Archive for Datamaskin

Watson lærer seg japansk

IBM kunngjorde i går en avtale med japanske SoftBank Telecom om å tilpasse den kognitive datasystemet Watson til det japanske markedet. SoftBank tilbyr telekommunikasjonstjenester til mer enn 100 millioner abonnenter globalt.

Målet ved alliansen er å gjøre nye Watson-baserte applikasjoner og tjenester tilgjengelige i Japan, ved å etablere et lokalt, men bredt økosystem av partnere, foretakseiere og utviklere som vil bruke Watson på nye og innovative måter.

– Alliansen med SoftBank, en bransjepioner, vil bringe nye Watson-egenskaper til organisasjoner i én av de mest innovative delene av verden, sier Mike Rhodin, senior visepresident i IBM Watson Group, i en pressemelding.

For å oppnå dette, er IBM nå i ferd med å lære Watson å snakke og tenke på japansk. Ifølge selskapet er japansk blant de språkene som det er vanskeligst for en datamaskin å forholde seg til, på grunn av skriftspråket kanji, hvor tegnene er meningsbærende i seg selv.

Utfordringer
– Det japanske språket har gitt IBM-forskere en rekke unike utfordringer å løse, først og fremst det at dette er første gang Watson-systemet har lært et språk som baseres på tegn som ikke er felles med det vestlige alfabetet, sier Paul Yonamine, daglig leder for IBM Japan.

SoftBank vil være IBM foretrukne teknologileverandør for Watson-baserte løsninger i Japan. Selskapene planlegger blant annet å nye løsninger basert på nettskybaserte Watson-tjenester, for integrasjon i enheter med mange ulike formfaktorer, inkludert mobile enheter, pc-er og roboter. Blant annet skal det utvikles lokaliserte programmeringsgrensesnitt.

Watson består av omtrent 150 ulike komponenter for prosessering av språk, hvorav en del er språknøytrale, og mens andre ikke er det. Så en betydelig del av programvaren må skrives om.

Hvordan Watson skal trenes i japansk, er beskrevet på denne siden.

IBM understreker at Watson og mennesker har i alle fall én ting til felles når det gjelder å lære seg språk, nemlig at desto flere språkferdigheter man har fra før, desto enklere og raskere kan man forstå konteksten og betydning i fremmede språk.

Ifølge Otto Backer Solberg, pressekontakt i IBM Norge, er selskapet i dialog med ulike interessenter og kunder om bruk av Watson i Norge.

– Vi avlytter ikke samtalene dine

Samsung kom i går med et offisielt blogginnlegg hvor selskapet forklarer hvordan teknologien for talegjenkjenning i selskapets SmartTV-produkter egentlig fungerer.

En rekke medier, inkludert digi.no, har den siste uken omtalt informasjon som Samsung selv oppgir i personverninformasjonen for de berørte tv-ene. I denne blir brukerne av tv-ene rådet til ikke å snakke om personlig eller sensitiv informasjon i nærheten av tv-en, da dette kan bli fanget opp og overført til servere hos en ikke navngitt tredjepart.

I blogginnlegget skriver Samsung at talegjenkjenningen kan bli aktivert på to ulike måter. Den ene krever at man først trykker på en knapp på fjernkontrollen og snakker inn i en mikrofon i fjernkontrollen. Det skal en del til for at denne funksjonaliteten skal fange opp sensitiv informasjon som ikke er ment for tv-en. Men så er det da heller ikke denne varianten det har blitt reagert på.

I tv-en
I enkelte tv-modeller sitter det en mikrofon i selve tv-en. Denne skal kunne reagere på forhåndsbestemte tv-kommandoer, slik som å endre kanal eller å øke lyden. Skal denne fungere over avstand, må den nødvendigvis være aktiv i alle fall så lenge tv-en er på.

Samsung opplyser ikke noe om akkurat denne detaljen, men skriver at taledata verken lagres eller overføres når disse forhåndsdefinerte kommandoene brukes. Selskapet understreker dessuten at selskapets tv-er ikke overvåker samtalene på stua. Etter alt å dømme er det slik at gjenkjenningen av disse kommandoene gjøres av selve tv-en, mens mer omfattende talekommandoer må gjøres med via fjernkontrollen – for eksempel å be tv-en anbefale en god science fiction-film.

