Rapporten «Ytringsfrihet i Norge: Holdninger og erfaringer i befolkningen» viser at 3 prosent er svært bekymret og 22 prosent er nokså bekymret for et terrorangrep. 11 prosent av de spurte oppgir at de ikke er bekymret i det hele tatt.

– Sammenlignet med andre land i verden er nordmenns bekymring for nye terrorangrep relativt lav, ifølge rapporten.

Før terroralarmen

Rapporten omfatter hovedfunnene i en spørreundersøkelse gjennomført vinteren 2013, hvor 1.500 i den norske majoritetsbefolkningen ble intervjuet. Data er altså hentet fra før myndighetene 24. juli slo alarm om et mulig, planlagt terrorangrep mot Norge.

Forsker Kari Steen-Johnsen ved Institutt for samfunnsforskning, som har jobbet med rapporten, tror resultatet kunne ha blitt påvirket om undersøkelsene hadde blitt gjort i etterkant av terroralarmen i sommer.

– Vi vet for eksempel at terrorfrykt øker vilje til å gi myndigheter spillerom til å gripe inn, men det kan være en kortvarig effekt, sier hun til NTB.

Frykter religiøse

63 prosent av de spurte oppgir at de frykter terrorangrep fra religiøse grupperinger mest, og 19 prosent svarte at de mener høyreekstreme utgjør den største trusselen.

– På den ene side er dette overraskende, i og med at det til nå eneste terroranslaget i stor skala i Norge var basert på en høyreekstrem ideologi, bemerker rapporten.

Forskerne viser samtidig til at resultatene i undersøkelsen samsvarer med dominerende forståelser i det offentlige ordskiftet og med risikoanalyser i PSTs årlige rapporter.

I en tilknyttet undersøkelse svarer også ikke-vestlige innvandrere og etterkommere av disse at det er religiøse grupperinger de i størst grad frykter terrorangrep fra. Samtidig er denne andelen betydelig mindre enn i befolkningsundersøkelsen, 46 mot 63 prosent.

– Lav tillit

Tilliten til at myndighetene kan avverge nye terrorangrep er på 35 prosent, ifølge befolkningsundersøkelsen.

– I lys av den høye tilliten nordmenn generelt har til myndighetene, er dette lave tall, fastslår rapporten.

Henholdsvis 25 og 5 prosent av de spurte har liten og ingen tillit til at myndighetene kan forhindre nye, store terrorangrep. Tilliten er høyere blant kvinner, eldre og høyere utdannede.

Antiterrortiltaket som har størst tilslutning i befolkningen er avsperring av terrorutsatte bygninger, etterfulgt av bevæpnet politi i gatene og avlytting av telefonsamtaler.

Støtter overvåking

Om myndighetene har mistanke om et nært forestående terrorangrep mener et klart flertall av de spurte i befolkningsundersøkelsen at myndighetene bør kunne overvåke epost og samle inn data fra sosiale medier. Omtrent halvparten mener tilfeldige ransakelser og forvaring uten dom er akseptabelt ved terrormistanke.

Undersøkelsen viser også at 22. juli-terroren har verken ført til noen varig knekk eller noen varig styrking av tillit i Norge.

Den aktuelle rapporten presenterer resultat fra flere undersøkelser og er en del av prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt.

Forrige gang det ble gjort en helhetlig gjennomgang av status for ytringsfriheten i Norge var i Ytringsfrihetskommisjonens rapport fra 1999.

– Ved å bruke hjernen klarer den også å motstå demenssykdom i større grad, sier seniorforsker Bjørn Heine Strand ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo til Dagsavisen.

Over 90 000 personer er med i studien som norske forskere har utført for å undersøke sammenhengen mellom utdanning og demens.

Studien viser at folk med grunnskoleutdanning har 40 prosent større risiko for å dø med demens, enn de som har høyere utdanning.

– Det kan være at et par år på skolebenken virker beskyttende, enten direkte eller indirekte. Vi ser sammenhengen, men vet ikke helt hva de bakenforliggende årsakene er, understreker Strand.

I undersøkelsen er det ikke skilt mellom folk med yrkes- og allmennfaglig utdanning. Forskerne har kun sett på lengden av utdanningen.

Strand oppfordrer folk i alle aldersgrupper til å lese og lære nye ting, og peker på at mange forskere sammenligner hjernen med en muskel som blir i bedre form når den blir brukt.

I dag lider rundt 70.000 personer i Norge av demens. Folkehelseinstituttet forventer en sterk økning de kommende årene blant annet på grunn av en aldrende befolkning.

Senkede øyenbryn, hevede kinnbein, utspilte nesebor. En munn som løfter seg oppover, sammentrukket med vrengte, tynne lepper. Haken skjøvet opp og fram.

Vi kjenner igjen et sint ansikt når vi ser det. Det er ganske likt hos alle mennesker, på tvers av kulturer. Selv barn som er født blinde får lignende uttrykk når de er sinte.

Men hvorfor gjør vi slike grimaser?

