Her er noen eksempler på pre-digitale databaser:

Fysiske, organiserte samlinger:

* Kortkataloger: Dette var standarden for biblioteker i flere tiår, ved å bruke indekskort for å organisere og finne bøker.

* rolodexes: Dette var å rotere filer for lagring av kontaktinformasjon på individuelle kort.

* arkivskap: Disse har fysiske filer, ofte organisert etter emne eller alfabetisk.

* hovedbøker: Brukt til regnskap var dette håndskrevne bøker for å spore økonomiske transaksjoner.

Andre pre-digitale systemer:

* Bibliotekindekseringssystemer: Bøker ble indeksert manuelt, ofte med nøkkelord eller fagkategorier, noe som muliggjorde henting.

* Telefonkataloger: Trykte bøker som viser enkeltpersoner og virksomheter etter navn og adresse.

* Folketellingsdata: Samlet og organisert for hånd, og gir demografisk informasjon.

* kart: Håndtegnede eller trykte kart, inkludert geografiske funksjoner og landemerker.

Nøkkelfunksjoner i pre-digitale databaser:

* Fysisk lagring: Informasjon ble lagret på konkrete ting som kort, papir eller bøker.

* Manuell organisasjon: Data ble organisert og åpnet manuelt, og krever ofte fysisk sortering og søk.

* Begrenset skalerbarhet: Det var utfordrende å administrere og hente informasjon effektivt etter hvert som volumet økte.

* Data duplisering: Informasjon kan gjentas flere steder, noe som fører til uoverensstemmelser.

Disse pre-digitale databasene la grunnlaget for de digitale databasene vi er avhengige av i dag. Selv om de nå stort sett er foreldet, fremhever de utviklingen av informasjonsstyring og den betydelige effekten av digital teknologi.