Endrer
Samsung mener at det er den følgende setningen som har ført til forvirringen, og selskapet har nå forfattet en ny og mer omfattende forklaring. Denne er oppgitt i blogginnlegget.

«Please be aware that if your spoken words include personal or other sensitive information, that information will be among the data captured and transmitted to a third party through your use of Voice Recognition.»

Samsung presiserer også at taledataene som blir overført via nettet, er krypterte. Selskapet opplyser også at den nevnte tredjeparten, som står for den mer avanserte talegjenkjenningen, for tiden er Nuance Communications, en anerkjent leverandør av taleteknologi.

Nytt problem
Den siste uken har flere meldt om at deres ordinære tv-titting har blitt avbrutt av en annonse for Pepsi. Også dette skal ha skjedd på enkelte Samsungs SmartTV-modeller. Alt tyder dog på at det er en tredjepartsapplikasjon fra australske tv-selskapet Foxtel som er synderen. Ifølge The Verge har også andre forhåndsinstallerte apper oppført seg på lignende måte tidligere.

Sunn vekst for Knowit

Det svenske IT-konsulentselskapet har det siste året styrket seg i Norge.

Flere mindre firma med spisskompetanse er kjøpt opp. Ny virksomhet ble også etablert, blant annet i Oslo innen beslutningsstøtte. De solgte driftsavdelingen.

Disse ble kjøpt: reklamebyrået Neolab, digitalbyrået Metronet, design- og kommunikasjonsselskapet Colours og Oracle-selskapet Dataess.

Og disse startet opp: Knowit Decision O2 som driver med beslutningsstøtte, IT-sikkerhetsselskapet Knowit Secure og digitalbyrået Neolab by Knowit.

– I sum ble det et godt og begivenhetsrikt år, oppsummerer administrerende direktør Henrik Lie-Nielsen i KnowIT Norge i en melding.

0,5 mrd
Tallene for 2014 er nå klare. Inntektene økte 7,6 prosent til 514,7 millioner kroner. Det er første gang selskapet omsetter for over en halv milliard kroner i Norge.

Årsresultatet er ned fra 65 til 56,5 millioner kroner og driftsmargin falt fra 13,6 til 11 prosent, mye takket være kostnader til oppkjøp og oppstart.

Selv om bunnlinjen er svekket fra året før, sier norgessjefen seg fornøyd med å kombinere vekst med god lønnsomhet.

I Norge har selskapet 450 ansatte fordelt på kontorer i Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Arendal.

På konsernnivå er de snaut 1.800, en reduksjon på rundt 50 personer siste året – grunnet kutt i Finland og salg av en avdeling i Skåne.

Kinesisk spionvare i finansside

Nettsidene til det anerkjente, finansfokuserte magasinet Forbes, har ett element som kan fremstå som litt irriterende. Når man klikker på artikler, får man ofte opp en mellomside kalt Thought of the Day, som inneholder et eller annet sitat fra mer og mindre kjente personligheter.

Siden er selvsagt en god unnskyldning for å kjøre en annonse også.

Det er fort gjort å klikke seg vekk fra disse sidene, noe faste besøkende til Forbes har kjapt lært seg å gjøre.

Nå viser det seg at det kan være en ytterligere god grunn til å hoppe over slike mellomsider så fort som mulig. I løpet av en periode i fjor hadde nemlig kinesiske hackere tatt over annonsesiden, og ledet brukere som ikke klikket seg vekk fra den til en annen side som kunne infisere dem med skadelig programvare.

Innbruddet ble oppdaget av sikkerhetsselskapene iSight Partners og Invincea, og det skal ha utnyttet sårbarheter i Flash og Internet Explorer. Besøkende til Forbes ble først forsøkt angrepet via Flash, og hvis det ikke fungerte, ble Internet Explorer-sårbarheten aktivert.

Det interessante er at det er bare en spesifikk gruppe besøkende som var målet for angrepet, besøkende fra amerikanske organisasjoner som er knyttet til finanssektoren og forsvaret. Disse ble gjerne ledet videre en til en annen side der skadevare ble i det stille installert. «Vanlige» besøkende skal ikke ha blitt omfattet av angrepet.

