Eksempel på en papirbasert database:Library Card Catalog
En tradisjonell bibliotekskortkatalog er et flott eksempel på en papirbasert database. Slik fungerer det:
* Dataorganisasjon: Hver bok i biblioteket er representert med et kort i katalogen. Dette kortet inneholder viktig informasjon som:
* Tittel: Navnet på boka
* Forfatter: Personen (e) som skrev boka
* Emne: Hovedemnet (e) dekket av boken
* anropsnummer: En unik identifikator som hjelper til med å finne boka i hyllene
* Annen informasjon: Kan inkludere publiseringsdato, utgiver eller andre detaljer.
* henting: Kortene er organisert i alfabetiske skuffer , med hovedoppføringen som vanligvis er forfatterens etternavn. Du kan også finne bøker etter tittel eller emne ved å bla gjennom de aktuelle skuffene.
* Datastruktur: Kortkatalogen er en lineær database , der informasjon lagres sekvensielt på kort. Hvert kort representerer en enkelt post.
* Begrensninger:
* Vanskelig å søke: Å finne spesifikk informasjon krever surfing gjennom flere skuffer eller bruker indekskort for ytterligere søk.
* treg å oppdatere: Å legge til nye poster eller oppdatere eksisterende krever manuelt å lage eller endre kort, noe som kan være tidkrevende.
* Fysisk rom: Kortkatalogen krever betydelig plass for lagring.
Moderne biblioteker: De fleste biblioteker har gått over til digitale databaser (online kataloger) som tilbyr raskere søk, enklere oppdateringer og større tilgjengelighet.
Dette eksemplet viser hvordan papirbaserte databaser en gang var viktige for å organisere og få tilgang til informasjon. De illustrerer prinsippene for datalagring og gjenfinning, om enn på en mer manuell og tidkrevende måte sammenlignet med moderne digitale databaser.
