer kan misbruke sin markedsmakt. Tirole har bidratt med ny viten om hvordan vi kan regulere bedrifter som får stor markedsmakt. Et av problemene er asymetrisk informasjon, som ofte er hovedproblemet med mektige foretak som får monopolistisk makt. 

Økonomiprisen

Prisen ble innstiftet av Sveriges Riksbank ved dens 300 års jubileum i 1969.

Økonomiprisen ble ikke etablert etter Alfred Nobels testament, men vinnerne mottar et diplom og en gullmedalje fra den svenske monarken under den samme seremonien som nobelprisvinnerne i fysikk, kjemi, fysiologi/medisin og litteratur.

Pengebeløpet som tildeles er også det samme som gjelder for Nobelprisene. Prisvinnerne blir valgt ut av Kungliga Vetenskapsakademien som også velger ut nobelprisvinnerne i kjemi og fysikk.

I et brev Fiskarlaget sendte NIVA 25. september, stilles det spørsmål ved NIVAs kompetanse når det gjelder overvåking av sjømattryggheten i Vatsfjorden og Yrkjefjorden i Rogaland, skriver Dagbladet.

NIVA har blant annet vært engasjert for å overvåke selskapet AF Decoms demontering og destruering av oljeplattformer fra Nordsjøen ved Raunes i Vatsfjorden, en liten fjordarm utenfor Haugesund.

– NIVA har ikke klart å skape den nødvendige tilliten. Det er veldig viktig å forebygge utslipp av miljøgifter i dette fjordsystemet. Vi snakker om en viktig fiskefjord som nasjonalt sett også er et viktig gyte- og oppvekstområde, sier assisterende generalsekretær Jan Birger Jørgensen i Norges Fiskarlag til avisen.

Dagbladet skrev i september at mens NIVA har funnet svært lave konsentrasjoner av miljøgiften PCB i fisken nær opphoggingsanlegget, har Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning funnet mer PCB i fisken enn det som noen gang tidligere er målt i området.

NIVA-direktør Greta Bentzen skriver i et svarbrev til Fiskarlaget at de er opptatt av objektivitet og redelighet, og at konklusjonene er basert på anerkjente metoder.

– Vi registrerer at Norges Fiskarlag og deler av pressen er svært aktive med å så tvil om kvaliteten til NIVAs arbeid og til vår kompetanse og integritet. Det synes vi er beklagelig, skriver hun.

Av: Dan Atar, forskningsleder ved Medisinsk klinikk, Oslo universitetetssykehus; professor i kardiologi ved Universitetet i Oslo | Steinar Heldal, administrativ koordinator ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Forskningen har alt å vinne på tverrfaglighet. Dette blir det store fokusområdet for forskningen ved Medisinsk klinikk i årene fremover.

Tverrfaglig forskning er viktig

I helsetjenesten og på sykehusene ser vi tverrfaglighet i praksis når ulike typer fagfolk og spesialister daglig samarbeider om behandling og pasientgrupper.

På samme måte integrerer tverrfaglig forskning ulike faglige tilnærminger i hele eller deler av et forskningsprosjekt. Ulike teoretiske eller metodiske utgangspunkt utfyller og utfordrer hverandre.

Tverrfaglig forskning kan skje både på tvers av vitenskapsområder (f.eks. medisin og juss), på tvers av ulike medisinske fagfelt (f.eks. farmakologi og indremedisin), og på tvers av disipliner innen samme fagfelt. Eksempel på det siste kan være en nyrespesialist som bedriver indremedisinsk forskning sammen med en hjertespesialist.

Målet med tverrfaglig forskning er at kombinasjonen av kompetanse, erfaring og perspektiver fra ulike utgangspunkt skal føre til at vi finner nye, flere eller bedre svar innen medisinen. Potensielt kan vi håpe på store gjennombrudd som kommer pasienter og samfunn til gode.

Et eksempel: Positive resultater for pasienter med leddgiktssykdommer

Ved Hjertemedisinsk avdeling i Medisinsk klinikk fant forsker Kristin Angel gjennom sitt doktorgradsprosjekt at moderne betennelsesdempende behandling, typisk brukt mot revmatologiske sykdommer, er gunstig for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom hos pasienter med kroniske leddgiktssykdommer.

Pasienter med leddgiktssykdommer slik som revmatoid artritt har økt risiko for å få hjerte- og karsykdommer. Angel fant at betennelsesdempende behandling med medikamenter bedrer hovedpulsårens funksjon og reduserer åreforkalkningsforandringer i halspulsårene.

Funnet var muliggjort ved å ha en tverrfaglig tilnærming til problemstillingen, og ved å samarbeide på tvers av disipliner. Dette var og er et svært viktig funn. Vi ønsker oss flere slike gjennombrudd med utspring fra tverrfaglig forskning.

Vårt utgangspunkt og våre tiltak

Medisinsk klinikk har 26 forskningsgrupper. Samlet sett består de av nesten 300 aktive hovedmedlemmer i full- og deltidsstillinger ved Oslo universitetssykehus og/eller Universitetet i Oslo. Noen av gruppene er tverrfaglige. Andre grupper driver på sin side mer rendyrket disiplinforskning. Begge deler er viktige – og begge deler skal beholdes.

Samtidig er vi sikre på at det er mye å hente gjennom økt tverrfaglig forskning, og vi tror økt samhandling, bevisstgjøring og tilrettelegging kan øke forskernes interesse. Men tverrfaglighet kommer ikke av seg selv. Gjennom et knippe av ulike tiltak jobber vi hardt for å komme dit.

Et godt eksempel på et slikt tiltak er utviklingen av en overgripende biobank. En slik biobank med navn «Den akutte indremedisinske pasient» er derfor satt på agendaen hos oss.

Det ligger nemlig et enormt forskningspotensiale gjennom å samle inn og lagre biologisk materiale (hovedsakelig blod og vevsprøver) fra pasienter som kommer til Akuttmottaket. Disse pasientene har ofte sammensatte diagnoser, og gjennom systematiske analyser og sammenlikning av deres prøver kan man kanskje finne nye koblinger mellom ulike lidelser, utvikle nye og mer effektive behandlingsmåter og behandlingsmønstre med mere.

Mer tverrfaglig forskning i fremtiden?

Vi tror og håper det blir mer tverrfaglig forskning i fremtiden, både i Medisinsk klinikk og andre steder. Vi tar gjerne imot gode forslag til tiltak som kan fremme tverrfaglighet i forskningen.