Sikkerhetsselskapene mener at det er den kinesiske gruppen Team Codoso som står bak angrepene. Den samme gruppen skal blant annet ha stått bak flere angrep mot koreanske interesser.

Forbes selv bekrefter at de oppdaget en modifisert fil på sine nettsider den 1. desember i fjor, og endringen stammet fra 28. november. Den aktuelle filen ble umiddelbart fjernet og situasjonen ble ryddet opp i.

Forskere fra iSight Partners påpeker at det er ganske modig å legge en skadevare-fil på en såpass stor nettside, som samtidig ofte besøkes av potensielle ofre i finans og det militære.

De relevante hullene i Flash og Internet Explorer har siden den tid blitt fikset.

Opera raser på børsen

Opera Software kom i dag med selskapets resultater for fjerde kvartal i fjor. Både omsetning og antall brukere på mobilklienter økte betydelig, sammenlignet med samme kvartal året før.

Nettleser- og annonseselskapet straffes onsdag hardt på Oslo Børs. I skrivende stund er aksjekursen ned over 30 prosent.

Toppsjef Lars Boilesen oppgir tre hovedgrunner for svakt resultat i perioden under dagens presentasjon, ifølge TDN Finans, som gjengitt av Dagens Næringsliv.

– Det er markedsituasjonen i Russland, i tillegg ble vi rammet hardt av valutaeffekter og vi hadde en svak desember innen segmentet for reklame på mobil, sier Opera-sjef Boilesen.

Omsetningen i kvartalet endte på 154,4 millioner dollar. Det er rekord for selskapet og 72 prosent mer enn i samme kvartal året før. EBITDA-resultat justert for engangskostnader endte på 34,4 millioner dollar, 43 prosent mer enn for et år siden.

Nettoresultatet endte på minus 58,3 millioner dollar, blant annet på grunn av oppkjøpet av AdColony.

Bakgrunn: AdColony er tidenes største oppkjøp gjort av et norsk IT-selskap

Området «Mobile Publishers & Advertisers – Opera Publisher Partner Members» sto for størsteparten av omsetning, 103,2 millioner dollar. Dette er 139 prosent høyere enn for et år siden, selv om antallet annonsevisninger ikke vokste med mer enn 6 prosent, til 190,8 milliarder.

Også området «Mobile Consumers – Opera Owned and Operated Properties» har god vekst med 55 prosent økt omsetning til 17,1 millioner dollar. Antallet annonsevisninger på tjenester som Opera eier eller driver, økte med 34 prosent til 37,1 milliarder i perioden.

Smartmobil
Antallet Android-brukere økte med 53 prosent til 130 millioner. Men antallet konsumentbrukere som nås via mobil, økte ikke med mer enn 3 prosent, til 277 millioner. Halvparten av selskapets mobilbrukere benytter nå en smartmobil. Selskapet regner med at dette vil økte til rundt 70 prosent i løpet av 2015.

Inntektene mobiloperatører og desktop-utgaven av nettleseren sank begge med mellom 15 og 20 prosent, til tross for en økning i antallet brukere. Opera oppgir at 55 millioner bruker selskapets desktop-nettlesere.

Fikk du med deg: Tidligere Opera-sjef Jon von Tetzchner utfordrer nå med en helt ny nettleser

Utsiktene
Selskapets prognose for omsetningen i det inneværende kvartalet ligger på mellom 124 og 128 millioner dollar, med et justert EBITDA-resultat på mellom 16 og 20 millioner dollar.

For hele 2015 anslås en omsetning på mellom 630 og 650 millioner dollar, med et justert EBITDA-resultat på mellom 130 og 140 millioner dollar.

Stoler ikke på Outlook-apper

Microsoft kom i slutten av januar med Outlook-apper til Android og iOS. Appen har jevnt over blitt godt mottatt, men det er et område ved sikkerheten som er omdiskutert. Derfor krever flere virksomheter nå at ansatte som har installert appen, avinstallerer den igjen. Dette inkluderer Europaparlamentet.

