I går gikk startskuddet for en spesialenhet i Europol som skal bekjente nettkriminalitet på tvers av landegrensene, både i EU-området og utenfor.

Joint Cybercrime Action Taskforce (J-CAT), som enheten er døpt, skal koordinere internasjonal etterforskning av det som beskrives som noen av de mest alvorlige kybertruslene og aktørene som mistenkes å stå bak.

Det inkluderer blant annet lyskye undergrunnsforum, alvorlige hackerangrep, botnett, produksjon og distribusjon av skadevare, inkludert banktrojanere.

Initiativet er etablert som et samarbeid mellom Europol, amerikanske FBI og det britiske motstykket til FBI, National Crime Agency (NCA) og nyter svært bred internasjonal støtte.

Politiet i en mengde land skal bistå. Så langt er Østerrike, Canada, Tyskland, Frankrike, Italia, Nederland, Spania, Storbritannia og USA med på laget. Australia og Colombia har også forpliktet seg til å støtte spesialenheten, som i første rekke skal kjøres som et pilotprosjekt over seks måneder.

Det ligger i kortene at spesialenheten skal bli permanent.

J-CAT skal ledes av britiske Andy Archibald som også er direktør for NCA, og vil holde hus sammen med den europeiske kyberpolitisentralen European Cybercrime Centre (EC3) i Haag, som ble etablert i fjor.

Tror på raske resultater
– I dag en en god dag for de som kjemper mot kyberkriminalitet i Europa og utenfor. For første gang i moderne politihistorie er det etablert en permanent multilateral spesialenhet for kyberkrim i Europa. J-CAT vil operere fra sikre kontorer i Europols hovedkvarter, med assistanse fra eksperter og analytikere i EC3. Målet er ikke bare rent strategisk, men i stor grad også operasjonelt.

Det sier lederen for EC3 Troels Oerting i en pressemelding om den nye spesialenheten.

Oerting sier videre at spesialenheten er avhengig av mer enn bare politimyndighetenes samarbeid for å lykkes, men at J-CAT skal sørge for å ta mye av de «tyngste løftene».

– Jeg er overbevist om at vi svært raskt vil få se håndgripelige resultater, sier han.

KOMMENTAR: At Posten og Telenor vil ut av sine dominerende eier-posisjoner i Evry overrasker ingen. Posten er rendyrkede mestre på logistikk – Telenor likeså innen kommunikasjon. I et IT-Norge med store endringer, der blant annet nye indiske aktører tar større plass, kan man stille spørsmål ved hvor kompetanse og verdiskapning tar veien. Trenger AS Norge store og nasjonale IT-fagmiljøer for å sikre en bærekraftig og sterk næring også i fremtiden?

Synergier kommer ikke fra kalkulatoren
Det er mange som har hevet øyenbrynene knyttet til oppkjøp og fusjoner som har skapt det Evry vi kjenner i dag. Ergogroup, IS-Partner, Allianse, Spring og Bekk var alle gode selskaper med hver sine styrker – men veldig forskjellig i kultur. Markedet er blitt fortalt om store synergier. I 2010 da Ergo og EDB fusjonerte ble synergiene tallfestet til mellom 250-350 millioner årlig. Matematikken og kalkyler for synergier har fått stor plass i styre og stell. Kundefokus, rendyrking og kulturforståelse i regnestykkene er mer utydelig.

Kommunikasjonsdirektør i Evry, Geir Remman, uttalte seg på spørsmål fra digi.no i forrige uke om hvilken rolle teknologi vil spille i fremtidens IT marked i Norden og sa følgende:

«Dette er til dels drevet av forbrukernes etterspørsel etter digital teknologi, og dels at bedrifter med høyt kostnadsnivå søker nye løsninger for effektivisering. Men i dette markedet er det global konkurranse». Mellom linjene i denne uttalelsen kan man lese at kostnads/prispresset er blitt for stort. Billig er ikke alltid best, men er det billig nok, kan det bli for dyrt for kundene å la være.

Å tro at norske leverandører kan konkurrere på pris i utsatte segmenter som drift er naivt. Kunnskap om markedet, kompetanse og en bedriftskultur i kombinasjon med kundefokus kunne ha vært Evrys styrke – her kommer justeringer for sent.

Slankere «Evryer»
Trolig går kalkulatorene i meglerhus, styrer og Evry varme om dagen. Det mest sannsynlige fremtidsscenariet for Evry er at et eller flere fond/private-equity-eiere sammen løfter kjøpet av Evry fra Telenor og Postens hender. Antageligvis i et spleiselag der gevinster og risiko deles med mål om realisering innen en 3-5 års periode. Oppgaven med å løfte Evry er så stor at byrden må deles mellom flere. Spillet for høyest pris pågår for fullt.

For å gjennomføre transformasjonen Evry skal igjennom krever knallhard styring og ledelse med et utrettelig fokus å jobbe med en ny bedriftskultur der kunde, fag og kompetanse er i fokus. I fremtiden vil man antageligvis se et eller flere slankere «Evryer». Trolig minst ett for Consulting og ett for Bank/Finans. Hvorvidt Evrys drift ender opp på andre hender er jokeren i spillet som trolig spilles i kulissene nå.

