Men er det egentlig noen grunn til å bekymre seg over at kvinner deltar for lite i den offentlige debatten, og at mennene dominerer? Har det ikke alltid vært slik?

En undersøkelse blant internettbefolkningen i Norge viser at mulighetene absolutt er til stede for at kjønnforskjellene øker i nettdebattene. 

– Nettdebatten er hovedsakelig et maskulint domene. Kvinner er spesielt dårlig representert i debatter om økonomisk politikk og innvandring, sier Bernard Enjolras. Han er forskningsleder ved  Institutt for samfunnsforskning (ISF), og har ledet forskningsprosjektet om sosiale medier som nå er ferdig. 

Facebook den største arenaen

Én av tre kan sies å delta i debatter på nettet. Størsteparten av diskusjonene foregår riktig nok mellom mennesker som kjenner hverandre, eller har en forbindelse også utenom nettet. Tre av fire diskuterer aldri med folk de ikke kjenner fra andre sammenhenger. Bare fem prosent gjør det et par ganger i uken eller oftere.

Facebook er den største arenaen for diskusjon på nettet. Det er 22 prosent av befolkningen som sier de diskuterer der. Deretter følger flere jevnstore kategorier: diskusjonsfora, lokale nettaviser og riksdekkende nyhetskilder. Bare fire prosent sier de diskuterer politikk og samfunn på Twitter.

Flere deltar i debatten

En vanlig kritikk er at debattene på nett domineres av de samme personene som er aktive i andre sammenhenger, og at dette forsterker eksisterende skillelinjer. For Norges del er det bare kjønnsfordelingen som tyder på en slik effekt.

Ellers beskriver forskerne en demokratisering og endring i maktforholdene, og viser at nettdebatten er mye bedre enn sitt rykte.

Flere deltar i debatter enn før, uavhengig av økonomi og utdanningsnivå. Ungdom er overrepresentert i sosiale medier og får større innflytelse. Nye eliter med høy aktivitet og brede nettverk blir dannet ved siden av den etablerte eliten.

– Det er en slags omstrukturering av hierarki og makt. Nye aktører utenfor politikken og de store mediehusene får mulighet til å bygge en posisjon. Samtidig bruker også mer tradisjonelle makthavere sosiale medier til å forsterke sin posisjon, sier Enjolras.

Lite radikalisering

Enkelte kritikere har hevdet at nettdebattene fungerer som ekkokammer der ekstremister heier hverandre frem og forsterker hverandres verdensbilde, uten å ta inn andre perspektiver. ISF-forskerne viser at en tredjedel av de som diskuterer på nettet opplever at de ofte blir motsagt av noen som er helt uenige med dem, og neste halvparten sier de ofte lærer noe nytt. Forskerne finner lite tegn til radikalisering eller fragmentering av offentligheten.

– Det betyr ikke at det ikke finnes mørke kroker på nettet hvor man dyrker ytterliggående meninger. Vi fanger dem bare ikke opp i våre data, som ser på befolkningen som helhet, sier Enjolras.

Menn mer overrepresentert i papiravisene

Spørsmålet er om den lave kvinneandelen blant nettdebattantene kan bidra til å gjøre allerede eksisterende skillelinjer dypere.

På Twitter er andelen kvinner 38 prosent, hos lokale nettaviser 37 prosent, internasjonale nyhetskilder 36 prosent, riksaviser 34 prosent, blogger 34 prosent, politiske partier 34 prosent, diskusjonsforum 33 prosent og andre sosiale medier 31 prosent.

Andelen kvinner som diskuterer ulike tema er: innvandring og integrering 41 prosent, økonomisk politikk 36 prosent, religion og livssyn 43 prosent og andre spørsmål 47 prosent.

På 1960- og 1970-tallet var det store forskjeller mellom kjønnene når det gjaldt politisk deltakelse og interesse. Denne forskjellen minket på 1990- og 2000-tallet. Kan så deltagerne i den nye offentlige sfæren på nettet få pendelen til å snu?

Tidligere forskning har vist at menn er enda mer overrepresentert i papiravisenes kronikker og debattinnlegg, med tre av fire innlegg forfattet av menn.