Bakgrunnen for dette er en rapport IBM-ansatte René Winkelmeyer kom med kort tid etter at appene ble lansert. Der skriver han om flere problemer med iOS-appen, men den mest oppsiktsvekkende oppdagelsen hans var i utgangspunktet at appen sender all innloggingsinformasjon om e-posttjenester, også tjenester som ikke er tilknyttet Microsoft på noe vis, til nettopp Microsoft, eller mer korrekt, Microsoft-eide Acompli, som har tilbudt de samme appene under annet navn før oppkjøpet som ble bekreftet i begynnelsen av desember i fjor.

All e-post
Senere oppdaget Winkelmeyer at appene ikke bare lagrer innloggingsinformasjonen i nettskyen, men også håndterer all e-post. Acompli-appene skal nemlig kunne levere e-posten mer effektivt ved at den sendes via selskapets servere, hvor den kan blir mellomlagret og indeksert. Det samme gjelder kontakt- og kalenderdata.

Acompli bedyrer at selskapet er ekstremt opptatt av kundenes personvern og at ingen person eller selskap får lese e-posten. Amerikanske myndigheter blir derimot ikke nevnt.

Til blant annet ITWorld sier en talsperson for Microsoft at appene holder selskapets standard. Men fredag skal DG ITEC, Europaparlamentets IT-avdeling, ha sendt ut en advarsel til parlamentsmedlemmer og andre ved parlamentet angående denne appen.


Medlemmer og ansatte ved Europaparlamentet får ikke bruke Outlook-appene for Android og iOS fordi e-post og innloggingsinformasjon blir lagret hos Microsoft og datterselskapet Acompli.

Umiddelbart!
– Vennligst ikke installer denne applikasjonen, og i tilfellet du allerede har gjort det for din parlament-epost, vennligst avinstaller den umiddelbart og endre passordet ditt, heter det i den interne meldingen som er gjengitt av blant annet ITWorld og The Inquirer.

Selv opplyser Acompli at innloggingsinformasjonen blir kryptert både med en unik kontonøkkel og en klientens egen, unike nøkkel. Men dette er ikke tilstrekkelig for enkelte virksomheter.

Ifølge ITWorld har også blant annet University of Wisconsin-Madison og TU Delft i Nederland begynt å blokkere Outlook-appene fordi de anser lagringen i en tredjeparts nettsky som en risiko.

Mer teknologi kan redde Norge

IT-bransjen har delte meninger om arbeidet som Produktivitetskommisjonen har gjort med å sette fingeren på hva som har gått galt med A/S Norge og hvilken medisin som skal til.

Med professor Jørn Rattsø i spissen har kommisjonen vurdert produktivitetsutviklingen de siste tiårene og sett på årsaker til at veksten i produktiviteten har vært svakere siden midten av forrige tiår.

Etter oljen
Et sentralt poeng er at olje og gass har bidratt vesentlig til veksten i norsk økonomi, men det er på retur.

– Næringen vil fortsatt være svært viktig for Norge i mange år, men den vil ikke være den vekstmotoren i norsk økonomi som den har vært de siste 40 årene. Lavere etterspørsel fra petroleumsnæringen vil kreve omstillinger for det øvrige næringsliv og for arbeidstakere i Norge, skriver kommisjonen.

I stedet vil konkurransekraften ligge i en arbeidsstyrke med høy og relevant kompetanse og god omstillingsevne.

– Og vi må være med i teknologiutviklingen, påpeker Rattsø-rapporten. Den ble overlevert finansminister Siv Jensen i form av en NOU tirsdag formiddag.

Svake resultater
Kommisjonen trekker frem at Norge kommer ut med middels plassering blant OECD-land i sammenlikning av faktorer som er viktig for vekst.

Det gjelder områder som innovasjonsevne, nyetablering og næringslivets egen forskning. Sammenliknet med Danmark, Finland og Sverige, er vårt næringsliv i mindre grad knyttet opp mot teknologisk avanserte, internasjonale markeder, og vi har mindre privat eierskap.

Ekspertene i kommisjonen ser at det ofte settes inn mye ressurser på forskning som ikke gir de store resultatene. Her har vi allerede metodene på plass for å få mer igjen for innsatsen.