Viser styrke

Det ville forskere ved University of California i USA og Griffith University i Australia finne ut.

De plukket ut sju muskelbevegelser som er vanlige når et fjes trekker seg sammen i sinne.

Datamanipulerte ansikter ble vist fram til deltakerne i studien. I to eksperimenter deltok henholdsvis 141 og 132 studenter.

Forskerne tok for seg én muskelsammentrekning av gangen, og spurte deltakerne om hvordan de oppfattet personen på bildet.

Ett fjes kunne for eksempel ha rynkede øyenbryn, det andre hevede øyenbryn.

Ingen av ansiktene framsto som sinte, men de fleste oppfattet det som at personen på bildet med øyenbryn trukket godt nedover, var fysisk sterkere.

Har en funksjon?

Forklaringen på et sinna ansikt er dermed at det er ment å virke truende på andre, konkluderer forskerne.

De er ikke de første forskerne som har tenkt disse tankene. Men de mener å ha vist denne sammenhengen for hver enkelt ansiktsbevegelse.

Det kan være tilfeldig at vi ser akkurat slik ut når vi er sinte.

Men fordi hver grimase vi gjør frambringer en bestemt assosiasjon, kan det sinte ansiktet ha en funksjon, mener forskerne.

Det er en måte å vise at vi er sterke på, og at vi derfor kommer til å vinne en konflikt.

Forskerne spekulerer på om muskelsammentrekningene er tegn på for eksempel et bra oksygenopptak, og at vi evner å bite fra oss, bokstavelig talt.

Apene og oss

Dyr viser at de er gode til å slåss for eksempel ved å blottlegge skarpe tenner.

Dette har trolig evolusjonen sørget for å videreføre hos mennesker, mener evolusjonspsykologene som står bak studien.

Men de har bare studert noen personer i USA og Australia, så de vet ikke om folk i andre deler av verden tenker det samme.

Dermed blir det vanskelig å knytte dette til noe universelt menneskelig, eller et resultat av evolusjonen.

• Les også: Sinna mann – snill dame

Referanse:

Sell, A., m.fl.: The human anger face evolved to enhance cues of strength. Evolution and Human Behavior, vol. 5, nr. 5, september 2014.

‒ Såpe er et banalt produkt. Det er ikke stor forskjell på hvert såpestykke, sier historiker Christine Myrvang ved Handelshøyskolen BI.

I begynnelsen av 1800-tallet lagde folk sin egen såpe. Og vasket seg nå og da.

I andre halvdel av 1800-tallet ble såpe masseprodusert i fabrikker, og ansett som et luksusprodukt. Samtidig ble såpevask og renslighet et viktig borgerlig ideal.

Men hvordan selge et såpestykke fremfor et annet, når de er helt like? Og få folk til å vaske seg enda oftere, så de trenger enda mer såpe?

Tjente penger på såpa

‒ Såpeprodusentene var blant våre tidligste merkevarebyggere, forteller Myrvang.

De sluttet å selge såpe i løsvekt, og pakket dem heller inn i fin emballasje. Gjennom innpakningen og reklamen skulle brukeren få et forhold til akkurat den såpen, og kreve å få nettopp sitt merke solgt hos kjøpmannen.

De solgte såpe med argumenter som gikk på den hvite sivilisasjonens overlegenhet og bekjempelse av bakterier og sykdom.

De ble begge trumfet av den geniale koblingen mellom såpe og skjønnhet som dukket opp på begynnelsen av 1900-tallet.

Vakker med såpe

Woodbury’s Facial Soap ble fra 1910 markedsført som en del av et daglig skjønnhetsideal.

Reklamekampanjen var utformet av reklamebyrået J. Walter Thompson Company, der man hadde en egen avdeling med kvinnelige ansatte. Thompson forestilte seg nemlig at kvinnelige ansatte lager bedre kampanjer rettet mot kvinner, fordi de forstår hva kvinner vil ha.

Reklamen for Woodbury-såpen ble til etter at kvinneavdelingen hadde gjort intervjuer, laboratoriestudier og innhentet råd fra leger.

Slagordet ble «A skin you love to touch», og såpen skulle motvirke stygge porer, rød hud og fregner.

Oppdragende instruksjoner om hvordan man skulle vaske seg ble lagt inn i emballasjen, og kommersielle aktører var på denne måten sentrale medhjelpere til hygienebevegelsen og formet våre renslighetsvaner.

Men gjennom markedsføringen forsvant det hygieniske aspektet i bakgrunnen for det utseendemessige.

‒ De spilte på forbrukernes følsomhet rundt eget utseende og seksuelle tiltrekningskraft, sier Myrvang.

‒ Skjønnhetstyranni oppsto før forbrukersamfunnet. Men den markedsbaserte forbrukskulturen som vokste frem på 1900-tallet satte det å være opptatt av skjønnhet og utseende i system. Det bidro til å gjøre dette til noe som betyr veldig mye i folks hverdagsliv.

