Klokkene ringer for Nasjonalt senter for fri programvare, som i forrige uke fikk beskjed om at statsstøtten forsvinner.

Ingen vet hvor det bærer nå, men jeg finner reaksjonen på det foreslåtte statsbudsjettet underlig, defensiv og tafatt.

Sjokk og vantro er den eneste reaksjonen Friprogsenterets leder Morten Amundsen har klart å gi siden statsbudsjettet ble presentert onsdag i forrige uke. Han var sjokkert over at de var strøket fra budsjettet, mer klarte han ikke si.

Å miste sin fullfinansiering som inneværende år var på 4,5 millioner kroner er dramatisk. Da er det ikke til å begripe at ledelsen ser ut til å stikke hodet i sanden i situasjonen som har oppstått. Amundsen kunne ikke svare på et eneste spørsmål da jeg ringte ham denne uken for å følge opp.

Betegnende er det også at senterets egne fødselshjelpere og eiere tilsynelatende ikke bryr seg. Nasjonalt kompetansesenter for Fri Programvare AS ble etablert i 2007 av Buskerud fylkeskommune, Rådet for Drammensregionen, Høgskolen i Buskerud, Troms fylkeskommune, KS og IKT-Norge.

Sistnevnte bransjeorganisasjon er de eneste som har kommentert bortfallet av Friprogsenterets levegrunnlag, og det gjorde de relativt tørt og klinisk, og med antydningen at senteret ikke lenger er så viktig.

Amundsen vet utmerket godt at virksomheten hvert eneste år siden 2008 har fått klar beskjed fra regjeringen om å stable på plass egne inntekter. Det har de ikke gjort.

Friprogsenteret fikk en vekker da fullfinansieringa ble foreslått fjernet fra statsbudsjettet allerede i 2012, nettopp med dette som argument. Amundsen var sjokkert den gangen også, den daværende rødgrønne regjeringen snudde, og statsstøtten på drøye 4,5 millioner kroner ble videreført i tolvte time.

Å si at han er sjokkert i dag, uten å ville si noe som helst mer, det holder bare ikke.

(For å gni det inn, så var overskriften i digi.no da senteret likevel fikk penger sommeren 2012 denne: Sjokkmelding: Friprogsenteret overlever)

Taushet er ikke gull
Over én uke etter årets nye “sjokk” har Friprogsenterets leder ennå ikke klart å svare oss på et eneste spørsmål om deres videre eksistensgrunnlag. Julen nærmer seg med trollsteg, og hvordan har Amundsen tenkt å lønne senterets 3,5 årsverk fra neste år?

Sitter Morten Amundsen nå på kontoret sitt og formulerer varsel til sine ansatte om at arbeidsplassene deres vil forsvinne?

Hvilke planer er lagt for å kunne stå på egne ben? Hvis vi tar følelsene og synsingen ut av ligningen, hvilke målbare resultater kan senteret vise til? Er det i det hele tatt behov for dem lenger?

Det er all grunn til å være kritisk. Slike spørsmål må Amundsen og hans kolleger kunne svare på, også uten ukers betenkningstid.

Så er det sånn at fri programvare ikke er gratis. Jeg skriver det hvis noen måtte være i tvil. Dette er en modell der man får – og forplikter seg til et sett med friheter, blant annet retten til å studere og kopiere kildekoden. Det offentlige som landets desidert største innkjøpere kan saktens ha godt av å kjenne hvilke fordeler og ulemper de ulike modellene innebærer.

Det behøver ikke spare samfunnet for sløsing med skattebetalernes penger, lisenskostnader er som kjent bare en liten del av løsningers faktiske kostnad, men ingen kan benekte at det finnes tilfeller der friprog også kan gi store innsparinger.

For oss i pressen har senterets ansatte vært en viktig alternativ stemme, en korreks og en målbærer av kompetanse om alternativer til en svært leverandørstyrt og Microsoft-dominert næring. Det ville være synd hvis det forsvant.

Samtidig signaliserer regjeringen nå at senteret ikke lenger er så viktig som før.

Statssekretær Paul Chaffey (H) i Kommunal- og moderningseringsdepartementet sier meg at det hele tiden har vært forutsetningen at støtten til Friprogsenteret var midlertidig, og ville falle bort på et tidspunkt. Som altså ble nå.

Dette signaliserer, ifølge Chaffey, ikke at regjeringen er noe mindre opptatt av fri programvare.