Da er det ikke så sikkert at kjønnsgapet utvides likevel. Dessuten debatterer kvinnene like mye som menn på den største debattarenaen på nettet, nemlig Facebook.

Kvinner liker å diskutere med bekjente

Blant de som diskuterer på Facebook er 51 prosent kvinner, noe som kan henge sammen med at de er mer ivrige brukere enn mennene. Blant de som er med i undersøkelsene, har 79 prosent av kvinnene og 73 prosent av mennene konto på Facebook. Blant kvinnene med konto, oppgir 58 prosent at de bruker nettstedet daglig. Blant mennene oppgir 47 prosent det samme.

Forskerne mener den jevne kjønnsfordelingen på Facebook avspeiler at kvinner generelt foretrekker å diskutere med mennesker de kjenner godt, og er mindre aktive i offentlige settinger. Dette er i tråd med forskning på politisk sosialisering blant kvinner og menn, og hvordan dette slår ut i politiske holdninger og adferd.

Kvinner har også en større tendens til å betrakte de politiske diskusjonene på Facebook som privat kommunikasjon med kontakter, mens menn i større grad ser diskusjonene som offentlig kommunikasjon.

- Ting vil aldri bli som før

Forskerne observerer dessuten at kvinner i mindre grad enn menn knytter nye bånd gjennom sosiale medier. Det tyder på at de bruker disse mediene mer til å vedlikeholde allerede eksisterende bånd, uten å utnytte muligheten til å utvide nettverkene sine.

Kontakt med personer man bare kjenner fra Facebook er dobbelt så vanlig blant menn som blant kvinner. Mens 20 prosent av mennene har kontakt ofte eller iblant med personer de har blitt kjent med på Facebook, gjelder det samme for bare 9 prosent av kvinnene.

– Ny teknologi beskrives gjerne enten som en katastrofe eller som et redskap for å redde demokrati, politikk og det meste. Vi finner en blanding. Det er noen negative konsekvenser av sosiale medier, og noen positive. Konklusjonen er at ting aldri vil bli som før, sier Enjolras.

– Vi ser hvordan sosiale medier kan bli et demokratisk verktøy både i Norge og globalt, eksemplifisert ved den arabiske våren. Samtidig viser vi hvordan sosiale medier kan brukes av autoritære regimer til å kontrollere informasjon, sier Enjolras.

Referanse:

Bernard Enjolras: Social media and the new public sphere: consequences for citizenship and democracy. Forskningsrådet, Oslo. 2014. Sammendrag

Bernard Enjolras: Liker. Liker ikke – Sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet. Cappelen Damm Akademisk. 2013

Tiden man deler sammen med familien rundt matbordet kan være et sted for støtte og omsorg.

Den tiden kan være særlig verdifull for ungdom som sliter med nettmobbing, ifølge canadisk studie.

Hemmelig liv på nett

Unge som blir plaget av andre over nett, er svært utsatt for en rekke psykiske problemer som kan føre til angst, depresjon, misbruk av rusmidler, selvskading, og utagerende adferd.

• Les også: Mobbing kan gi selvskading

Til forskjell fra mobbing som skjer ansikt til ansikt, kan nettmobbing være mye vanskeligere for foreldrene å finne ut av, fordi de ikke har oversikt over barnets “hemmelige liv” på nett.

• Les også: Jenter mobber mer på nett

Forskere fra McGill University ville se hvordan ungdom som opplevde nettmobbing og deres mentale helse samsvarte med familiens middagsvaner.

Resultatene fra studien, publisert i JAMA Pediatrics, viser at en middag tilbrakt i fellesskap kan hjelpe mot de sosiale konsekvensene fra mobbingen.

Kontakt og kommunikasjon

En samlet undersøkelse av amerikanske skoleelever mellom 12 og 18 år fra ulike skoler, kartla barnas nettvaner og mentale helse.

Det viste seg at rundt 18 prosent av elevene hadde opplevd en form for nettmobbing i løpet av de siste 12 månedene. Problemer som bruk av rusmidler, hærverk og slåssing ble også koblet til de som ble gjort til mobbeoffer.

