Begrepene "hardt modem" og "mykt modem" er noe utdaterte og representerer ikke forskjellige kategorier innen moderne teknologi. De ble brukt til å beskrive forskjellige måter modemer ble implementert i fortiden:

harde modemer:

* Fysisk komponent: Harde modemer var dedikerte maskinvarekomponenter. De var separate fysiske enheter som ble koblet til datamaskinen din via en seriell eller parallell port.

* Begrenset funksjonalitet: De ble designet for å utføre en enkelt oppgave - dataoverføring. De ga ingen annen funksjonalitet som et lydkort eller nettverksfunksjoner.

* Begrenset fleksibilitet: Harde modemer var ikke så fleksible som myke modemer. De ble fikset til en bestemt type tilkobling (f.eks. Dial-up) og kunne ikke lett oppgraderes.

myke modemer:

* implementering av programvare: Myke modemer ble implementert i programvare, vanligvis som en driver eller program som brukte datamaskinens lydkort for å modulere og demodulere signaler.

* Fleksibilitet: Myke modemer var mer fleksible, slik at brukerne kunne oppgradere til nyere standarder eller til og med bruke den samme programvaren for forskjellige typer tilkoblinger.

* Delte ressurser: De utnyttet eksisterende maskinvarekomponenter, som lydkortet, noe som fører til potensielle konflikter med andre applikasjoner.

moderne kontekst:

* Nedgang av tradisjonelle modemer: Med fremveksten av bredbåndsinternett har tradisjonelle oppringingsmodemer i stor grad blitt foreldet.

* Integrerte modemer: De fleste moderne datamaskiner og mobile enheter har innebygde modemer integrert i brikkesettene sine.

* Fokus på standarder: Skillet mellom harde og myke modemer er ikke lenger relevant ettersom modemer nå er standardisert og integrert i selve enheten.

Sammendrag: Begrepene "Hard Modem" og "Soft Modem" er relikvier fra en tid da modemer var separate maskinvareenheter eller programvareimplementeringer ved hjelp av lydkort. De brukes ikke i moderne kontekst av integrerte modemer.