– Det gjør ikke det. Jeg tenker at situasjonen er annerledes i dag enn da senteret ble opprettet. Det er mye mer fri programvare i dag. Jeg skal ikke si at det ikke trengs, tvert imot tror jeg fri programvare er mye brukt og en god modell på mange områder, sier statssekretæren til digi.no.

Menneskene som jobber i friprogsenteret kjenner vi som dyktige og bra folk. Jeg håper kompetansen de representerer ikke dunster bort. Men det lover ikke godt at både ledelsen og de fleste eierne ser ut til å trekke på skuldrene. Det er kanskje det egentlige sjokket her.

En sivilingeniør fra Trondheim satte digi.no på sporet av et aldri så lite mysterium. Kanskje leserne kan hjelpe oss?

Midt i spesifikasjonen til webstandarden Cascading Style Sheets (CSS) ligger det en tekst som du må være norsk for å forstå.

Det er i eksempelkode for siteringselementet Q (quote) at det ligger en referanse til en av trønderockerne DDEs største hits.

«Trøndere gråter når Vinsjan på kaia blir deklamert». Det er neppe en tekst engelskspråklige webutviklere har særlig håp om å forstå…

<HTML lang="no">

  <HEAD>

  <TITLE>Quotes</TITLE>

  </HEAD>

  <BODY>

    <P><Q>Trøndere gråter når <Q>Vinsjan på kaia</Q> blir deklamert.</Q>

  </BODY>

</HTML>

Referansen ser ut til å ha funnet vei inn i dokumentasjonen en gang i 1998, men det er ikke CSS-oppfinner Håkon Wium Lie som skrev dette.

– Eksempelet ble skrevet av en nordmann, men det var ikke meg og jeg finner ikke navnet i farten. Selv bodde jeg ikke i Norge da DDE slo seg opp og jeg kjente ikke innholdet i referansen. Jeg bare tok det med fordi det var et fint eksempel med to sitat-nivåer og en tekst som ikke mange ville forstå, forteller Wium Lie til digi.no.

Han tror vedkommende kan ha skrevet en e-post til ham om “generated content” og tatt det med der. Men Håkon finner ikke dette i arkivet sitt og støtter helhjertet opp om en leteaksjon.

Utfordringen er dermed gitt. Er det noen som vil vedkjenne seg å ha skrevet eksempelet eller vet hvem som gjorde det?

München er langt fra den eneste byen i Tyskland som har satset på Linux de siste årene. Administrasjonen i den tyske byen Gummersbach, som har omtrent 50 000 innbyggere, har nylig fullført overgangen fra Windows XP til en løsning basert på Linux-distribusjonen OpenSuse.

Ifølge EU-nettstedet Joinup begynte myndighetene i Gummersbach arbeidet med overgangen allerede i 2007, da det ble behov for å erstatte utdaterte pc-er. I stedet for å kjøpe ny maskinvare med nye Windows- og Office-lisenser etter hvert som det ble behov, ble de gamle maskinene i de fleste av tilfellene erstattet med tynnklienter, hvor desktoppen blir levert fra én eneste OpenSuse-server. I alt 300 pc-er har blitt erstattet på denne måten.

Nå som overgangen er ferdig, vil byen beholde 25 pc-er med et proprietært operativsystem, noe som sannsynligvis er en versjon av Windows. Dette fordi dette er nødvendig for å kjøre visse applikasjoner, blant annet noe DAK-programvare.

På de øvrige maskinene brukes desktopmiljøet MATE, LibreOffice, GIMP og faksverktøyet Hylafax. Noen Windows-applikasjoner brukes fortsatt, men disse kjøres ved hjelp av Wine.

På serversiden brukes e-post- og gruppevaresystemet Open Xchange.

– Våre Linux-desktopper trenger nesten ikke vedlikehold, noe som gjør dem lysår enklere å administrer enn deres proprietære forgjenger, sier en av IT-administratorene i Gummersbach, Dirk Hennrichs, til Joinup.

Administrasjonen i byen mener at den har spart en femsifret beløp i euro. Den regner også med å spare ytterligere i tiden som kommer på grunn av reduserte lisens- og maskinvarekostnader. Dessuten har byen kunnet redusere IT-avdelingen fra fire til tre ansatte.

Det bor jo bare pingviner der, sa Hilde Thunem i forrige måned.

Norid-sjefen røpet da at de var i forhandlinger om å tilby Norges toppnivådomene .bv på det nederlandske markedet. Ressursen er egentlig satt av til Bouvetøya, men aldri tatt i bruk.

