Stempler , som først ble introdusert i Java 5.0 , er utformet for å ta litt av byrden med å skrive repeterende kode av programmerer og skifte det til kompilatoren . Merknader er svært effektiv på dette , og er en populær funksjon med mange programmerere grunn av det. Merknader

Merknader ligner en mer kjent funksjon i programmering og grensesnitt design , som er meta -tags . De kan brukes til metoder, men de kan også brukes for å skrive erklæringer , pakke erklæringer , konstruktører , parametre , jorder og variabler . De lar programmereren å raskt erklære om den kommenterte kode er avhengig av andre metoder , enten det er ufullstendig og et bredt utvalg av annen nyttig informasjon.
Kommentere Metoder
p Det er mange mulige grunner til at en metode kan motta merknader. Visse metoder kan være kommentert slik at de lett kan bli bedt om senere av et utvalg program , som ville hindre programmerer fra å måtte gå og finne hver individuelle metode . Tilsvarende kan visse metoder bli kommentert , og de ​​merknader gjort tilgjengelig på runtime å legge til funksjonalitet på en del av programmets grensesnitt .
Boilerplate å Automation

merknader er representative for en større overgang bort fra repeterende, standardtekst programmering og mot mer intelligent , automatisert kode . Programmering er , på sitt mest grunnleggende, bare 1s og 0s . Å gjøre koden lettere å både lese og skrive av mennesker er en klar bonus for programmerere , og kommentarene er et eksempel på dette. De avlaste noe av ansvaret for å generere standardtekst kode til kompilatoren , snarere enn å ha programmereren gjøre det.
Coding semantikk
p Hvis du har tenkt å faktisk definere en merknad , skriv " @ interface " etterfulgt av et mellomrom og deretter navnet på merknad som du ønsker å lage . Du vil da bruke " @ name" , hvor "navn" er erstattet av merknaden navn , før erklære en metode . Ved hjelp av forhåndsdefinerte merknader vil bli gjort på samme måte , men selvfølgelig ikke du trenger å definere merknaden i et slikt tilfelle .