Markedets makt

For vareprodusenten er en menneskelig vane en potensiell gullgruve.

Ifølge salgs- og reklamepsykologien som etablerte seg som kunnskapsfelt i begynnelsen av 1900-tallet kunne man enten forholde seg til etablerte vaner, styre dem i spesifikke retninger, eller skape nye.

‒ Næringslivet har påvirket vår forståelse av arbeid og tid, klasse- og kjønnsforståelser, hva vi har på oss, hva vi spiser, hører, leser og ser på, og hvordan vi ordner våre hjem, sier Myrvang.

Forbrukere er ikke passive mottagere av markedsføring, understreker hun. Det finnes rom for motmakt, og noen behov er basale.

Men i sin produksjon av varer og markedsføring av disse varene har næringslivet en god del definisjonsmakt over hverdagen og vanene våre.

‒ Industrien har stor makt, enten man vil det eller ikke. Vi som voksne forbrukere har kanskje enklere for å stå i mot. Men det koster for et ungt menneske å for eksempel ikke følge moten, sier Myrvang.

‒ Moteindustrien skaper veldig store forventninger til hvordan folk skal se ut, som det kan være vanskelig å bryte med. Det er selvfølgelig mulig, og mange unge gjør det. Men vi bør være bevisst hvilken makt disse kulturformende kreftene har.

De tror de kjenner henne

Menn er i aller høyeste grad forbrukere, men kvinner pekte seg tidlig ut som måltavle for markedsføring.

Amerikansk reklameindustri fant på 1920-tallet at kvinner sto for rundt 80-90 prosent av husholdets innkjøp.

‒ Det fikk en selvforsterkende effekt, sier Myrvang.

‒ Fordi man hadde bestemt at kvinner var forbrukerne, og peilet kampanjene sine inn på det, så ble de også forbrukere. Kjønn er veldig viktig for den moderne reklameindustrien, når de forestiller seg forbrukeren.  

Referanse: 

Espen Ekberg, Mikael Lönnborg og Christine Myrvang: Næringsliv og historie. Pax forlag. 2014. SBN: 9788253036984

–––––––––––—

Les den fullstendige artikkelen hos Kilden.

Foreløpig finnes det lite håndfast forskning på hvilke konsekvenser marihuana har på unges liv, og om de er bedre eller verre enn de som følger alkohol.

Men en ny sammenlikning av de sosiale konsekvensene som etterfulgte inntak av ulike rusmidler hos amerikansk ungdom, viser nå hvilken effekt alkohol og marihuana har hatt på de unges liv.

Legalisering i vinden

Debatten rundt marihuana har rast verden over, hvorvidt det burde være lovlig og hvor farlig det er for forbrukeren. Særlig i USA har temaet vært aktuelt, hvor president Obama selv har uttalt at han ikke lenger er overbevist om at marihuana er farligere enn alkohol.

Forskere ved New York University har analysert data fra en landsomfattende undersøkelse hvor ungdomsskoleelever har fortalt om sosiale konsekvenser etter inntak av rusmidler. Dermed har de sammenliknet hvordan de ulike rusmidlene har påvirket livet deres.

- Den mangelfulle forskningen er grunn til bekymring for det offentlige helsevesenet, ettersom alkohol og marihuana er de to vanligste psykoaktive stoffene som brukes blant unge, sier Joseph J. Palamar, én av forskerne bak studien, i en pressemelding fra New York University.

Fyllekjøring og ødelagte vennskap

Undersøkelsen viste at sannsynligheten for å kjøre med promille var stor for de som drakk alkohol regelmessig. I tillegg viste det seg at alkoholen oftere førte til brudd mellom venner og kjærester. Særlig jentene i undersøkelsen satt igjen med anger etter alkoholinntaket.

Marihuanabrukere hadde på sin side lettere for å komme på kant med lærere og andre autoritetsfigurer, oftest på grunn av manglende interesse eller energi.

Men likevel var det mindre sannsynlig at brukerne av marihuana meldte om de samme konsekvensene som akholbrukerne, uavhengig av mengden de inntok. Derimot ble de oftere negativt oppfattet av av andre, inkludert lærere.

Forskerne trekker likevel fram at dette er tall som ikke sier noe om hver enkelt person, ettersom konsekvensene varierer etter kjønn, alder og etnisitet.

- Vi håper at funnene som er gjort i denne studien vil bidra til den pågående debatten om marihuanapolitikk og dens skader sammenliknet med alkohol, sier Palamar.

Referanse:

Josephn J. Palamar m.fl: Adverse psychosocial outcomes associated with drug use among US high school seniors: a comparison of alcohol and marijuana, The American Journal of Drug and Alcohol Abuse, august 2014

En ny pacemaker som ikke trenger batteribytte er oppfunnet. Den er basert på et automatisk armbåndsur som lades opp av hjerteslag. Prototypen ble presentert av professor Adrian Zurbuchen fra klokkelandet Sveits, på ESC -kongressen for hjertemedisin i Barcelona denne uken. 

