Computer språk har utviklet seg siden tidlig på stormaskiner som aksepterte programmer i form av en rekke bryterkombinasjoner inn i hverandre . Tidlige språk var noen ganger syntaktisk kryptiske og vanskelig å lære. Moderne programmeringsspråk nærmer hverdagen engelsk, men fortsatt har sine syntaks regler . Programmeringsspråk har blitt merket som " første generasjon ", " andre generasjon ", " tredje generasjon" og " fjerde generasjon. " Første generasjons språk var nærmere maskin språk , mens 4GLs tilnærming engelsk. En mindre detaljert inndeling av programmeringsspråk refererer til dem som høyt nivå og lavt nivå språk. Machine Språk

Språket av datamaskiner består av 1s og 0s kombinert i grupper på åtte for å danne tegn. Dette er fordi datamaskiner operere på brytere som enten kan være på (1 ) eller av ( 0 ) . Hver 1 eller 0 er en bit, og åtte biter lage en byte . Tidlige datamaskiner nødvendig innspill i form av maskin språk , men dette var for tungvint , så programmeringsspråk ble utviklet for å ta tediousness ut for å legge inn et program i en datamaskin. Disse språkene er enten tolkes, som var de tidlige versjoner av BASIC , eller kompilert . Enten prosessen snur engelsk tekst i maskinen språk . Tolker gjøre konverteringen på fly som hvert utsagn er oppstått, mens kompilatorer generere en maskin språk fil som er kjørbar på egen hånd .
Lavt nivå språk

Low- nivå språk er nærmere maskin språk og er langt mer kryptisk enn høyt nivå språk. Assembler er den vanligste lavnivå språk på de fleste datamaskiner , enten personlige datamaskiner eller stormaskiner. Instruksjoner for en stormaskin assembler program ser slik ut: MVC A, B. At instruksjon forteller datamaskinen til å flytte innholdet i variabel B til varierende A. Low- level språk er vanligvis skrevet av dyktige tekniske folk og brukes til verktøy og hastighet - intensive programmer. Lavnivå språk kan brukes til å produsere ekstremt effektiv kode .
Høynivåspråk

High-level språk nærmer engelsk i syntaks og er enklere å skriver , noe som krever mindre teknisk dyktighet på den delen av programmereren. Språk som faller inn under denne kategorien er mer tallrike enn de som faller i lav - nivå kategori . BASIC , som står for nybegynnere All -purpose Symbolic Instruction Code, er et eksempel på en tidlig høyt nivå tolket språk . Mens programmet kjører , er hvert utsagn tolkes inn i en maskin språkopplæring og henrettet. COBOL er en høy - nivå språk som er typisk brukt i stormaskin forretningsapplikasjoner. Slagordet står for Common Forretninger Oriented Language, som innebærer sin tiltenkte bruk. Typiske COBOL uttalelser ser slik ut : FLYTT TOTAL - CHARGE TO PRINT - LINE -21 . Egenskapene til en høy - nivå språk gjør det brukbart med noen som er mer næringsrettet enn teknisk dyktige . Fortran , en forkortelse for "formel oversettelse, " er en høy - nivå språk som brukes primært for vitenskapelige formål . Det er ikke fullt så vanlig engelsk som COBOL , men Fortran programmerere er vanligvis mer teknisk orientert enn COBOL- programmerere .
Midt - nivå språk

Gjennom årene en kategori av mid - nivå språk har utviklet, som omfatter objektorienterte språk . Et eksempel på en mid- nivå språk er Java , som kan oversettes programmerer - produserte koden inn " tokenized " instruksjoner . En tokenized instruksjon er en som ikke lenger er i lesbar format , men er ikke helt maskin språk format. Det krever en run-time tolk , for eksempel Java Virtual Machine, å slå tokenized koden til maskinkode på tidspunktet programmet kjøres . Dette gjør at tokenized versjon av programmet skal kjøres på flere PC- plattformer , noe som gir en grad av uavhengighet fra et bestemt operativsystem eller maskin . Tokenized koden kjøres fortere enn tolket kode, men tregere enn kompilert kode . Mid - nivå språk brukes vanligvis for å skape den grafiske brukergrensesnitt som fungerer som grensesnitt for stormaskin COBOL- applikasjoner. Middels nivå språk programmerere er mer teknisk orientert enn høynivåspråk programmerere men i mindre grad enn lavnivå språk programmerere .