Svært mye forskning bygger på tidligere forskning innen samme eller relaterte felt. Men et reelt problem er at det innen mange områder er utgitt så mye forskningsmateriale at det er helt umulig for en forsker å få oversikt over det hele. Ofte vil forskerne måtte basere sine studier på bare et utvalg av forskningsrapportene som tidligere er utgitt, noe som kan påvirke hypotesene som fremstilles i feil retning.

– I gjennomsnitt leser en forsker kanskje mellom én og fem vitenskapelige artikler på en god dag, sier Olivier Lichtarge, en professor i blant annet molekylær genetikk og direktør for Center of Computational and Integrative Biomedical Research ved Baylor College of Medicine i Houston, Texas, i en pressmelding. Når det finnes tusenvis av slike artikler, vil det kunne ta år å lese gjennom hele materialet.

Derfor har man ved Baylor samarbeidet med IBM om å utvikle et dataverktøy som kan hjelpe forskere med å pløye gjennom all offentlig tilgjengelig litteratur om et tema, samt å formulere hypoteser basert på det komplette materialet. Verktøyet kalles for Knowledge Integration Toolkit (KnIT).

– En datamaskin kan helt klart ikke resonnere like godt som en forsker, men det lille den kan, logisk og objektivt, kan bidra stort når det brukes på vår hele vår samling med kunnskap, sier Lichtarge.

Watson
I et testprosjekt som har involvert publiserte data om p53, et protein som ofte er relatert til kreft, har forskere ved Baylor og IBM brukt KnIT og superdatamaskinen Watson til å evaluere flere titalls tusen forskningsartikler om p53 og hvordan man ved hjelp av kinaser, en spesiell type enzymer, kan aktivere eller deaktivere aktiviteten til p53.

Det finnes mer enn 500 kjente, menneskelige kinaser, og titusenvis av mulige proteiner som kinasene kan være rettet mot.

I testen ble KnIT og Watson bare gitt de av forskningsartiklene som var gitt ut før 2003. Før 2003 var bare 16-17 av de 33 p53-påvirkende kinasene man visste om under testen, kjente for forskere.

I testen trakk KnIT fram 74 kinaser som potensielle modifikatorer. Ti av disse var kjente modifikatorer for p53 fra før 2003, mens ni har blitt oppdaget senere. KnIT redegjorde for de ti allerede kjente kinasene ved hjelp av resonnering. De øvrige 64 ble rangert etter hvilken sannsynlighet de er rettet mot p53. Av de ni øvrige, kjente kinasene som KnIT fant, ble sju nøyaktig forutsett av systemet.

– Denne studien viste at i et svært smalt felt relatert til p53, kan vi faktisk antyde nye forhold og nye funksjoner knyttet til p53, som senere kan bli direkte validert i laboratoriet, sier Lichtarge.

Ifølge IBM resulterte testen i at seks nye, potensielle kinaser nå vil bli forsket videre på. I gjennomsnitt har man tidligere bare funnet én slik potensiell kandidat per år, så dette blir ansett som et ganske dramatisk framskritt.

– Håpet vårt er at forskere vil kunne bruke Watsons kognitive evner til å øke forståelsen av biologien som ligger til grunn for sykdommer, sier Scott Spangler, en forskningsleder ved IBM, i en pressemelding.

– Bedre forståelse av biologien til sykdommer kan etter hvert føre til bedre behandling for noen av de mest komplekse og utfordrende sykdommene, slik som kreft, sier Spangler.

– Vårt langsiktige håp er å kunne systematisk utvinne kunnskap direkte fra totalsummen av den offentlige, medisinske litteraturen. Til dette trenger vi teknologiske framskritt innen det å lese tekst, trekke ut fakta fra hver eneste setning og å integrere denne informasjonen i et nettverk som beskriver forholdet mellom alle objektene og entitetene som drøftes i litteraturen, sier Lichtarge.