- Batterier er en begrensende faktor i dagens medisinske implantater. Når de når et kritisk lavt energinivå, ser leger seg tvunget til å erstatte dem ved et kirurgisk inngrep, selv om de i utgangspunktet fungerer korrekt. Dette er en ubehagelig situasjon som øker risikoen for komplikasjoner for pasientene, og er kostnadskrevende, sa Zurbuchen.

Skreddersydd beholder

Han presenterte pacemakereren med en alternativ energikilde til batterier – hjertets egne bevegelser.

Forskernes første prototype er basert på et armbåndsur som er kommersielt tilgjengelig. Uret er av typen som drives av armens bevegelser – såkalt kinetisk energi eller bevegelsesenergi. 

Alle unødvendige deler ble fjernet for å redusere vekt og størrelse. I tillegg utviklet de en skreddersydd beholder som gjør det mulig å feste enheten direkte på hjertemuskelen.

Forskere har også tidligere prøvd å utvikle en pacemaker som utnytter hjerteslag-energien, men den nye varianten lover bedre resultater.

Som på et håndledd

Prototypen fungerer på samme måten som den ville gjort på en persons håndledd. Når det blir utsatt for en ekstern akselerasjon, begynner urverket å rotere. Denne rotasjonen slynger gradvis en mekanisk fjær. Etter at fjæren er helt oppladet, vikles den av, og dermed roterer en elektrisk mikro-generator.

For å teste prototypen, utviklet forskere en elektronisk krets for å transformere og lagre signalet. De koblet deretter systemet til en skreddersydd pacemaker. Systemet arbeidet i tre trinn. Først høstet prototypen energi fra hjertet, så ble energien lagret midlertidig i en buffer, og til slutt ble den oppsamlede energien brukt av pacemakeren for å gi stimuli til hjertet.

Testet på levende griser

Forskerne gjorde vellykkede tester i eksperimenter med levende griser. De lyktes med å skape 130 slag i minuttet med pacemakeren uten batteri med det nyutviklede systemet.

- Vi har vist at det er mulig å opprettholde tempoet i hjertet ved hjelp av kraften av dets egne slag. Det neste trinnet i vår prototype er å integrere både elektronisk krets for energilagring og skreddersydde pacemakere direkte inn i en enhet. Dette vil eliminere behovet for ledninger, sa Zurbuchen.

Ifølge oppfinneren takler de nye pacemakerne de to store ulempene med dagens pacemakere.

Vil redusere trussel

For det første er dagens pacemakere utsatt for brudd, som kan utgjøre en umiddelbar trussel mot pasienten. For det andre har batteriene begrenset levetid. Det nye systemet for energihøsting ligger rett på hjertet.

Forskere har også uttrykt bekymring for at pacemakere kan hackes, men det er usikkert om den nye armbåndsur-pacemakeren kan hamle opp med datainnbrudd.

Det var for fire år siden at professor Rolf Vogel, en kardiolog og ingeniør ved Universitetet i Bern, fikk ideen om å bruke mekanismen fra et automatisk armbåndsur for å høste energien i hjertets bevegelser. 

- Hjertet synes å være en meget lovende energikilde fordi dets sammentrekninger er repeterende og til stede 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Dessuten har det automatiske urverk, som ble oppfunnet så tidlig som i 1777, et godt rykte som en pålitelig teknologi for å omgjøre energi fra bevegelse, sa Zurbuchen.

Les mer om ESC -kongressen her. 

Alkoholmisbruk og depresjon opptrer ofte sammen. Studier viser at om lag 30 prosent av pasienter med alvorlig depresjon samtidig har et rusproblem.

Det er en utbredt oppfatning at pasienter som både har depressive symptomer og alkoholproblemer, drikker fordi de takler de depressive symptomene dårligere enn de som ikke drikker.

Med andre ord: De bruker alkohol til å medisinere seg selv.

En ny studie slår beina under tesen om selvmedisinering.

Selvmedisinerer ikke

Det er nemlig ingen forskjell mellom deprimerte pasienter som drikker og de som ikke drikker når det gjelder hvordan de opplever at de mestrer de depressive symptomene.

– Gruppen med både alkoholproblem og depressive symptomer drikker antakelig fordi de har et problemfylt forhold til alkohol, ikke fordi de bruker alkohol som hjelpemiddel mot depresjon, sier psykologspesialist Cecilie Skule, én av forskerne bak studien.  

– Våre funn tyder ikke på at alkoholbruk er knyttet til opplevd mestring av depressive symptomer. Tvert om kan alkoholbruken forsterke psykiske lidelser, utdyper Skule.

Et risikofylt alkoholforbruk påvirker heller ikke forholdet mellom depressive symptomer og den opplevde kontrollen over symptomene.

Det vil si at pasientene som også hadde et alkoholproblem opplevde at de taklet depresjonen like bra som pasienter uten rusproblemer.

I studien brukte forskerne et spørreskjema som er utarbeidet for å måle opplevd mestring av depressive symptomer. 233 pasienter deltok, hvorav 107 hadde et alkoholproblem i tillegg til de depressive symptomene.