• Les også: - Lett å mobbe digitalt

Men i tilfeller hvor barnet deltok i fire eller flere fellesmiddager, var tilfellene av nettmobbing og de mentale problemene som ofte kobles til mobbingen, betydelig lavere.

Ingen enkel løsning

Tidligere forskning har vist at ungdommers mentale helse bedres av å tilbringe tid sammen med familien rundt middagsbordet. Stort sett på grunn av kontakten og kommunikasjonen de har, og foreldrenes aktive deltakelse ungdommens liv.

• Les også: Hvor viktig er familiemiddagen?

Likevel trekker forskerne bak studien fram at man hverken skal se nettmobbing som ene og alene ansvarlig for de ulike mentale problemene, og at kun familiemiddager kan hjelpe mot disse problemene. I stedet oppfordrer de til å utvikle bedre framgangsmåter for å hjelpe ungdom som blir utsatt for mobbing.

Referanse:

Frank J. Elgar, PhD1, Anthony Napoletano, BA1,; Grace Saul, BA1; Melanie A. Dirks, PhD1; Wendy Craig, PhD; V. Paul Poteat, PhD; Melissa Holt, PhD5; Brian W. Koenig, MS: Cyberbullying Victimization and Mental Health in Adolescents and the Moderating Role of Family Dinners. JAMA Pediatrics (2014)

Neste gang du skal benke deg foran TV-en med en heftig action-film, børdu kanskje tenke deg om før du setter smågodtet på bordet.

I alle fall om du er opptatt av daglig kaloriinntak.

Stuas syndebukk

TV-en blir ofte husholdningens syndebukk, den stjeler tid og oppmerksomhet fra andre viktige arbeidsoppgaver og er som regel kilden til dårlig underholdning man kunne vært foruten. Men noe forskning viser også at man kan ha godt av å slappe av foran TV-en.

En ny studie viser nå at TV-en også er en kilde til unødvendig småspising. Men det er ikke hvilke som helst TV-program som har denne effekten på deg.

I et forsøk hvor tre grupper ble vist ulike sekvenser fra filmer, var det én av gruppene som spiste 98 prosent mer mat og 65 prosent flere kalorier enn gruppa som spiste minst.

Mye action og høy lyd

Den første gruppa fikk se et seriøst intervjuprogram, mens den andre gruppa fikk se et utdrag fra The Island, en eksplosiv actionfilm med rask klipping og høy lyd. Den siste gruppa fikk se det samme filmklippet, bare uten lyd.

Alle deltakerne fikk spise så mye nonstop, kjeks, gulrøtter og druer som de ville mens de så filmen.

Forskere har fra før av funnet en sammenheng  mellom TV-titting og drikking av brus og andre sukkerdrikker.

Det viste seg at alle som fikk se The Island hadde forsynt seg grovt fra godteriet , mens de som hadde sett det seriøse intervjuprogrammet hadde vært mer beskjedne. Selv de som hadde sett actionfilmen uten lyd, spiste mer mens de så på. De som så filmklippet med lyd, spiste mest av alle.

- Mer distraherende TV-innhold øker tilsynelatende matinntaket: action og lydvariasjoner er ikke bra for dietten. Jo mer distraherende et TV-program er, jo mindre følger man med på det man spiser og ender opp med å spise enda mer, konkluderer forskerne i studien som ble publisert i JAMA Internal Medicine.

Referanse:

Aner Tal, PhD; Scott Zuckerman, MD; Brian Wansink, PhD: Watch What You Eat: Action-Related Television Content Increases Food Intake JAMA Internal Medicine (2014)

Det enkle steinkorset på huleveggen i Gorhamhulen på Gibraltar har allerede rukket å bli en verdensnyhet. En gruppe britiske arkeologer hevder dette er noe av den eldste kunsten i verden, og at den viser at neandertalerne hadde anlegg for intelligens og kreativitet, stikk i strid med tidligere teorier

Studien ble i går publisert på nettsidene til det amerikanske vitenskapsakademiet (PNAS).