– Denne første studien er lovende fordi den antyder et bevis på prinsippet for et lite skritt i retning av denne typen oppdagelse av kunnskap. Med mer forskning håper vi å komme nærmere kliniske og terapeutiske anvendelser, avslutter han.

Stadig vekk dukker det opp sårbarheter knyttet til WLAN-rutere. Dette er spesielt problematisk fordi svært mange ikke tenker på at program- eller fastvaren i ruteren kanskje må oppdateres. Dermed vil sårbarhetene være tilgjengelige for angripere inntil ruteren før eller senere blir skiftet ut.

Nå har det blitt oppdaget enda en sårbarhet. Dominique Bongard, grunnleggeren av det sveitsiske sikkerhetsselskapet 0xcite, har ifølge Ars Technica oppdaget at Wi-Fi Protected Setup (WPS), en teknologi som gjør det svært enkelt å knytte klientenheter til det trådløse nettverket, er dårlig implementert i ruter-brikkesett fra Broadcom og en annen leverandør som ennå ikke har blitt navngitt.

Det er ofte flere metoder som kan brukes for å koble en klient til et trådløst nettverk via WPS. Bruk av en PIN-kode på åtte sifre er blant disse. Selv om det i tidligere angrepsforsøk har vist seg å være mulig å finne den rette PIN-koden på omkring fire timer ved systematisk å teste omtrent 11 000 ulike koder (forklart her), skal det være mulig å gjette PIN-koden med bare ett forsøk på de ruterne som er berørt av de feilene Bongard omtaler.

Problemet med disse ruterne er ifølge Ars Technica svak eller mangel på randomisering i en nøkkel som brukes for å autentisere PIN-kodene. Dette gjør det mulig for alle raskt å samle nok informasjon ved hjelp av beregner på datamaskin. Når beregningene er ferdige, skal de ha funnet den rette PIN-koden.

Bongard har publisert en presentasjon om oppdagelsen på denne siden. Det har ikke blitt offentliggjort nøyaktig hvilke rutere som er berørt.

Inntil en eventuell sikkerhetsfiks blir tilgjengelig, anbefales eiere av WLAN-rutere å deaktivere WFS-funksjonaliteten. Da må nye brukere av det trådløse nettverket koble seg til på vanlig måte i stedet, altså ved å skrive inn den lange sikkerhetskoden som eierne av ruterne selv kan velge.

Internett-tilbyderen Viken Fiber melder i dag at de med 100.000 kunder på Østlandet er Norges desidert største leverandør av fiber.

Viken Fiber skal ha fått 15.000 nye kunder hittil i 2014, og ifølge administrerende direktør Anne Berit Rørlien har selskapet Nord-Europas mest moderne fibernett. De leverer internett, TV og telefoni fra Altibox til både husstander og bedrifter.

Fokusområdet er fremdeles Østlandet, og Viken Fiber planlegger flere store utbygginger i områdene rundt Oslofjorden. Per i dag har selskapet 60 kommuner i området som sitt nedslagsfelt. Til tross for den regionale profilen har Viken Fiber altså vokst seg til å bli størst i Norge.

– En gjennomsnittlig Viken-kunde har ni enheter som er koblet på internett. I tillegg bruker stadig flere nordmenn nettbaserte tjenester som krever høy kapasitet, deriblant videostrømming i høyeste kvalitet, sier Anne Berit Rørlien i pressemeldingen.

Den faktiske kunden nummer 100.000 er en husstand i Asker, og familien fikk nylig besøk fra leverandøren med både gaver og oppgradering til gigabit-hastighet.

Innen utgangen av 2016 skal for øvrig alle Altibox-brukere få tilbud om 1000/1000-hastighet. Altibox har per i dag 340.000 kunder.

Viken Fiber lover fortsatt satsning på lokal tilstedeværelse, suveren kundeservice og de
beste fibertjenestene på markedet, skriver selskapet, og med forventet massiv vekst i internett-trafikken de kommende årene bør de være rustet til å kunne levere kapasitet til dette.