Må behandle begge lidelser

Studien har viktige implikasjoner for behandlingen av deprimerte med alkoholproblemer, mener forskerne.

– Vi må behandle både depresjonen og alkoholproblemet, sier Skule.

– Selv om de depressive symptomene skulle bli bedre, forsvinner trolig ikke ruslidelsen av seg selv. Min kliniske erfaring er at pasienten kan bli kvitt depresjonen, men at alkoholproblemet dessverre står godt på egne ben, sier psykologspesialisten.

Skule mener studien kan utfordre hvordan både de som behandler og pasientene oppfatter sammenhengen mellom depresjon og problemfylt alkoholbruk.

• Les også: Tyngre depresjon blant alkoholmisbrukere

Behandlere har en enklere oppgave hvis de tenker at om de behandler depresjonen, forsvinner også alkoholproblemet. Enkelte pasienter, på sin side, forklarer eget alkoholforbruk med at det er direkte knyttet til håndtering av depressive symptomer.

Det kan nok være vanskeligere for mange mennesker å innrømme et alkoholproblem enn en depresjon.

– Rusproblemet blir ikke løst hvis innsatsen bare rettes mot depresjonen. Pasienten trenger systematisk behandling for sitt alkoholproblem, understreker Skule.

Samtidig er det viktig at pasientene også får et målrettet behandlingsopplegg for depresjonen.

De depressive symptomene er de samme uavhengig av om pasienten drikker eller ikke, og begge pasientgruppene har utbytte av de samme behandlingstiltakene.

Referanse:

Skule m.fl: Alcohol use is not directly related to the perceived control of depressive symptoms in patients with depressive symptoms, Frontiers in Psychiatry, 27 March 2014

Solceller laga av eit gjennomsiktige materiale er mykje lettare å bruke enn vanlege solceller. Du kan dekke heile bygningar med dei, ha dei på skjermar, vindauge og andre ting med reine flater.

Slik kan du hamstre solenergi overalt heile tida utan å tenkje noko særleg over det.

• Les også: Professor vil ha solcelle-subsidier for folk flest

Diskoteklys til no

Solceller lagar energi ved å absorbere foton frå sollyset og gjere det om til elektron og elektrisitet. Om materialet i solcella er gjennomsiktig, blir jo ikkje lyset absorbert, men skin rett gjennom glaset. Derfor har ikkje forskarane til no klart å lage solceller som ikkje er farga.

– Ingen ynskjer vel å ha farga glas i vindauga sine. Det blir som å bu i eit diskotek! Målet vårt var derfor fyrst og fremst å gjere solcella gjennomsiktig, seier Richard Lunt til forskingsnettstaden phys.org.

Han er leiar av forskargruppa ved Michigan State University som har utvikla denne solcella. Det har dei klart ved å bruke ein gjennomsiktig, sjølvlysande solarkonsentrator.

Les også: Solceller på taket kan bli din nye inntektskilde

Brukar organisk materiale

Materialet i solarkonsentratoren består av organiske salt som absorberer bølgjelengder av ultrafiolett og infraraudt lys som ikkje er synleg for oss menneske.

Fordi materialet i solarkonsentratoren berre tar opp lys me ikkje ser, verkar den gjennomsiktig.

Lyset blir så gjort sjølvlysande på ei anna bølgjelengde av infraraudt, usynleg lys. Deretter blir det leia til kanten av plastglaset som solarkonsentratoren sit på. Der er det bygd inn tynne striper av vanlege, fotoelektriske solceller som gjer om lyset til elektrisitet.

Les også: – Ikkje et konkurransedyktig alternativ

Rimeleg og brukarvenleg

Den største fordelen med eit slikt materiale er at det er rimeleg å produsere. Slik kan me nytte oss av solenergi på ein måte som ikkje gjev store, synlege inngrep i kvardagen vår slik tradisjonelle solcelletypar gjer.

– Målet vårt er å lage overflater for å hamstre solenergi som ingen ser at er der, seier Lund.

Må bli meir effektive

Forskarane har enno ein del arbeid å gjere med solcella før den kjem på marknaden. Fyrst og fremst må den bli meir effektiv slik at den tar opp enda meir solenergi.

Slik den er no, tar den opp éin prosent av solenergien, men forskarane har som mål å få den til å ta opp fem prosent. På det meste tar solarkonsentratorar av denne typen opp om lag sju prosent.

Edderkoppene er gammel og artsrik gruppe ledd-dyr. De har levd på jorda i snart 400 millioner år og er tilstede nesten overalt i naturen.

Det er til og med noen som har funnet livsgrunnlag på Sydpolen. De finnes også i rikelig monn i bondens åkrer og i hagene våre.

Selv om de er mange, blir de ofte oversett fordi en stor del er små og lever skjult om dagen. Men gå ut tidlig en kjølig ettersommermorgen og se hvor mange duggvåte edderkoppspinn som henger i gress, blomsterbed, busker og trær. Eller titt på bakken i tett vegetasjon og under steiner og røtter.