– De nye ordningene med sentre for fremragende forskning, åpen konkurranse om forskningsmidler og større deltakelse i internasjonal forskning, bør forsterkes, lyde anbefalingen.

Hard medfart
Offentlig sektor får hard medfart. Her mener kommisjonen at det er nødvendig med tydeligere mål og ansvarliggjøring av finansiering og resultater.

– Bedre utnyttelse av ny teknologi, inkludert velferdsteknologi, må til for å møte behovene for offentlige tjenester i framtiden, heter det.

Tradisjonelt har de store offentlige prosjektene en tendens til å bli dyrere underveis.

– Det er et problem at ansvaret for kostnader og finansiering ikke er godt koblet i mange offentlige beslutningsprosesser, mener kommisjonen.

Og de folkevalgte må ha vett på å se lenger frem i tid enn til neste valg, for å løse store utfordringer med offentlige IKT-prosjekter og reformer innen politi og helse. Krevende reformer har kostnader som kommer raskt, mens gevinstene først viser seg lenger framme.

– Det kreves mer langsiktighet i politikken med sterkere orientering mot de resultater som oppnås. Økt vekt på produktivitet kan gi bedre grunnlag både for vekst og velferd, heter det i rapporten.

Skarp kritikk
Reaksjonene fra IT-bransjen er delte, og i NHO komme Abelia-sjef Håkon Haugli med skarp kritikk.

Han mener at kommisjonen har gode analyser, men trekker til dels feil konklusjoner.

Den mener at vi først og fremst på bli flinkere til å ta i bruk teknologi som andre land utvikler.

– En liten, åpen økonomi må utnytte internasjonal teknologiutvikling, og det må legges større vekt på forutsetninger for teknologisk adopsjon, mener kommisjonen.

– Det er feil konklusjon bare å hente inn teknologi fra utlandet når vi har en underskog av gode teknologibedrifter og potensial til å utvikle en IKT-næring med store eksportmuligheter. Her er det en systemsvikt på kapitalsiden for videreutvikling av disse selskapene, samtidig som det er en økende mangel på IT-utdannede ved universitetene, sier Haugli.

Pluss i boka
Hos IKT Norge velger sjeføkonom Roger Schjerva å gi pluss i boka til kommisjonen for det sterke bidraget norske IKT-bedrifter gir til landets produktivitetsvekst og til den store betydningen digitalisering har for andre sektorers produktivitetsvekst.

– Eksempelvis peker kommisjonen på økt digitalisering av plan- og byggesaksprosesser som viktig for å bidra til å heve den svake produktiviteten i byggenæringen, sier Schjerva.

Les også: IT-suksesser skal deles på Sharepoint

Skal høre på alle
Nå starter to prosesser der enhver kan komme med sine gode ideer.

Tirsdagens rapport sammenfatter fase én i Produktivitetskommisjonens arbeid. Den skal ut på høring. Da kan du etter hvert komme med innspill her.

Les også: Åpner for anonyme svar

I fase to skal kommisjonen komme med konkrete forslag til tiltak som kan gi økt produktivitet i norsk økonomi. Her konsentrerer den seg om tre områder:

  1. Teknologi, utvikling og innovasjon,
  2. Bedre bruk av arbeidskraftsressursene
  3. Tiltak for økt produktivitet i offentlig sektor

– Også her ønsker vi innspill, og vi oppfordrer alle til å delta, sier sekretariatsleder Erik Storm til digi.no. Kommisjonens nettside finner du her.

Sjeføkonom Schjerva hos IKT Norge er blant dem som kommer til å benytte den muligheten.

– Vi vil fremme flere konkrete forslag overfor kommisjonen, men tre tiltak er allerede åpenbare. Det trengs en felles, brukervennlig digital plattform for hele offentlig sektor, det trengs egne budsjettmidler for å implementere velferdsteknologi i omsorg og helsetjeneste og det trengs omorganiseringer for å sikre bedre kultur for å ta i bruk teknologi og fremme bedre styring med IKT-prosjekter, sier Schjerva i en pressemelding.

Kan vi føle omsorg for maskiner?

