Solid State harddisker , kalt SSD , arbeid i hastigheter raskere enn tradisjonelle , disk - baserte harddisker og operere i fullstendig stillhet . SSD er fullstendig elektronisk i naturen , har ingen bevegelige deler. Brukere kan velge en av to typer SSD , en basert på flashminne , og den andre ved hjelp dynamic random -access memory , eller DRAM. DRAM , som datamaskinen bruker for sin hovedminne , er raskere enn flash og koster mer. Speed ​​

Drive ytelsen avhenger mye av hva slags datatilgang oppgaver som det blir brukt. For å bare lese data , er en flash - basert harddisk omtrent 100 ganger raskere enn en tradisjonell bil , men en blanding av leser og skriver sette den på en ulempe . Flash-minne trenger ekstra tid for å lagre data , og disse stasjonene kan midlertidig bremse ned mer som de jevne reorganisere seg . DRAM- stasjoner har ikke disse quirks og konsekvent kjøre mellom fire og 400 ganger raskere enn flash- modeller .
Cost
p Som i 2007 , kostet DRAM stasjoner fire ganger så mye som en forholdsvis flat -sized flash -stasjonen. I 2011 , forblir DRAM -minne teknologi dyrere enn flash når det gjelder lagringsplass. Når man sammenligner kostnadene per data transaksjon per sekund , som tar stasjonen hastighet i betraktning, DRAM modeller er omtrent en tredjedel av kostnadene for flash . Den gjennomsnittlige PC-bruker kan ikke rettferdiggjøre kostnadene for DRAM , men store kommersielle og vitenskapelige virksomhet kan ha nytte av det, som de klarer store mengder data .
Bulk og langtidslagring

for bulk datalagring , minnepinner gjøre bedre følelse av to grunner . Først er DRAM mye dyrere. En kunde kan rettferdiggjøre DRAM er høyere kostnader bare med intensiv bruk . Store filer med lav aktivitet ikke dra nytte av DRAM hastighet . Flash-og DRAM er videre preget av det faktum at DRAM er flyktig , noe som betyr at den mister data når strømmen er slått av. Flash, i motsetning, beholder data selv uten strøm . Selv DRAM kan kjøre på et batteri back- up system , det kan ikke tjene som langtidslagring .
Lifetime

En individuell datalagring celle i flashminnet gjennomgår slitasje med bruk, så levetid er begrenset. Lese data ikke stress i cellene, men å skrive nye data gjør. DRAM , derimot , lider ingen slitasje selv etter mange billioner av skriveoperasjoner . Den " skrive utholdenhet " problem med blits var mer betydelig i de tidlige dagene av teknologi . Mens den gjør det dårligere etter hvert , tar det nå flere tiår med konstant bruk , noe som gjør det like pålitelig som DRAM i praksis .