Edderkoppene har vært betraktet med både frykt og beundring opp gjennom tidene og har blitt tillagt en rekke egenskaper og symbol, fra hell og uhell til rikdom og ondskap.

Det som er sikkert er at mange av artene er nyttige rovdyr som kan hjelpe oss med skadedyrbekjempelsen i hagen.

De spiser nemlig en rekke typer skadegjørere som midd, spretthaler, bladlus, sugere, sikader, teger, gresshopper, mygg, fluer og små sommerfugler.

Siden de har så variert diett, kan de finne mat hele vekstsesongen i en edderkoppvennlig hage og vil dermed fungere som stabile nyttedyr.

Skremmer vettet av mange

Ordet edderkopp er sammensatt av edder, som betyr gift, og kopp som betyr noe tykt og oppsvulmet, antakelig en henvisning til edderkoppens bakkropp.

Mange er svært skeptiske til edderkoppene og synes de er skumle. De er riktignok giftige, men de artene som finnes i Norge er bare farlige for små insekter og andre småkryp.

De største artene kan gi oss smertefulle bitt, men det gjør de som regel bare hvis de må forsvare seg mot hardhendt behandling. Det finnes enkelte dødelig giftige arter i varmere land.

I det gamle Hellas ble edderkoppene knyttet til gudinnene Athene, som vever verden, og til Persefone, Harmonia og Moirene som spinner skjebnen.

I følge gresk mytologi ble Arachne, jenta som utfordret gudinnen Athene i veving, omskapt til en edderkopp. Det er denne myten som har gitt opphav til det vitenskapelige navnet på edderkoppdyrene – Arachnida.

I Frankrike trodde man at edderkopper brakte ulykke med seg. Det var spesielt uheldig å drepe dem. De gamle romerne regnet derimot edderkoppen som lykkebringende, og det er mange som den dag i dag mener at edderkopper betyr lykke og rikdom og at det betyr ulykke å drepe dem.

Edderkoppene har også vært brukt som symbol på målrettet og tålmodig arbeid og edderkopper og edderkoppspinn er mye brukt som effekter i tegneserier, bilder og film for å skremme eller som symbol på ondskap eller at noe er gammelt og forlatt.

Mange nyttige arter

Per i dag er det totalt beskrevet over 41 000 arter i verden, men man tror det finnes minst dobbelt så mange. Så langt er 656 arter registrert i Norge.

Flere edderkoppfamilier er viktige i åkrer og hager. Hjulspinnere bygger hjulformede, vanligvis vertikale nett. Mange arter av mattevevere, også kalt dvergedderkopper, spinner nett som henger horisontalt i vegetasjonene eller mellom steiner og groper på bar jord.

Ulveedderkopper jakter på bakken eller på bergvegger og husvegger og krabbeedderkoppene jakter ved å sitte på post i blomstene og vente på byttet sitt.

- Edderkoppene bruker spinntråden på forskjellig måte etter art og gjøremål, sier insektforsker Nina Svae Johansen fra Bioforsk Plantehelse i Ås.

- Noen spinner ulike typer fangstnett blant annet volumspinn, limsnørespinn, teppespinn, traktspinn og hjulspinn, andre kaster et klebrig spinn over byttet sitt, forklarer hun. 

Spinntråden kan også bli brukt som hjelp når edderkoppene klatrer, som ankerfeste eller som sikringstråd når de beveger seg.

Små edderkopparter sprer seg ved at de spinner en flygetråd som svever i luften. Når tråden er så lang at den tas av oppdriften, følger edderkoppen med og lar seg sveve gjennom lufta til nye steder.

Andre arter oppsøker et høyt sted og kaster ut en tråd og venter til den har festet seg til et sted lengre borte før de kryper over broen de har laget. Mange edderkopparter lager spinn til beskyttelse under hvile, hudskifte eller overvintring.

- Hunnene legger egg i en pose spunnet av silketråd, kalt en eggsekk eller en eggkokong. Hos de artene som bygger nett, henges gjerne eggsekkene opp i vegetasjonen og på husvegger og andre flater – eller de blir festet i hulrom, forteller Svae Johansen.

Edderkopper som jakter fritt, slik som ulveedderkoppene, bærer med seg eggene i en eggsekk på undersiden av bakkroppen. De små edderkoppungene rir ofte på morens rygg noen dager etter at de har klekket fra eggene

Jaktende rovdyr

Edderkopper er raske rovdyr. De ulike edderkoppartene har forskjellige jaktmetoder og fanger ulike typer byttedyr.

- De kan for eksempel spenne opp ulike typer fangstnett, bruke fangliner og snubletråder, de kan spore opp og løpe etter byttedyret, eller de kan kamuflere seg og sitte stille og vente på at et byttedyr skal dukke opp for så å gå til plutselig angrep, sier insektforskeren.