Har maskiner følelser? Svaret på spørsmålet på dette er selvfølgelig nei, i alle fall per i dag. Likevel kan man i blant ha kjenne litt omsorg for ikke-levende gjenstander. Selv kan jeg synes det er litt vemodig å sende en egentlig ganske trofast dings på fyllinga (altså resirkulering), bare fordi den er gammel, umoderne og har blitt erstattet av noe mer avansert. Og jeg har en eller annen grunn snakket til den gamle bilen min, selv om det også for meg virker helt tussete. Har kanskje sett Toy Story en gang for mye …

I går la Boston Dynamics ut en video om «Spot», en helt ny robothund, selv om jeg selv synes den minner mer om en sau – kanskje på grunn av klippet hvor den er utstyrt med dombjeller.

I videoen blir balansen til Spot demonstrert ved at en mann gir den et kraftig spark i siden. Roboten holder seg på beina, så demonstrasjonen er vellykket. Men flere av dem som kommenterer videoen på YouTube, oppgir at de får en følelse av at det de ser, er en form for mishandling – robotmishandling, faktisk. Jeg må innrømme at jeg tenkte det samme selv da jeg så det, uansett hvor rart det nå høres ut.

Spørsmålet er om de og jeg ville ha tenkt det samme dersom det samme hadde blitt gjort mot en robot som så mindre vennlig ut, slik som Petman fra samme selskap, som vist i videoen nedenfor. Antagelig ikke.

I videoen med Spot ser man også en tilsynelatende videreutviklet utgave av en gammel slektning, LS3, som minner om et pakkesel med lyd omtrent som en påhengsmotor.


Spot er langt mindre, veier under halvparten så mye (72 kg) og er langt mer stillegående fordi den er drevet av en elektrisk motor. Det vil si at den også kan egne seg for innendørsbruk.

Brannslukking
Dagens bruk av roboter skjer i stor grad i forbindelse med oppgaver som oppleves som ensformige, belastende eller farlige av mennesker. Ofte er det også økonomisk lønnsomt å erstatte mennesker med roboter på slike arbeidsplasser, fordi robotene jobber mer effektivt og uten særlige protester.

Det er mange flere områder hvor roboter etter hvert vil kunne bli satt inn, etter hvert som teknologien utvikles. Ett av disse er brannslukning. I videoen nedenfor vises en foreløpig ganske langsom, autonom robot som utvikles for å kunne assistere mannskapet under brannslukning ombord i skip. Roboten kalles for SAFFiR (Shipboard Autonomous Firefighting Robot) og er utviklet av Virginia Tech i samarbeid med U.S. Office of Naval Research og U.S. Navy. Man ser for seg at hvert en gang i framtiden vil ha en robot tilgjengelig blant redskapene som kan benyttes under brannslukning.

Konkurranse
I juni i år arrangerer DARPA årets utgave av DARPA Robotics Challenge, en konkurranse hvor det egentlige målet er å utvikle roboter som kan bistå i forbindelse med redningsarbeid, for eksempel etter en naturkatastrofe. Foreløpig dreier konkurransen seg mest om robotenes evne til å bevege seg gjennom et katastrofeområde, det vil si å passere det som måtte være av hindringer. I årets konkurranse må robotene kunne klare seg uten noen form for kabeltilkobling. De kan ikke får fysisk hjelp fra mennesker under «løpet», og kommunikasjonsmulighetene mellom laget og roboten vil med hensikt være begrenset.

Dersom robotene faller eller setter seg fast, må de i stor grad på egenhånd kunne komme seg opp eller løs.

En del av lagene som skal delta, vil bruke en sterkt oppgradert utgave av Atlas-roboten til DARPA og Boston Dynamics. Denne modellen ble vist fram i januar, som vist i videoen nedenfor.

Ingen av robotene i videoene er intelligente. Det er programmert til å gjøre helt spesifikke oppgaver og kombinasjoner av dette. Foreløpig har enkelte av dem mer enn nok med å ta noen skritt på ujevnt underlag. Så det er ennå ingen «Terminator» vi nå begynner å ane konturene av. Men det er liten tvil om at det har skjedd mye innen både robotteknologi og kunstig intelligens de siste årene, spesielt fordi det i økende grad har blitt kommersielt interessant.