Uten satsning taper IT-Norge
I overgangen fra ett til flere «Evryer» vil trolig mange med tung IKT-faglig erfaring og kompetanse miste jobbene sine. Evry er det største integrerte IKT-fagmiljøet i Norge. Mange av rollene som faller mellom fagområder eller som det ikke direkte finnes plass til i nye rendyrkede selskaper vil avvikles. I dette spillet er det IT-Norge som kan ende opp som taperen. Verdiene som skapes, i form av kompetanse og kapital, vil sannsynligvis kanaliseres ut av landet. Er det noe IT-Norge vil være tjent med?

IT-Norge trenger et eller flere «Evryer» som tar på seg rollen som leverandør av integrerte IKT-fagområder for samfunnskritisk infrastruktur. Tjenestene og kompetansen må dyrkes og vokse – det må satses! Gjennom å skape unike tjenester med faglig forankring i det norske markedet skapes varige arbeidsplasser og intellektuell kapital som gavner Norge i mange generasjoner fremover. Norge trenger et eller flere selskaper som tar på seg denne rollen og som tar sin plass i spekteret av utenlandske leverandører.

Veien videre for Evry ligger i hendende til Telenor og Posten. Uavhengig av hva jeg eller andre mener, eller hvordan et fremtidig Evry vil se ut, er det brakt på det rene at satsninger og fokus på høykonkurransesegmenter med lav pris sannsynligvis er fåfengte. Derimot er fokusering på områder som er av høy kundeverdi og av høy kompleksitet noe Evry med fordel kan forsterke. Her kan Evry, med nåværende eller nye aksjonerer, bli mestre innen en rekke fagområder.

AS Norge trenger store integrerte IT-miljøer med nasjonal forankring. Til dette er det ikke nok med bare kalkulatoren som gir positive fortegn. Med satsning og fokus på kunde, kultur og kompetanse har man alle forutsetninger for å lykkes med en stor aktør også i det norske markedet.

Microsoft Norge kunngjorde i dag at selskapet skal levere den nettskybaserte kontorløsningen Office 365 til 12 500 brukere i aluminiumselskapet Hydro. Dette en av selskapets aller største Office 365-avtale i Norge, men til digi.no forteller kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge, Christine Korme, at avtalene med DNV GL og Handelshøyskolen BI er enda større, uten at hun kommer med konkrete tall om dette.

Avtalen med Hydrao ble implementert den 1. juni i år og innebærer at Hydro velger bort IBMs Lotus Notes til selskapets IT-brukere.

– Microsoft leverer produkter som alle kjenner til, men som også er av god kvalitet. Office 365 dekker våre ansattes praktiske behov på farten, og derfor er dette den beste løsningen for Hydro. Cloud-løsningen gir oss den fleksibiliteten som vi trenger ved at våre ansatte kan arbeide uansett hvor de befinner seg, uttaler Jo De Vliegher, CIO i Hydro, i en pressemelding.

Der heter det videre at Hydro ønsker å effektivisere hverdagen til selskapets brukere, men også bedre administrasjonen av klienter på tvers av mobiler, nettbrett og pc-er.

– Office 365 er et fornyingsprosjekt som passer i en bredere kontekst. Hydro har satt klare mål om å bli bedre, større og grønnere. Vi mener Office 365 blir en viktig hjørnestein for å støtte og muliggjøre strategien fra et IT-perspektiv. Denne avtalen gir oss verktøy og retning mot fremtiden, avslutter De Vliegher.

Korme sier at Microsoft Norge ikke uttaler seg om verdien på avtaler.

Apple har ikke alltid vært like imøtekommende når det gjelder å forklare hvorfor visse apper ikke blir godkjent for publisering i App Store.

Nylig la selskapet imidlertid ut en nettside der du viktigste grunnene for avvisning av apper blir gjort rede for, noe som kan bidra til at utviklerne sørger for bedre kvalitet på bidragene sine.

Apple skriver at den største grunnen for avvisning er manglende informasjon. Dette står for 14 prosent av avvisningene.

Deretter følger applikasjoner med bugs og feil, apper med for dårlige grensesnitt, apper med navn eller skjermbilder som ikke er relevante til funksjonaliteten, apper med navn som gir falsk informasjon eller kopierer andre programmer, apper som ikke har korrekte aldersbeskrivelser eller apper som er betegnet som beta eller demo.

Det oppsiktsvekkende med dette er at de aller fleste av disse grunnene er allerede beskrevet i Apples retningslinjer for applikasjonsutvikling, og bør derfor være kjent for utviklerne i forkant.

Apple kommer også med en del tilleggsinformasjon for utviklere om hvordan apper kan gjøres bedre: Man må sørge for at appen er mest mulig fri for bugs, inneholder fungerende lenker, utfyllende informasjon om utviklerne, kontaktinformasjon og riktig formattering. Apple påpeker at appen må fremstå som ferdig, altså ikke ha midlertidige bilder eller tekst, og må ha et grensesnitt som er ryddig og logisk. Det er også viktig at appen gir brukerne verdi, og ikke bare etterligner andre i samme kategori.

Microsoft har nylig måttet tåle en del kritikk da det ble kjent at Windows 8-butikken ble overfylt med søppelvare, og tar nå tak for å rydde opp i dette. Det er tydelig at Apple også sliter med dette, men er strengere på hvilke applikasjoner som faktisk blir godkjent og publisert.