Det har lenge vært antatt at neandertalere lagde kunst, men ingen uomtvistelige bevis er funnet. Inskripsjonen ble funnet under et lag avleiringer som viser tegn på neandertalsk aktivitet. Det tar forskerne som bevis for at selve inskripsjonen er minst 39.000 år gammel.

• Les også: 40 000 år gamle handavtrykk vinkar til oss frå fortida

– Vil ha enorme følger

– Det er siste spiker i kista for teorien om at neandertalere var mindre intelligente enn det moderne mennesket, sier Paul Tacon ved Griffith-universitetet i Australia. Tacon er ekspert på steinalderkunst, og han mener inskripsjonen kan ha vært en form for tidlig kommunikasjon eller som del av et rituale.

– Vi kommer aldri til å finne ut hva symbolet betydde, men at neandertalere merket sitt territorium før det moderne mennesket bosatte seg i området har enorme følger for hvordan vi ser på kunst og hva det vil si å være menneske, sier han tilnyhetsbyrået AP.

• Les også: Neandertalere med luksusveske-verktøy 

– Neandertalerne hadde teknologien

Men er det så enkelt?

Kritiske røster peker på at det moderne mennesket bosatte seg i området for mellom 45 000–43 000 år siden, mens neandertalerne forsvant fra området for mellom 41 030–39 260 år siden. Det kan også bety at hulen først var bebodd av moderne mennesker, deretter av neandertalere.

Clive Finlayson fra Gibraltarmuseet er derimot sikker.

– Alle kjente neandertalbosettinger i Europa har hatt denne teknologien, mens ingen av bosettingene til moderne mennesker noe sted viser det samme, sier han til AP.

New Scientist omtaler inskripsjonen som verdens eldste «hashtag»:

Tidligere måtte synshemmede ta alle fag på skolen, på lik linje med andre elever.

I dag kan de få fritak for deler av fag som engelsk og matematikk, noe som gjør at de kan gå ut av videregående med ufullstendig utdanning.

Forsker Thale Andersen ved Sintef har gjennomført en undersøkelse blant synshemmede for å finne ut av hva som hemmer og fremmer dem i å komme ut i arbeid.

Nærmere 1000 synshemmede personer har deltatt i undersøkelsen, som er en del av et større prosjekt som blir kalt Med jobb i sikte”.

Mens forskerne i tidligere undersøkelser har sett på virkemidler og støtteordninger, har de nå fokusert på hva som gjør at noen kommer ut i arbeid, mens andre ikke gjør det.

Stor forskjell på uføre og arbeidsføre

Ifølge Andersen er det flere som både har grunnskole og universtetsgrad i gruppen av synshemmede som er ute i arbeidslivet, enn i resten av befolkningen.

De fleste jobbet også mens de var under utdanning.

– Når vi intervjuer denne gruppen, har de uttalelser som “jeg er kunnskapsarbeider så det er ikke noe problem å være blind” og “jeg har spisskompetanse på mitt felt”, sier Andersen.

– Årsaken til at de er i jobb, skyldes i følge dem selv, vilje. De har vært aktive pådrivere, og de er fleksible. Flere har byttet utdanningssted for å finne noe som passer dem.

Viktig med selvtillit

Når gruppen blir spurt om hva som virker hemmende på å komme seg ut i jobb, mener de at mange av utfordringene er mentale barrierer som ligger hos dem selv.

Dårlig selvbilde og selvfølelse gjør det vanskelig å selge seg inn hos arbeidsgivere.

På samme måte viser andre svar at mye ikke er relatert direkte til synshemmingen i seg selv, men dreier seg om mangel på kommunikasjon, kunnskap og vilje hos alle parter.

Synshemmet og uføretrygdet

Av de synshemmede som er uføretrygdet, kan to av fem tenke seg å komme i arbeid.

Av disse har 20 prosent tatt kontakt med potensielle arbeidsgivere og/eller hjelpemiddelsentralen, men det å komme i kontakt er utfordrende for mange.

