Du stiller et stort spørsmål som berører historien til programmeringsspråk og utviklingen av objektorientert programmering (OOP). Her er et sammenbrudd:

generasjoner av programmeringsspråk:

* 1. generasjon (maskinspråk): Dette er de mest primitive språkene, som direkte samhandler med datamaskinens maskinvare. De er ikke objektorientert.

* 2. generasjon (monteringsspråk): Disse språkene bruker mnemonics for å representere maskininstruksjoner, noe som gjør dem litt mer menneskelig lesbare. De er heller ikke objektorientert.

* 3. generasjon (høyt nivå språk): Det er her vi begynner å se grunnlaget for OOP. Språk som Fortran, Cobol og Algol var prosessuelle, med fokus på instruksjoner og dataflyt. Noen konsepter som datastrukturer (f.eks. Arrays, poster) la imidlertid grunnlaget for objekter.

* 4. generasjon (veldig høyt nivå språk): Denne generasjonen introduserte mer abstrakte konsepter, ofte med fokus på spesifikke domener som Database Management (SQL) eller rapportgenerering. Selv om de kan tilby noen objektlignende funksjoner, blir de ikke vanligvis ansett som fullstendig objektorientert.

Objektorientert programmering (OOP):

OOP dukket opp som et paradigme på 1970- og 80 -tallet. Det fokuserer på:

* objekter: Data og metoder (funksjoner) som fungerer på disse dataene blir samlet sammen.

* klasser: Blueprints for å lage objekter.

* innkapsling: Skjule interne detaljer og avsløre bare nødvendige grensesnitt.

* Arv: Opprette nye klasser basert på eksisterende, promotere gjenbruk av kode.

* polymorfisme: Objektets evne til å ta på seg forskjellige former, noe som gir fleksibilitet.

Svaret:

Teknisk sett, nei, generasjoner 1-4 regnes ikke som objektorienterte språk . De går foran utviklingen av OOP som et stort programmeringsparadigme. Noen av funksjonene i 3. generasjons språk (som strukturert programmering) la imidlertid grunnlaget for OOP -konsepter.

Viktig merknad:

Mens tradisjonelle 3. og 4. generasjons språk ikke iboende er OOP, har noen av dem blitt utvidet til å støtte objektorienterte funksjoner. For eksempel er C ++ (bygget på C) og Java (inspirert av C ++) kraftige objektorienterte språk.

Oppsummert, mens de tidlige generasjonene av programmeringsspråk ikke hadde full pakke med funksjoner vi forbinder med OOP, bidro de til utviklingen av programmeringskonsepter som til slutt førte til fremveksten av objektorientert programmering.