Åpen kildekode-baserte Docker har på bare halvannet år etter den første utgivelsen blitt en populær plattform for å bygge, levere og kjøre distribuerte applikasjoner, angivelig med større effektivitet enn det som er mulig med virtuelle maskiner fordi det ikke er behov for et eget gjeste-operativsystem. Plattformen støttes derfor fra stadig flere aktører

Google står bak et annet åpen kildekode-verktøy, Kubernetes for administrasjon av konteinere i klynger, i utgangspunktet i Google Compute Engine (GCE). Men med tilpasninger kan det også brukes i andre miljøer. Tidlig i forrige kunngjorde VMware et samarbeid med blant annet Docker og Google som involverer blant annet Kubernetes.

Også Microsoft har en periode samarbeidet med Google om Kubernetes, etter at Azure fikk støtte for Docker i juni i år. Torsdag i forrige uke kunngjorde Microsoft at Kubernetes nå kan brukes til å administrere konteinere i Azure.

Kubernetes skal blant annet kunne brukes til å bygge og publisere konteinere i Azure Storage og å rulle ut en Azure-klynge basert på konteiner-avbildninger fra Azure Storage eller Docker Hub.

I tillegg har Microsoft utgitt et eget verktøy, Azure Kubernetes Visualize, som tilbyr en node.js-basert webapplikasjon som automatisk lager definisjons- og kontrollerfiler som brukes av Kubernetes-utviklere for utrulling av eksisterende, Docker-baserte klynger.

Azure Kubernetes Visualize skal også tilby en visuell representasjon av hva som skjer i klyngen. Dessuten skal brukerne kunne redigere de automatisk genererte filene og følge med når Kubernetes oppdaterer klyngekonfigurasjonen.

Også dette verktøyet er utgitt som åpen kildekode. Det er i stor grad lagd av praktikanter hos Microsoft.

Selv om det er for tiden mye fokus på den kommende Broadwell-brikken, vil Intel gjerne vise at de ikke glemmer sitt mest krevende segment, og selskapet lanserer nå den kompromissløse prosessoren kjent som Haswell E. Det fulle navnet på brikken er Intel Core i7-5960X Extreme Edition, og er selskapets første åttekjerners prosessor rettet mot forbrukere.

Ikke nok med det, det er den første brikken som støtter 16 tråder, og sammen med det nye X99-brikkesettet støtter løsningen DDR4-minne.

Den mest avanserte varianten har en klokkehastighet på 3.0 GHz, med 3.5 GHz tilgjengelig via Turbo Boost. Ifølge Intel er det lite som skiller denne brikken og de enda mer krevende Xeon-prosessorene. Prisen er imidlertid også krevende: Toppmodellen koster 999 dollar, i Norge ligger den på rundt 8000 kroner.

Det finnes heldigvis to rimeligere varianter med seks kjerner og tolv tråder.

Intel sier at ytelsen på toppmodellen er opptil 20 prosent høyere på redigering av 4K-video og 32 prosent raskere på 3D-rendering, sammenlignet med forrige generasjon (Core i7-4960X).

Plattformen støtter også Thunderbolt 2-tilkoblinger, noe som gjør den enda bedre egnet for videoentusiaster.

Haswell E er generelt sett rettet mot brukere som jobber med videoredigering, 3D og fysikk-kalkulasjoner, og siden toppmodellen kan i utgangspunktet støtte tre grafikkort samtidig, vil den også være fristende for eksepsjonelt krevende (og velstående) spillere. Brikkene er også ulåst, slik at det er god potensiale for overklokking.

Intel har bekreftet at en rekke partnere vil slippe hovedkort som støtter prosessoren og DDR4-minne, og flere PC-produsenter vil også tilby ferdigbygde løsninger med Haswell E. Den kanskje mest oppsiktsvekkende av disse er Alienwares Hexus, som har en unik trekantet utforming.

Kina har innledet etterforskning av Microsoft for mulig misbruk av markedsdominanse og brudd på kinesiske konkurranselover.

