Unix er en multi -user , multi - tasking operativsystem ( OS ) opprettet i 1969 ved Bell Laboratories . Begrepet multi -user betyr at én forekomst av operativsystemet kan nås av mange forskjellige brukere samtidig . Begrepet multi - tasking betyr at operativsystemet kan utføre mange forskjellige oppgaver samtidig . Siden den gang har Unix forgrenet i ulike varianter , men de variantene deler mange av de samme egenskapene. The Operating System
Unix operativsystem består av kjernen , skallet og programmer eller programmer . Kjernen styrer systemets ressurser og håndterer kommunikasjon mellom enheter . Skallet er grensesnittet mellom brukeren og kjernen. Programmene er alt fra et programmeringsspråk kompilatoren til et tekstbehandlingsprogram .
File System
Unix OS behandler alt som en fil, inkludert maskinvareenheter og kataloger . Disse filene er organisert i et hierarkisk system med base være rotkatalogen , utpekt av "/" symbolet . Hver fil i operativsystemet må ha foreldre fil , og det må være mulig å spore filen tilbake til roten. Når du leser noe som ber deg om å levere den "eksakte banen til filen , " det er hva du gjør. For eksempel vil den nøyaktige banen til brukerens Mary hjemmekatalog bli utpekt som : "/home /mary " . Med andre ord , har Mary hjemmekatalog "hjem " katalog som det overordnede . "Hjem " katalog har " root" katalog som forelder sin
Unix filer passe inn i en av tre kategorier - . Vanlig fil , katalog -fil , og enheten fil . Vanlige filer er vanlige filer som består av en rekke tegn , enten tekst eller binære . Directory filer bare inneholde navnene på filer og andre kataloger i form av navnet på filen og det er identifikasjonsnummer. Enhetsfiler ikke inneholder noen data i det hele tatt , i stedet de bare representerer de enhetene de er festet til . Enhver kommando som sendes til enheten filen vil bli utført av den fysiske enheten .
Bruke Shell
Selv om det er mange grafiske brukergrensesnitt utviklet for Unix OS , er det fortsatt en god idé å ha en elementær forståelse av kommandolinje -grensesnitt ( CLI ) . CLI kan nås ved å åpne en terminal vindu som vil oftest bli funnet som en snarvei på skrivebordet , eller under "System Tools " eller "Tilbehør" i hovedprogramvinduet .
P Det er viktig å merke at alle Unix- kommandoer er generelt i små bokstaver og små bokstaver . Derfor, " ls" og " LS " er to forskjellige ting . Egentlig er det ingen " LS "-kommandoen i det hele tatt . Hver kommando er skrevet i ledeteksten som vanligvis er definert som % eller $. Mange tutorials vil vise kommandoen på følgende måte : en
% ls -la
p Det er viktig å huske at du ikke skriver "%" , men bare skriv kommandoen - "ls -la " . Denne kommandoen sier å liste opp alt innholdet , inkludert skjulte filer , i gjeldende katalog , i lang form (inkludert tillatelser , eier og siste aksesstid ) .
Eksempelet ovenfor viser en annen viktig element å merke om Unix -kommandoer. Selve kommandoen er " ls" , og dets alternativer er " -la " . Hver kommando har et forhåndsbestemt sett av alternativer som kan finnes ved å gå mann (manuell ) side for den kommandoen. Mannen side kan nås ved å skrive kommandoen "man ls" i ledeteksten .
P Det er hundrevis av kommandoer som brukes av Unix OS . Imidlertid kan mange av de vanligste bli funnet på bsd.org nettsiden ( se Ressurser , nedenfor) .
Når du mestrer de grunnleggende kommandoene , kan du kombinere dem i små programmer som kalles skall-skript , som er dekket i mer avanserte Unix tutorials .