– Når vi spør denne gruppen hva som kan hjelpe dem raskere i jobb, er det bedre tilrettelegging, transportordninger, mer kunnskap hos beslutningstakere og mer aktiv arbeidsformidling fra NAV, sier Andersen som forteller at utdanningsnivået i denne gruppen er lavere enn blant de yrkesaktive. 

– Det er flere her som bare har grunnskole, og flere som har gått på videregående uten å fullføre.

Mer fokus på blindhet enn kompetanse

De synshemmede uføretrygdede vurderer NAV mer negativt enn de yrkesaktive, og mener tilfeldigheter avgjør om man får hjelp eller ikke.

De gir også uttrykk for at arbeidsgivere kun ser på synshemmingen og ikke på kompetanse og ferdigheter.

– Det er rimelig å tro at det oppleves stigmatiserende for mange å havne i kategorien uføretrygdet. Stempelet kan være demotiverende i seg selv når det gjelder å komme ut i arbeidslivet, sier Andersen.

Samtidig ser forskerne at det er flere uføretrygdede enn yrkesaktive som har andre plager eller hemminger i tillegg til synshemmingen, og som utvilsomt kan gjøre det mer krevende å komme i og å stå i jobb.

– Dette er bekymringsfullt

– Denne undersøkelsen bekrefter det vi har sett tidligere: Utdannelse har innvirkning på om du som synshemmet får jobb eller ikke, sier Sverre Fuglerud i Blindeforbundet.

– Vi stiller oss derfor undrende til den utstrakte bruken av fritak for undervisning i utfordrende fag som engelsk og matematikk i skolen.

Tidligere ble det kjørt kurs for lærere på hvert klassetrinn i å legge opp fagene best mulig for synshemmede. Lærerne underviste for eksempel synshemmede i geometri.

Fuglerud mener at systemet rundt synshemmede elever ikke fungerer godt nok i dag, og at det må settes i verk tiltak som gir den enkelte elev bedre forutsetninger for å lykkes. Han vil ikke vente på nye utredninger, men mener tiltakene må komme raskt.

– Vi har ferske eksempler på at unge, ressurssterke synshemmede blir motiverte til uføretrygd. Samtidig er vi glade for å se at så mange synshemmede lykkes med utdannelse og arbeid, sier Fuglerud.

To store barrierer

Både de uføre og de i arbeid trekker fram nødvendigheten av å være åpen om synshemming og hva de har behov for og ikke.

Dette vil fjerne usikkerhet hos kolleger, og barrierer mot å spørre om eller tilby hjelp.

Undersøkelsen avslører i tillegg at det er knyttet problemer til to store overganger i livet: For de som er født med synshemming, er overgangen fra utdanning til jobb, utfordrende. Og for de som har blitt synshemmet midt i livet, er det vanskelig å komme seg tilbake i arbeid.

Videre arbeid

Prosjektet Med jobb i sikte har hatt som utgangspunkt at det er helsefremmende å være i arbeid, sier Thale Andersen.

– Vi står igjen med fire dimensjoner vi ønsker å se nærmere på.

Det ene er å se på om det er andre ting enn tilleggsplager og utdanning som kan forklare forskjellene mellom yrkesaktive og uføretrygdede synshemmede.

Det andre er kommunikasjon og åpenhet i alle typer relasjoner. For det tredje vil forskerne se på tilrettelegging på ulike nivå, som for eksempel fysisk, organisatorisk og sosialt.

Og til sist vil forskerne se på hva IA-ledelse, som er et samarbeid mellom arbeidsgiver og NAV om inkluderende arbeidsliv, betyr for synshemmede.

– Det er rimelig å anslå at minst en tredel av den norske arbeidsstyrken arbeider selvstendig, men tallet er trolig enda større, sier William Brochs-Haukedal.

Han er professor ved Institutt for strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole, og forsker på arbeidsmotivasjon og ledelse i kunnskapsorganisasjoner. Han mener selvstendig næringsdrivende møter unødvendig store hindringer.

Stadig flere vil nemlig ha et liv som frilanser og personlig næringsdrivende. Det handler om å arbeide mot betaling uten å være ansatt hos andre enn seg selv.  Noen arbeider slik på heltid, mens andre kombinerer fast ansettelse med frie engasjementer.