Den amerikanske IT-giganten blir nå avkrevd en skriftlig forklaring om mistankene. Fristen for å svare er innen 20 dager.

Det fremgår av en kort kunngjøring lagt ut mandag 1. september på nettsidene til Folkerepublikkens statlige konkurransemyndighet, State Administration for Industry & Commerce (SAIC).

Forholdet ser ut til å gjelde «kompatiblitetsproblemer og andre spørsmål» knyttet til operativsystemet Windows og kontorpakken Office, som begge nevnes med produktnavn.

En talsperson fra Kinas konkurransemyndigheter sa i forrige måned at etaten også undersøker hvordan Microsoft bunter sin medieavspiller og nettleser Internet Explorer sammen med operativsystemet, skriver Wall Street Journal.

Microsoft bedyrer i en uttalelse at de overholder alle relevante lover og regler i Kina. De sier også at de samarbeider aktivt med den pågående etterforskningen.

Microsoft er ikke ukjent med brudd på konkurranselover. Programvaregiganten har tidligere gjort seg skyldig i flere forhold som minner om de selskapet nå granskes for i Kina. Samlet har EU gitt Microsoft bøter for over 16 milliarder kroner tidligere.

Razzia
I sommer slo kinesiske kontrollører til med en koordinert razzia mot Microsofts kontorer i Beijing, Shanghai og flere andre storbyer.

Microsoft er et av minst 30 utenlandske selskaper som nå granskes av kinesiske konkurransemyndigheter, etter at regjeringen i Beijing har begynt å håndheve et lovverk som ble vedtatt for seks år siden.

Kritikere sier ifølge nyhetsbyråets Reuters at loven blir brukt i et urettferdig angrep på utenlandsk virksomhet, noe kineserne avviser.

Amerikanske Qualcomm, en av verdens største produsenter av mikrobrikker til mobiltelefoner, står også beskyldt i Kina for å ha kunstig presset opp prisene og misbruk av markedsmakt. Blir de felt risikerer brikkeselskapet bøter på over 1 milliard dollar, som meldt tidligere.

Nadella reiser til Kina
Tilbake i mai ble det kjent at Kina nedla forbud mot anskaffelser av Windows 8 til bruk i landets offentlige sektor.

Microsofts toppsjef Satya Nadella har med andre ord rikelig med viktige temaer å ta opp når han i ifølge Reuters for første gang reiser til Kina senere denne måneden.

Sommeren er sjelden tiden for de helt store lanseringene av forbrukerelektronikk. Også NetCom liste over de mest solgte smartmobilene gjennom selskapets salgskanaler i august bærer preg av dette. Det er lite som har endret seg siden juli.

Samsung Galaxy Express II kom inn på en femte plass i juli, men har nå forsvunnet rett ut igjen. Det har ført til at Samsung Galaxy S4 Active er tilbake blant topp ti, etter å ha falt ut i juli.

Som vanlig er det toppmodellene fra Apple og Samsung som ligger helt på topp. iPhone 5 har så vidt vi vet tronet på toppen siden lanseringen i fjor høst. Den første nye mobilen som har noen reell mulighet til å utfordre topplassen, er neste versjon av iPhone. Den blir etter alt å dømme avduket den 9. september.

1. (1) Apple iPhone 5S
2. (2) Samsung Galaxy S5
3. (3) Sony Xperia Z2
4. (4) Samsung Galaxy S4 LTE+
5. (6) Apple iPhone 4S
6. (8) Apple iPhone 5C
7. (7) Sony Xperia Z1 Compact
8. (10) Samsung Galaxy Note 3
9. (9) LG G3
10. (ny) Samsung Galaxy S4 Active

Listen er rangert etter salgsvolum og baserer seg på smarttelefonsalget i 60 NetCom-butikker, på netcom.no, gjennom kundesenteret og hos forhandlere som selger NetCom. Forrige måneds plassering i parentes.