Norge er i den ganske spesielle situasjonen at vi foruten .no også er tildelt toppdomenene .sj for Svalbard/Jan Mayen og altså en egen ressurs for Bouvetøya.

Planene om å forpakte bort .bv er aktualisert ved at i Nederland tilsvarer denne forkortelsen vårt eget AS (aksjeselskap), noe som muligens kan friste hollenderne.

Datatilsynet, Forbrukerrådet og Teknologirådet mener at det vil være uklokt å selge ut denne unike ressursen. Tobokstavs toppdomener vokser ikke på trær.

I et felles brev ber de nå samferdselsministeren om å stanse salget av det norske toppdomenet til utlandet.

De mener Norids planer er «en uheldig bruk av en unik internettressurs» og «kan vanskelig se at en slik leieavtale er forenlig med Norids vurdering av toppdomener som en viktig ressurs for alle deler av samfunnet».

Alle partene, inkludert Norid selv, er enige om at .bv i realiteten blir brukt opp dersom toppdomenet tilbys virksomheter i Nederland. Det vil være en irreversibel handling.

Protestbrevet som ble sendt til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) onsdag dennne uken kan du lese i sin helhet her (pdf).

Norid-leder Hilde Thunem sier til digi.no at de ser ingen grunn til å stanse utredningen av markedspotensialet for .bv i det nederlandske markedet, som deres kolleger i Norids nederlandske motstykke SIFN nå gjennomfører.

Hun fremholder også at de har diskutert den mulige bruken av .bv både med Samferdelsesdepartementet og Post- og teletilsynet.

– [Samferdselsdepartementet og Post- og teletilsynet] anser denne bruken av en uutnyttet domeneressurs som et positivt tilskudd til det eksisterende domenemarkedet. Vi ser derfor foreløpig ingen grunn til å stoppe SIDNs utredning av om det finnes et marked for .bv i Nederland innen de grensene som Norids verdisyn setter, forteller Thunem til digi.no.

Ingen har foreløpig konkludert om bruken av Bouvetøya-domenet. Men SIDN er altså i gang med å utrede potensialet. Siste nytt der er at domeneadministratoren i forrige uke gikk ut med en pressemelding som sprer nyheten også i Nederland.

Apple lanserte i går OS X Yosemite og samtidig Safari 8 til samme plattform. Dette er den store oppgraderingen av nettleseren siden juni 2013. Dermed inkluderer den naturlig nok en rekke store og mindre forbedringer.

Under gårsdagens lansering ble det særlig lagt vekt på at Safari nå er både raskere og mer energieffektiv enn tidligere. Det ble spesielt nevnt at brukere av MacBook Air vil kunne se på Netflix i tre timer ekstra timer før batteriet må lades, dersom den nye Safari-utgaven brukes i stedet for Chrome eller Firefox.

Etter alt å dømme skyldes dette i alle fall delvis at Netflix nå kan brukes uten Silverlight i Safari. I alle fall Firefox-utgaven som Apple har brukt i testen har benyttet Silverlight-pluginen.

Men Apple lover også to timer ekstra batteritid ved vanlig surfing i nettleseren, dersom Safari 8 brukes i stedet for Chrome eller Firefox.

Noe av dette kan henge sammen med at JavaScript-motoren Nitro skal ha blitt langt raskere. Hvor mye raskere er uklart, men på denne siden viser Apple til tre ytelsestester hvor Safari er minst ni prosent raskere enn de største konkurrentene på OS X. Størst er forskjellen i testen JSBench, hvor Safari er 6 ganger raskere enn Chrome og 6,6 ganger raskere enn Firefox, ifølge Apple.

Safari har lenge hatt en Private Browsing-funksjon, som ikke lagrer historikk og lignende. Nytt i Safari 8 er at man Private Browsing kan gjøres i et separat vindu, mens man i et annet vindu kan ha Private Browsing-funksjonen deaktivert. Tilsvarende finner man også i Chrome og Firefox.

I tillegg til den vanlige raden med faner, skal Safari 8 ha fått en ny visning hvor man ser miniatyrbilder av alle fanene som er åpne, ikke bare på den lokale enheten, men også på andre enheter som er tilknyttet den samme iCloud-kontoen.

Alt i alt skal Safari utseendemessig være mer minimalistisk enn tidligere, noe som gjør den mer egnet for bruk på relativt små skjermer.