Ti år med Google Maps

Google kunngjorde søndag at det da var ti år siden karttjenesten Google Maps ble avduket. Etter ti år med en kombinasjon av innovasjon og kontroverser, er Google Maps utvilsomt den mest kjente og brukte karttjenesten i verden. Men er den best? Det kommer helt an på hva man ønsker å bruke den til.

Både i Norge og internasjonalt finnes det i dag karttjenester som er langt bedre på en del områder, blant annet med mer oppdaterte kartdata og bildemateriale, tatt fra fly og satellitter. På det nivået de fleste av brukerne faktisk befinner seg, på bakken, er Google Maps klart ledende etter å ha fotografert fra biler og ryggsekker i rundt åtte år. I tillegg kommer de integrerte visningene av millioner av geotaggede fotografier fra flere ulike bildetjenester.

Google Maps er markedsledende til tross for at Google på ingen måte var først ute med karttjenester på nett. MapQuest og Yahoo var blant dem som tilbød dette flere år tidligere.

Dansker
Utgangspunktet for Google Maps var oppkjøpet av det konkurstruede, australske selskapet Where2 Technologies i 2004, med de to danske brødrene Jens og Lars Rasmussen i spissen. Disse hadde ideen om hvordan karttjenesten burde fungere, med kartbildet i sentrum av brukergrensesnittet og mulighetene for zooming og panorering. Men deres produkt var en desktop-applikasjon. Larry Page mente weben var framtiden, og slik ble det.

I 2004 kjøpte Google også Keyhole, som hadde et produkt som skapte utgangspunktet for Google Earth-programvaren som også ble avduket i 2005. Fortsatt er Earth og Maps to separate produkter, men de har også mye til felles.

Både Recode og The Guardian kom i helgen med artikler om den tidlige historien til Google Maps.

Fellesskap
For at et produkt skal bli mye brukt, må det skape entusiasme. Keyhole hadde et stort brukerfellesskap allerede lenge før Google kjøpte selskapet. Blant annet var det mye diskusjon om hva satellittbildene faktisk viste av ulike landemerker som brukere på oppdagelsesferd i satellittbildene hadde oppdaget. I juni 2008 ble det i Google Maps mulig for brukere å korrigere eller supplere kartene med ny eller bedre informasjon gjennom Map Maker. Også dette fellesskapet er stort og aktivt.

Produktet må også ha være tilgjengelig der brukeren har behov for det. Allerede i april 2005 kom Google Maps i en mobilutgave, og Apples kartapplikasjon for iOS var i flere år basert på nettopp Google Maps. Senere kom Google med trinn-for-trinn-navigasjon og egne Google Maps-apper til Android og iOS.


Google Maps med kartdata fra 2006.

Muligheten for integrasjon av Google Maps med egne data, vist på eksterne websider, har også bidratt til å gjøre tjenesten kjent og utbredt.

Kontroversene
Selv middels oppløste satellittbilder av store deler av verden hadde vært tilgjengelig ganske lenge, så bidro Google Maps og Earth til å gjøre bildene enda mer tilgjengelig. Dette bekymret blant annet forsvaret i India, som mente av bildene kunne utnyttes av terrorister.

Street View, hvor Google kjører rundt med biler i folks nabolag og tar bilder av alt fra veikryss, biler, bygninger og mennesker. Selv om Google greier å viske ut ansiktene til de aller fleste menneskene som blir avbildet, så har virksomheten ført til en rekke søksmål og personverndebatt. Google har i perioder eller permanent måttet slutte med fotograferingen i flere land, blant annet Tyskland.


I 2010 syklet Google-ansatte rundt med dette utstyrt i Nordmarka i Oslo.

Den virkelig utløsende faktoren for dette var Googles angivelige uhell i forbindelse med registrering av WLAN-soner, som også ble gjort med de samme bilene. Blant annet smartmobiler kan brukes opplysninger om WLAN-soner til posisjonering. Men Google samlet inn for mye data fra åpne nett. Selskapet oppdaget etter hvert dette selv, avbrøt det hele og sa ifra. Men da var tyske personvernmyndigheter for lengt på krigsstien og tilliten brudt for lang tid framover.