2,6 millioner historiske bilder som spenner fra år 1500 til 1922 er nå tilgjengelige på bildetjenesten Flickr, og er fullt søkbare og indekserte.

Dette unike prosjektet gir hvem som helst tilgang til disse illustrasjone, som tidligere har vært så å si utilgjengelige for allmennheten.

Bildene stammer nemlig fra bøker som allerede hadde blitt skannet inn av organisasjonen Internet Archive og andre biblioteker. Digitaliseringen fokuserte imidlertid kun på ord, og bildene ble ignorert i indekseringen og taggingen. Man har kunnet søke etter ren tekst, mens bildene ikke var søkbare.

Internet Archive inngikk derfor samarbeid med forskeren Kalev Leetaru (via BBC), som utviklet dedikert programvare for å finne frem til illustrasjonene. Da bøkene ble opprinnelig skannet brukte man programvare som konverterte ordene til søkbar tekst, og programmet var satt opp til å kjenne igjen hvilke deler av sidene var bilder, slik at de ikke ble indeksert.

Løsningen til Leetaru var å gå tilbake til de originale innskannede sidene, finne frem til bildene som opprinnelig ble ignorert, og lagre disse som separate jpeg-filer. Samtidig ble billedteksten og de nærmeste avsnittene rundt bildet registrert, slik at man kan søke på den nærliggende teksten.

Alt sammen ble deretter lastet opp til Flickr-kontoen, og man kan derfra søke gjennom arkivet. Man kan også klikke seg videre til de opprinnelige bøkene og lese hele teksten.

Det er mye automatikk involvert i prosessen, og taggingen er dermed ikke alltid optimal, men arkivet gir likevel et helt unikt innblikk i over 500 år med historie. Alle bøkene er tilgjengelige for offentligheten, men har aldri før vært søkbare på denne måten. Mange av originalbildene er også forlengst forsvunnet, så disse bøkene er den eneste måten å studere dem på.

Leetaru er langt fra ferdig med prosessen: Det er totalt 14 millioner bilder i arkivet, og nye bilder vil bli kontinuerlig lastet opp til Flickr. Forskeren ser for seg at Wikipedia kunne etter hvert begynne å benytte seg av arkivet, og Leetaru er villig til å tilby programvaren sin til andre bibliotek og arkiv, slik at andre også kan sette i gang med lignende prosjekter.

Apple har inngått avtaler med de største betalingsformidlerne Visa, Mastercard og American Express om en løsning som gjør neste iPhone til en «mobil lommebok».

En rekke medier, deriblant Bloomberg hevder nå dette.

iPhone 6 eller årets modeller blir avduket tirsdag til uken. Ifølge nyhetsbyråets kilder vil Apple for første gang inkludere NFC-støtte (near field communication) i sine mobiltelefoner.

Slike radiobrikker skal i kombinasjon med fingeravtrykkleseren som debuterte med fjorårsmodellen iPhone 5S danne kjernen i systemet, som også krever støtte fra terminaler i butikken for å fungere.

– Dette vil gjøre det mulig for kunder å handle på en trygg måte i butikken, skriver nyhetsbyrået.

Nylig har både teknologinettstedene Recode og The Information meldt om tilsvarende planer.

I våres bekreftet for øvrig Apples toppsjef Tim Cook at de synes mobilbetaling er et område de anser som svært interessant. Selskapet har rundt 800 millioner iTunes-kontoer som flesteparten er koblet mot kundenes betalingskort.

Ingen av kildene har nevnt konkrete butikker eller -kjeder som kan tenkes å støtte løsningen. En rekke aktører, deriblant Google med sin Wallet har forsøkt seg med mobilbetaling tidligere.

Banker og teleselskaper verden over har også satset på egne løsninger for dette gjennom mange år, uten å ha nevneverdig suksess å vise til.

En ting er sikkert. Kappløpet om å gjøre mobiltelefonen til betalingsmiddel er for lengst i gang. Spørsmålet er hvilke aktører og løsninger som vil lykkes.