Da bruker de klørne på gripekjevene til å fange og holde fast byttet, og lammer dem med gift. Noen arter pakker byttet sitt inn i silketråd.

Edderkoppene har ikke skikkelige tyggekjever, og kan bare ta til seg flytende føde. De må derfor løse opp fastere deler av byttedyret før de kan spise dem. Det gjør de ved å sprøyte en fordøyelsesvæske over eller inn i byttedyret slik at innmaten brytes ned til en suppe som de suger i seg med muskler i magen.

Edderkoppene kan bidra til å holde populasjoner av diverse skadedyr på kulturplantene nede, og bør derfor være en velkommen innboer i hagen. 

- I Sveist har man regnet ut at edderkopper kan spise nærmere fire millioner smådyr per dekar per år, noe som tilsvarte cirka 15 kilo smådyr på et område omtrent så stort som en romslig villahage, sier Svae Johansen.

Gode skjulesteder

Edderkopper som lever på bakken har behov for skjulesteder og liker å kunne trekke seg tilbake til et fuktig sted når de ikke er på jakt.

Eksempler på gode skjulesteder kan blant annet være et stykke urørt, permanent vegetasjon i eller rundt pryd- og nyttehagen, for eksempel bed med flerårig og tett vegetasjon som gras, stauder, bunndekkeplanter, en bit naturtomt eller ei blomstereng.

- I engelske frukthager som har striper med blomstrende vegetasjon er det blant annet funnet færre bladlus når det er mange edderkopper av den nettspinnende arten Araniella cucurbitina til stede, forteller hun.

I grønnsakhagen og under bærbusker og frukttrær kan du legge et jorddekke av bark, kompost, kvist, halm, grasklipp og annet organisk materiale. Samplanting av ulike nyttevekster eller av en kombinasjon av nytte- og prydvekster slik at jorda blir mest mulig dekket gir også et godt miljø for edderkoppene.

- Legg gjerne ut en stein, heller eller en trerot i bedene, mange ulveedderkopper liker slike gjemmesteder, foreslår Svae Johansen

Mange edderkopparter tåler kjemiske plantevernmidler dårlig, så sprøyting er ikke å anbefale dersom du ønsker å ha en god edderkoppfauna i hagen. Forsøk i jordbæråkrer har vist at det var flere arter og høyere tetthet av bakkelevende edderkopper i økologiske, usprøytede felt enn i felt som ble sprøytet.

- La edderkoppnett henge i fred i kulturplantene, og de vil fange opp mange små, flygende skadedyr og skadedyr som faller ned fra plantene. I hobbyveksthuset mitt har jeg masse edderkopper; alt fra de store husedderkoppene som bor i et fuktig hjørne i en stabel tomme blomsterpotter og korsedderkoppen, som har spunnet nett mellom tomatplantene, til små edderkopper som holder til på plantene i perioder. Jeg lar dem være i fred og regner med at de hjelper meg med å holde det reint for skadedyr, sier hun.

Det finnes utallige studier som viser hvor dårlig det er for helsa på kort og lang sikt om du sover for lite. Søvnen helbreder, forebygger og gjenoppbygger. Når vi er våkne, er organene i kroppen i stor aktivitet og det sliter på dem. Når vi sover, produserer kroppen ulike hormoner som er med på å bygge opp igjen hjernen og kroppen. Søvnen gjør godt for immunforsvaret, den holder blodkarene våre i form og blodtrykket stabilt. Vi blir sure av å sove for lite, og kan få konsentrasjonsvansker. Søvnen er rett og slett en nødvendig pause.                                                                                                          

Flere studier har pekt på at dårlig søvn kan være en årsak til fedme. Søvnmangel fører til at kroppen produserer hormoner som øker appetitten. En amerikansk studie viste at folk som sover i gjennomsnitt rundt åtte timer om natten er slankere enn folk som sover mindre.

En britisk undersøkelse av barn og voksne antyder at mindre enn fem timers søvn gir dobbelt så stor fare for overvekt. En studie ved University of California, Berkeley, slo fast at 35 timer uten søvn kan gjøre folk psykisk ustabile.

Litt mangel på søvn nå og da, eller mye en sjelden gang, går derimot helt fint. Litt stress som følge av søvnmangel kan faktisk gjøre kroppen litt sterkere, mener forsker Suresh Rattan fra Universitetet i Aarhus.

Tortur

Men hva skjer når vi ikke bare får for lite søvn, men ikke sover i det hele tatt? Et kjent vitenskapelig eksperiment ble gjort på rotter ved University of Chicago i 1989. Dyrene fikk ikke lov til å sove på flere uker. Hver gang de lukket øynene, fikk de elektriske støt, eller de ble vippet over ende. Rottene ble voldsomt stresset.

Til tross for økt matinntak, gikk de ned i vekt. Kroppstemperaturen steg voldsomt. Dyrene døde i løpet av to til tre uker. Slike smertefulle dyreforsøk gjør ikke forskere i dag. Men å ta fra mennesker muligheten til å sove, er en kjent torturmetode, som fortsatt praktiseres i verden i dag.

