GNU/Linux kalles et UNIX-lignende operativsystem av flere grunner:
* Posix Compliance: GNU/Linux -kjernen og dens tilhørende systemverktøy er i stor grad i samsvar med posix -standarden , som definerer et standardgrensesnitt for UNIX-lignende operativsystemer. Dette betyr at programmer skrevet for UNIX ofte kan samles og kjøres på GNU/Linux med minimale eller ingen modifikasjoner.
* Unix-lignende arkitektur: GNU/Linux deler mange arkitektoniske likheter med UNIX, inkludert:
* et hierarkisk filsystem: Begge systemene organiserer filer i en trelignende struktur med kataloger og underkataloger.
* Begrepet prosesser: Begge systemene administrerer løpsprogrammer som uavhengige prosesser.
* Brukerkontoer og tillatelser: Begge systemene bruker brukerkontoer for å kontrollere tilgang til ressurser og gi tillatelser.
* et skall: Begge systemene gir en kommandolinjetolk (skall) for å samhandle med operativsystemet.
* Delte verktøy: GNU/Linux inkluderer ofte mange av de samme verktøyene som finnes i UNIX, for eksempel:
* `ls` for oppføring av filer og kataloger.
* `Cat` for å vise innhold av filer.
* `grep` for å søke i tekst.
* `CP` for kopiering av filer.
* Legacy: GNU-prosjektet, som utviklet mange av kjernekomponentene i GNU/Linux, var opprinnelig ment å være et gratis og åpen kildekode UNIX-kompatibelt operativsystem.
Det er imidlertid viktig å merke seg at GNU/Linux ikke er en direkte etterkommer av UNIX. Det er et helt eget operativsystem som tilfeldigvis er svært kompatibelt med UNIX -standarder og praksis.
Her er en oversikt over de to hovedkomponentene i GNU/Linux:
* gnu: GNU-prosjektet utviklet en samling gratis og åpen kildekode-programvare, inkludert viktige systemverktøy, biblioteker og verktøy.
* Linux: Linux -kjernen, opprettet av Linus Torvalds, gir kjernefunksjonaliteten til operativsystemet, administrerer maskinvareressurser og gir et grunnlag for applikasjoner.
Mens GNU/Linux ofte blir referert til som "Linux", understreker begrepet "GNU/Linux" bidragene fra både GNU -prosjektet og Linux -kjernen.
