Under videotapeformat krigene på 1970-tallet og tidlig på 1980 , utgitt rivaliserende produsenter ulike standarder for hjemme - opptaksmedier , med VHS til slutt beseire Betamax . DVD -produsenter kjempet den samme kampen i slutten av 1990 , med to store industri grupper - DVD Forum og DVD + RW Alliance - slippe ulike og noen ganger uforenlige tekniske spesifikasjoner for DVDer. Som alle DVDer ser like , var det opp til forbrukerne å analysere kodene på plater for å finne ut hvilken som de trengte. Selv om næringen har stort sett konvergerte på universelle lesere , plukke en DVD-formatet har beholdt noe av betydning. Pluss og Minus
formatene DVD -R og DVD - RW hagl fra handel gruppe DVD Forum, mens DVD + R og DVD + RW stammer med DVD + RW Alliance . Den tidligere gruppen omfatter Hitachi , Pioneer , Philips Electronics , Sony , Time Warner , Toshiba og JVC , sistnevnte gruppen omfatter Hewlett - Packard , Ricoh , Sony og Yamaha . I slutten av 1990 og begynnelsen av 2000-tallet , en DVD-spiller som regel bare anerkjent plater fra konsortiet som sin produsent tilhørte .
Forskjellene mellom + R og -R er stort sett teknisk og har liten betydning for den gjennomsnittlige forbruker , men den mest åpenbare forskjellen er at + R -formatet har litt mer data - 373 kilobyte mer på en 4,7 GB plate - men denne ekstra fysiske plassen er ikke relevant når du brenner fast lengde DVD bildefiler. Av de to klassene , kom " minus R" først , slik at eldre DVD-spillere produsert før + R i 2002 utgivelsen ikke kan gjenkjenne + R-plater , så velg en DVD -R hvis du trenger for å sikre bakover kompatibel maskinvare .
R og RW
R og RW flagg på en DVD betegne platens skriv kapasiteten . Alle platene med et pluss eller minus R kan brennes én gang , permanent. Et pluss eller minus RW -plate inneholder en intern struktur som gjør at en datamaskin til å spille inn, slette og re- opptak av data , med de fleste plater med å vare i mer enn 1000 omskrive sykluser .
For sikkerhetskopiering av filer på fly - spesielt for inkrementell automatisert sikkerhetskopiering - de RW-plater er ideelle. Imidlertid kan de fleste frittstående DVD-spillere ikke lese filer dumpet til et filsystem , du må brenne dem med en definert DVD struktur slik at spilleren vet hvordan å lese innholdet på platen . Med andre ord , du ofte ikke kan legge til digitale videoer til en RW plate og umiddelbart dukker det inn en DVD-spiller uten å fullføre den tidkrevende oppgaven å mestre platen.
Layers og sider
Dobbeltsidig plater rappet en side fra vinylplater , med opptaksmedier på begge sider , slik at du kan doble kapasiteten på en enkelt plate. Den eneste innvendingen ? Du må åpne spilleren eller brenner og snu platen for å få tilgang til den andre siden . Gjøre
lag det samme, men på bare én side . En dual -layer plate, vanligvis angitt av en " DL " flagg på etiketten , inneholder to separate fargestoff lag i platen , som hver brenner separat, effektivt doble kapasiteten til en ettlags plate. De DL-plater vunnet popularitet på midten av 2000-tallet , men DVD-spillere bygget før da, samt mange rimelige enheter utgitt i slutten av 2000-tallet, ikke kan lese hele innholdet i en DL -plate , noe som gjør dem en tvilsom valg for . avspilling på dedikert eldre maskinvare
Universal lesere
Produsenter av DVD hardware - dedikerte spillere og PC-baserte brennere alike - spilt Sveits i kampen mellom DVD Forum og DVD + RW Alliance ved å innføre en hardware standard kalt "DVD + /-R . " det endelige utfallet er at nøytrale produsenter begynte å slippe maskinvare som kunne håndtere alle DVD -formater på markedet , rendering forskjellen mellom + R og -R moot for gjennomsnittlig forbrukerne .
i 2001 DVD Forum skapt " DVD Multi ", en spesifikasjon for spillere og opptakere som betyr at enheten kan lese eller skrive alle DVD Forum - godkjent spesifikasjoner , inkludert DVD -R , DVD - RW og DVD - RAM . DVD Multi er ikke det samme som DVD + /-R eller DVD + /- RW , som fortsatt er genuint agnostiker om de underliggende plate spesifikasjoner .