• Les også: Søvnløshet truer fysisk og mental helse

Akkurat hvor lenge et menneske kan gå uten noe som helst søvn er vanskelig å svare på vitenskapelig, for det er ikke etisk forsvarlig å gjøre helseskadelige eksperimenter med folk. Det finnes imidlertid mennesker som lider av den sjeldne sykdommen dødelig familiær søvnløshet, og som er studert av forskere. Sykdommen er arvelig, og når en person begynner å vise symptomer på søvnløshet, følger etter hvert hallusinasjoner, vekttap og demens før de dør.

Det best dokumenterte tilfellet av sykdommen er musikklæreren fra Chicago, Michael Corke. Hans skjebne er dokumentert i et BBC-program. Han sov godt frem til han fylte 40 år i 1991. Da fikk han søvnproblemer, og helsa  ble stadig verre. Til slutt sov han ikke i det hele tatt. Sovemedisiner fungerte ikke. Etter seks måneder helt uten søvn, døde Corke, 42 år gammel, på et sykehus.

Rekordforsøk

Folk som ikke lider av denne sykdommen har forsøkt å sette verdensrekord i å gå uten søvn. En av dem var newyorkeren Peter Tripp, som i 1959 ikke sov på 201 timer, det vil si åtte dager. Etter tre dager var alt morsomt; Tripp lo av det meste. Han fikk også raserianfall og ble forvirret. På fjerde dagen satte paranoia og hallusinasjoner inn.

Han så insekter, mus og kattunger overalt. Deretter ble han psykotisk og anklaget dem rundt ham for å skade ham. Ingenting ga mening. Tripp kom seg aldri helt igjen, men holdt verdensrekorden i noen år.

I 1964 slo imidlertid amerikaneren Randy Gardner denne betenkelige verdensrekorden. Han klarte å holde seg våken i 264 timer, altså 11 dager. I motsetning til Tripp brukte han ikke medisiner for å holde seg våken. Også Gardner opplevde humørsvingninger, paranoia og hallusinasjoner.

• Les også: Lite søvn i verdensrommet

Etter fire dager mente han at han var en berømt amerikansk fotballspiller. Han klarte ikke å konsentrere seg og hukommelsen ble dårlig. 17 år gamle Gardner ble helt frisk etter perioden uten søvn.

Både Tripp og Gardner ble testet underveis av leger som målte blodtrykk, hjerterytme og en mengde andre ting. Søvnforskere har studert dette materialet for å lære om virkningene av total søvnløshet.        

På grunn av helsefaren, sluttet Guinness World of Records å ta inn denne typen rekorder. Men flere har prøvd seg. Den som sitter med den uoffisielle verdensrekorden er britiske Maureen Weston som i 1977 gikk uten søvn i nesten 19 dager, det vil si 449 timer. På slutten hallusinerte hun, men ellers opplevde hun ingen permanente effekter på helsa.

Selv om de skadelige dyreforsøkenes tid er over, foregår det fortsatt søvnforsøk, men disse er mindre dramatiske. Et søvneksperiment ble gjort på studenter ved Harvard University i USA. Forskere betalte studentene for å hoppe over en natts søvn, og deretter ble de testet for hvordan hjernen og hukommelsen virket. Studentene som ikke hadde sovet gjennom en hel natt, husket 40 prosent mindre enn studenter som hadde sovet.

Det gjøres også søvnstudier på bananfluer, disse små irriterende vesenene som flyr i sverm rundt gammel frukt, og som er yndede forsøksdyr. Forskere ved University of Pennsylvania brukte fluene til å finne ut mer om hjernefunksjoner og nervesystemet. De manipulerte genene til noen utvalgte fluer, og det gjorde dem i stand til å gå uten søvn i 12 timer.

Fikk fluene mat, var hukommelsen deres bedre enn om de ikke ble fôret. Søvnløshet kombinert med matmangel, gjorde at fluene ikke bare husket dårligere; de døde etter 40 timer.

Hvorfor sover vi?

Søvn er altså viktig, ja like viktig som å spise og puste. Men til tross for mengder av søvnforskning, klarer ikke forskerne å svare på det aller mest grunnleggende spørsmålet: Hvorfor trenger vi å sove? Søvnens funksjon er ifølge tidsskriftet Science et av de store vitenskapelige mysteriene som det fortsatt gjenstår å løse.

• Les også: Søvnproblemer under radaren

Teoriene går fra vedlikehold av hjernen, til å håndtere og organisere minner og erfaringer, til å bøte på skade og slitasje fra stress som vi opplever mens vi er våkne, til at søvn fremmer livslengden vår.

Andre holder på teorien om at den viktigste funksjonen til søvn er å øke effektiviteten til pattedyr gjennom å spare energi mens det er mørkt og farlig. Og som tilfellet alltid er med forskningen: Noen snur spørsmålet helt og mener at det ikke handler om hvorfor vi sover, men hvorfor vi er våkne.