Det er ikke nøyaktig å snakke om "typer oppstartslastere" i Linux på samme måte som du kan snakke om forskjellige typer operativsystemer. Her er grunnen:

* Linux er kjernen: Linux er kjernen i et operativsystem, men det er ikke hele systemet. Du trenger en oppstartslaster, et skall, verktøy og ofte et grafisk miljø for å gjøre det brukbart.

* oppstartslastere er uavhengige: Boot Lasers er separate programvare som laster inn kjernen. Selv om det er forskjellige oppstartslastere, er de ikke spesifikke for Linux selv.

Vanlige oppstartslastere brukt med Linux:

* Grub (Grand Unified Bootloader): Den mest populære oppstartslasteren for Linux -systemer. Det er veldig fleksibelt og kan starte opp flere operativsystemer.

* grub2: En nyere versjon av Grub, ofte standard i moderne Linux -distribusjoner.

* syslinux: En enklere oppstartslaster som ofte brukes på eldre systemer eller innebygde enheter.

* Lilo (Linux Loader): En eldre oppstartslaster, mindre vanlig nå.

* PXE (Preboot Execution Environment): Brukes til oppstart over et nettverk.

Nøkkelforskjeller:

Disse oppstartslastere har forskjellige styrker og svakheter. For eksempel:

* grub/grub2 er kraftige og kan administrere flere operativsystemer.

* syslinux er enklere og mer lett.

* pxe er spesielt designet for nettverksstart.

Velge en oppstartslaster:

Oppstartslasteren som brukes i et Linux -system avhenger av distribusjonen og den spesifikke systemkonfigurasjonen. De fleste distribusjoner har Grub2 forhåndskonfigurert, men du kan noen ganger velge andre.

Viktig merknad: Boot Loader spiller en avgjørende rolle i å starte systemet. Vær forsiktig når du endrer det, da uriktige endringer kan forhindre at systemet ditt starter ordentlig.