De fleste personlige datamaskiner bruker
ascii (American Standard Code for Information Interchange) karakterkode.
Her er grunnen:
* allestedsnærværende: ASCII er en bredt vedtatt standard som sikrer kompatibilitet på tvers av forskjellige systemer og applikasjoner.
* Enkelhet: Det er et relativt greit system, noe som gjør det enkelt å implementere og forstå.
* Effektivitet: Den bruker en kompakt representasjon, og krever bare 7 biter per karakter, noe som er effektivt når det gjelder lagring og overføring.
Det er imidlertid viktig å merke seg:
* Begrensninger: ASCII kan bare representere et begrenset sett med karakterer, først og fremst engelske bokstaver, tall og tegnsettingsmerker. Det mangler støtte for mange andre språk og symboler.
* Unicode: For bredere karakterstøtte bruker de fleste moderne systemer også unicode , som er en mer omfattende karakterkodingsstandard. Mens ASCII fremdeles er en kjernekomponent i mange systemer, blir Unicode den dominerende standarden for å representere tekst.
Derfor, mens ASCII er den grunnleggende karakterkoden som brukes av de fleste personlige datamaskiner, er unicode stadig viktigere for moderne applikasjoner som krever støtte for et bredere spekter av tegn.