Du kan være registrert med firma eller enkeltmannsforetak, eller ikke ha en slik offentlig registrering i det hele tatt.

Tallet på selvstendige arbeidstakere øker. I 2012 var det 337 000 personer som ble lignet for næringsinntekter. Det er 760 flere enn året før. 271 000 av disse var lignet som enkeltpersonforetak, det vil si en økning på om lag 2000 fra 2011.

Frihet og eget ansvar

– Hva er det som motiverer så mange til å arbeide for seg selv?

– Dette er svært sammensatt og kan føres tilbake både til personlige og strukturelle forhold i samfunnet. Noen har valgt å arbeide selvstendig fordi faget legger slike føringer, sier Brochs-Haukedal.

Det er mange av dem: snekkere, taxisjåfører, fysioterapeuter, foredragsholdere, dansere, frisører og utallige andre.

– Friheten er viktig for svært mange av dem. Ansvarlighet og synlighet nevnes like ofte, i likhet med opplevd meningsfylt arbeid og livsstil.

– Atter andre ønsker å unngå maktspillet som virker uunngåelig i store organisasjoner, sier Brochs-Haukedal.

Professoren tror økningen av frilansere og selvstendig næringsdrivende vil prege framtidens arbeidsmarked. Veksten på nye arbeidsplasser stopper opp over hele verden.

– Det å lande en interessant fast jobb man kan leve av, er for noen som å vinne i lotto.

Må fjerne risikoelementene

Kanskje det vil rette seg med nye gunstige konjunkturer. Eller kanskje har rasjonalisering nå kommet dit hen at vi ikke lenger vil se særlig vekst i arbeidsplasser.

USA scorer nå ganske godt på de aller fleste relevante økonomiske kriterier, samtidig som det ikke skapes nye arbeidsplasser. Landet har mistet millioner av arbeidsplasser det siste tiåret. 

– Det kan være starten på en tid med for få arbeidsoppgaver til alle, slik Jeremy Rifkin skriver om i boken The End of Work fra 2003. Ny produksjonsteknologi spiller en nøkkelrolle her, sier Brochs-Haukedal.

I korthet handler dette om at automatisering og bruk av robot gjør mennesker overflødige. En nylig publisert studie konkluderte med at 47 prosent av dagens jobber i USA kan bli overtatt av teknologi i løpet av de neste 20 årene.

– Men det er risikabelt for den enkelte å satse på bedriften «Meg Selv». Svake trygderettigheter, høye faste kostnader, og tung administrasjon gjør dette til en ekstremsport.

Samtidig er det mange som må velge dette alternativet fordi de ikke finner en fast jobb, og andre velger det fordi de oppfatter fordelene som større enn ulempene.

– Det er på tide at samfunnet tar denne delen av arbeidslivet på alvor, og bidrar med de nødvendige mekanismene for å fjerne de største risikoelementene. Vi drar alle fordeler av dette mangfoldet, og mange ønsker til og med å delta selv, sier professoren.

Kunnskapssenteret skriver at pasienter også roser måten sykehusene informerer og organiserer arbeidet, men at sykehusene likevel kan bli bedre.

Utskriving, samhandling og ventetid er områdene som kan forbedres, ifølge resultatene av spørreundersøkelsen.

– Selv om pasientene mener at sykehusene kan bli bedre på flere områder, er det en positiv utvikling fra 2011 til 2013 når det gjelder informasjon, pleiepersonellet, legene og organisering, sier seniorforsker Anne Mette Bjerkan i Kunnskapssenteret.

Små sykehus skiller seg ut positivt sammenlignet med landsgjennomsnittet, og Sykehuset Innlandet Tynset, Klinikk Rjukan, Feiringklinikken og Lærdal sjukehus er blant småsykehusene som kommer godt ut i undersøkelsen.

Senteret, som er det nasjonale kunnskapssenteret for helsetjenesten, har gjennomført spørreundersøkelsen blant over 13.000 pasienter som var innlagt på sykehus i 2013.