Under skallet
Apple presenterer på denne siden en kortfattet oversikt over hva som er nytt for utviklere i Safari 8. En viktig nyhet er det at Safari endelig har fått offisiell støtte for 3D-grafikk-teknologien WebGL. Det betyr at alle de fem mest brukte nettleserne støtter denne teknologien, som blant annet kan brukes til å lage mer avanserte spill på weben, uten å måtte bruke plugins.

Safari skal nå også ha fått støtte for HTTP-utvidelsen SPDY, som trolig vil danne grunnlaget for HTTP/2.

Safari 8 har som nevnt støtte for Netflix, noe som i praksis betyr at HTML-teknologiene som legger til rette for DRM-løsninger, nå er implementert. Disse har fellesnavnet HTML5 Premium Video Extensions.

Flere av de andre nettleserne har nå fått støtte for deler av ECMAScript 6, standarden som JavaScript er basert på. I Safari 8 er slik støtte tilsynelatende begrenset til Promises, som skal bidra til enklere og mer ryddig, asynkron koding.

Nytt er også at støtte for lokal lagring av strukturerte data gjennom IndexedDB og utvidet CSS3-støtte.

En av nyhetene som ikke ble nevnt høyt under gårsdagens Apple-pressekonferanse, men som kan potensielt ha stor betydning for brukere som reiser mye, er at den nye iPad Air 2 (og iPad mini 3) har et innebygd såkalt Apple-SIM-kort.

Funksjonaliteten som dette åpner for er foreløpig bare begrenset til en håndfull amerikanske teleoperatører samt én britisk. Men det er jo sannsynlig at det på sikt blir åpnet for å støtte flere operatører i flere land, ikke minst fordi den nye iPaden støtter nok LTE-bånd til å fungere i de aller fleste områdene. Det finnes ingen geografiske variasjoner av maskinvaren som begrenser dette.

Poenget er at det innebygde SIM-kortet lar deg bytte mellom dataplanene hos de tre amerikanske operatørene i programvaren, uten å måtte fysisk bytte kortet. Den britiske operatøren EE er også med i dette programmet.

Så lenge brukeren har dataplaner hos noen av disse teleselskapene, er det bare å bytte mellom dem i innstillingene. Dette er en glimrende løsning for reisende som ikke lenger trenger å oppsøke et utsalgssted for å hente et nytt, fysisk SIM-kort ved ankomst. Det betyr også at brukerne ikke trenger å tegne langvarige datakontrakter med operatørene når de reiser.

I USA er det fremdeles svært vanlig at nye mobiltelefoner låses til de respektive operatørene og deres nettverk, og Apples forsøk på å gjøre SIM-kortet programvarebasert kan være et steg til å eliminere dette.

Ikke nok med det – på sikt kan dette bety at Apple-enheter slutter å bruke fysiske SIM-kort fullstendig. Det er ingen hemmelighet at Apple har stor påvirkningskraft hos teleselskaper, og deres nyvinninger når det gjelder SIM-kort har alltid fått gjennomslag i bransjen. Vi har de siste årene fått stadig mindre kort, og disse ble tatt allment i bruk først når Apple bygde støtten inn i sine enheter.

Flere analytikere påpeker at programvare-baserte SIM-kort som gir brukeren mye mer fleksibilitet vil mest sannsynlig dukke opp i neste års iPhone-modeller, og deretter kan man egentlig bare vente på det fysiske SIM-kortets død.

25 prosent færre søkte i skattelistene i morgentimene fredag i forhold til samme tidsrom i fjor. Antall søk ble redusert med 90 prosent.

Etter seks timer hadde 26.000 nordmenn gjort drøyt 80.000 søk i skattelistene fredag morgen. På samme tid i fjor var tallene henholdsvis 35.000 søkende og nærmere 730.000 søk. Det totale antallet søk har med andre ord gått ned med nesten 90 prosent, viser tall fra Skattedirektoratet klokka ni fredag morgen, ifølge Stavanger Aftenblad. I motsetning til i fjor kan den man søker på, i år se hvem som står bak.

Det betyr altså at hver bruker i fjor søkte på drøyt 20 personer, noe som er redusert til drøyt tre i år.

– Vi antar at flere vegrer seg mot å søke i listene av ren nysgjerrighet med den nye ordningen, sier kommunikasjonsrådgiver Anne Kirkhusmo i Skattedirektoratet. (©NTB)