Det finnes fortsatt Street View-bilder fra deler av Tyskland. Men disse begynner bli ganske gamle og mange er preget av at huseiere ikke vil at deres eiendommer skal vises i bildene. Derfor er bildene ofte preget av grå områder.

IT-suksesser skal deles på Sharepoint

Norske kommuner har fått et IT-verktøy som kan bli avgjørende for å få på plass digitale tjenester i stort omfang. Stikkordet er deling.

Asker kommune har samarbeidet med KommIT og IT-selskapene Puzzlepart og Microsoft om utviklingen av en nettbasert løsning for prosjekt- og porteføljestyring.

Den bygger på Sharepoint som plattform og benytter skyteknologi som gjør det mulig for kommuner å samarbeide bedre på tvers av kommunegrensene.

– Dette er en sentral del av infrastrukturen for systematisk deling av erfaringer, som teknologi og metode, i prosjekter, forklarer rådgiver Aleksander Øines hos KommIT.

Digitalisering
Utgangspunktet er at offentlig sektor skal digitalisere alle tjenester som det er praktisk mulig å kjøre digitalt. I kommunene er typiske eksempler barnehage- og byggesøknader på nett, men også mer avanserte funksjoner internt. Drømmen er automatisering av saksbehandleroppgaver og dermed kunne utnytte offentlige budsjetter langt mer effektivt.


Rådgiver Aleksander Øines hos KommIT er i mål med et prosjektstyringsverktøy som kan få fart på digitaliseringen i kommunene ved at det åpner for deling av erfaringer om teknologi og metrode.

KommITs oppgave er blant annet å legge til rette for en bedre og mer kostnadseffektiv digitalisering av hele kommunesektoren, og det nye verktøyet skal bidra til det.

– Tradisjonelt har kommunene jobbet på hver sin tue og gjort mye utviklingsjobb flere ganger. De ønsker å samarbeide, og her får de en plattform hvor de kan utveksle erfaringer og kopiere det andre har fått til, sier Øines til digi.no.

Byggesaker
En plattform for deling fungerer dårlig uten innhold. Første bidrag er digitalisert byggesaksbehandling i regi av KommIT med kommunene i IKT Agder som prøvekaniner.

– Når en håndfull kommuner har kommet i mål med e-byggesak, kan resten av kommunene hente ut erfaringer om metoder og teknologier som faktisk virker og bruke det på hjemmebane, forklarer KommIT-rådgiveren.

Bindes til Microsoft?
Asker valgte Sharepoint fra Microsoft som basis for prosjektverktøyet. Årsaken er at kommunen har erfaring med den fra før.

Gevinsten var en rask utviklingsjobb hos Puzzlepart, med oppstart i juni og levering i september 2014. Prislapp snaut 600.000 kroner.

Kildekoden til selve løsningen for å håndtere informasjonen er åpen og gratis tilgjengelig.

Derimot blir kommunene bundet til en grunnteknologi fra Microsoft gjennom Sharepoint.

– Hva slags utfordringer kan det by på å låse kommunene til én leverandør?

– Dette er jo et tveegget sverd. De fleste kommunene bruker jo Microsoft Office fra før, og lisensen inkluderer ofte Sharepoint. For de som ikke har lisens, finnes det en skyløsning der du kun betaler for det du bruker. Det er mulig å benytte prosjektstyringsverktøyet på annen programvare, men i praksis handler det om å benytte verktøyet på en plattform som kommuner flest er fortrolig med å bruke, mener Øines.

Sentral brikke
– Hvor viktig er dette prosjektstyringsverktøyet for digitalisering av offentlig sektor?

– Det er en viktig brikke i arbeidet med å endre måten kommunal sektor jobber på. Ved å få fart på delingen, skal vi få flere digitale tjenester med god kvalitet – som er en forutsetning for strategien om å benytte teknologi til å spare kommunene for arbeid og få mer ut av fellesressursene.

KommIT har ikke satt noe mål for når alle kommunene har logget seg på Sharepoint-løsningen.

– Nei, det har ingen hensikt. Vi jobber med utbredelse i takt med behovet hos de enkelte kommunene, og etter hvert som det blir prosjekt-erfaringer å dele her, sier Aleksander Øines.