Kommandoen for å konfigurere adresser for nettverksgrensesnitt varierer avhengig av operativsystemet du bruker. Her er noen vanlige eksempler:

Linux:

* `ifconfig`: Dette er den tradisjonelle kommandoen for å konfigurere nettverksgrensesnitt i Linux. Imidlertid blir det avskrevet til fordel for `ip`.

* `ip`: Dette er en nyere og kraftigere kommando for å håndtere nettverksgrensesnitt i Linux.

* `nmcli`: Dette er et kommandolinjeverktøy for å administrere nettverkstilkoblinger og enheter i NetworkManager.

Windows:

* `netsh`: Dette kommandolinjeverktøyet kan brukes til å administrere forskjellige nettverksaspekter, inkludert konfigurering av IP-adresser.

* `ipconfig`: Denne kommandoen viser nettverkskonfigurasjonsinformasjon, men kan også brukes til å angi en statisk IP -adresse.

* Windows GUI: Du kan også konfigurere IP -adresser gjennom Windows GUI -innstillingene.

macOS:

* `Networksetup`: Dette kommandolinjeverktøyet kan brukes til å konfigurere nettverksgrensesnitt, inkludert IP-adresser.

* Systempreferanser: Du kan også administrere nettverksinnstillinger gjennom System Preferences -applikasjonen.

Generell syntaks (ved hjelp av `ifconfig` som et eksempel):

`` `

ifconfig [grensesnitt] [IP -adresse] Netmask [netmask]

`` `

Eksempel:

For å angi en statisk IP -adresse på 192.168.1.100 med en nettmaske på 255.255.255.0 på grensesnittet `Eth0` i Linux, vil du bruke:

`` `

IFCONFIG ETH0 192.168.1.100 Netmask 255.255.255.0

`` `

Viktig:

* De spesifikke kommandoene og syntaks kan variere litt avhengig av operativsystem og versjon.

* Forsikre deg om at du forstår implikasjonene av å konfigurere IP -adresser manuelt før du fortsetter.

* Det anbefales vanligvis å bruke de aktuelle GUI -verktøyene for å håndtere nettverksinnstillinger med mindre du har spesifikke grunner til å bruke kommandolinjen.