Det er flere mekanismer for å løse et vertsnavn i tilhørende IP -adresse:
 
  1. DNS (domenenavnssystem)  
 
 *  vanligste og mye brukt metode.  
 * DNS -servere fungerer som kataloger, kartlegger vertsnavn til IP -adresser. 
 * Når en enhet ønsker å koble seg til et nettsted (f.eks. Google.com), sender den en DNS -spørring til en DNS -server. 
 * Serveren svarer med IP -adressen tilknyttet vertsnavnet. 
 * DNS er hierarkisk, med rotservere, topp-servere på toppnivå (f.eks. Com, .org) og autoritative servere for individuelle domener. 
 
  2. Lokale vertsfiler  
 
 *  en enkel fil på datamaskinen din som lagrer vertsnavn-ip-adressepar.  
 * Denne filen blir konsultert før DNS -spørsmål startes. 
 * Nyttig for å overstyre DNS -oppføringer eller for å kartlegge lokale vertsnavn til IP -adresser. 
 * Ligger på `/etc/hosts` på Linux/Unix Systems og` C:\ Windows \ System32 \ Drivere \ etc \ Hosts 'på Windows. 
 
  3. Statisk vertsnavn  
 
 *  manuelt konfigurerte hostname-IP-adresseforeninger.  
 * Brukes vanligvis til interne nettverk eller for verter med statiske IP -adresser. 
 * Krever manuell konfigurasjon og er mindre fleksibel enn DNS. 
 
  4. DHCP (dynamisk vertskonfigurasjonsprotokoll)  
 
 *  tildeler dynamisk IP -adresser til enheter i et nettverk.  
 * Når en enhet kobles til et nettverk, ber den om en IP -adresse fra en DHCP -server. 
 * DHCP -serveren gir en IP -adresse og kan også konfigurere andre nettverksinnstillinger. 
 * DHCP-servere kan gi informasjon om vertsnavn-IP-adressekartlegging, men det er ikke deres primære funksjon. 
 
  5. Omvendt DNS -oppslag  
 
 *  Brukes til å finne vertsnavnet tilknyttet en IP -adresse.  
 * Bruker en spesiell type DNS -post kalt en PTR -post. 
 * Mindre ofte brukt enn fremover DNS -oppslag. 
 
  6. ARP (adresseoppløsningsprotokoll)  
 
 *  brukt til å løse MAC -adresser i IP -adresser i et lokalt nettverk.  
 * ARP er en protokoll som brukes til å oppdage MAC -adressen til en enhet i et lokalt nettverk. 
 * Ikke direkte brukt til vertsnavnoppløsning, men det spiller en avgjørende rolle i nettverkskommunikasjon. 
 
 Valget av mekanisme avhenger av konteksten. For de fleste internettvendte kommunikasjon er DNS den primære metoden. For lokal nettverkskommunikasjon kan ARP og lokale vertsfiler brukes. DHCP brukes til dynamisk å tilordne IP -adresser, og omvendte DNS -oppslag brukes til å finne vertsnavnet tilknyttet en IP -adresse.