? PC-operativsystemer , som Mac OS X , Windows 7 og Linux , deftly sjonglere flere programmer samtidig . Hvert program " tenker" det er den eneste på datamaskinen , takket være triks som involverer minneadresser . Selv om datamaskinen har en begrenset mengde minne med reelle , fysiske adresser , skaper operativprogramvare en stor imaginær minneplass med logiske adresser . Den imaginære rom lar datamaskinen kjøre mange programmer samtidig. Minne og programmer

En datamaskin kjører programmer i random- access memory , eller RAM . Programmene bruker variabler for å utføre aritmetiske og behandle data. For eksempel kan en lønn program har variablene Pay -rate , Timer - arbeidet og Medarbeider - navn. Pay -rate har en arbeidstakers timelønn , Timer - arbeidet har sine ukentlige timer og Medarbeider - navnet har hennes navn . Hver variabel har sin egen hukommelse adresse slik at programmet vet hvor du skal plassere data . Så lenge et program passer i tilgjengelig minne , fungerer ordningen godt . Når du ønsker å kjøre store programmer , eller mange på en gang , trenger du mer sofistikerte minne teknikker med logiske adresser .
Virtuelt minne

Moderne PCer bruker en ordning som kalles virtuell minne til å komme rundt begrensningene av tilgjengelig RAM . Operativsystemet bruker både RAM og harddisk filer til å kjøre programmer. Siden harddisken er billig , kan datamaskinen håndtere mye større programmer enn med en RAM -only ordningen. Datamaskiner med ulike mengder RAM kan kjøre de samme store programmer . Virtuelt minne bruker en kombinasjon av fysiske og logiske adresser. Programmene bruker bare de logiske adresser , slik at de "tror" de har massevis av minne. Operativprogramvare oversetter logiske adresser til de fysiske , som kan vise til enten RAM eller harddisk .
Fysiske adresser

minneadresser som peker til en selve plasseringen i datamaskinens maskinvare kalles fysiske adresser . Når datamaskinen lagrer data til en fysisk adresse , kan du teste en RAM-brikke og finne dataene på det stedet du forventer. I tillegg til RAM , kan fysiske adresser peker også på datamaskinens Basic Input - Output System , eller BIOS , som inneholder små programmer som er installert på fabrikken. Andre fysiske adresser tilgang til datamaskinens harddisk , tastatur og andre enheter . Logiske adresser , derimot, peker på RAM , men bare indirekte .
Logiske adresser

logiske adresser beskriver en imaginær minne , som kan være utrolig stort . Noen moderne PCer bruker 64 - bits adresser , som støtter opp til 18 trillioner tegn med lagringsplass - mye større enn noen av de aktuelle harddisken . Hvert program "ser" seg selv som begynnelsen på adressen null og arbeider i den store imaginære plass, helt av seg selv . Når et program ber om data i en variabel , oversetter operativsystemet den logisk adresse til en fysisk en , henter data og sender det til programmet . Operativsystemet kan flytte programmene rundt i fysisk minne og på harddisken til å håndtere skiftende omstendigheter. Operativsystemet holder automatisk styr på hvert programmets logiske og fysiske adresser , slik at programmer fungere normalt.